tirsdag 30. mai 2023

Hvordan skal kunstig intelligens reguleres?



I en verden som forandres raskt av AI-teknologi, er det et viktig spørsmål som trenger et svar: Hvem skal regulere AI og hvordan? Dette innlegget tar for seg de forskjellige tilnærmingene som er foreslått av sentrale aktører som EU, OpenAI, Det hvite hus og Kina. Hvordan kunstig intelligens skal reguleres er en global utfordring.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Pixabay

En gruppe ledende teknologieksperter fra hele verden har advart om at teknologi basert på kunstig intelligens bør betraktes som en samfunnsrisiko og prioriteres på samme nivå som pandemier og atomkrig.

Uttalelsen, undertegnet av hundrevis av ledere og akademikere, ble utgitt av Center for AI Safety i slutten av mai (2023) i lys av økende bekymringer rundt regulering og risikoer teknologien utgjør for menneskeheten.

"Å redusere risikoen for utryddelse fra AI bør være en global prioritet sammen med andre samfunnsmessige risikoer som pandemier og atomkrig," sier uttalelsen. Underskriverne inkluderte administrerende direktører i Google's DeepMind, OpenAI, og AI-startupen Anthropic.

Kunstig intelligens må reguleres på en eller annen måte, men av hvem, og hvordan skal det formuleres? AI skaper bølger over hele verden. Men hvem skal regulere dens utbredelse og bruk? Fra EUs foreslåtte lovgivning til OpenAIs demokratiske tilnærming, Det hvite hus sin satsning på ansvarlig AI-utvikling og Kinas strenge reguleringer, er det et globalt kappløp for å forme framtiden til AI.

Hvem styrer kursen for kunstig intelligens?
Mens bedrifter og myndigheter haster med å forstå konsekvensene av nye, kraftfulle AI-systemer og AI-verktøy, kappes regjeringer rundt om i verden om å ta ledelsen på regulering.

Bedriftsledere bør fokusere mer på hvem som sannsynligvis vil vinne dette kappløpet, snarere enn spørsmålene om hvordan eller til og med når AI vil bli regulert.

Om det er Kongressen, EU-kommisjonen, Kina, eller til og med amerikanske stater eller domstoler som tar ledelsen, vil det bestemme både farten og retningen for AIs transformasjon av den globale økonomien.

Det kan potensielt beskytte noen næringer eller begrense evnen til alle selskaper til å bruke teknologien til å kommunisere direkte med forbrukere.

Med lanseringen av ChatGPT, gikk vi rett og slett inn i en ny epoke med kunstig intelligens. Nå har myndighetene plutselig fått dårlig tid med å prøve å følge utviklingen og finne ut hvordan i all verden de skal takle denne teknologien.

OpenAI: Verdensregjering for kunstig intelligens
Akkurat som vi alle kan bidra til en Wikipedia-artikkel, ser OpenAI på måter å inkludere så mange stemmer som mulig i beslutningsprosessen rundt hvordan deres AI fungerer.

OpenAI stopper ikke ved å inkludere - de snakker om at hele verden skal gå sammen for å gjøre AI trygg. Det er som om de ser for seg en verdensregjering for kunstig intelligens - noe som viser at de tar innvirkningene AI kan ha på fremtiden på alvor.

Åpenhet og demokratisk styring av teknologisk utvikling står sentralt i dette arbeidet. Alle skal ha en stemme når det gjelder hvordan kunstig intelligens utformes og anvendes (aka medvirkning). Ulike perspektiver er viktig for å sikre at teknologien som utvikles gagner så mange som mulig og unngår potensielle skjevheter eller urettferdige utfall.

OpenAI ser potensielle farer og utfordringer med utvikling og bruk av avansert AI, og de mener det er essensielt at vi tar et kollektivt ansvar for å adressere disse. De ser for seg en fremtid der internasjonale samarbeid og reguleringsorganer jobber sammen for å sikre at AI utvikles på en sikker og etisk måte.

EU: Overregulering eller nødvendig forsiktighet?
Midt opp i det hele har vi EU. De er i full gang med å meisle ut et slags "superforslag" for å regulere kunstig intelligens, også kjent som AI Act (AIA). Det har allerede møtt kraftig kritikk fra en av de sentrale AI-aktørene, skriver Time.

– Utkastet av EU AI Act vil være overregulering, men vi har hørt at det skal tones ned, sier Sam Altman.

Han er ikke fornøyd med EUs foreløpige reguleringsplaner, men avviser at OpenAI vil trekke seg ut av Europa. Det var det vel ingen som ventet heller.

Sam Altman er for tiden på en turné i Europa, hvor han har møtt flere av EU-representantene som jobber med å utforme de nye reguleringene. I den forbindelse deltok han nylig i en paneldebatt ved University College London i Storbritannia.

– Enten vil vi være i stand til å løse disse kravene, eller ikke. Dersom vi kan etterkomme dem, vil vi gjøre det, og hvis ikke vil vi avslutte virksomheten. Vi vil forsøke, men det er tekniske begrensninger på hva som er mulig, sa OpenAI-sjefen under diskusjonen.

Per i dag finnes det ikke et lovverk som forhindrer misbruk av data og informasjon, eller en klar strategi for å beskytte forbrukere. Det er dette EU-kommisjonen søker å gjøre noe med, gjennom AI Act.

I kjernen av EU AU Act finner vi en risikobasert tilnærming. Dette innebærer at hvor strengt noe regulerers beror på risikoen. Forordningen definerer fire nivåer for risiko:
  • Uakseptabel risiko
  • Høy risiko
  • Begrenset risiko
  • Minimal eller ingen risiko


Det hvite hus: Fokus på AI-forskning og regulering
Det hvite hus har gjort ansvarlig AI-utvikling til et fokus for denne administrasjonen i de siste månedene, ved å utgi en Blueprint AI Bill of Rights, utvikle et risikostyringsrammeverk, forplikte seg til $140 millioner for å grunnlegge syv nye nasjonale akademier dedikert til AI-forskning, og veie inn på hvordan private foretak utnytter teknologien.

