Leselyst: Skap engasjement for lesing i klasserommet

Lesing er viktig for læring, språkutvikling, kritisk tenkning. Lesing er en nøkkel til kunnskap og forståelse. Lærere som er engasjerte lesere, inspirerer elevene sine. Slik kan du inspirere elevene dine til å lese mer.

Av Martin Johannessen / Bilde: PxHere

Lesing er en ferdighet som har en rekke fordeler, både for læring og personlig utvikling. Gjennom lesing tilegner vi oss ny kunnskap, utvikler språkferdigheter, lærer å tenke kritisk, utforsker fantasien og kreativiteten.

💡 Kunnskapsoppbygging: Lesing gir oss tilgang til et bredt spekter av informasjon og kunnskap. Gjennom lesing lærer vi om ulike emner, oppdager nye ideer og utvider vår forståelse av verden. Enten det er gjennom skjønnlitteratur, faglitteratur, nyhetsartikler eller annet skriftlig materiale, gir lesing oss muligheten til å tilegne oss ny kunnskap.

📖 Språkferdigheter: Lesing bidrar til å utvikle og forbedre språkferdigheter. Når vi leser, eksponeres vi for riktig grammatikk, ordforråd og setningsstrukturer. Vi får også innsikt i forskjellige skrivestiler og uttrykksformer, som kan inspirere og berike vårt eget skriftlige og muntlige uttrykk.

🔍 Kritisk tenkning: Lesing fremmer kritisk tenkning ved å utfordre oss til å analysere, evaluere og tolke informasjonen vi kommer over. Gjennom lesing kan vi utvikle evnen til å tenke logisk, trekke konklusjoner, og forstå ulike perspektiver. Dette er viktige ferdigheter som kan hjelpe oss med å ta informerte beslutninger og være mer reflekterte individer.

⭐ Fantasi og kreativitet: Lesing av skjønnlitteratur, som romaner, noveller og dikt, gir oss muligheten til å bruke fantasien og kreativiteten vår. Når vi leser, blir vi transportert til forskjellige verdener, møter forskjellige karakterer og opplever deres virkelighet. Dette kan inspirere oss til å tenke utenfor boksen, drømme stort og utvikle vår egen kreativitet.

❤ Emosjonell vekst: Lesing kan ha en dyp innvirkning på følelser og emosjonelt velvære. Gjennom litteraturen kan vi bli kjent med ulike menneskers erfaringer, følelser og utfordringer. Dette kan hjelpe oss med å utvikle empati og øke forståelsen for andre og til selvrefleksjon. Bøker kan også fungere som en kilde til trøst, inspirasjon og underholdning.

Vis at du leser
Skal du lykkes med leseundervisningen, må du selv vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser. Ta med deg bøker i klasserommet. Snakk om saker fra nyhetsbildet. Snakk om forfattere du liker. Snakk om bøker du likte som barn.

Dette er viktig fordi elever lærer av lærerne sine. Når du er engasjert og nysgjerrig på lesing, er det mer sannsynlig at elevene også blir det.

Når du tar med seg bøker i klasserommet, viser det elevene at du er interessert i å dele dine leseopplevelser med dem. Dette kan føre til at elevene blir mer interessert i å lese bøker selv.



Når du snakker om saker fra nyhetsbildet, viser det elevene at du er opptatt av verden rundt deg. Kanskje blir elevene mer interessert i å følge med på det som skjer i verden, og også å lese om det?

Når du snakker om forfattere du liker, viser det elevene at du er en del av en større lesekultur. Dette kan inspirere elevene til å finne sine egne favorittforfattere.

En enkel måte å vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser, er å dele dine egne leseropplevelser med elevene. Du kan gjøre dette ved å fortelle dem om bøker du har lest nylig, og hvorfor du likte dem.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:Velg bøker som du tror elevene vil være interessert i:

• Fortell elevene om hva du likte med boken.
• Del noen av dine favorittsitater eller scener fra boken.
• Oppfordre elevene til å stille spørsmål.

Diskusjon er en viktig del av leselæring. Ved å diskutere bøker og litteratur med elevene, kan du hjelpe dem til å forstå og reflektere over det de har lest. Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Still åpne spørsmål som oppfordrer elevene til å tenke kritisk.
• Lytt til elevenes svar og oppfølg med spørsmål.
• Gi elevene mulighet til å dele sine egne tanker og meninger.

Å invitere forfattere og andre lesere til å besøke klassen er en fin måte å inspirere elevene til å lese mer. DKS pleier å ha gode tilbud. Ellers er det lurt å følge med på det lokale biblioteket og hva de har å tilby. Forfattere kan dele sine historier og erfaringer, og gi elevene et innblikk i hvordan en bok blir til.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Ta kontakt med lokale biblioteker, bokhandlere eller andre litteraturorganisasjoner for å finne forfattere eller andre lesere som er interessert i å besøke klassen.
• Gi elevene en mulighet til å stille spørsmål til forfatteren eller leseren.
• Følg opp besøket med en diskusjon eller oppgave som utforsker temaene som ble diskutert.

En leseklubb eller et leseforum er en fin måte for elevene å dele sine leseropplevelser med hverandre. Dette kan bidra til å skape en positiv og støttende atmosfære rundt lesing.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• La elevene velge bøkene de vil lese.
• Møt regelmessig for å diskutere bøkene som elevene har lest.
• Oppfordre elevene til å dele sine tanker og meninger.
• Gi elevene mulighet til å dele sine favorittsitater eller scener fra bøkene.

