Dansk ekspertgruppe klar med anbefalinger for bruk av ChatGPT ved prøver

Denne uka offentliggjorde en dansk ekspertgruppe anbefalinger ved bruk av ChatGPT i skolen.

Av Martin Johannessen

Ekspertgruppen for ChatGPT og andre digitale hjelpemidler har levert sine endelige anbefalinger om hvordan skoler og institusjoner kan håndtere digitale hjelpemidler under prøver. Ekspertgruppen ble etablert i mai 2023.

Prøver hvor det er mulig å jukse eller å bli anklaget for juks, må begrenses. Og det må være mulig å endre prøveformer raskere enn tidligere, slik at prøvene kontinuerlig kan tilpasses ny teknologi. Dette er noen av anbefalingene som ekspertgruppen nettopp har levert til den danske børne- og undervisningsministeren.

Ekspertgruppen har hatt i oppgave å komme med anbefalinger om hvordan ChatGPT og andre digitale hjelpemidler kan håndteres ved prøver i grunnskolen og på ungdoms- og voksenopplæring. Prøvene er blant annet utfordret når det gjelder juks på grunn av den raske teknologiske utviklingen. Derfor er ekspertgruppen svært opptatt av å flytte fokuset fra juks til læring, slik at det tillitsfulle lærer-elev-forholdet prioriteres.

I sine anbefalinger har ekspertgruppen tatt utgangspunkt i at teknologien er til stede i elevers hverdag, og at de under sin utdanning skal lære å bruke teknologien reflektert og forstå den på linje med andre tilgjengelige verktøy. Derfor anbefaler de at det i fremtiden både skal være prøver uten digitale hjelpemidler og prøver der de kan inngå. Dette skal sikre at det både er mulig å teste elevers grunnleggende ferdigheter uten hjelpemidler og deres kompetanser, der digitale hjelpemidler kan tas i bruk.

Avgjørende å forholde seg til KI
"Det er avgjørende viktig at elevene lærer å bruke og forholde seg til kunstig intelligens på en reflektert, kritisk og konstruktiv måte. Derfor må de hjelpes av dyktige faglærere, og teknologien må tas i bruk i undervisningen og ved eksamen side om side med eksamener uten hjelpemidler. Det krever nye prøve- og ikke minst nye arbeidsformer på skolen, der fokuset flytter fra juks til læring. På den måten får vi en bred og pålitelig utprøving av elevenes ferdigheter og kompetanser. Å gi elevene en moderne og oppdatert dannelse med kunnskap om teknologiens muligheter og fallgruver er en oppgave for vårt utdanningssystem og kan ikke overlates til TikTok og andre techgiganter", sier formannen for ekspertgruppen, Birgitte Vedersø.

"Den digitale utviklingen er kommet for å bli. Det stiller krav til hvordan vi setter sammen prøvene, slik at vi sikrer at elevene får en rettferdig vurdering. Det er en viktig dannelsesoppgave å lære barn og unge å forholde seg til og bruke teknologi kritisk, og det stiller krav til hvordan vi i undervisningen ruste elevene til det. Vi må samtidig kunne stole på eksamenerne. Det er avgjørende for meg at vi utvikler prøvene slik at vi også kan teste uten bruk av digitale hjelpemidler. Det er nødvendig for å kunne vurdere hvilken kunnskap og ferdigheter elevene selvstendig har tilegnet seg. Det synes jeg ekspertgruppen kommer med noen interessante forslag til," sier børne- og undervisningsminister, Mattias Tesfaye.

Ekspertgruppens anbefalinger

Anbefaling 1: Prøvene skal være todelt: Kandidatene skal kunne utføre dem både med og uten digitale hjelpemidler

Begrens antall prøver der det er mulig å jukse eller bli anklaget for juks, slik at fokus kan rettes mot læring.

Det samlede prøvesystemet bør støtte både utvikling av elevers kunnskap og ferdigheter, og utvikling av kompetanse til å bruke og ta stilling til digitale verktøy selvstendig.

Rapportenens syv generiske prøveformer bør tas som utgangspunkt og kan fungere som en rettesnor for eventuelle endringer av de eksisterende prøveformene.

Anbefaling 2: Løpende utvikling av prøver

Det bør være mulig å gjøre endringer i prøveformer med kortere mellomrom enn tidligere, slik at prøvene kan tilpasses en foranderlig verden og ny teknologi.

Børne- og undervisningsministeriet oppfordres til å involvere relevante aktører i løpende diskusjoner om prøveformer, og om hvilke av de syv generiske prøveformene som kan brukes i ulike fag.

Anbefaling 3: Bruk av digital teknologi og kunstig intelligens som et strategisk satsningsområde

Ledelsen på den enkelte skole bør sette fokus på digitalisering, herunder kunstig intelligens som et verktøy for læring.

Kommunikasjon og veiledningsinnsatsen om digitale hjelpemidler ved prøvene bør prioriteres lokalt på institusjonene.