Det hvite hus tar skritt mot ansvarlig utvikling av AI. De oppdaterer den nasjonale AI R&D strategiske planen og ber om offentlige innspill på kritiske AI-problemer. Den nye planen fokuserer på å fremme ansvarlig innovasjon som tjener publikum uten å kompromittere sikkerhet og demokratiske verdier. Oppdateringen legger til en niende strategi for internasjonalt samarbeid innen AI-forskning.

OSTP inviterer offentlighetens meninger som en del av denne innsatsen, med svar som må leveres innen kl. 17:00 ET den 7. juli 2023. Utdanningsdepartementet har også utgitt en rapport om virkningene og risikoene av AI for studenter.

Dette økte fokuset på ansvarlig AI-utvikling kan føre til flere reguleringer og politiske endringer i fremtiden. I tillegg kan internasjonalt samarbeid bidra til å takle overordnede problemer og potensielle skjevheter i AI mer effektivt på tvers av grenser.

Kina: Multifasetterte tilnærming til AI-regulering
Ifølge en ny Cullen International Global Trends rapport, har Kina regulert kunstig intelligens på forskjellige fronter. I sin AI-politikk og reguleringer, forfølger Kina vanligvis minst ett av følgende mål:

1. sikre sikkerheten ved bruk av AI, inkludert statens interesser
2. regulere e-handel, med hensyn til både forretning-til-forbruker (B2C), og forretning-til-forretning (B2B) transaksjonsaktiviteter
3. beskytte enkeltpersoners personvern

Blant de mest nylige reguleringene på AI i Kina, dekker noen spesifikke funksjonaliteter muliggjort av AI-teknologi. Målet er å adressere visse risikoer mens de fremmer en "ønskelig" bruk, av mennesker og av teknologien.

For eksempel vedtok Kina nylig nye regler for anbefalinger drevet av algoritmer. Det har også utstedt spesifikke regler og standarder som gjelder for tilkoblede og automatiserte kjøretøy (CAVs).

Kina foreslår nå også å regulere bruken av dyp synteseteknologi (teknologi som kan generere eller reprodusere data, som bilder, videoer, eller tekst, på en veldig realistisk måte). Denne teknologien brukes for tiden i aktiviteter som automatisk generering av artikler, oppretting av dype falske bilder eller videoer, eller konvertering av tekst til lyd.


Tre perspektiver på AI-regulering
Grunnleggerne av OpenAI sier at en internasjonal autoritet er nødvendig for å regulere kunstig intelligens i selskapets siste oppfordring til en regelbok for å styre den raskt voksende teknologien.

Sam Altman har tidligere etterlyst behovet for å regulere AI, og oppfordret lovgivere til å gjøre det på en senatshøring i mai. I et blogginnlegg, medforfattet med OpenAIs president og medgrunnlegger Greg Brockman, og sjefsforsker Ilya Sutskever, skrev Altman at AI kan bli smartere enn menneskelige eksperter innen de neste 10 årene.

Altman, Brockman, og Sutskever argumenterer for at AI er på vei til å bli den mest kraftfulle teknologien menneskene noensinne har skapt. Grunnleggerne av OpenAI oppfordrer til samarbeid blant utviklere av kunstig intelligens, og skriver at "enkeltforetak bør holdes til en ekstremt høy standard for ansvarlig opptreden."

De foreslår et tilsynsorgan likt Det internasjonale atomenergibyrået, som skulle overvåke teknologien og ha myndighet til å sjekke eller revidere selskaper som utvikler AI.

"Det ville være viktig at et slikt byrå fokuserer på å redusere eksistensiell risiko og ikke problemer som bør overlates til individuelle land, slik som å definere hva en AI skal få lov til å si," skrev de.

OpenAI sa også at mennesker fra hele verden må demokratisk bestemme hvordan AI skal operere: "Vi vet ennå ikke hvordan vi skal utforme en slik mekanisme, men vi planlegger å eksperimentere med utviklingen av den."

Google CEO Sundar Pichai skrev nylig i Financial Times at mer viktig enn kappløpet for å utvikle AI-teknologi, er "kappløpet for å bygge AI ansvarlig". Pichai sa at med AI "på et vendepunkt", er det viktig å ikke bare regulere industrien, men sørge for at den reguleres ordentlig.

For å gjøre det bør regjeringene utvikle politiske rammeverk som både forutser mulige skader fra teknologien og også tar en fremtidsrettet tilnærming til fordelene deres. Han sa at fortsatt AI-forskning ville være nødvendig ettersom teknologien utvikler seg, og oppfordret til et partnerskap mellom regjeringene i USA og Europa.

Tidligere Google CEO Eric Schmidt har en annen tone enn Pichai og Altman. Da han snakket til NBCs Meet the Press-program argumenterte Schmidt for at industrien skulle selvregulere, og argumenterte for at ingen utenfor sektoren var godt nok kjent med hvordan teknologien fungerer til å administrere den. "Min bekymring med enhver form for for tidlig regulering, spesielt fra regjeringen, er at den alltid er skrevet på en restriktiv måte," sa han.

I stedet ønsker Schmidt å se en "enighet blant nøkkelspillerne om at vi ikke skal ha et kappløp mot bunnen." Problemet, sa han, er å få industrien til å bli enig om hvilke retningslinjer som skal installeres for å unngå de "verste atferdene" til AI - og global enighet om hva disse atferdene er.

Balanseringen mellom muligheter og ansvar
Som vi navigerer i det ukjente farvannet av kunstig intelligens, er det avgjørende å definere de globale reglene for AI. Fra OpenAIs visjon om en verdensregjering for AI, til EUs strengere lovverk, Det hvite hus sin fremming av ansvarlig AI-utvikling, og Kinas målrettede reguleringer, er det klart at veien framover vil bli bestemt av et komplekst sett av faktorer. Det som er klart, er at det vil kreve et internasjonalt samarbeid for å sikre at AI blir en teknologi som er til fordel for alle.