Jeg håper disse disse tipsene kan inspirere deg til å spre leseglade og leselyst blant elevene dine. Og at de er med på å skape gode og positive leseopplevelser for både deg og dem. Lykke til!

Les også:

👉 Elevene kunne ikke huske å ha lest en hel bok – nå sluker de fantasy og krim i skoletiden

👉 Hvor ble det av romanen i alt myldret?

Rekk opp hånda! ep. 304: Å skape leseglede hos barn og unge - med Merete Lie

Ny episode av Rekk opp hånda: Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Jeg elsker å lese bøker. Mest skjønnlitteratur, men også sakprosa hvis jeg er ekstra nysgjerrig på noe. Derfor er det en glede å snakke med Merete Lie om lesing.

Merete Lie er bibliotekssjef i Oslo, det vil si for Deichman som er Oslo kommunes bibliotek og Norges største folkebibliotek. Det har hun vært siden 2018. Deichman Bjørvika ble i 2021 kåret til verdens beste folkebibliotek. Tidligere har Lie vært administrerende direktør for Litteraturhuset i Fredrikstad. Med andre ord et bokmenneske.

Hvorfor er det viktig å starte lesefremmende tiltak allerede i barnehagealder? Hvordan kan foreldre spille en rolle i å skape en kultur for lesing hjemme? Hvordan jobber Deichman for å gjøre biblioteket og lesing attraktivt for ungdommer? Hvilken rolle spiller bibliotekene med å utvikle seg for å fortsatt være en sentral aktør i å fremme leseglede?

Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.

LeseMagi: Hvordan lesing kan være den mest kreative handlingen du foretar deg

I en tid med mye digital støy er det viktigere enn noen gang å ta seg tid til å lese bøker. Lesing er ikke bare en måte å slappe av på. Det er en kreativ handling som kan berike oss på mange måter. Når vi leser, bruker vi fantasien vår til å skape bilder, stemninger og følelser. Vi får også muligheten til å lære om andre kulturer og perspektiver.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Wallpaper Flare

I en verden hvor mange av oss er innhyllet i skjermer, streamingtjenester og konstant informasjonsstrøm, kan det virke som om lesing av bøker er blitt noe som tar alt for lang tid. Men hva om jeg fortalte deg at å dykke ned i en bok kan være en av de mest kreative handlingene du kan gjøre?

Blir du ikke lei av å stirre på skjermen? Lengter du etter et nytt eventyr uten å forlate rommet? Det finnes  faktisk en portal til uendelige verdener, og alt du trenger å gjøre er å åpne en bok. Du trenger verken strøm eller tilgang til internett.

Nå for tiden har vi tilgang til spill, apper og videoer som tar oss med til fjerne steder. Men hva skjer når skjermen forteller deg nøyaktig hvordan alt ser ut, hvordan karakterene føler seg, og hva som kommer til å skje videre? Din egen fantasi får liten plass til å utfolde seg. Når du leser en bok, derimot, er det DU som bestemmer hvordan hovedpersonen ser ut, føler og handler. Din egen fantasi får jobbe på høygir, og eventyret blir så unikt som du er.

Hvorfor lesing er kreativitet
Når du leser, blir hjernen din en aktiv deltaker i å forme historien. Selv om forfatteren gir deg en beskrivelse, er det ditt sinn som maler bildet av karakterene, stedene og handlingen. Ditt indre landskap blir et lerret der ord blir til levende bilder, stemninger og følelser.

I en episode av Rekk opp hånda snakket jeg med litteraturviter Kari Spjeldnæs. Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering. Hun sa at lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre.

I motsetning til visuelle medier, hvor alt blir presentert ferdiglaget for øynene dine, krever lesing en form for kreativ samarbeid mellom forfatteren og leseren. Hver leser vil ha sin unike tolkning av en historie, formet av egne erfaringer, verdier og fantasier.

Tenk på bøker som dører til nye dimensjoner. Du kan bli en ridder som kjemper mot drager, en detektiv som løser de mest mystiske sakene, eller til og med en utforsker i verdensrommet! Alt dette mens du ligger komfortabelt i sengen eller koser deg i sofaen. Bøker kan utvide horisonten din, lære deg om andre kulturer, tider og steder, og la deg oppleve liv du aldri hadde forestilt deg.

Den kognitive vinklingen
Ifølge kognitive psykologer kan lesing stimulere flere deler av hjernen samtidig. Det er ikke bare det språklige området som blir aktivert; vårt emosjonelle, visuelle og til og med motoriske system kan bli engasjert når vi leser. Tenk på den siste gangen du leste en gripende scene i en bok, og hjertet ditt banket raskere!

Liker du å tegne, male eller skape dine egne historier? Lesing kan hjelpe deg med det! Når du lar fantasien din vandre gjennom sidene av en bok, blir den trent som en muskel. Jo mer du leser, jo sterkere blir fantasien din. Kanskje en dag kan du selv skrive din egen bok og dele din unike verden med andre.

Litteraturens evne til å utvide horisonter
Bøker gir oss muligheten til å leve tusenvis av liv, besøke utallige verdener og utforske utallige perspektiver, alt fra komforten av vår egen stol. Denne evnen til å "leve" gjennom bøkene kan hjelpe oss til å utvikle empati, forståelse og, viktigst av alt, en dypere forståelse av vår egen plass i universet.

Selv om det kan virke fristende å tilbringe all fritid foran skjermen, er det viktig å huske på den utrolige kraften og magien i bøker. De gir deg sjansen til å oppdage, lære og drømme på en måte ingen app eller spill kan tilby. Så neste gang du kjeder deg eller trenger et eventyr, hvorfor ikke ta en pause fra skjermen og dykke ned i en bok? Du vet aldri hvilken utrolig verden som venter på deg på den neste siden!

