Fra testpress til læringsglede

Skolens fokus må være på kvalitet, ikke kvantitet. Flere tester fører ikke til bedre resultater.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: PxHere

Det er en tydelig trend i skolen: Elevenes prestasjoner måles stadig mer gjennom standardiserte tester og prøver, på bekostning av helhetlig utvikling og læring. Som lærer i grunnskolen kjenner jeg på presset – og konsekvensene av det.

I dagens skolesystem er det økende fokus på testing og prestasjoner. Selv om vurderinger er et nyttig verktøy for å måle elevenes fremgang, har testpresset i mange tilfeller overskygget skolens egentlige oppgave: å fremme læring og personlig utvikling. Skolen ligner mer og mer på en byråkratisk kvern, og tankene går til filmen The Wall med Pink Floyd.

Når undervisningen reduseres til tall, bokstaver og rangeringer, mister vi noe verdifullt i klasserommet: muligheten til å skape et støttende og motiverende læringsmiljø som virkelig ivaretar elevenes utvikling og trivsel.

Kvalitet over kvantitet
For å gi elevene et solid grunnlag, må vi prioritere kvaliteten på undervisningen fremfor mengden av tester. Hver gang vi bruker en undervisningstime på en test, mister vi verdifull tid til å styrke elevenes fagkunnskap, kritiske tenkning, kreativitet og nysgjerrighet. Læring er ikke en målbar, lineær prosess; den er dynamisk og krever tid til utforskning, prøving og feiling.

Testing kan skape en negativ spiral der læring kun handler om å oppnå gode resultater. Elever lærer for å prestere, ikke for å forstå.

Meritokratiets skygge
Meritokrati, der menneskers verdi reduseres til resultater på tester og prøver, var noe den britiske sosiologen Michael Young advarte mot allerede i 1958. Når vi kontinuerlig måler elever basert på testresultater, risikerer vi å bygge et hierarki der noen fremheves (gode karakterer), mens andre marginaliseres (dårlige karakterer). Dette systemet gir elevene et signal om at deres verdi måles i tall og resultater, ikke i evnen til å lære og utvikle seg.

Testing skaper mistrivsel
Testingens økende fokus i skolen har ført til lavere motivasjon og trivsel blant elevene de siste årene. Ifølge Prøitz-utvalget kan vi redusere testpresset ved å fjerne noen av de nasjonale prøvene og eksamener i grunnskolen. Men det gir ikke inntrykk på kunnskapsministeren. Hun ønsker å beholde disse prøvene, med argumentet om at de gir en form for kvalitetssikring. Samtidig viser forskning og praksis at overdrevent testpress snarere reduserer kvaliteten på undervisningen enn å sikre den.

Som lærere ser vi konsekvensene i klasserommet. I stedet for å utvikle nysgjerrige, utforskende og reflekterte elever, ser vi hvordan testfokuset gjør læring til en hinderløype, der målet er å komme over flest hindringer uten å nødvendigvis forstå eller reflektere. Det går på helsa løs.

En ny undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser at stresset i skolen øker, og at trivsel går ned. Ungdom opplever dårligere helse enn tidligere og spiser mindre sunt.

– Det er ganske stressende å få gode nok karakterer til å komme inn på en god videregående skole. Og så skal man få tid til alt annet enn skolearbeid også, sier Sol Cornelia Leurelle. Hun er elev i 10. klasse ved Kleppestø ungdomsskole på Askøy.

Hva er skolens rolle?
En god skole gir elever verktøyene de trenger for å forstå verden og oppmuntre elevene til å ta til seg fagkunnskap, til å utvikle kritisk tenkning, kreativitet og samarbeid. Når fokus går bort fra dette til en lang rekke tester, faller pedagogikkens kjerne ut – friheten til å tilpasse undervisningen og gjøre den meningsfull for hver enkelt elev.

Læring er ikke en størrelse som kan måles på én måte. Hver elev er unik, og det som fungerer for én, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Når vi standardiserer læringen, overser vi verdien av tilpasset opplæring, individuell veiledning og rom for utfoldelse.

Endring

Nå er det på tide å gå tilbake til kjernen av hva skolen bør være: et sted for læring, utvikling og vekst. Prøver kan være nyttige verktøy, men de skal ikke definere undervisningen. Når vi prioriterer prestasjon over pedagogikk, skaper vi et system som dyrker en smal forståelse av læring.

Ved å redusere testfokuset kan vi gi elevene et rikere læringsmiljø og forberede dem på å møte verden med nysgjerrighet og refleksjon – ferdigheter som ikke kan måles i en standardisert prøve.

Vi trenger flere lærere, ikke flere tester. Vi trenger et system som setter eleven i sentrum, ikke en testprosess. Vi trenger å prioritere pedagogikk og utvikling fremfor resultater.

Det vi trenger er en skole som bygger på læring, ikke bare prestasjon. En skole der elevene kan utvikle seg i et miljø som verdsetter deres unike evner og behov. Fra prestasjon til pedagogikk. Fra testing til utvikling. Fra tall til mennesker.

Pedagogisk idé eller byråkratisk maskineri?

For mer enn 70 år siden advarte forfatteren Jens Bjørneboe mot at skolen kunne forvandles til en kunnskapsfabrikk. Er dette nettopp det som har skjedd? I dagens skole står stadig mer på spill: dokumentasjon, standardiserte prøver og et økende byråkrati tar stadig større plass.

Av Martin Johannessen - foto: Wikimedia Commons

"For at en levende skole skal kunne eksistere, kreves der fire forskjellige ting: barn, foreldre, lærere og en pedagogisk idé. Hvis én av delene mangler, da kan man lage en kunnskapsfabrikk, men aldri i livet noen skole."

Dette skrev forfatter og daværende steinerskolelærer Jens Bjørneboe, i tidsskriftet Ny skole i 1952.

Bekymringen for at skolen kan forvandles til en "kunnskapsfabrikk" hvor den pedagogiske idéen blir underordnet byråkrati og standardisering, er en problemstilling som fortsatt er aktuell. Kanskje mer enn noen gang.

Det mest interessante her er den pedagogiske idéen. Kan vi hevde at den offentlige skolen har sine røtter i en pedagogisk idé? Eller har dette blitt erstattet av et stadig voksende skolebyråkrati med mer dokumentasjonsplikt og flere standardiserte prøver og skjemaer?

Kan vi hevde at den offentlige skolen er blitt et samlebånd, der kunnskap blir servert i et jevnt tempo, testene gjennomføres til faste tider, og det er lite rom for fleksibilitet og eksperimentering? Eller blir det for drøyt?

Steinerskolen

Jens Bjørneboe peker på Steinerskolen når han etterlyser en pedagogisk idé i den offentlige skolen. Tre sentrale idéer i steinerpedagogikken er helhetlig utvikling av barnet, lære gjennom erfaring og elevens indre motivasjon og personlig utvikling. All læring skal bearbeides kunstnerisk.