I dette landskapet er hovedspørsmålet ikke lenger "hvis" AI skal reguleres, men "hvordan" og "av hvem". Hver aktør bringer unike perspektiver og prioriteringer til bordet - OpenAI insisterer på inkluderende og demokratisk styring, EU fokuserer på et strengt lovverk som adresserer potensielle trusler, Det hvite hus fremmer ansvarlig innovasjon, og Kina beskytter statens interesser og borgernes personvern (?). Forståelse og sammenstilling av disse ulike synspunktene vil være en enorm utfordring, men det er en utfordring som er avgjørende for en rettferdig og bærekraftig fremtid for AI.

Det er ingen enkel oppgave å balansere behovet for regulering med de uendelige mulighetene som AI bringer. Men om vi skal være i stand til å møte de formidable utfordringene og mulighetene som denne teknologien presenterer, er det viktig at vi ikke glemmer målet: å sikre at AI blir utviklet og anvendt på en måte som respekterer menneskelige rettigheter, fremmer inkludering og forhindrer misbruk. Vi er på kanten av en ny æra, og tiden er inne for å formulere en global tilnærming til AI-regulering som er verdig tiden vi lever i.

AI 
som er bra for menneskeheten
Prioriter etiske hensyn: Al bør utvikles med et sett etiske prinsipper som prioriterer menneskelig velvære, sikkerhet og personvern.

Fremme samarbeid: Oppmuntre til samarbeid mellom forskere, praktikere, beslutningstakere og andre interessenter for å utvikle Al som er i tråd med samfunnsmål.

Sikre åpenhet: Sikre åpenheten til Al-systemer ved å gjøre indre funksjoner synlige for brukere og regulatorer.

Oppmuntre til mangfold i utviklingsteam: Oppmuntre til mangfoldige team for å jobbe med å utvikle Al-systemer slik at de gjenspeiler verdiene og behovene til samfunnet for øvrig.

Fremme utdanning om Al: Lær folk om evnene og begrensningene til Al slik at de kan ta informerte beslutninger om bruken av det.

Invester i forskning for samfunnsnytte: Støtt forskning på utvikling av samfunnsnyttige applikasjoner for kunstig intelligens-teknologi.

Lage reguleringsrammer: Etablere regulatoriske rammer som fremmer ansvarlig bruk av kunstig intelligensteknologi samtidig som det oppmuntrer til innovasjon og vekst på dette feltet.

Fremme offentlig-private partnerskap: Oppmuntre offentlig-private partnerskap for å bidra til å sikre bred tilgang til fordelene fra fremskritt innen kunstig intelligens-teknologi, samtidig som de sikrer at ansvarlig utviklingspraksis følges

Vis et konsistent mønster som gjenspeiler hva det å være menneske handler om: oppfør deg slik du ønsker å se maskinene oppføre seg.



Disclaimer: Alle oversettelser er gjort med støtte fra ChatGPT-4

søndag 28. mai 2023

Rekk opp hånda! ep. 277: AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen - med Øystein Gilje



Kunstig intelligens er i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet. Den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen og høyere utdanning gjør at vi må tenke nye tanker. Med den hurtig økende integrasjonen av AI må skolen vurderer formålet med utdanning i lys av disse store konsekvensene.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

For ikke så lenge siden snakket jeg m
ed Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo og Marie Olafsen, IKT-rådgiver i Asker kommune. Det resulterte i episoden AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisningDen fikk forbausende mange grinete og krasse kommentarer, ofte basert på uvitenhet. Men til tross for kritiske tilbakemeldinger, mener jeg vi nå står i startgropa på en ny ære i klasserommet. Kunstig intelligens har kommet for å bli.

For seks år siden ga Øystein Gilje ut boken "Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen" (Fagbokforlaget, 2017). Mye har skjedd i mellomtiden, og nå er han i gang med å skrive en utgave av boka. Gilje er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

Hva vil skje i årene som kommer? Hva er skolens spesifikke mål med å innføre teknologi? Hva trenger vi å lære om kunstig intelligens i skolen?

Mange som skriver om kunstig intelligens for tiden, snakker om etiske aspekter og personvern. Det er behov for nasjonale og internasjonale reguleringer. Men hva må på plass?

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.


🔧 AI Educator Tools: En stor liste over AI-verktøy som kan være nyttige for oss lærere

lørdag 27. mai 2023

En halv bok per elev: Er dette virkelig regjeringens satsing på dybdelæring?



Er det nok å gi 190 kroner per elev for å sikre dybdelæring i en digital tid? Eller noen skarve nye lærebøker? Statsminister Jonas Gahr Støre har kanskje oversett det potensielle i et moderne skolebibliotek som kombinerer det beste fra både den analoge og digitale verden. Er vi på vei til å miste fokus i den digitale skoledebatten? Med et moderne skolebibliotek kan vi få både dybdelæring og digitale ferdigheter, noe som kanskje går tapt i dagens diskusjon om skjermer i skolen.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Freepik

Skjermbrenning er ikke stort bedre enn bokbrenning: - Digitaliseringen av skolen fungerer ikke godt nok. Løsningen er ikke å reversere den, skriver Aftenposten på lederplass.

- Når verdens dyktigste teknologer vil gjøre barn avhengige av teknologien, så er det egentlig et rått parti, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i sin tale til landsmøtet i mai.

Det er mulig sitter på annen informasjon enn meg, men jeg tror ikke tek-gigantene nøyer seg med å "gjøre barn avhengige av teknologien". Jeg tror faktisk de satser bredere enn som så. Men det er faktisk en annen diskusjon.

Støre er bekymret for hvor mye tid barn og unge bruker på skjerm. Han vil ha “mindre skjerm, mer konsentrasjon og dybdelæring”, og kunngjorde at regjeringen vil gi skolene 120 millioner kroner til å kjøpe inn bøker.

Disse såkalte "friske midlene" skal gå til innkjøp av lærebøker, spesielt for de minste barna på alle språk, også på samisk.

Pussig utsagn. Puslete satsing. Det var vært politisk (betalings)vilje til å utstyre norske klasserom med digitale enheter, såkalt 1:1 dekning der alle elever har et nettbrett (les iPad) eller en PC. Dette har vi betalt for. Men nå skal vi plutselig ha mindre av dét (skjermene) og mer av bøkene.