Lesing gir ikke bare leseglede, men utvikler også evnen til kritiske tenkning, språkforståelse og kulturelle bevissthet. I en tid med skiftende medier og teknologiske distraksjoner, bør skolene være et nav som fremmer litteraturens verdier og fordeler. Skjønnlitteraturens kraft er uomtvistelig, og dens plass i skolen er nødvendig for å dyrke undrende, kritisk tenkende individer i samfunnet.

I en tid der øyeblikkelig tilfredsstillelse ofte er bare et klikk unna, er det kanskje på tide å gjenoppdage gleden ved å miste seg selv i en god bok. Ikke bare som en flukt fra virkeligheten, men som en kreativ handling som kan berike vår forståelse av oss selv og verden rundt oss. Eller som forfatteren Jorge Luis Borges en gang sa: "Jeg har alltid forestilt meg at paradiset vil være en slags bibliotek."

Lesing er en kreativ handling som kan ta oss med til nye verdener og perspektiver. Bøker er en portal til uendelige muligheter, og de kan hjelpe oss til å utvide horisonten vår, utvikle fantasien og til å bli mer kreative selv. I en tid med mye digital støy, er det viktigere enn noen gang å ta seg tid til å lese bøker.

👉 Mer om lesing:

📗 Hvor ble det av romanen i alt myldret?

🎧 Rekk opp hånda! Ungdom og lesing - med David Kvamme Høvik

🤖 Leselyst: Kunstig intelligens som leselærer

📚 Denboka: Ny bokbase for ungdom

✴ Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

Hvor ble det av romanen i alt myldret?

Lærere står fritt til å velge, men lærebøker overskygger ofte tekstene fra litteraturens verden. Vi argumenterer for skjønnlitteraturens plass i skolen. Med elever som leser stadig mindre, er det på tide å spørre hvor skjønnlitteraturen tok veien. Mens lærebøker har sin plass, er skjønnlitteraturens rikdom essensiell for en helhetlig utdanning.

Av Christine Reier-Røberg og Martin Johannessen / Illustrasjon: PickPik)

Det er egentlig ikke så rart at elever i snitt leser kun en bok i året på ungdomsskolen, når de ikke har møtt litteratur i barneskolen. Hvor ble det av romanene, novellene og diktene i alt myldret? Hvor ble det av skjønnlitteraturen? Vi slår et slag for litteraturens naturlige plass i skolen.

Når vi selv liker og mestrer noe, har vi en tendens til å oppfordre andre til å gjøre det samme med god intensjon. Men dette kan til tider bli overveldende for andre. De kan tenke "Enda en oppgave jeg må utføre. Supert..." Dette er ikke den responsen vi håper på.

Likevel: Det er en utfordring at skjønnlitteraturen nærmest har blitt utvist fra klasserommet og bare er å finne på skolebiblioteket, hvis skolen din er så heldig å ha et. Både folkebibliotek og skolebibliotek er nødvendig for å skape leseglede.

Skjønnlitteraturen har druknet i et hav av mer eller mindre gode lærebøker. Forskerne Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe skriver i boka “Hva foregår i norsktimene” (Universitetsforlaget, 2020) at selv om lærere står fritt til å velge litteratur til sine elever, er det gjennomgående lærebøkenes teksteksempler som blir tatt i bruk. Dette er ikke nødvendigvis galt, men det finnes så mye litteratur man kan, og bør introdusere elevene for. Gjør det! Vi mener at man skal være modige, velge verk man selv har et forhold til, som beskriver temaet man ønsker å fordype på en god måte, eller som man rett og slett tror vil fenge den bestemte klassen, og om det ikke fenger, har ingen skade skjedd. Sanger, dikt, noveller, naturskildringer… litt er bedre enn ikke noe, men mer er alltid bedre.

Når vi blar gjennom sidene i en bok, blar vi også gjennom sidene i vårt eget sinn, oppdager nye verdener og utfordrer våre egne perspektiver.

Skjønnlitteratur som grunnleggende ferdighet
Skjønnlitteratur burde være en grunnleggende ferdighet. Det er for lite litteratur i skolen som det er, og det kan derfor virke naivt å hevde at litteratur må inn i alle fag. Vi mener det i fullt alvor. Litteratur er ikke bare språklærerens anliggende. Vi mener at romaner, noveller og dikt er like viktig som fagprosa og fagtekster. Poesi kan fordype og berike både naturfag og matematikk, utdrag av romaner kan gi nye og viktige dimensjoner både i samfunnsfag og religion. Lesing av skjønnlitteratur kan berike og utdype den kulturelle, historiske og sosiale bevisstheten til elevene. Samtidig kan det føre til økt ordforråd og bedre språkforståelse. Å lese skjønnlitteratur kan også hjelpe elevene med å forstå seg selv og verden rundt seg bedre. Gjennom å lese lærer du om hvordan det er å være menneske i relasjon med verden. Litteratur burde være en grunnleggende ferdighet som er like naturlig i norsk som i alle andre fag. La kidsa lese!

Skjønnlitteraturen skal ha en viktig plass i skolen, og kan hjelpe elevene med å utvikle språkferdigheter, lære om forskjellige kulturer og perspektiver, og forstå seg selv og verden rundt seg bedre. I norskfaget skal elevene utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på norsk og i tekster som er oversatt fra samisk og andre språk:

"Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. (...) De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid."

For å få til disse kravene i læreplanene må elevene oppleve og utsettes for litteratur i klasserommet.