Steinerpedagogikken fokuserer på barnets utvikling som en helhet – fysisk, følelsesmessig, intellektuelt og åndelig. Undervisningen er tilpasset barnets ulike utviklingsstadier, med vekt på å nære kreativitet, kunstnerisk uttrykk, sosialt samspill og praktiske ferdigheter i tillegg til akademiske fag.

I steinerpedagogikken legges det vekt på erfaringsbasert læring, der elevene utforsker og lærer gjennom konkrete opplevelser, praktisk arbeid og kreativ aktivitet. Dette inkluderer bruk av kunst, musikk, håndverk og bevegelse som en del av den daglige undervisningen, for å stimulere elevenes fantasi og forståelse på en dyptgående måte.

Steinerpedagogikken vektlegger å støtte elevenes indre motivasjon og individuelle vekst. I stedet for standardiserte tester og karakterer, tilrettelegges undervisningen slik at hver elev kan utvikle seg i sitt eget tempo og oppdage sin egen vei, med læreren som veileder snarere enn instruktør.

Disse idéene er ikke tilstede i den offentlige skolen.

Hva "normal" progresjon?

Historisk sett har den norske skolen vært inspirert av opplysningstiden og idealer om likhet, demokrati og dannelse. Men i takt med at samfunnet har endret seg og kravene til skolen har økt, har det også blitt mer fokus på målbare resultater og standardisering. De siste årenes skoledebatt befrefter dette.

En faktor som har påvirket den pedagogiske idéen i skolen er PISA-undersøkelser og internasjonale sammenlikninger. Et økt fokus på rangeringer og sammenlikninger med andre land har ført til mer vekt på standardiserte tester og målbare resultater.

Noe som er mer sjokkerende enn det såkalte PISA-sjokket er konsekvensene det fikk for norsk skole.  Etter PISA-undersøkelsen i 2001 skjedde det flere negative ting med norsk skole.

- Resultatene ble brukt til å legge press på elever. De skulle lære fortere og timetallet skulle opp. Det ble testing, måling av lesehastighet, og forventninger om "normal" progresjon. Læringstrykket flyttet konkurranse og prestasjonsorientering til sentrum i skolen, også for de yngste, sier Simon Malkenes i et intervju med Utdanningsnytt.

Man kan jo undre seg over hva "normal" progresjon er i skolesammenheng (eller menneskesammenheng): Malkenes sier:

– Barn modnes i ulikt tempo og lærer på ulike måter. Lærere vet at noen femåringer er som fireåringer og noen seksåringer er som sjuåringer. Men når læringstrykket betyr mer enn hensynet til barnet, får lærere og elever et problem.

En annen faktor er digitalisering. Den digitale utviklingen har åpnet for nye læringsformer, men har også ført til nye utfordringer knyttet til skjermbruk og digitale verktøy. Overdreven skjermbruk kan dessuten føre til redusert konsentrasjonsevne og søvnproblemer.

Lærerne står overfor en stadig større oppgave med å integrere digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i undervisningen. Samtidig må de være bevisste på de potensielle negative konsekvensene. 

Et stadig voksende byråkrati og flere administrative oppgaver som har ført til at lærerne får mindre tid til å fokusere på undervisningen og elevenes læring er en tredje faktor. Man kan nesten si at dokumentasjon er blitt viktigere enn undervisning.

Er dette en hensiktsmessig skole for barn og ungdom i dag? Lærer elevene mer av flere prøver? Det er ingen enkel fasit på spørsmålet om elever lærer mer av flere prøver. Forskningen forteller oss at prøver kan være et nyttig verktøy for både elever og lærere, men at det er viktig å bruke dem på en hensiktsmessig måte.

Det er både fordeler og ulemper med prøver i skolen. Prøver kan gi verdifull tilbakemelding til elever og lærere om hva som er lært, og hva som fortsatt trenger mer arbeid. De kan også motivere elever til å jobbe mer målrettet, og bidra til at alle elever tilegner seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter.

Samtidig kan for mange prøver ha ulemper. Det kan føre til at elever fokuserer mer på å bestå prøvene enn på å virkelig forstå stoffet. I tillegg kan det øke stressnivået både hos elever og lærere, og begrense lærernes mulighet til å benytte mer varierte undervisningsmetoder.

Hva er en god skole?

En god skole er mer enn bare et sted hvor man lærer fag. En god skole skal også bidra til elevenes personlige utvikling, gi dem mulighet til å utvikle sosiale kompetanser og forberede dem til å være aktive samfunnsborgere.

For å oppnå dette er det viktig å ha en klar pedagogisk idé som vektlegger elevenes aktive medvirkning: Elevene skal være aktive deltakere i sin egen læringsprosess. Alle elever skal føle seg sett og verdsatt, uavhengig av bakgrunn eller evner.

Foreldre og lærere må samarbeide for å gi elevene den beste oppfølgingen. Læring skal ikke bare skje i klasserommet, men også gjennom ulike aktiviteter og prosjekter.

Jens Bjørneboes tanker om skolen er fortsatt relevante i dag. Skolen er ikke bare et sted for å tilegne seg kunnskap, men også et sted for personlig vekst og utvikling. For å sikre at skolen fungerer godt for alle elever, må vi ha en klar pedagogisk idé som vektlegger både kunnskap og dannelse.

👉 Les også:

Hva dagens norsklærere kan lære av "Jonas" - av Knut Hoem
- Den norsklærer som ikke formidler "Jonas" til sine elever, har forsømt sitt oppdrag.

Salamandertesten: om barn, skole og Jens Bjørneboes "Jonas" - av Simon Malkenes

- Det er mulig å tilrettelegge for en skolehverdag som rommer både barndommens egenverdi og barns naturlige livsutfoldelse.

Simon Malkenes tar et oppgjør med læringstrykket i småskolen i ny bok
– "Jonas" handler om oppdragelse og utdanningssystemets rolle i å frembringe lydige og lojale mennesker.

Meritokrati: Skolen er et kappløp mot prestasjon, ikke læring

Jeg mener at skolen må prioritere kvaliteten på undervisningen fremfor mengden av tester. Når lærere får mer tid til å fokusere på elevenes behov og utvikling, kan læring skje i et mer støttende og motiverende miljø. Færre tester gir rom tid dypere forståelse og kreativ utfoldelse. Hver time du bruker på en test, er en time mindre undervisning.

Av Martin Johannessen

I takt med at skolepolitikken endres, ser vi en stadig sterkere tendens til at prestasjoner måles og veies på bekostning av pedagogisk utvikling. Fra karakterpress til stadig flere standardiserte prøver, fremmes en modell der resultater – ikke utvikling og læring – er i fokus.