Som leseglad bokentusiast med stappfulle bokhyller heier jeg selvfølgelig på flere bøker i klasserommet og på skolebiblioteket, men da må det faktisk være fungerende skolebibliotek på alle skoler.

Dette skoleåret var det 635 000 elever i grunnskolen. Et kjapt regnestykke (foretatt på “skjerm”) viser at 120 millioner kroner delt på antall elever i grunnskolen tilsvarer ca. 190 kroner. Ta en titt på hva bøker faktisk koster, så finner du fort ut at summen fra Støre & co tilsvarer ca. en halv bok per elev, og da er ikke elevene på videregående regnet med. Det er litt av en satsing!

At en halv bok skal føre til mer konsentrasjon og dybdelæring er selvfølgelig bare vrøvl. Og det vet Støre godt. Skal det være en reell satsing på mer bøker i skolen må myndighetene mangedoble lovnadene fra Arbeiderpartiet.

Summen på 190 kroner per elev er ubrukelig dersom man skal kalle det en satsing. En skikkelig satsing på bøker i skolen betyr gode lærebøker og et skikkelig skolebibliotek med utdannede bibliotekarer. En satsing på skolebøker og litteratur i skolen krever mye mer enn 190 kroner per elev eller 87 bøker per skole.

Hvis du lurer på om det er lovpålagt å ha skolebibliotek, er svaret JA. Opplæringslovas §9.2 sier at: Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifer.

Forskrift til Opplæringslova §21-1 forteller oss at: Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.

Skal vi nå målene i LK20, er det viktig å ha et moderne skolebibliotek i ryggen. I dagens verden er skolebiblioteket nemlig mye mer enn bare en samling av bøker. Litt enkel hoderegning forteller meg at det koster mer enn 120 millioner kroner.

Skolebibliotek er faktisk en super arena hvor skolen jobber aktivt med digital kompetanse, kildekritikk, og effektiv informasjonssøk. Her får vi se på tekster på nye og spennende måter, samtidig som vi utforsker lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Skjerm og bok hånd i hånd. Slik det bør være i klasserommet også.


Dette er ikke bare en ekstra "bonusarena" for læring, men en integrert del av undervisningen på tvers av fag og studieretninger, helt i tråd med læreplanene og skolens virksomhetsplan. Så, det er ikke bare å stable opp med bøker som teller, vi må også sikre at vi har engasjerte og kvalifiserte folk som kan drive dette viktige arbeidet.

I Danmark finnes det en egne stilling for lesemotivatorer. Bare nevner det.

Et Plus-abonnement på ChatGPT koster 200 kroner i måneden. Bare for å ha nevnt det også.

- Jeg har en hemmelig fantasi: Sette tennene i nettbrettet og knuse det mellom kjevene, skriver skuespiller Ane Dahl Torp på NRK Ytring. Så er det sagt også.

Et moderne skolebibliotek består altså av begge deler: bøker og digitale verktøy. Akkurat som det moderne klasserommet. De dyktige lærerne vet hvilke verktøy som fungerer best til oppgavene de skal utføre. De som ikke vet det, må ta videreutdanning.

Men det er altså flere lærebøker regjeringen vil ha inn i skolen. På Twitter blir jeg minnet på av Kjetil Solem om at 120 millioner kroner fordelt på 2 761 skoler (skoleåret 2021/2022) gir skolene i snitt 43 462,51 til innkjøp av lærebøker. Det blir i så fall 87 nye lærebøker á 500 kr per skole. Det er jo også ganske stusselig.

Regjeringa lover i tillegg å sette ned et utvalg for å utvikle ny politikk for skjermbruk, kunstig intelligens og digitalisering i skolen. De er selvfølge ikke de eneste utvalgshissige partiet i den politiske buketten. Høyre har bedt Inga Strümke, Silvija Seres og Torgeir Waterhouse om hjelp til å svare på politiske spørsmål om kunstig intelligens.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Debatten om skjermbruk i skolen går for fulle mugger. Polarisering er dessverre fellesnevneren. Jeg ønsker meg mer variasjon og pedagogisk kløkt i det offentlige ordskiftet. Men; noen nyanser er det heldigvis. Ikke overraskende kommer disse nyanseringene fra folk i klasserommet som innehar nettopp pedagogisk kløkt: lærerne som bruker digitale verktøy på en god og pedagogisk måte.

Jeg nevner i fleng: Carl Andreas Myrland, Ingvild Vikingsen Skogestad og Mari Lura Elvedahl. Og så er det alltid lurt å lytte til forskere som Cathrine E. Tømte (Universitetet i Agder), Cathrine Pedersen (Nifu) og Frida F. Vennerød-Diesen (Nifu).

Hvis du både lurer på hvordan det står til i norske klasserom og har en Twitter-konto, foreslår jeg at du tar en tur innom #mittklasserom og sjekker.

I en tid der debatten om skjermbruk går på høygir, trenger vi mer enn polariserte argumenter. La oss ta et steg tilbake, lytte til våre dyktige lærere og forskere, og se på hvordan vi kan utnytte både bøker og digitale verktøy for å gi våre elever en rikere og mer meningsfull utdanning.

Den digitale tidsalder krever både fleksibilitet og nytenkning. Skal vi møte fremtidens utfordringer, er det på tide å revurdere vår tilnærming til skolebiblioteket og erkjenne at det er både rom og behov for både bøker og skjermer i moderne utdanning.


Les også:

👉 Derfor er skjermen viktig i skolen


👉 Økt tilgang til bøker økte leselysten

👉 Uvitenhet og usaklighet i læremiddeldebatten

Fra tidlig på 2000-tallet markerte skole-Norge seg internasjonalt med innovativ forskning, kompetanseheving, utrulling av digitale verktøy og en klar tro på digitaliseringens problemløsende potensial. Troen vedvarte og har foreløpig kulminert med 1:1 iPad i svært mange norske klasserom. Nå kan det virke som trenden snur, og at skepsisen overtar.

Forum for kritisk tenkning i skole og lærerutdanning har satt temaet på dagsorden på vårens konferanse. De har invitert Morten Søbye, Bård Ketil Engen og Gaute Brochmann.