Høytlesing for liten og stor
Å lese høyt for elevene, selv høyt opp i klassene kan gi pust, ro og en sterk felleskapsfølelse. Elever liker ofte å bli lest for, og slett ikke alle barn blir lest for hjemme. Linn Skåbers tekster i boka “Til ungdommen” er velegnet for høytlesning og kan danne grunnlag for svært gode samtaler med elever på ungdomstrinnet. Til jul har vi lest Dickens “En julefortelling” fra 4.klasse og ut ungdomstrinnet.

Klassiske barnebøker som “Den hemmelige hagen” og nyere klassikere som "Kurt blir grusom” er sikre vinnere på barneskolen. På ungdomstrinnet er “Hermann”, “Snøsøsteren” og utdrag fra “Leksikon om lys og mørke” godt egnet for hormonelle ører, men også klassikere som “Fiskerjenten” og “Karen” kan fenge, om det blir presentert med begeistring og engasjement.

Høytlesing er ikke bare forbeholdt de yngre barna. Denne metoden kan hjelpe elever på ungdomstrinnet med å forbedre lytteferdigheter, utvide ordforråd og bedre forståelsesevnen. I tillegg kan høytlesing stimulere til diskusjoner rundt teksten som blir lest. Det gir også elever en mulighet til å oppleve litteratur på en annen måte, og kan tenne en interesse for lesing hos de som kanskje ikke alltid velger å lese selv. Lærerens engasjement for lesing er vesentlig, da det kan smitte over på elevene og ha betydning for livslang leseglede (Henning Fjørtoft, “Norskdidaktikk”, Fagbokforlaget 2014).

– Vi vet fra forskning at den store forskjellen i ferdigheter er mellom dem som aldri leser på fritiden, og dem som leser av og til. Derfor er vi så opptatt av å få frem at bare litt lesing har enormt stor verdi. Da må vi gjøre det vi kan for å vekke interessen for lesing hos elevene, sier leseforsker Monica Gundersen Mitchell.

Hun mener at det er ekstra viktig å jobbe for å skape et lesestimulerende miljø på skolen. Et lesestimulerende miljø handler om å ha positive holdninger til lesing, og jobbe langsiktig, ved å prioritere lesing over tid.

Det samme mener vi. Les for kidsa, og la kidsa lese!

Nå for tiden har vi tilgang til spill, apper og videoer som tar oss med til fjerne steder. Men hva skjer når skjermen forteller deg nøyaktig hvordan alt ser ut, hvordan karakterene føler seg, og hva som kommer til å skje videre? Din egen fantasi får liten plass til å utfolde seg. Når du leser en bok, derimot, er det du som bestemmer hvordan hovedpersonen ser ut, føler og handler. Din egen fantasi får jobbe på høygir, og fortellingen blir like unik som deg.

Å kunne lese godt betyr blant annet å finne detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Målet er ikke bare å opprettholde lesegleden, men også å sørge for at dagens unge forstår viktigheten av kritisk tenkning, uavhengig av medium. Det er tross alt ikke bare det å lese som er viktig, men hva man tar med seg fra det man leser.

Skjønnlitteratur gir ikke bare leseglede, men utvikler også elevenes kritiske tenkning, språkforståelse og kulturelle bevissthet. I en tid med skiftende medier og teknologiske distraksjoner, bør skolene være et nav som fremmer litteraturens verdier og fordeler. Skjønnlitteraturens kraft er uomtvistelig, og dens plass i skolen er nødvendig for å dyrke undrende, kritisk tenkende individer i samfunnet.

👉 Mer om lesing:

🎧 Rekk opp hånda! Ungdom og lesing - med David Kvamme Høvik

🤖 Leselyst: Kunstig intelligens som leselærer

📚 Denboka: Ny bokbase for ungdom

✴ Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

💪 Vi trenger et felles løft for norske barns leseferdigheter

Rekk opp hånda! ep. 287: Ungdom og lesing - med David Kvamme Høvik

Ny episode av Rekk opp hånda: Det råder en slags dommedagsstemning over barn og unges lesevaner. Flere elever enn før leser ikke bøker frivillig. Samtidig øker tida de bruker på å lese på skjerm. Hva skal vi gjøre med det?

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Det er økende bekymring rundt barn og unges lesevaner. Flere og flere elever velger bort frivillig boklesing, mens tiden de tilbringer foran skjermen øker. Hvordan bør vi forholde oss til dette?

David Kvamme Høvik er litteraturformidler ved Årstad videregående skole i Bergen. Han har nylig startet podcasten Årstad leser, hvor elever diskuterer både nye og gamle bøker.

Målet er ikke bare å opprettholde lesegleden, men også å sørge for at dagens unge forstår viktigheten av kritisk tenkning, uavhengig av medium. Det er tross alt ikke bare det å lese som er viktig, men hva man tar med seg fra det man leser.

I ukens episode av Rekk opp hånda snakker vi om bøker og leselyst, skolebibliotekenes rolle i skolen, og at vi må lytte til ungdommen og gi dem rom til å snakke om bøker og livet.

Som samfunn står vi overfor utfordringen med å tilpasse oss en digital tidsalder, samtidig som vi bevarer viktigheten av lesing og litterær forståelse. Det er klart at tradisjonelle lesevaner endres, men dette betyr ikke nødvendigvis at lesingens verdi minsker. Det krever imidlertid at lærere, foreldre og samfunnet som helhet anerkjenner denne endringen og tar proaktive skritt for å styrke og opprettholde leselysten.