Anbefaling 4: Undervisningen skal danne grunnlag for nye prøveformer

Ledelse og lærere bør innlemme digitale hjelpemidler i den daglige undervisningen på tvers av fagene, så det skapes sammenheng mellom undervisning og prøver.

👉 Les anbefalingene fra Danmark her: Ekspertgruppe klar med anbefalinger for brug af ChatGPT ved prøver

👉 Les hele anbefalingen her (PDF)

Disclaimer: Denne saken er oversatt fra dansk ved hjelp av ChatGPT og Gemini, og kvalitetsikret av meg.

48. Kunstig intelligens i skolen: Kunstig skriveundervisning

Hold deg oppdatert på kunstig intelligens i skoleperspektiv. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om ni råd om kunstig intelligens fra Udir, KI og skriveundervisning, lærerrollen vs. KI, og elever og KI.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: UX Content

Fra og med denne uka flytter jeg nyhetsbrevet fra LinkedIn over til bloggen. Du kan lese alle tidligere utgaver her.

🤖 Ni råd om kunstig intelligens fra Udir
Den store KI-nyheten i skoleperspektiv denne uka var de ni rådene om KI fra Udir. Dette er en oppsummering fra Udirs samarbeid med skoler, kommuner, universiteter og høgskoler. Her har de samlet kunnskap og utviklet støtte til skoler og skoleeiere i arbeidet med kunstig intelligens. Siden vil bli revidert jevnlig.

👉 Les rådene her

1. Løft frem relevante områder i læreplanverket. For eksempel områder som digital dømmekraft, kildekritikk, etikk, personvern og demokrati.

2. Skolen og læreren vurderer når KI er relevant å bruke, ut fra mål og innhold i læreplanene. Læreren er den pedagogiske lederen i klasserommet, som legger til rette for gode læringsprosesser.

3. Legg vekt på variasjon i opplæring og vurdering. Utforsk tilnærminger som gir læreren trygghet på at det er elevens egen kompetanse som blir vurdert. F.eks. vurdering i ulike faser av en skriveprosess.

4. Snakk med elevene om hva KI er, hvilke muligheter teknologien gir, men også hvilke farer den bringer med seg. Utforsk gode arbeidsprosesser og læringsformer sammen.

5. Snakk med foresatte om digital praksis og bruk av KI-verktøy på skolen og hjemme.

6. Bruk profesjonelle læringsfellesskap, for å takle komplekse utfordringer som det er vanskelig å møte alene. Skoleeier og skoleleder må prioritere utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse.

7. Skap en kultur for utprøving og evaluering av pedagogisk praksis.

8. Bruk sikre løsninger som er godkjent og personvernvurdert av skoleeier

9. Ta hensyn til elevenes alder og modenhet, og vis særlig forsiktighet overfor yngre barn. Benytt de tekniske mulighetene som finnes til å tilpasse verktøyene for best mulig pedagogisk bruk.

Rådene har ulik relevans for skoleeier, skoleleder, lærer og foresatte. Bruk av KI i skolen, må basere seg på lokale juridiske, etiske og pedagogiske vurderinger. Du kan lese mer om hvert enkelt råd her.

Udir skriver: Formålet med skolen beskrives i opplæringsloven, der det blant annet står at skolen skal bidra til "opne dører mot verda og framtida" og fremme verdier som demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. KI er en viktig del av den verden og fremtiden elevene møter. Samtidig kan verdier som demokrati og ytringsfrihet være under press i en verden der "fake-news" og påvirkningskampanjer får enda sterkere verktøy gjennom bruk av KI. Mange av de mest brukte sosiale mediene bruker allerede KI i sine tjenester. Hvilken kunnskap trenger barn og unge for å manøvrere trygt i dette landskapet og hvordan kan skolen bidra?

👉 Les også:
Her er ni råd til skolene om kunstig intelligens
Ni råd til lærere for KI i skolen

✒️ Kunstig intelligens og skriveundervisning
- Hvis vi ikke øver på skriving, men overlater prosessen til kunstig intelligens, mister vi noe unikt menneskelig, skriver tekstviter Paul Omar Lervåg i Utdanningsnytt.

- Skriving er et verktøy vi mennesker bruker for å formidle tanker, ideer og følelser med andre mennesker. Å bruke kunstig intelligens kan virke fristende, men vi mister noe unikt menneskelig i prosessen, skriveintuisjon og utveksling av mening.

Konseptet skriveintuisjon dreier seg de kulturelle lærdommene man tilegner seg gjennom lesing og skriving. Lervåg understreker at skriving også handler om å mestre tekstnormer og sosialisere seg inn i ulike tekstkulturer.

Lervåg argumenterer for at elever bør mestre skriving før de introduseres for KI, og oppfordrer til forsiktighet med implementeringen av KI i skolen for å sikre at elever utvikler nødvendige skriveferdigheter og forståelse for samfunnet.

Eyvind Elstad (UiO) er aktuell med boka Læreren møter ChatGPT (Universitetsforlaget, 2023). Der skriver han om at den raske utviklingen innenfor kunstig intelligens har ført til utfordringer for lærere over hele verden, samtidig som den har åpnet opp nye muligheter for elever og lærere.