OsloMet: Pilestredet 44, rom V130 - onsdag 31. mai - kl. 12:30 til 15:00

⚠ Saken er også publisert i Utdanningsnytt (mai, 2023).

torsdag 25. mai 2023

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen



6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

Av Per Størup Lauridsen / Viden.ai

Kunstig intelligens finnes nå i mange forskjellige undervisningsverktøy, og her bør lærere gjøre en rekke etiske overveielser før de begynner å introdusere AI i undervisningen. Derfor har vi i denne artikkelen samlet en rekke gode råd om hvordan du velger verktøy til undervisning på et etisk grunnlag.

1. Gir det mening å bruke kunstig intelligens i mitt fag?
Gir kunstig intelligens faktisk noe mer til elevens læring, eller gjør vi det fordi det er nytt og smart? For tiden er det et eksternt press om at alle skal ha tatt stilling til kunstig intelligens, men også at teknologien bør/skal inkluderes i undervisningen. Men vi skal ikke digitalisere for digitaliseringens skyld, og de nye verktøyene skal brukes når de bidrar til å forme elevenes teknologiforståelse. Denne læringen kan også være faglig, der elevene sammen med læreren utforsker teknologien med faglige briller for å se muligheter, men også for å se utfordringene. Her vil det være en nyhetseffekt fordi vi inkluderer ny teknologi i fagene våre, og vi kan derfor bli blendet av at det er nytt og smart. Det betyr ikke at vi skal droppe vår vanlige undervisning bare fordi det har kommet en ny teknologi. Vi skal bare velge eller velge bort kunstig intelligens når det gir mening i vår undervisning.

Vi trenger heller ikke alltid å være først ute bare fordi det kommer en ny teknologi. Derfor handler det også om hvorvidt man personlig og faglig kan henge med.

2. Undersøk hvordan kunstig intelligens fungerer
Før man begynner å bruke kunstig intelligens i undervisningen, er det viktig å forstå hvordan teknologien fungerer. Uansett om det er ChatGPT, en app eller et plugin til et læringsstyringssystem, vil det alltid være en underliggende teknologi som styrer det genererte utfallet.

Alle programmene og nettsider som er beriket med kunstig intelligens, vil ha sine styrker og svakheter. For eksempel er det ikke mange som kan forklare hvordan en språkmodell fungerer uten å bli for tekniske, men det er nødvendig å forstå det grunnleggende for å fjerne det "magiske" sløret rundt chatbots. Til syvende og sist er alt basert på statistikk, matematikk, en rekke algoritmer og menneskelig trening.

I tillegg har de mange forskjellige verktøyene sine fordeler og ulemper. For eksempel stoppet ChatGPT med å samle inn data i september 2021, noe som betyr at den ikke har noe kunnskap om krigen i Ukraina. ChatGPT-3.5 har også store problemer med kilder, og i dette tilfellet ville det være bedre å bruke Bing Chat. Det vil også være stor forskjell på om man bruker en kunstig intelligens som er trent på vitenskapelige tekster i en lukket vitenskapsdatabase, eller om den gjør søk på internettet.


En modell for å styre dem alle
Det er dyrt å utvikle og trene modeller, da det krever enorme databehandlingsressurser, et stor datagrunnlag og mye menneskelig trening. Det anslås at ChatGPT koster rundt 7,1 millioner norske kroner per dag i serverkostnader, og derfor må det også tjenes penger på modellen.

OpenAI har lansert en API for deres GPT-modell, og det er hovedsakelig grunnlaget for de fleste programmer som er beriket med kunstig intelligens. En API er en standardisert måte å utveksle data mellom IT-systemer, noe som gjør det veldig enkelt for utviklere å lage nye programmer som bruker data fra OpenAI.

Derfor ser vi mange programmer for tiden, som på overflaten ser ut som om de har laget sin egen kunstig intelligens, men under overflaten drives (og styres) alt av OpenAI. Grunnen til at noen av disse programmene er gode til et spesielt fag, kan simulere å være en kjent person eller kan være kundeservice i en bedrift, er måten de har blitt trent. Her har utviklerne satt rammer for kunstig intelligens og trent den til et bestemt domene. Deretter har de lansert sin egen kunstig intelligens som sitt eget "unike" produkt. Derfor ser vi også mye makt lagt i hendene på et selskap som kan bestemme retningen for mange små selskaper.

Man bør derfor stille en rekke spørsmål før man velger å bruke kunstig intelligens i undervisningen:

  • Hva er datagrunnlaget som kunstig intelligens er trent på?
  • Er det mulig å få kilder til det som blir generert?
  • Hvem står bak teknologien?

3. Er lærerens rolle klart definert i undervisningen?

Når man bestemmer seg for å bruke et nytt verktøy i undervisningen, er det avgjørende å vurdere lærerens rolle for å unngå at kunstig intelligens undergraver lærerens autoritet.

Her er noen etiske spørsmål som lærere kan stille seg selv før de introduserer kunstig intelligens i undervisningen. Skolens ledelse kan for øvrig også ha svar på noen av disse spørsmålene:

  • Skal læreren overvåke og justere de anbefalingene som kunstig intelligens gir elevene, for å sikre at de er relevante og passende?
  • Hvordan håndteres potensiell feilinformasjon eller mangel på kontekst som kunstig intelligens kan generere?
  • Hvordan kan læreren bruke kunstig intelligens til å differensiere undervisningen og møte elevenes individuelle behov og forutsetninger?
  • Skal læreren være passiv mens elevene arbeider med et verktøy og bare gi støtte hvis de trenger hjelp?

Man må hele tiden sørge for å opprettholde lærerens funksjon i klasserommet og ikke la kunstig intelligens ta over områder som krever menneskelig empati eller handlekraft. Derfor vil et råd være å velge verktøy hvor læreren har en funksjon og kan støtte elevene. Læreren bør også ha en klart definert rolle, hvor han/hun følger opp på det faglige innholdet som elevene har arbeidet med og dermed sikrer at undervisningen forblir meningsfull og engasjerende.