David Kvamme Høviks initiativ og engasjement illustrerer viktigheten av å omfavne nye måter å engasjere unge lesere på. Med riktig støtte og ressurser kan vi håpe på å se en fornyet lidenskap for lesing blant dagens ungdom.

👉 Les også:


Unge leser mindre enn før: – Mange ting som kjemper om oppmerksomheten (NRK)

Regjeringen vil at barn og unge skal lese mer – ber om gode råd og ideer (Utdanningsnytt)

Den internasjonale undersøkelsen PIRLS (Udir)

Leselyst: Kunstig intelligens som leselærer

Lesing er viktig for læring, språkutvikling, kritisk tenkning. Lesing er en nøkkel til kunnskap og forståelse. Lærere som er engasjerte lesere, inspirerer elevene sine. Slik kan du inspirere elevene dine til å lese mer.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Public Domain Vectors

Lesing er en viktig ferdighet som har en rekke fordeler, både for læring og personlig utvikling. Gjennom lesing tilegner vi oss ny kunnskap, utvikler språkferdigheter, lærer å tenke kritisk, utforsker fantasien og kreativiteten.

Videre i teksten gir jeg deg to eksempler på hvordan du kan bruke kunstig intelligens som en skrivelærer. Til slutt skriver jeg noen ord om hvordan du kan lykkes med leseundervisningen.

💡 Kunnskapsoppbygging: Lesing gir oss tilgang til et bredt spekter av informasjon og kunnskap. Gjennom lesing lærer vi om ulike emner, oppdager nye ideer og utvider vår forståelse av verden. Enten det er gjennom skjønnlitteratur, faglitteratur, nyhetsartikler eller annet skriftlig materiale, gir lesing oss muligheten til å tilegne oss ny kunnskap.

📖 Språkferdigheter: Lesing bidrar til å utvikle og forbedre språkferdigheter. Når vi leser, eksponeres vi for riktig grammatikk, ordforråd og setningsstrukturer. Vi får også innsikt i forskjellige skrivestiler og uttrykksformer, som kan inspirere og berike vårt eget skriftlige og muntlige uttrykk.

🔍 Kritisk tenkning: Lesing fremmer kritisk tenkning ved å utfordre oss til å analysere, evaluere og tolke informasjonen vi kommer over. Gjennom lesing kan vi utvikle evnen til å tenke logisk, trekke konklusjoner, og forstå ulike perspektiver. Dette er viktige ferdigheter som kan hjelpe oss med å ta informerte beslutninger og være mer reflekterte individer.

⭐ Fantasi og kreativitet: Lesing av skjønnlitteratur, som romaner, noveller og dikt, gir oss muligheten til å bruke fantasien og kreativiteten vår. Når vi leser, blir vi transportert til forskjellige verdener, møter forskjellige karakterer og opplever deres virkelighet. Dette kan inspirere oss til å tenke utenfor boksen, drømme stort og utvikle vår egen kreativitet.

❤ Emosjonell vekst: Lesing kan ha en dyp innvirkning på følelser og emosjonelt velvære. Gjennom litteraturen kan vi bli kjent med ulike menneskers erfaringer, følelser og utfordringer. Dette kan hjelpe oss med å utvikle empati og øke forståelsen for andre og til selvrefleksjon. Bøker kan også fungere som en kilde til trøst, inspirasjon og underholdning.

Kunstig intelligens som leselærer

Teknologien seg utvikler hele tiden, og det blir det stadig vanligere å se på nye metoder for pedagogisk læring. ChatGPT er intet unntak. Det er flere måter du kan la ChatGPT fungere som en effektiv leselærer i timene dine. Kunstig intelligens åpner for muligheten med en mer interaktiv læringsopplevelse. 

Hver elev har sitt eget tempo og sett med utfordringer når det gjelder lesing. ChatGPT kan engasjere hver elev individuelt, gi dem umiddelbar tilbakemelding, og tilby forklaringer tilpasset deres behov. ChatGPT har tilgang til et enormt mangfold av tekster og kan derfor anbefale relevante tekster basert på interesser og ferdighetsnivå, noe som kan øke motivasjonen for lesing. Å forstå en tekst handler ikke bare om å lese ordene. Det krever også refleksjon og diskusjon. ChatGPT kan fungere som en diskusjonspartner og oppfordre elever til å tenke kritisk om hva de leser.

Her er to eksempler på oppgaver laget av ChatGPT og meg. Du kan enkelt lage dine egne tilpasset elevene og behovene du har.

Oppgave 1: Dybdelesning med ChatGPT

Mål: Forbedre leseforståelsen og analytiske ferdigheter ved hjelp av interaktiv diskusjon.

Instruksjoner:

Velg en tekst: Begynn med å velge en kort tekst eller et utdrag fra en bok du ønsker å lese. Dette kan være en novelle, et kapittel fra en roman, et dikt, eller en avisartikkel.

Førstegangslesning: Les teksten grundig på egen hånd. Noter ned eventuelle ord du ikke forstår, setninger som virker forvirrende, eller temaer du vil utforske dypere.

Interaksjon med ChatGPT: Begynn en samtale med ChatGPT ved å diskutere teksten. Dette kan inkludere:

• Å spørre om forklaringer på ukjente ord eller begreper.
• Diskutere hovedtemaene eller budskapene i teksten.
• Be om en oppsummering for å sjekke din egen forståelse.

Analytiske Spørsmål: Stil dypere spørsmål til ChatGPT, for eksempel:

• "Hva mener du er forfatterens hovedbudskap i denne teksten?"
• "Hvordan bruker forfatteren språket for å formidle følelser?"
• "Er det noen motstridende synspunkter eller ideer i teksten?"