Denne utviklingen har klare paralleller til tankene i Michael Youngs bok Intelligensen som overklasse (The Rise of the Meritocracy), der meritokratiets fremvekst og makt monopoliserer samfunnet og reduserer verdien av reell læring. IQ trumfer alt annet, og stadig mer sofistikerte målinger gjør at barn kan testes stadig tidligere. Hvorfor vente med å rangere innbyggerne når de går på ungdomsskolen, når vi kan gjøre det når de går i barnehagen?

Selve ordet er satt sammen av det latinske merit (dyktighet eller evner) og det greske krati (makt eller styre).

Meritokrati
Intelligensen som overklasse er en satirisk dystopi. I boka følger vi fortellerens tanker, en sosiolog i 2034 som ser tilbake på utviklingen i England i perioden 1870 til 2033. Michael Young var selv sosiolog og skrev boka i 1958. Derfor kan vi tenke oss at den første fasen han skildrer (1870–1958) er tilnærmet fakta, mens den andre fasen (1958–2033) er Youngs spekulasjoner om hvor utviklingen kan ende opp dersom visse trender i den første fasen fortsetter.

Med begrepet meritokrati ville Young advare mot et samfunn styrt av de mest intelligente og høyest utdannede, hvor makten endte med å gå i arv. Denne dystopien synes nå å være i ferd med å bli virkelighet.

I min utgave av boka har jeg spart på et avisutklipp fra Klassekampen i 2016, som er skrevet av Mimir Kristjánsson: - Youngs advarsler har ikke ført fram. I våre dager er meritokrati et hedersord, en liberal drøm om et samfunn hvor hver og en får den samme muligheten til å stige så høyt som deres talenter tillater dem.

Er ikke det bra da? At alle kan klare høyere og høyere på karrierestigen? Det høres kanskje forlokkende ut, men det er det ikke.

Teknokrati (ekspertvelde) er et annet begrep som brukes om regimer der eksperter styrer på bekostning av folkelig innflytelse. Kritikken er at ekspertene kan mangle forståelse for folks hverdagsliv, og at tekniske hensyn får for stor vekt i politiske beslutninger. Dette er heller ikke noe å trakte etter.

Young var selvfølgelig skeptisk til meritokratiet, ikke nødvendigvis på grunn av at de dyktigste skulle få anerkjennelse, men fordi systemet endte med å fremme en snever forståelse av hva intelligens og ferdigheter egentlig innebærer. Når skolen i dag går mot å bli en testfabrikk, risikerer vi å begå samme feil: Elevenes verdi reduseres til tall, bokstaver og rangeringer. I stedet for å fokusere på helhetlig utvikling, kreativitet, samarbeidsevne og kritisk tenkning, presses de inn i et system der resultater på prøver blir den ultimate måleenheten.

Resultatet? Elever som ikke lenger lærer for å forstå, men for å prestere. Læring skal være en dør til kunnskap og personlig utvikling, men har blitt en hinderløype der målet er å hoppe over flest hindringer uten å reflektere over hva du eventuelt har lært.

Testing skaper mistrivsel
En god skole handler om å gi elevene verktøyene de trenger for å forstå verden rundt seg. Det handler om å utvikle nysgjerrighet, evne til kritisk refleksjon og å lære hvordan man kan tilegne seg kunnskap.

Når fokus flyttes fra dette til standardiserte tester, blir pedagogikken – kjernen i hva vi holder på med i klasserommet – satt til side. I stedet for å gi lærerne frihet til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, tvinges vi inn i rigide systemer der prøver og resultater må komme først.

De siste tjue årene har antallet prøver og tester i skolen økt som en del av kvalitetsvurderingssystemet, innført av nasjonale og lokale myndigheter samt skolene selv.

- Det er blitt stadig flere prøver og tester i skolen de siste 20 årene. Mye tyder på at det ikke bidrar til mer læring, skriver leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. Samtidig har elevenes motivasjon og trivsel har blitt gradvis dårligere de siste 10-12 årene.

Læring er ikke en lineær prosess som kan måles med enkle tester. Læring er dynamisk og individuelt tilpasset, og det som fungerer for én elev, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Det er ikke alle ferdigheter som lar seg tallfeste eller vurdere med en standardisert prøve. Hva skjer da med de elevene som ikke passer inn i dette snevre synes på læring? Vi trenger flere lærere og ikke flere tester.

Vurderingstrykket kan altså føre til mistrivsel og redusert motivasjon blant elevene. Prøitz-utvalget anbefalte å redusere testsystemet, blant annet ved å fjerne nasjonale prøver, kutte ut eksamen i grunnskolen og ta bort enkelte kartleggingsprøver.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun er ikke enige med forslagene til utvalget. Hun freder både eksamen i grunnskolen og nasjonale prøver. Hun mener eksamen er en for viktig kvalitetssikring av karakterene elevene får i ungdomsskolen. Og karakterene er en del av rangeringsverktøyene elevene er underlagt.

Jeg mener at skolen heller bør prioritere kvaliteten på undervisningen fremfor mengden av tester. Når lærere får mer tid til å fokusere på elevenes individuelle behov og utvikling, kan læring skje i et mer støttende og motiverende miljø. Færre tester gir rom tid dypere forståelse og kreativ utfoldelse, noe som kan styrke både læring og trivsel på lang sikt. Hver time du bruker på en test, er en time mindre undervisning.

Prestasjon foran prosess
Young advarte mot en fremtid der samfunnet utviklet et rangordningssystem basert på intelligens og prestasjon. Ironisk nok ser vi at skolesystemet i dag er med på å bygge opp under denne typen hierarki. Når man hele tiden  måler og sammenligner elever gjennom tester, skapes det et tydelig skille mellom de som "lykkes" og de som "mislykkes". De som skårer lavt, blir marginalisert, mens de som skårer høyt, fremheves. Å ha et høyt karaktersnitt er viktigere enn å ha et godt liv.

Dette systemet er ikke bare urettferdig, det er også ineffektivt. Når vi fokuserer så sterkt på resultater, overser vi at læring er mer enn bare kunnskap – det er en prosess. Det handler om å feile, prøve igjen, og gradvis bygge opp forståelse. Men i et system som dyrker prestasjon foran prosess, gis det lite rom for å lære av feil. Elevene lærer at de enten er gode eller dårlige, og utvikling blir sekundært.

Men det er en annen historie her også, nemlig den store fortellingen om at skolen først og fremst skal tjene økonomien. Simon Malkenes skriver i Syn og segn: - Nasjonen, arbeidslivet og industrien er i krise fordi utdanningssystemet ikkje svarar på endring og utvikling, og fordi det ikkje produserer skikkeleg arbeidskraft.

I tillegg skal skolen utjevne sosiale forskjeller i et samfunn der forskjellene øker. Og høyre og venstresiden i politikken beskylder hverandre gjensidig for alt som har gått galt.