Hvis man velger å inkludere kunstig intelligens i undervisningen, er det derfor viktig å vurdere hvordan lærer-elev-forholdet bevares.

4. Undersøk og velg de riktige verktøyene for ditt fagområde
Det finnes mange verktøy som kan integreres i undervisningen, men ofte brukes de samme verktøyene til alle oppgaver. Ta deg tid til å undersøke de forskjellige mulighetene innenfor ditt fagområde og vær nysgjerrig.

I matematikk kan ChatGPT for eksempel brukes til å opprette oppgaver til elevene, men den er ikke optimal for å utføre beregninger, ettersom det er en språkmodell. OpenAI jobber imidlertid med å implementere plugins som gjør det mulig å koble ChatGPT sammen med WolframAlpha (Dette er nå tilgjengelig for enkelte Plus-abonnenter - min anm.).

Når det kommer til bildegenerering i kreative fag, har verktøy som MidJourney, BlueWillow og DALL-E 2 allerede innebygd et etisk regelsett i bildene som produseres. Dette bidrar til å sikre at verktøyene som brukes i undervisningen, oppfyller etiske standarder (amerikanske). Man må imidlertid være oppmerksom på at Midjourney og BlueWillow bruker Discord som plattform, og det kan derfor være problemer med GDPR.

👉 Les mer: Generativ AI lager bilder (Viden.ai)


5. Undersøk om teknologien samler inn elevdata
Den store utfordringen med alle verktøyene som finnes, er at det går så fort at vi ikke rekker å undersøke hvilke data de samler inn. Det er viktig å være kritisk og avvise en teknologi hvis det ikke kan gis en redegjørelse for hvor dataene blir oppbevart, eller hvor man kan få en databehandleravtale.

Vi ser at Microsoft og Google begynner å berike programmene sine med kunstig intelligens, og det er sannsynlig at de vil gjøres tilgjengelige for elevene. Dette betyr imidlertid ikke at vi bare skal tro at alle regler blir overholdt, og vi må vurdere om vi ønsker å bruke disse systemene i undervisningen.

Det er også verdt å vurdere om vi ønsker at elevene skal være en del av et uregulert masseeksperiment som brukes til å trene nye kunstige intelligenser.

  • Hvilke teknologiselskaper deler jeg mine elevers opplysninger med?
  • Hva kan og får vi bruke kunstig intelligens til?
  • Har skolen vår en databehandleravtale med det aktuelle selskapet?

6. Skjevheter og bias
Man bør være oppmerksom på om verktøyene har samfunnsmessige skjevheter, etniske bias, kjønnsstereotyper osv. Hvis treningdataene som kunstig intelligens er trent på er skjeve, vil den sannsynligvis overføre disse skjevhetene til utdataen den genererer. Dette betyr for eksempel at hvis modellen er trent på tekster skrevet av mannlige forfattere, er det mulig at den vil være forutinntatt i forhold til mannlige karakteristikker eller perspektiver. Et annet eksempel er Googles bildegjenkjenningsalgoritme som feilidentifiserte personer med farget hud som primater.

Det kan også være utfordringer hvis språkmodellen, basert på språkmønstrene i treningsdataene, viser en mer positiv eller negativ holdning til ulike befolkningsgrupper.

Det ovennevnte er noen av grunnene til at språkmodeller av og til feiler i utdataen sin, men vi må være klar over at disse skjevhetene og biasene påvirker det våre elever leser. Ifølge OpenAI er dette noe man må ta med i betraktningen hvis man ønsker å bruke modellen deres. Men etter hvert som flere bruker teknologien, blir den også bedre på å sikre innholdet brukerne blir presentert.

Men, og det er et "men", selv om den blir bedre til å filtrere ut ting som kan virke støtende, er det fortsatt en amerikansk etikk som ligger til grunn for språkmodellene. Prøv for eksempel å spørre om abortspørsmålet. Her vil den slite med å gi et svar.

På den andre siden finnes det også modeller som er fri for all etikk, noe som betyr at de kan skrive om hva som helst. Dette kan også være problematisk, fordi det ikke finnes noe filter, og man må være svært forsiktig. For eksempel har vi laget noen forespørsler til denne språkmodellen.



Det betyr også at det kan være fordelaktig å jobbe med kritisk tenkning i undervisningen, slik at elevene forstår at språkmodellene inneholder bias og skjevheter.

Muligheter og begrensninger
Det ovennevnte er vår oppfatning av aspekter man bør vurdere hvis man ønsker å jobbe med kunstig intelligens i undervisningen. Listen er ikke rangert, og den kunne faktisk inneholde mange flere punkter. Vi har imidlertid valgt ut de viktigste og forsøkt å gi et innblikk i utfordringer og muligheter som må adresseres før man begynner å inkludere teknologien.

Noe av innholdet kan være umulig å bruke på grunn av personvernregler (GDPR), begrensninger i læreplaner, skolens policy på området, fagets metoder eller mangel på rammer og retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. Det vil være en periode der mye vil være opp til den enkelte lærer på den enkelte skole, og dette legger ekstra press på en allerede travel hverdag.

--- --- --- --- ---

Denne saken ble først publisert i danske Viden.ai i april 2023: 6 gode råd til etisk forsvarlig brug af kunstig intelligens i undervisning

Artikkelforfatter, Per Størup Lauridsen, er and.IT i webkommunikasjon, lektor og IT-pedagogisk medarbeider ved Odense Tekniske.

Oversatt fra dansk av Martin Johannessen med støtte fra ChatGPT-4


Kilder:


Hvad skal vi med kunstig intelligens i skolen?

Samtale med ChatGPT-4

OpenAI’s ChatGPT Reportedly Costs $100,000 a Day to Run


Undersøgelse og nysgerrighed - AI chatbots i historie

ChatGPT Gets Its “Wolfram Superpowers”!

OpenAI’s DALL-E 2 is pretty compliant – but who is responsible anyway?


The Ethics of AI Art: The Case of DALL-E 2 [CASE STUDY]

Does ChatGPT Have Privacy Issues?