Refleksjon: Etter diskusjonen med ChatGPT, ta deg tid til å reflektere over din forståelse av teksten. Har den endret seg? Har du fått nye perspektiver? Noter ned dine tanker.

Deltagelse i gruppediskusjon: Om mulig, diskuter teksten med klassekameratene dine. Del innsiktene du har fått fra samtalen din med ChatGPT og lytt til deres tolkninger.

Vurdering: Til slutt, skriv en kort refleksjon om hva du lærte fra denne øvelsen. Hvordan hjalp interaksjonen med ChatGPT deg med å forstå teksten dypere? Har din evne til å analysere og forstå tekster forbedret seg?

Denne oppgaven oppfordrer til dybdelesning, et kritisk skritt for å utvikle gode leseferdigheter. Ved å kombinere selvstudium med interaktivitet, oppmuntrer det elever til aktivt å engasjere seg med teksten og utforske dens betydning på et dypere nivå.

Oppgave 2: Reiseliv i tekstlandet
Mål: Utvikle dyptgående leseferdigheter, kritisk tenkning og forståelse ved å utforske forskjellige sjangere og skrivestiler.

Instruksjoner:

Valg av tekster: Velg tre forskjellige korte tekster, helst fra forskjellige sjangere – for eksempel en nyhetsartikkel, et dikt, og et utdrag fra en roman.

Første gjennomlesning: Les hver tekst nøye. Noter dine førsteinntrykk uten å gå dypere inn i analysen.

Dybdelesning med ChatGPT: Start en samtale med ChatGPT for hver tekst:

• Nyhetsartikkel: Diskuter objektivitet, kilder, og hvordan informasjonen er presentert. Spør ChatGPT: "Hva tror du er den viktigste meldingen i denne artikkelen?"
• Dikt: Prøv å identifisere og diskutere poetiske virkemidler, følelser, og temaer. Spør ChatGPT: "Hvilke teknikker bruker forfatteren for å formidle sitt budskap?"
• Romanutdrag: Fokus på karakterutvikling, setting, og skrivestil. Spør ChatGPT: "Hvordan bygger forfatteren atmosfære i dette utdraget?"

Sammenligning: Etter diskusjoner med ChatGPT om hver tekst, sammenlign de tre tekstene. Hvordan varierer skrivestilene? Hvilke sjangere gir deg mest utfordring, og hvorfor?

Selvrefleksjon: Skriv en kort tekst om din opplevelse med disse tekstene. Hvordan hjalp samspillet med ChatGPT deg i å forstå og sette pris på forskjellene og likhetene mellom sjangrene?

Deltagelse i gruppediskusjon: Diskuter dine funn med klassekameratene dine. Hvordan var deres tolkninger forskjellige fra dine? Hvordan kan dere dra nytte av å diskutere tekster i en gruppe sammenlignet med individuell analyse med ChatGPT?

Vurdering: Reflekter over hvordan denne oppgaven har påvirket din lesekompetanse. Har din evne til å analysere og forstå varierte tekster endret seg? Hvilke sjangere finner du nå mer tiltrekkende eller utfordrende, og hvorfor?

Denne oppgaven fokuserer på dyptgående lesning og analytiske ferdigheter, med en vekt på å forstå forskjellige skrivestiler og sjangere. Samspillet med ChatGPT gir en ekstra dimensjon av forståelse, mens gruppediskusjonen sikrer at elevene reflekterer over ulike perspektiver.

Vis at du leser

Skal du lykkes med leseundervisningen, må du selv vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser. Ta med deg bøker i klasserommet. Snakk om saker fra nyhetsbildet. Snakk om forfattere du liker. Snakk om bøker du likte som barn.

Dette er viktig fordi elever lærer av lærerne sine. Når du er engasjert og nysgjerrig på lesing, er det mer sannsynlig at elevene også blir det.

Når du tar med seg bøker i klasserommet, viser det elevene at du er interessert i å dele dine leseopplevelser med dem. Dette kan føre til at elevene blir mer interessert i å lese bøker selv.

Når du snakker om saker fra nyhetsbildet, viser det elevene at du er opptatt av verden rundt deg. Kanskje blir elevene mer interessert i å følge med på det som skjer i verden, og også å lese om det?

Når du snakker om forfattere du liker, viser det elevene at du er en del av en større lesekultur. Dette kan inspirere elevene til å finne sine egne favorittforfattere.

En enkel måte å vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser, er å dele dine egne leseropplevelser med elevene. Du kan gjøre dette ved å fortelle dem om bøker du har lest nylig, og hvorfor du likte dem.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:Velg bøker som du tror elevene vil være interessert i.

• Fortell elevene om hva du likte med boken.
• Del noen av dine favorittsitater eller scener fra boken.
• Oppfordre elevene til å stille spørsmål.

Diskusjon er en viktig del av leselæring. Ved å diskutere bøker og litteratur med elevene, kan du hjelpe dem til å forstå og reflektere over det de har lest.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Still åpne spørsmål som oppfordrer elevene til å tenke kritisk.
• Lytt til elevenes svar og oppfølg med spørsmål.
• Gi elevene mulighet til å dele sine egne tanker og meninger.

Å invitere forfattere og andre lesere til å besøke klassen er en fin måte å inspirere elevene til å lese mer. DKS pleier å ha gode tilbud. Ellers er det lurt å følge med på det lokale biblioteket og hva de har å tilby. Forfattere kan dele sine historier og erfaringer, og gi elevene et innblikk i hvordan de lager bøker.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Ta kontakt med lokale biblioteker, bokhandlere eller andre litteraturorganisasjoner for å finne forfattere eller andre lesere som er interessert i å besøke klassen.
• Gi elevene en mulighet til å stille spørsmål til forfatteren eller leseren.
• Følg opp besøket med en diskusjon eller oppgave som utforsker temaene som ble diskutert.