"Down with meritocracy"

Vi må tilbake til kjernen av hva skole og utdanning skal være. Det er ikke testing i seg selv som er problemet – prøver kan være nyttige for å vurdere hvor langt elevene har kommet. Problemet er når testing blir det sentrale målet, fremfor et verktøy blant mange for å fremme læring. Skolen må legge vekt på læringsprosessen, på pedagogikk, og på å gi elevene den tiden og det rommet de trenger for å utvikle seg på sine egne premisser.

Youngs visjon om et meritokratisk samfunn var en advarsel, ikke en modell å strekke seg etter i England. Hvis vi fortsetter å prioritere prestasjon over læring, vil vi se et samfunn der kun en liten del av befolkningen får anerkjennelse for sitt talent og sin innsats. Resten blir overlatt til å føle seg mislykket i et system de aldri hadde en reell sjanse til å lykkes i.

På begynnelsen av 2000-tallet tok Tony Blair til orde for meritokratiet. Michael Young var også Labour-politiker på den tiden og brukte en helside i The Guardian for å sette skapet på plass. Han uttrykker skuffelse over hvordan begrepet meritokrati har blitt brukt, spesielt av politikere som Tony Blair. Boken var en dystopi!

Boken var jo ment som en advarsel mot et samfunn der intelligensen bestemmer sosial status. Young mener advarselen ikke har blitt tatt alvorlig. Han hevder at meritokratiet har skapt en ny eliteklasse som holder andre utenfor, og at denne utviklingen har ført til økende ulikheter. De som ikke lykkes i utdanningssystemet, blir marginalisert og mister representasjon i politikken. Young mente at Blair-regjeringen har forsterket denne trenden.

Det er på tide å skifte fokus: Fra prestasjon til pedagogikk. Fra testing til utvikling. Fra tall til mennesker. Fra prøver til læring.

👉 Les mer om meritokrati

Vestens arvelige meritokrati

Michael Young og klasseparadokset

Ned med meritokratiet

Down With Meritocracy

📹 Harvard Philosopher Michael Sandel Exposes the Flaws of Meritocracy

Læreren har kommet for å bli - det har teknologien også

Læreren har kommet for å bli i det digitale klasserommet, men rollen blir kanskje annerledes? En ny rapport spår at KI kan erstatte tusenvis av lærere. Men er dette virkelig fremtiden? Hva mener du om at skoler i utlandet allerede eksperimenterer med KI som hovedlærer?

• Hvordan kan vi utnytte KI for å forbedre undervisningen?
• Hva skjer med lærerne? Blir de overflødige, eller får de nye roller?
• Hvordan sikrer vi at alle elever får tilpasset opplæring?
• Hva skjer med relasjonen mellom lærer og elev?
• Kan skolen beskyttes fra BigTech?
• Kan vi ha et demokratisk og godt arbeidsliv hvis læreren automatiseres?

Av Martin Johannessen - illustrasjon Creazilla

En ny rapport fra Dansk Arbejdsgiverforening (DA) setter søkelyset på hvordan KI kan endre måten vi underviser på.

Rapporten peker på at KI kan automatisere mange av de oppgavene lærere i dag gjør, som å lage undervisningsopplegg eller rette oppgaver. Dette mener DA kan føre til at drastisk mange  lærere må finne på noe annet å gjøre. Ifølge rapporten kan nemlig opptil 9000 lærerstillinger forsvinne innen 2040. Dette tilsvarer ca. en fjerdedel av lærerne i Danmark.

KI skal altså effektivisere undervisningen. Færre mennesker skal gjøre en bedre jobb ved hjelp av maskiner. Det er ikke nødvendigvis en god ide.

Danmarks Lærerforening er bekymret for at KI kan erstatte den menneskelige kontakten og relasjonsbyggingen som er så viktig i undervisningen. De frykter at skolen kan bli mer mekanisk og mindre personlig.

Dette reiser mange spørsmål om den tradisjonelle rollen til lærere. Hvordan kan vi bruke KI på en måte som støtter lærerne og gjør kvaliteten på undervisningen bedre? Hvilke nye ferdigheter trenger lærere for å jobbe sammen med KI? Hvordan kan vi sikre at alle elever får like muligheter, uavhengig av om de har tilgang til KI eller ikke?

Regitze Flannov i Danmarks Lærerforening, ser ikke hvordan KI skal erstatte lærerne og peker på hva de opplevde med digital skole under pandemien:

- Under coronatiden gjorde vi den erfaring, at måden, vi underviser børn på, handler om fysiske fællesskaber, relationer, nærvær, være ude af huset eller på lejrskoler osv.

En rapport full av hull

Den danske læreren Per Størup Lauridsen peker på flere svakheter ved rapporten:

- Rapporten nevner ikke kostnadene ved å implementere og drifte disse KI-løsningene, som visstnok skal erstatte lærerne. Det vil være nesten umulig å innføre KI-teknologier i så stor skala som det legges opp til. Samtidig viser erfaring at digitaliseringsprosjekter i det offentlige ofte blir dyrere og mer kompliserte enn først antatt.

Rapporten overdriver KI-systemenes evne til å erstatte menneskelige lærere, spesielt når det gjelder oppgaver som krever menneskelig dømmekraft, empati og kreativitet. Rapporten tar ikke opp de mange etiske utfordringene knyttet til bruk av KI i skolen. Den unngår dessuten å diskutere de politiske implikasjonene av å bruke AI til å redusere antall lærere, for eksempel hva som skal skje med de frigjorte ressursene.

Størup Lauridsen understreker at rapporten gir et altfor optimistisk bilde av KI-teknologiens muligheter og ignorerer flere vesentlige utfordringer.

KI som lærer

For et år siden begynte en privat skole i Austin bruker KI som hovedlærer for sine elever. Mackenzie Price er en drivkreftene bak barne- og ungdomsskolen Alpha Private School. Hun forteller om ivrige elever, og lærere som som jobber som veiledere istedenfor å undervise.

Skolen bruker KI-verktøy for å gi elevene tilpasset undervisning. Elevene jobber med KI i to timer daglig, og får innhold som passer deres individuelle nivå og tempo. Elevene hevder de lærer bedre på denne måten, blant annet ved å få umiddelbar tilbakemelding.

Skolen hevder at elevene lærer grundigere ved hjelp av KI-verktøy i løpet av to timer, enn de ville gjort på seks timer ved en annen skole.

I september i år lanserte David Game College i London et pilotprosjekt hvor en klasse undervises utelukkende av KI.

Formål er at KI skal tilpasse undervisningen til hver elevs egne behov, for å skape en personlig læringsprosess.

Elevene får dessuten hjelp av tre læringscoacher for støtte i fag hvor KI kan ha begrensninger, som kunst og seksualundervisning. En utfordring er at KI-verktøyene mangler evnen til å tolke menneskelige følelser. Det svekker den empatiske støtten lærere tradisjonelt gir.

En skole i Texas har også satset fullt ut på kunstig intelligens. Skolens ledere bruker teknologien til å undervise elevene uten hjelp fra en tradisjonell lærer.