ChatGPT presser danske uddannelser: "Det kan ende i et våbenkapløb"

Her undervises eleverne i brugen af ChatGPT

ChatGPT genrejser spørgsmålet, om maskiner kan tænke. Men hvad vil det egentlig sige at tænke?

Ny forskning: Drop ChatGPT hvis I bekymrer jer om inklusion!

ChatGPT and large language model bias

Google's solution to accidental algorithmic racism: ban gorillas

We asked ChatGPT whether generative AIs were biased. Here’s what it told us…

tirsdag 23. mai 2023

ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke AI effektivt for læring



Med ChatGPT har elever fått et kraftig læringsverktøy, men det er ikke alltid like lett å forstå hvordan man best bruker dette AI-systemet. Å bruke ChatGPT kan være en enorm ressurs, men det kommer med sin egen læringskurve. Lær om hvordan du skriver gode ledetekster for å høste fordelene ved denne kraftige språkmodellen.

Av Martin Johannessen (Bilde: Pixabay)

ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts).

Forsøk å holde ledeteksten så konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar.

Vær klar over modellens begrensninger. Selv om ChatGPT er en avansert AI, har den ingen bevissthet eller selvstendig tankegang. Den forstår heller ikke kontekst på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å sørge for at ledeteksten din er klar, tydelig og ikke åpen for misforståelser. Selv om det kan være fristende å skrive en komplisert eller vag ledetekst, vil dette ofte føre til mindre tilfredsstillende svar fra ChatGPT.

Selv om det er snakk om en samtalerobot fører du ikke egentlig en samtale. Du kommer med oppfordringer og skriver spørsmål, oppgaver og gir instruksjoner og maskinen svarer etter beste evne.

Jeg tror mange som bruker ChatGPT for å hjelpe med skrivingen gjør det feil. Da tenker jeg ikke bare på at noen bruker den til å jukse på skoleoppgaver, prøver og innleveringer (ikke smart) eller fordi de ikke sjekker faktaene som ChatGPT gir (det kan være oppspinn), men fordi de har feil forståelse av hvordan man skal bruke dette systemet.

Så da blir det naturlige spørsmålet: hvordan bruker jeg systemet på best måte?


Rammeverk og metoder
Dr. Sabba Quidwai, som drifter nettsiden Designing Schools, har utarbeidet SPARK-rammeverket for å skrive gode ledetekster med ChatGPT.



S - Beskriv den nåværende SITUASJONEN eller konteksten
P - Identifiser et spesifikt PROBLEM i den situasjonen
A - Del din FORHÅPNING eller visjon om suksess
R - Definer de spesifikke, målbare RESULTATENE du ønsker
K - Legg til: Innfør et element av KISMET - lykketreff

Australske Tom Barrett har utviklet et annet nyttig rammeverk for dette som han kaller CREATE:

C: Clarity
Definér klart oppgaven eller hensikten med oppgaven din, inkludert spesifikke opplysninger om hva du vil oppnå.

R: Relevant
Gi relevante detaljer, inkludert spesifikke nøkkelord og fakta, "stemning", målgruppe, format og struktur.

E: Examples
Bruk eksempler i oppgaven for å gi kontekst og retning for teksten du er ute etter.

A: Avoid ambiguity
Fokuser på nøkkelinformasjonen og slett unødvendige detaljer (sjekk adjektivene)

T: Tinker
Test og finjuster oppgaven med flere repetisjoner og forslag. Sjekk ut ulike formuleringer for å oppnå de beste resultatene.

E: Evaluate
Evaluér hele tiden resultatet du får og juster oppfordringen/spørsmålet/oppgaven/instruksjonen etter behov for å forbedre kvaliteten.


Den amerikanske læreren Alice Keeler er kjent for mange som en kompetent pedagog med dyp digital kompetanse. Hun har skrevet en liste over 100 Prompts for Teachers to Ask ChatGPT. Lista er sortert etter ulike emner.


En annen metode er PREP, som er utarbeidet av teamet bak boka The AI Classroom (2023), Dan Fitzpatrick, Amanda Fox og Brad Weinstein

The Prompt Engineering Framework for AI
By Amanda Fox, Dan Fitzpatrick and Brad Weinstein https://buff.ly/3J9nhLE


Som du ser av bildet er prosessen todelt: forberedelse (PREP), redigering (EDIT) og i tillegg gjentakelse for flere forslag.

Forberedelse: Gjør maskinen klar
1. Introduser spørsmålet med en oppgave eller instruksjon
2. Gi maskinen en "rolle" eller en "stemme"
3. Vær så nøyaktig som mulig
4. Definer og begrens svaret du er et etter

Redigering: Bearbeide resultatet
1. Sjekk språk, fakta og struktur i svaret du har fått
2. Sjekk nøyaktigheten i svaret og kontroller kilder
3. Sjekk for feilinformasjon og andre skjevheter4. Endre innholdet med justeringer og nye funn

Gjentakelse: Prøv på nytt
Dersom du ikke er fornøyd med resultatene du har fått gjentar du prosessen.

💥 Eksempler og formål
ChatGPT kan brukes til en rekke formål, inkludert:

 Tekstgenerering: Modellen kan generere naturlig tekst, som kan brukes til å skrive artikler, blogginnlegg, noveller og mer.

Samtalegenerator: Modellen kan brukes til å skape en virtuel assistent eller en chatbot som kan svare på spørsmål og utføre oppgaver.

Autocomplete: Modellen kan brukes til å fullføre setninger eller tekster, noe som kan spare tid og øke produktiviteten.

Kreativ skriving: Modellen kan hjelpe forfattere eller kreative skribenter å generere nye ideer og setninger.

Språkoversettelse: Modellen kan brukes til å oversette tekst fra ett språk til et annet.

💡 Her følger 10 eksempler på ledetekster du og elevene kan bruke i ChatGPT:

"Forklar [sett inn tema] med enkle og lettfattelige ord som enhver nybegynner kan forstå."

"Skriv om teksten nedenfor slik at den blir lett for en nybegynner å forstå: [Sett inn tekst]."

"Oppsummer teksten nedenfor og gi meg en liste med punkter som inneholder nøkkelinnsikter og de viktigste faktaene. [Sett inn tekst]."