En leseklubb eller et leseforum er en fin måte for elevene å dele sine leseropplevelser med hverandre. Dette kan bidra til å skape en positiv og støttende atmosfære rundt lesing.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• La elevene velge bøkene de vil lese.
• Møt regelmessig for å diskutere bøkene som elevene har lest.
• Oppfordre elevene til å dele sine tanker og meninger.
• Gi elevene mulighet til å dele sine favorittsitater eller scener fra bøkene.

Jeg håper disse disse tipsene kan inspirere deg til å spre leseglade og leselyst blant elevene dine. Og at de er med på å skape gode og positive leseopplevelser for både deg og dem.

Evnen til å lese og tolke informasjon blir stadig viktigere. Det er ikke bare et vindu til kunnskap, men også en bro til empati, kreativitet, og kritisk tenkning. Teknologiske fremskritt, spesielt innen kunstig intelligens, gir oss nye verktøy for å styrke og variere læringen, slik at den blir tilpasset hver enkelt elevs behov. Men i kjernen av denne pedagogiske reisen, står læreren som en modell og inspirasjon. Å være en engasjert leser betyr ikke bare å konsumere bøker; det betyr å fordype seg i verden av ideer, følelser og fortellinger, og deretter dele den magien med elevene. Når vi som lærere viser en lidenskap for lesing, planter vi frøene for en livslang kjærlighet til læring i hjertene til våre elever.

👉 Les også:

ChatGPT som skrivelærer: 10 forslag

Denboka: Ny bokbase for ungdom

Denboka er en ny nettside laget for ungdom. Det er en nettside som skal hjelpe deg med å finne din neste favorittbok. Alle har en bok som passer til dem, men det kan være vanskelig å finne den fordi det er så utrolig mange bøker å velge mellom.

Av Martin Johannessen

Foreningen !les lanserer i disse dager denboka.no. Nettsiden henvender seg til ungdom og vil inneholde bøker, lydfiler, artikler, videoer med mer. Denboka.no er utviklet av Try Dig i samarbeid med Foreningen !les og ungdom.

– Vi ønsker å forene våre prosjekter for ungdom bedre ved å koble tXt, Uprisen og Faktafyk sammen til en nettside. På denboka.no kan ungdom lese tekstutdrag og lytte til lydfiler, de kan skrive anmeldelser av norske ungdomsbøker, finne lesende rollemodeller og fordype seg i artikler og historier fra virkeligheten, sier Vibeke Røgler, daglig eder i Foreningen !les.

Alle lærerressursene finner du nettsidene til Foreningen !les.

Målet med prosjektet er å lage en nettside der ungdom kan finne sine favorittbøker innen ulike sjangere, si hva de mener om bøkene, lese om forskjellige temaer og finne et lesende fellesskap.

Jeg benytter anledningen til å tipse om Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger. På anbefalingssidene deres finner du en menge boktips, ofte sortert etter tema. Du kan også google "boktips for barn og unge" for flere forslag til den neste boka du skal lese.

👉 Les også:

Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

🎧 Podcaster om lesing

Årstad leser

David Kvamme Høvik er litteraturformidler på Årstad videregående skole i Bergen, eller skolebibliotekar som det også blir kalt. Nå har han satt i gang podcasten "Årstad leser" der man snakker om nye og gamle bøker, og det er elevene som bestemmer hvilken bok vi snakker om.

Deicman - podcast

Deichmans bibliotek i Oslo lager flere podkaster, om leseopplevelser for både barn og voksne.

- Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre (Rekk opp hånda)
Kari Spjeldnæs er doktorgradsstipendiat ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Hun er litteraturviter med mer enn tretti års arbeidserfaring fra norsk bokbransje. Hun hevder at lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre.

Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering for litteraturlesere og -utgivere.

Lesing - hvordan få gutta til å lese mer (Utforsk)

Guttene leser fortsatt mindre enn jentene og leseresultatene er svakere. I denne episoden møter vi tidligere kultur- og likestillingsminister Abid Raja som er aktuell med "Min skyld". Han forteller om sin rystende barndom og om hvorfor bøkene ble så viktig for ham. De har også med Terje Krogsrud Fjeld, lærer på Jar skole med bakgrunn som journalist fra Aftenposten Junior.

Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

Å begrense skjermtid vil ikke nødvendigvis føre til at barna leser mer. I stedet må vi oppmuntre til lesing som en meningsfylt aktivitet, og integrere bøker i undervisningen. Vi må også tenke over hvordan vi kan bruke teknologi på en måte som støtter leseferdigheter og leselyst.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Wallpaper Flare

I den digitale tidsalderen har vi blitt mer oppmerksomme på barnas økende skjermtid. Mange foreldre og pedagoger tror at begrensning av skjermtid naturlig vil oppmuntre barna til å lese mer. Men, det er ikke så enkelt. Faktisk kan en tvangsmessig reduksjon av skjermtid potensielt føre til motstand mot leseaktiviteter. Derfor er det viktig at vi oppmuntrer til lesing som en meningsfylt aktivitet og integrerer bøker i undervisningen på nye og spennende måter. Vi må også tenke over hvordan vi kan bruke teknologi på en måte som støtter leseferdigheter og leselyst.