Ekspertise ikke inkludert

Leon Furze er lærer og forfatter. Han skriver nå på en doktorgrad om KI i utdanningen. Selv med de raske fremskrittene innen KI, mener han at chatbots fortsatt har store begrensninger. 

For å få mest mulig ut av GenKI trenger du ekspertise i fagområdet. De mest avanserte KI-systemene er svært generelle og krever kunnskap om hvordan de skal brukes effektivt. Hvis du ikke har kunnskap om svarene språkmodellene gir deg, har du heller ikke mulighet til å avgjøre om svaret er sant.

Å lære gjennom KI krever at man allerede vet hvordan man skal stille de riktige spørsmålene og forstå når KI-en gir feil informasjon. Dette blir spesielt utfordrende når man lærer komplekse emner. Å bruke språkmodeller effektivt krever i utgangspunktet meget god språkkompetanse.

The Fun They Had

Isaac  Asimov skrev novellen The Fun They Had i 1951. Handlingen foregår i 2155. Vi møter Margie og Tommy som har hver sin "lærer" – en maskin som tilpasser undervisningen til deres individuelle behov. De har ingen klasserom, ingen klassekamerater og ingen lærere i tradisjonell forstand. I stedet sitter de alene i egne rom og mottar undervisning via en skjerm. En dag finner Tommy en gammel bok på loftet...

"They turned the pages, which were yellow and crinkly, and it was awfully funny to read words that stood still instead of moving they way they were supposed to––on a screen, you know.  And then, when they turned back to the page before, it had the same words on it that it had had when they read it the first time."

Margie og Tommy undrer seg også over hvordan det ville vært å ha et menneske som lærer. Kan et menneske vite like mye som en maskin?

Vi har ikke kommet til Asimovs spådommer om skolen i fremtiden (foreløpig), men teknologien er på vei. Chatbots kan være nyttige for å lære grunnleggende konsepter, men når det gjelder dypere forståelse og kritisk tenkning, har de fortsatt begrensninger. For å virkelig lære, trenger vi menneskelig veiledning og støtte.

Selv om KI kan effektivisere enkelte oppgaver og generere tilpassede opplegg, reiser det spørsmål om hva vi mister i prosessen. KI mangler den menneskelige evnen til å bygge relasjoner (opplagt), den kan ikke forstå følelser og heller ikke støtte elevene på en empatisk og helhetlig måte. Relasjonen mellom lærer og elev er fortsatt avgjørende at avgjørende punkt for god undervisning.

Med andre ord: Vi trenger fortsatt lærere - læreren er kommet for å bli (men).

Hole in the Wall

Skoler der KI er lærere får meg til å tenke på prosjektet til indiske Sugata Mitra på slutten av 90-tallet, Hole in the Wall. Prosjektet fikk stor oppmerksomhet for sin innovative tilnærming til læring og teknologi.

Hole in the Wall-prosjekt var et banebrytende eksperiment innen utdanning, spesielt rettet mot barn i fattige områder som ikke hadde tilgang på skole.

Mitra installerte en gammel datamaskin i en vegg som skilte et fattig slumområde fra et mer velstående område i India. Datamaskinen var ikke koblet til noe nettverk og hadde ingen instruksjoner.

Til Mitras overraskelse begynte barn fra slummen å samles rundt datamaskinen og eksperimentere. De klarte å finne ut hvordan de skulle bruke den, ofte ved å observere hverandre og gjennom prøving og feiling.

Barna lærte seg å bruke datamaskinen uten formell opplæring fra voksne. De utforsket ulike programmer, spilte spill og kommuniserte med hverandre.

Mitra ønsket å vise at barn er nysgjerrige og motiverte til å lære, og at de ikke nødvendigvis trenger tradisjonelle skoler og lærere for å tilegne seg kunnskap.

Ved å gi barn i fattige områder tilgang til teknologi, ønsket Mitra å gi dem mulighet til å lære og utvikle seg på lik linje med barn i mer privilegerte områder. Ved å oppmuntre til selvstendig utforskning og eksperimentering, ønsket han å utvikle barns evne til å tenke kritisk og løse problemer.

Språkmodeller utfordrer relasjonen mellom lærer og elev

Bruken av KI i skolen, spesielt gjennom verktøy som ChatGPT, utfordrer relasjonen mellom lærer og elev. Behov for nye strategier i klasserommet kommer til syne.

Lærere ved Hareskov skole i Danmark forteller om at KI gjør det vanskeligere å oppdage juks i skriftlige oppgaver. Elevene ser ikke alltid forskjellen mellom å søke informasjon på nett og å jukse ved bruk av ChatGPT.

Lærere her til lands er bekymret for det samme. 58 prosent av lærerne ved norske videregående skoler opplyser at de har tatt elever i å jukse med KI-hjelpemidler som ChatGPT eller lignende.

Elever har begynt å bruke KI i en slik grad at grensen mellom å få hjelp og å bryte regler har blitt uklar. Lærerne etterlyser derfor mer opplæring i bruk av KI, både for seg selv og sammen med elevene, for å kunne håndtere teknologiens muligheter og begrensninger på en pedagogisk forsvarlig måte.

Samtidig har noen lærere begynt å inkludere KI i undervisningen for å gi eleverne verktøy til å forstå og kritisk vurdere selve teknologien. De ser behovet for en balanse mellom teknologi og tradisjonell læring, hvor elevenes ferdigheter fortsatt må utvikles uten KI.

De danske lærerne fremhever at det er avgjørende å bygge en god relasjon til elevene for å unngå en "politi og røver"-dynamikk i jakten på KI-generert juks. Løsningen ligger i å integrere KI på en måte som fremmer læring uten å svekke elevenes utvikling av selvstendige ferdigheter.

Økt kompetanse

Teknologien utvikler seg raskt, og KI vil helt sikkert spille en stadig større rolle i klasserommet. Men det er viktig å huske at teknologi er et av mange verktøy, og ikke en erstatning for læreren. Læreren vil fortsatt være en sentral figur i klasserommet, men rollen vil endre seg. For å lykkes med den digitale skolen må lærere utvikle nye ferdigheter og samarbeide tett med teknologien. Sunn skepsis og økt kompetanse bør gå hånd i hånd.

Ved å forstå både mulighetene og begrensninger knyttet til KI, kan vi lage et klasserom der teknologi brukes til å forbedre kvaliteten på undervisningen og gi alle elever en best mulig læringsprosess.

Når vi implementerer KI i undervisningen, må vi også ha svar på noen spørsmål:

• Hvilke fag og årstrinn er best egnet?
• Gir det mening å bruke kunstig intelligens i mitt fag?
• Hvordan kan vi sikre forsvarlig pedagogisk bruk?
• Hvilke etiske dilemmaer må vi ta hensyn til?
• Hvilken verdi vil KI-verktøyet tilføre?
• Er lærerens/elevens rolle klart definert i undervisningen?
• Kan jeg bruke andre verktøy?