"Jeg skriver en tekst om [sett inn tema]. Jeg klarer ikke å komme opp med en fengende tittel. Gi meg en liste over 5 forslag til overskrift for denne teksten: [Sett inn tekst]."

"Jeg skriver en tekst om [sett inn tema]. Jeg klarer ikke å komme opp med en god ingress Gi meg en liste over 3 forslag til ingress for denne teksten: [Sett inn tekst]."

"Lag en nybegynnerguide for bruk av ChatGPT. Emner bør inkludere ledetekster, priming (forhåndsinnstilling) og personas (roller eller karakterer). Inkluder eksempler der det er nødvendig. Guiden skal ikke være lenger enn 500 ord."

"Analyser skrivestilen i teksten nedenfor og skriv et avsnitt på 200 ord om [sett inn tema]"

"Du er en AI designet for å hjelpe [sett inn yrke]. Lag en liste over de 10 beste ledetekstene for deg selv. Ledetekstene skal handle om [sett inn tema]."

"Jeg ønsker å lære om [sett inn tema]. Identifiser og del de viktigste 20% av lærdommene fra dette emnet som vil hjelpe meg å forstå 80% av det."

"Korrekturles teksten som følger. Rett opp i grammatikk- og stavefeil. Og kom med forslag som vil forbedre klarheten i teksten min: 
[Sett inn tekst]."

Kunstig intelligens kommer ikke til å forsvinne. Vi kan ikke la elevene våre forlate skolen uten å ha gode kunnskaper om denne teknologien og alle de andre teknologiene som vil komme i fremtiden. Vi kan ikke si fremtidens skole uten å si kunstig intelligens samme slengen. Vi må rett og slett bli skikkelig gode på kunstig intelligens slik at vi kan ta det i bruk i undervisningen og lære elevene våre opp i det samme.

Det er heller ikke alltid det er lurt å bruke ChatGPT. Det er viktig å huske at selv om AI kan generere kreative og informativt innhold, mangler den dybden av menneskelig forståelse og emosjonell intelligens. I tillegg har AI begrensninger når det gjelder å forstå komplekse forespørsler, og kan ikke alltid tolke konteksten korrekt. Så, selv om ChatGPT kan være et verdifullt verktøy i mange situasjoner, bør du alltid vurdere oppgaven og informasjonen det er snakk om før du bestemmer seg for å bruke det. Plansjen under kan være til stor hjelp:

Denne plansjen fra Aleksander Tiulkanov fra The University of Edinburgh.


Ressurser:

🎧 Rekk opp hånda! ep. 277: AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen


🎧 Rekk opp hånda! ep. 267: ChatGPT lager undervisningsopplegg


👉 43 Examples of Artificial Intelligence in Education

søndag 21. mai 2023

Rekk opp hånda! ep. 276: Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker



Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I ukens episode av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene.

- Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.


Kunstig intelligens har på kort tid gått fra å være et slags futuristisk konsept til å bli en integrert del av hverdagen vår. Denne teknologiske revolusjonen har ført til store endringer i mange sektorer, inkludert utdanningen. Men hva betyr disse endringene for oss og hvordan skal vi tilpasse oss dem i skolen?

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om den økende integrasjonen av kunstig intelligens i arbeidslivet, samfunnet og i utdanningen, og hvordan skolen må tenke nytt og vurdere formålet med utdanning i lys av disse store endringene.

Morten Goodwin er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og nestleder ved senteret for forskning på kunstig intelligens. Goodwin er også forfatter av boken "AI - myten om maskinene" (Humanist forlag, 2020). Boka burde være på din personlige pensumliste. Goodwin har fulgt utviklingen av AI tett gjennom mange år og er en ledende ekspert på området.

Episoden inngår i en serie der vi ser på kunstig intelligens i skolen fra ulike sider og aspekter. Gjester i de kommende episodene er Øystein Gilje, Marte Blikstad-Balas, Odin Hetland Nøsen og Carl Andreas Myrland. Følg med!

Er kunstig intelligens noe å være redd for? Ja, ifølge en ny undersøkelse: Mer enn fire av ti nordmenn bekymrer seg for kunstig intelligens.

Ifølge en undersøkelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), uttrykte 43% av de spurte bekymring for kunstig intelligens, med kvinner generelt mer bekymret enn menn.

Undersøkelsen avslører en betydelig andel av befolkningen som er bekymret for kunstig intelligens, med kvinner litt mer bekymret enn menn. Det er interessant å merke seg at bekymringene er like fordelt mellom de yngste og eldste aldersgruppene.

Disse funnene understreker viktigheten av å øke bevisstheten og forståelsen rundt AI-teknologi og dens potensielle innvirkning på samfunnet, slik at man kan redusere frykten og skape en mer informert offentlig debatt om AI og dens rolle i fremtiden.

Undersøkelsen er dessuten et meget godt argument for at vi må bruke og forholde oss til kunstig intelligens i skolen; fra første klasse og opp i høyere utdanning.

I USA er tallene høyere. Mer enn to tredjedeler av amerikanerne er bekymret for de negative effektene av AI, og 61% tror det kan true sivilisasjonen.

- Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

AI-teknologier som ChatGPT har hatt en enorm global innflytelse på relativt kort tid, noe som har vekket både begeistring og bekymring. Goodwin deler sine tanker om de mest positive aspektene ved AI, men også om det er grunn til bekymring.



Les også:

Vi er alle redde – men å regulere AI basert på frykt er den største trusselen (digi.no)

OpenAI-sjef: – Kunstig intelligens må begrenses (NRK)

Et kappløp uten regler (Klassekampen)

ChatGPT presser danske uddannelser: "Det kan ende i et våbenkapløb" (Ing/Radar)

AI threatens humanity’s future, 61% of Americans say: Reuters/Ipsos poll (Reuters)

Dansk ekspertgruppe klar med anbefalinger for bruk av ChatGPT ved prøver

Denne uka offentliggjorde en dansk ekspertgruppe anbefalinger ved bruk av ChatGPT i skolen. Av Martin Johannessen Ekspertgruppen for ChatGPT...