En måte å gjøre dette på er å opprette en lesevennlig atmosfære, med en innbydende, komfortabel lesekrok med tilgang til et bredt utvalg av bøker kan stimulere barns interesse for lesing. Tillat barna å velge sine egne bøker basert på deres interesser. Dette kan bidra til å fremme en følelse av autonomi og gjøre lesing til en mer personlig og meningsfull aktivitet.

Å omgjøre begrensningen av skjermtid til økt lesing er ikke en prosess som går rett fram. Tvang kan ofte føre til motvilje, spesielt når det kommer til lesing. Derfor er det viktig å engasjere barn på en meningsfylt og givende måte. Bøker bør ikke fremstilles som et alternativ til teknologi, men heller som en kilde til kunnskap, eventyr, og fantasi.

En annen måte å fremme leselyst på er å bruke teknologi på en kreativ måte for å gjøre lesing mer engasjerende. Dette kan omfatte e-bøker, lydbøker, og leseapper som inneholder interaktive elementer. Slike verktøy kan bidra til å skape en mer dynamisk og tilpasset leseopplevelse, og kan være spesielt nyttig for motvillige lesere eller de som har lesevansker.

Å integrere bøker i undervisningen kan også hjelpe til med å fremme leseferdighetene. Dette kan oppnås ved å tilby en rekke bøker på forskjellige ferdighetsnivåer og emner, samt å inkludere bokdiskusjoner i undervisningen. I tillegg kan lærere bruke bøker til å supplere og utdype undervisningsmateriell, noe som kan bidra til å skape en dypere forståelse og interesse for lesestoffet.

Det er også viktig å huske på at teknologi ikke er en fiende av lesing, men snarere et verktøy som kan brukes til å styrke leseferdigheter og leselyst. E-bøker, lydbøker, og pedagogiske applikasjoner kan alle tilby interaktive og engasjerende leseopplevelser.

For eksempel kan e-bøker og leseapper gi tilpassede leseopplevelser, der barn kan justere skriftstørrelsen, bakgrunnsfargen, eller bruke innebygd ordbok for å forbedre forståelsen. Lydbøker kan hjelpe barn med å utvikle lytteferdigheter, forbedre vokabular, og bygge en sterkere tilknytning til litteraturens verden.

Selvfølgelig er det viktig å sørge for en balanse mellom teknologi og tradisjonell lesing. Å ha fysiske bøker kan gi barn en annerledes taktil opplevelse, som kan være avgjørende for å skape en varig kjærlighet til lesing.

Det er klart at det ikke er tilstrekkelig å bare begrense skjermtiden for å fremme lesing. I stedet trenger vi å utnytte det beste fra både bøker og teknologi, og skape en læringsmiljø som oppmuntrer til leselyst og utvikler leseferdigheter. Ved å gjøre dette kan vi hjelpe barna å oppdage gleden av å lese og sette dem på en sti mot livslang læring.

Et tredje forslag er å oppmuntre foresatte til lesing hjemme. Det kan spille en viktig rolle i å fremme leselyst. Ved å lese høyt for barna, diskutere bøker og dele sin egen glede av lesing, kan foreldre skape en positiv lesekultur hjemme.

Husk at en av de beste måtene å fremme leselyst blant barn er å bygge en sterk lesekultur både hjemme og på skolen. Dette kan inkludere høytlesing, bokklubber, lesestunder, og regelmessige turer til biblioteket. Når barn ser at de voksne rundt dem setter pris på og engasjerer seg i lesing, vil de også være mer sannsynlig å utvikle en egen interesse for det.

Rekk opp hånda! ep. 273: Liv Cathrine Krogh: En tydelig stemme i skoledebatten

Liv Cathrine Krogh er kjent for oss skolefolk fra bloggen Gammal sur lektor. Gjennom bloggen og kronikker er hun en tydelig stemme med sterke meninger i skoledebatten. Formålet er å tone flagg, sier ukens gjest i Rekk opp hånda.

Av Martin Johannessen

I denne episoden av Rekk opp hånda er det Krogh som velger tema. Vi snakker om lesing, litteratur, skolepolitikk og personlige erfaringer. Og litt om kunstig intelligens.

- Langlesing gir utholdenhet, kreativitet og kritisk tilnærming, sier hun. - Lesing er dybdelæring.

Det er en påstand jeg skriver under på. Nestleder i Norsk Bibliotekforening, Helene Voldner hevder det samme. Hun sier til Dagsavisen at alle bør lese nok til å holde lesingen ved like, og akkurat så mye at det gjør dem lykkelige, nysgjerrige, kreative og til dagdrømmere.

- Alt vi setter bort, blir vi dårligere til, sier Krogh. Det er kortversjonen av hva kunstig intelligens og verktøy som ChatGPT kan føre til, mener hun.

Hvorfor bruker skolepolitikerne skolepengene som investering i fond og ikke i klasserommet? Noen ganger virker det som om det å være skolepolitiker bare er et hvileskjær på den videre politiske klatrestigen. Det får du høre mer om i ukens episode.

Liv Cathrine Krogh har tidligere jobbet som litt av hvert, blant annet på Horten videregående skole sammen med broren min, Bjarne Johannessen. Hun har lang fartstid fra skolen, 13 år i vgs (2006-2007 og 2010-2022) og 4 år i grunnskole (1995-1998). Er lektor i norskdidaktikk, med hovedfag i litteraturvitenskap og har undervist i norsk, religion/etikk, samfunnskunnskap, historie og kommunikasjon/kultur.

Hvem eier språket? Med Åse Wetås i Språkrådet (Rekk opp hånda, 2023)

Foto: Magnus Andersen/Både Og