Selv om språkmodeller kan være et nyttig verktøy, må vi huske på at lærernes rolle og evne til relasjonsbygging fortsatt er avgjørende for god læring. Selv om teknologien er tilgjengelig, er det fortsatt vi mennesker som må ta valgene for hva og hvordan vi tar den i bruk. Selv om teknologiske fremskritt gir oss nye muligheter, har den fortsatt begrensninger.

Det er er smart å ikke fylle KI-verktøykassa med for mange verktøy. Da risikerer du å gå vill i funksjoner, oppgraderinger og begrensninger – og vil aldri bli god til å bruke noe av det, på en måte som skaper verdi og ikke går på akkord med etikk og profesjonelle standarder.

👉 Les også:

Kunstig intelligens i skolen: Nye veier for læring?

Hvordan skal vi forstå kreativitet etter kunstig intelligens?

DA med overdrevne løfter om generativ AI i uddannelse

AI’s Role In Saving Teachers Time And Revolutionizing Education

AI in Education: How Teachers can Use AI in the Classroom

Lett å bruke - vanskelig å forstå (Universitetet i Oslo)

Lærere: ChatGPT udfordrer lærer-elev-relationen

Human Teachers vs AI Teachers – Which is best?

Rekk opp hånda! ep. 298: Kan en krokodille hoppe på trampoline på Pluto? Med Per Kristian Bjørkeng

ChatGPT fyller ett år i disse dager. Er språkmodellene de mest nyttige digitale verktøyene noensinne? Ja, mener teknologijournalist i Aftenposten.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

ChatGPT fyller ett år i disse dager. Og mye har skjedd siden da, for å si det forsiktig. Etter lanseringen har det haglet både med begeistring og bekymring. Hva vil disse språkmodellene ha å si for undervisningen? Er de til å stole på? Må vi tenke helt nytt?

Per Kristian Bjørkeng er teknologijournalist i Aftenposten og forfatter av boka Knekk ChatGPT-koden (Kagge forlag, 2023) med undertittel: Lær å tenke nytt og ta i bruk tidenes kraftigste dataverktøy.

Med boka ønsker han å hjelpe deg å ta i bruk ChatGPT som et nyttig verktøy i din egen arbeids- eller studiehverdag.

- Språkmodeller som ChatGPT er blant de mest nyttige og anvendelige verktøy menneskeheten har skapt, hevder Bjørkeng.

Denne høsten har jeg besøkt flere skoler for å snakke om ChatGPT, språkmodeller og kunstig intelligens. Felles for alle skoler er at de etterspør retningslinjer, enten lokalt eller nasjonalt.

Lærerne lurer også på hvordan vi kan utforme gode oppgaver hvor AI kan være et hjelpemiddel og hvordan vi kan lære elevene å anvende AI på en hensiktsmessig måte? Hvordan kan vi lage gode oppgaver som lar elevene bruke AI for å lære og hvordan kan vi som lærere bruke AI i egne forberedelser og til etterarbeid?

Lærere lurer også på vurderingsarbeidet og og faren for juks og maskingenererte "arbeider". Felles for alle disse spørsmålene er at du som lærer må ta i bruk AI-verktøy. Bare på den måten kan du ta en kvalifisert beslutning om du skal tillate ChatGPT og andre AI-verktøy i din undervisning.

Hvis du lurer på hva overskriften skal bety, får du svar på dette i løpet av ukens episode av Rekk opp hånda.

👉 Les også:

Per Kristian Bjørkeng ga råd om hvordan skrive gode instruksjoner til KI-chatbot-er

Etter 25 år har jeg nå byttet ut Google med noe bedre: – Perplexity slår ChatGPT

Rekk opp hånda! ep. 295: Å bygge bro mellom skole og lærerutdanning - med Maiken Risan

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvordan skal vi brygge broen mellom teori og praksis? Jeg snakker med Maiken Risan om hennes forskning på lærere i kombinasjonsstillinger. Risan har funnet at disse lærerne har en unik kompetanse som kan bidra til å forbedre lærerutdanningen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

I denne episoden skal vi snakke om hvordan vi kan bygge broer mellom skolen og den høyere utdanningen, mellom teori og praksis.

Vi skal høre om en studie som har undersøkt arbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger - lærerne som jobber både i skolen og i lærerutdanningen - og som derfor er i en unik posisjon til å bygge bro mellom de to kunnskapsområdene.

Maiken Risan er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun har forsket på disse lærerne i kombinerte stillinger - lærere som jobber både i skolen og i lærerutdanninga med en intensjon om å “bygge bro” mellom teori og praksis. Hun er ukens gjest.

Hva er de viktigste funnene dine fra studien? Hva kan gjøres for å gjøre forventningene til lærerutdannere som jobber på tvers av og i skolen mer tydelig? Hva er det potensialet i å framheve den unike ekspertisen slike kombinasjonsstillinger bringer til lærerutdanningen? Det snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda.



💡 Ressurser:

Å "bygge bro" mellom skole og lærerutdanning. Det epistemiske grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger av Maiken Risan (2023)

Samskapt kunnskap i skole og lærerutdanning. Der praksis og teori møtes (Fagbokforlaget, 2023) av Anne Berit Emstad (red.)

Knytter teori og praksis tettere sammen gjennom universitetsskolesamarbeidet

Rekk opp hånda! ep. 288: Hva skal til for å lykkes med skolen? Med Simon Malkenes og Willy Aagre

Ny episode av Rekk opp hånda: Skoledebatten er ofte mer opptatt av å kjempe om ideologiske posisjoner enn av å finne ut hva som er best for elevene. Hva slags debatt ønsker vi?

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Debatten om norsk skole er en viktig debatt, men den er også ofte preget av ideologisk polarisering og retorisk boksekamp. Dette gjør det vanskelig å finne frem til konstruktive løsninger som er til det beste for elevene og lærerne.

- Når politikere på borgerlig side og sentrum-venstresiden møtes til dyst om hva slags skole de ønsker å ha, får ordskiftet ofte karakter av rituelt spillfekteri, skriver Willy Aagre i Forskerforum.

Willy Aagre er professor emeritus i pedagogikk og underviser i faget Ungdomskunnskap, på masterstudiene i pedagogikk og karriereveiledning og i doktorgradsemnet "Barne- og ungdomskultur, medvirkning og demokrati" ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Simon Malkenes er lærer og forfatter og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og stipendiat ved NTNU. Han er kritisk til overstyring av læreren:

- Styringen av læreren ligger som geologiske lag i norsk skolehistorie: Mål- og resultatstyring, byråkratisering, og skjemavelde fra 1990-tallet, juridifisering og teststyring fra 2000-tallet og senterstyring med påstått evidensbasering og "det som virker" på 2010-tallet. Det har laget en skole der rektor er byråkrat og/eller entreprenør, der skolen er en kunnskapsbedrift i et marked, der eleven er en kunde, skriver han i en kronikk i Khrono.

- Jeg vil hevde at dette overstyrer og kommer imellom det viktigste i skolen, de gylne øyeblikk i relasjonen mellom lærer og elev, og at det går ut over elevene.

Hva slags skoledebatt ønsker vi? Hvilken debatt er mest konstruktiv og til det beste for elever og lærere? Vi snakker om tre mulige retninger i ukens episode av Rekk opp hånda:

• Å skape en kultur for bred og allsidig folkeopplysning om det som angår skole- og samfunnsspørsmål.
• Å legge til rette for å sette seg inn i og dele internasjonale skoleimpulser.
• At lokal skoleledelse og skoleeier er åpne for å gjennomføre skoleforsøk som grupper av lærere tar initiativ til.

Skolenes og lærernes autonomi er viktige stikkord. Det er likevel viktig å huske at skolen er en kompleks institusjon, og at det ikke finnes noe enkelt svar på spørsmålet om hvilken debatt som er mest konstruktiv. Det viktige er at vi prater sammen og at læreren får all den tilliten de trenger som fagpersoner.

👉 Les også:

Debatten om norsk skole er preget av berøringsangst (Willy Aagre/Forskerforum)

Gylne øyeblikk (Simon Malkenes/Khrono)

Seks tilnærminger til bruk av kunstig intelligens

I en verden hvor teknologi stadig utvikler seg, står skoler overfor valget om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere.

Av Martin Johannessen / Bilde: Barbara Anna Zielonka

Et viktig spørsmål ved skolestart er å finne ut hvordan du skal forholde deg til kunstig intelligens og AI-verktøy i jobben din. Vi kan dele det opp i 6 kategorier:

🚫 Totalt forbud: Ingen bruk av AI-verktøy er tillatt. For eksempel kan en skole bestemme at ChatGPT eller andre AI-verktøy ikke skal brukes i det hele tatt for å forhindre juks eller plagiering.

⛔ Begrenset bruk: AI kan brukes, men bare i bestemte situasjoner eller for bestemte oppgaver. For eksempel kan lærere bruke AI for å rette flervalgsoppgaver, men ikke for å vurdere tekster.

🧪 Forsiktig eksperimentering: Lærere og elever oppfordres til å utforske AI-verktøy, men med veiledning og tilsyn. For eksempel kan en klasse prøve en ny AI-basert læringsapp i et bestemt fag, men med lærerens veiledning.

⌛ Gradvis integrering: AI-verktøy blir sakte integrert i undervisningen. For eksempel kan en skole begynne med å bruke AI for leksehjelp og deretter utvide til andre områder som planlegging av undervisning.

⚖️ Balansert bruk: AI-verktøy brukes regelmessig, men sammen med tradisjonelle undervisningsmetoder. For eksempel kan en lærer bruke AI for å gi tilpassede anbefalinger til elever, men fortsatt ha gruppediskusjoner og tradisjonelle undervisning.

🌐 Åpen bruk: Det er ingen begrensninger på hvordan AI kan brukes, og både lærere og elever oppfordres til å bruke AI-verktøy så mye som mulig. For eksempel kan elevene bruke AI for å hjelpe med forskningsprosjekter, presentasjoner, og til og med for å skape nytt innhold.

I dagens digitale tidsalder er integreringen av kunstig intelligens i utdanningen blitt et sentralt tema. Fra totalt forbud til åpen bruk, skoler og lærere står overfor valget om hvordan de best kan utnytte AI-verktøy for å forbedre læringsopplevelsen.

Mens noen skoler velger en konservativ tilnærming av frykt for misbruk eller avhengighet, ser andre mulighetene AI tilbyr for å skape en mer personlig og engasjerende læringsopplevelse.

Det viktigste er å finne en balanse som sikrer at teknologien tjener elevenes behov, samtidig som den opprettholder integriteten til den pedagogiske prosessen. Uansett tilnærming, er det klart at AI har en plass i fremtidens klasserom, og det er opp til hver institusjon å bestemme hvordan de vil navigere i dette nye utdanningslandskapet.

... ... ... ... ... ...

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI i skolen med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

Lær et nytt språk med ChatGPT og Bard

Utforsk potensialet til kunstig intelligens i språkopplæring. Med syv enkle ledetekster kan ChatGPT og Bard hjelpe deg å lære et hvilket som helst språk på en effektiv og engasjerende måte.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pxhere

ChatGPT og Bard kan kanskje ikke erstatte språklæreren fullt og helt, men den er en potent konkurrent til Duolingo og et nyttig verktøy du kan bruke til å lære deg et hvilket som helst språk (så lenge du er motivert til å fullføre).

Med disse 7 ledetekstene kan du lære deg et nytt språk.

1. Strukturert plan: Først lager du en strukturert plan. Det er den enkleste måten å vite hva du skal gjøre og når du skal gjøre det.

Ledetekst: Jeg er nybegynner i tysk/fransk/spansk. Jeg ønsker å lære meg språket i løpet av 6 måneder. Jeg skal studere 1 time hver dag. Kan du lage en strukturert læringsplan som bruker Pareto-prinsippet for å hjelpe meg med å lære tysk/fransk/spansk?

2. Ressurser: Be om så mange ressurser som mulig på språket som interesserer deg. Du vil trenge disse for å fordype deg i språket du skal lære.

Ledetekst: Kan du foreslå ressurser som filmer, tv-serier, musikk, You-Tube-kanaler, artikler etc, som jeg kan lese, se og høre på for å øke mine ferdigheter i språket?

3. Vanlige ord: Det er alltid lurt å lære seg en håndfull nye ord på språket du skal lære. Da er det smart å begynne med de mest brukte ordene. ChatGPT og Bard vil gi deg en klar og presis tabell med oversettelser.

Ledetekst: Jeg ønsker å lære med de 1000 mest brukte ordene utenat. For å starte ønsker jeg at du lager en liste med de 100 mest brukte ordene i tabellformat.

4. Tilfeldige ord: Utfordre deg selv ved å sette deg selv i en vanskelig situasjon. Be ChatGPT eller Bard om å beskrive en situasjon, og prøv deretter å svare!

Ledetekst: Kan du beskrive en tilfeldig situasjon på tysk/fransk/spansk og be meg om å respondere?

5. Spill: Du kan be ChatGPT eller Bard om å skrive en historie, eller fortelle en vits. Det er opp til deg å skrive videre/fortsettelse på språket du ønsker å lære deg.

Ledetekst: Kan du skrive en kort historie på tysk/fransk/spansk om hvorfor det alltid regner i Bergen?

6. Test: ChatGPT og Bard kan teste deg på forskjellige måter. Spør hva den kan gjøre, og velg din favoritt.

Ledetekst: Gi meg eksempler på forskjellige måter jeg kan bruke ChatGPT/Bard for å teste min kunnskap i tysk/fransk/spansk?

7. Grammatikk: Grammatikk kan være gøy. Gjør det mye enklere ved å be om en veikart.

Ledetekst: Jeg er nybegynner i språket og ønsker meg å lære meg grammatikken. Kan du lage et veikart som beskriver hvordan jeg skal gå frem?

Dette er selvfølgelig ikke en garanti for at du lærer deg det språket du ønsker. Jeg håper likevel disse tipsene er nyttige og en god start. Du kan jo for eksempel la elevene dine teste dem ut når skolen starter opp i august, og se hvor de havner ved juletider.

👉 Les også:

Using ChatGPT to Design Language Material and Exercises

How to Use ChatGPT to Learn a Language (And Practice It)

10 grunner til at folk digger å jobbe i skolen

Vi må gjøre læreryrket mer attraktivt. Det er flere grunner til at søkertallet synker, blant annet lav lønn, høyt arbeidspress og manglende status. Det er viktig å gjøre læreryrket mer attraktivt for unge mennesker, slik at vi kan sikre at vi har nok lærere i fremtiden.

Av Martin Johannessen / Bilde: Calvin

I årets opptak har 8 003 søkere har fått et tilbud om studieplass på en lærerutdanning, og det er 18 prosent færre enn i fjor. Lærerutdanning er det utdanningsområdet med størst prosentvis nedgang sammenlignet med fjoråret.

– Det er nærliggende å bruke begrepet krise om den situasjonen vi er i nå, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Det er flere grunner til at søkertallet til lærerutdanningen går nedover. Noen av de vanligste grunnene er:

• Lønnen er lav. Lønnen for lærere er ikke spesielt høy, spesielt sammenlignet med andre yrker som krever en mastergrad.
• Arbeidspresset er høyt. Lærere har mye ansvar og jobber ofte lange dager.
• Statusen for læreryrket er lav. Læreryrket er ikke spesielt respektert i samfunnet, og lærere får ofte lite støtte fra politikere og foreldre.
• Det er vanskelig å få jobb som lærer. Det er mange lærere i Norge, og det er ikke alltid lett å få jobb som lærer, spesielt i byene.

Disse grunnene gjør at mange unge mennesker velger andre yrker enn læreryrket. Dette er en stor utfordring for norsk skole, da vi trenger flere lærere i fremtiden.

– Hvis dette fortsetter kan det bli en fare for demokratiet. Vi trenger utdanna lærere for å at barn og unge skal få den kunnskapen og utdannelsen de trenger for at samfunnet skal fungere, sier Handal.

Det er viktig at vi gjør noe for å snu denne trenden. Vi må gjøre læreryrket mer attraktivt, og vi må øke statusen til lærerne. Vi må også sørge for at lærerne får den opplæringen og støtten de trenger for å gjøre jobben sin godt.

– Elever som kommer fra 13 år på skolebenken, ser selv hva yrket medfører og oppfatter derved ikke yrket som attraktivt. Det kan ha betydning for hvordan de velger. Vi har også et stramt arbeidsmarked, og læreryrket har nok ikke så høy status. Pandemien synliggjorde også at læreren måtte stå i første rekke og ta en stor belastning under den krisen, sier Asle Holthe, dekan ved lærerutdanningen på Vestlandet.

Fremsnakking går fort

En venninne og tidligere studiekamerat av meg skrev på Facebook: "Selv lurer jeg også på hva som må til for å få unge flinke folk inn i skolen og barnehagen. Politikk tar tid. Fremsnakking går fort." Hun foreslo kampanjen 5 grunner til at jeg digger å jobbe i skole/ barnehage.

Jeg fulgte oppfordringen og skrev på X/Twitter: Gi meg 5 grunner til at du digger å jobbe i skole/barnehage.

Jeg fikk mange fine svar. Dette er selvfølgelig en uhøytidelig spørreundersøkelse, men interessant likevel. Her er en de 10 grunnene som ble nevnt flest ganger:

1. Formidle fag
2. Møte og bli kjent med elever
3. Gode kolleger
4. Fleksibilitet
5. Tid til faglig oppdatering
6. Utgjøre en (positiv) forskjell
7. Bidra til unge menneskers motivasjon for læring og dannelse
8. Se mennesker utvikle seg, lære og vokse opp
9. Jobbe tett på og med mennesker
10. Variert hverdag

Formidling av fag, møte elever og gode kolleger befinner seg altså på pallen. Læreryrket er et viktig yrke som er nødvendig for samfunnets utvikling. Det er et yrke som gir lærerne muligheten til å gjøre en forskjell i verden, og det er et yrke som kan være både meningsfullt og givende.

Lærere liker å formidle fag fordi de finner det meningsfullt å dele sin kunnskap med andre. De liker å se elevene lære og vokse, og de liker å være en del av prosessen. Formidling av fag kan være både utfordrende og givende, og det er en viktig del av læreryrket.

Lærere liker å møte elever fordi de liker å jobbe med mennesker. De liker å bli kjent med elevene, og de liker å lære om deres liv og erfaringer. Elevene kan være en inspirasjon for lærerne, og de kan lære lærerne mye om seg selv og verden.

Lærere liker å ha gode kolleger fordi de trenger støtte og samarbeid i arbeidet sitt. De liker å kunne diskutere undervisningsmetoder, dele ideer og hjelpe hverandre når det trengs. Gode kolleger kan gjøre læreryrket mye enklere og mer givende.

Må snu trenden

Søkertallet til lærerutdanningen synker, og det er en stor utfordring for norsk skole. Vi må gjøre læreryrket mer attraktivt, og vi må øke statusen til lærerne. Vi må også sørge for at lærerne får den opplæringen og støtten de trenger for å gjøre jobben sin godt.

Læreryrket er et viktig yrke som er nødvendig for samfunnets utvikling. Det er et yrke som gir lærerne muligheten til å gjøre en forskjell i verden, og det er et yrke som kan være både meningsfullt og givende. Vi må gjøre det attraktivt for unge mennesker å velge læreryrket, og vi må sørge for at de får den opplæringen og støtten de trenger for å gjøre jobben sin godt.

Hvis vi ikke gjør noe for å snu trenden, kan det få store konsekvenser for norsk skole. Vi trenger flere lærere i fremtiden, og hvis vi ikke får nok søkere til lærerutdanningen, kan det bli vanskelig å fylle alle stillingene. Det vil få konsekvenser for kvaliteten på undervisningen, og det kan også få konsekvenser for rekrutteringen til andre yrker i samfunnet.

👉 Les også:

Framsnakking løser ikke lærerkrisen

Oppskriften på å få flere lærere

Oppfordrer alle til å takke ja til plass på lærerutdanningene

VG-leder: Krafttak må til for lærerutdanning