I en fagartikkel i Bedre Skole skriver han om skolens møte med generativ kunstig intelligens:

- Generativ kunstig intelligens har potensial til å gjøre en rekke oppgaver både bedre og på mer tidsbesparende måter enn oss mennesker. Det er samtidig en fundamental forskjell på å bruke teknologi i en læringsfremmende hensikt og en produktivitetsøkende hensikt.

Elstad skiller mellom regelbasert KI og generativ KI, hvor sistnevnte, eksemplifisert ved ChatGPT, Bard/Gemini og LlAMA, har evnen til å generere tekst som kan virke naturlig og variert. Elstad peker på teknologiens potensial til å forbedre produktivitet og utføre oppgaver på tidsbesparende måter, men også på utfordringene og begrensningene ved bruk i utdanningssektoren.

Han etterlyser en strategisk og kunnskapsbasert tilnærming til implementering av KI i skolen, for å sikre at teknologiens potensial utnyttes på en måte som beriker elevers læringsprosesser

Selv om generativ KI kan produsere innhold som i noen tilfeller matcher menneskelig skapt innhold, er det essensielt at elever fortsatt lærer grunnleggende ferdigheter som regning, skriving, og kritisk tenkning.

KI-verktøy kan være en farlig snarvei dersom læring er målet.

- Det kan virke veldig fristende å bruke kunstig intelligens til å skape et førsteutkast av en tekst for å overvinne skrivesperre eller for studenter og skribenter som føler de mangler ferdigheter til å starte selv, skriver Leon Furze.

Leon Furze er en internasjonal konsulent, forfatter og foredragsholder med mange års erfaring innen utdanning og ledelse. Furze holder nå på med en doktorgrad med fokus på konsekvensene av kunstig intelligens for skriveopplæring og utdanning.

- Selv om å bruke generativ AI til å skape et førsteutkast kan virke fristende, er det en klønete løsning som ikke utnytter teknologien eller forfatterens hjerne optimalt. Det er en snarvei, og snarveier eksisterer ofte fordi systemet ikke verdsetter skrivingens egentlige formål. Mens generativ AI sannsynligvis vil bli en del av skriving i digitale sammenhenger, bør den grusomme førsteutkastet fortsatt tilhøre oss. "Grusom" her refererer til den første råversjonen, ikke nødvendigvis kvaliteten.

👉 Boktips: Kunstig intelligens i skriveopplæringen av Agnar Lirhus (Cappelen Damm Akademisk - Skoleserien, 2024)

🧑‍🏫 Lærerrollen vs. Kunstig intelligens
Lærerrollen er sentral når det gjelder innføring av KI i skolen. Lærere spiller en avgjørende rolle i å veilede elever, skape et engasjerende læringsmiljø og gi støtte og oppmuntring. KI kan kanskje hjelpe til i disse rollene, men ikke erstatte dem.

- Ingen jobb er viktigere enn å utdanne unge sinn, og ingen kunstig intelligens vil noen gang kunne erstatte en god lærer. Likevel bruker pedagoger allerede generativ AI til å hjelpe med kreative oppgaver eller automatisere rutinearbeid. Dette frigjør mer tid til de virkelig viktige jobbene, som å tilbringe tid med elevene, skriver forfatter og futurist Bernard Marr i Forbes.

Tre ting som ikke kan automatiseres er: Evnen til å bygge relasjoner med elever, evnen til å tilpasse seg individuelle behov og evnen til å inspirere og motivere elever.

For at KI skal være vellykket i skolen, må det brukes på en måte som støtter og styrker lærerrollen. Lærere må være involvert i utvelging, implementering og evaluering av KI-verktøy. De må også få opplæring i hvordan de kan bruke disse verktøyene effektivt.

Her er noen spørsmål som skoler og lærere bør vurdere når de implementerer KI:

• Hvordan kan KI brukes til å støtte og styrke lærerrollen?
• Hvordan kan lærere involveres i utvelging, implementering og evaluering av KI-verktøy?
• Hvordan kan lærere få opplæring i hvordan de kan bruke KI-verktøy effektivt?
• Hvordan kan vi sikre at KI brukes på en måte som er etisk og ansvarlig?

En gruppe lærere skal være medforskere og bidrar i utviklingen av prosjektet. Ett år etter at ChatGPT ble lansert finnes det svært lite forskning om hvordan elever bruker generativ kunstig intelligens i klasserommet − og dermed få forskningsbaserte råd om hvordan ChatGPT og lignende tjenester kan brukes i praktisk undervisning i grunnopplæringen.

Men nå skal en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo gjennom LAT-prosjektet (Læring i algoritmenes tidsalder) samarbeide med mellom 9 og 12 lærere i askerskolen for å finne ut hvordan KI kan bidra til bedre læring. Lærerne skal selv være med på å utforme og gjennomføre de praktiske forsøkene.

👉 Les også: Her finner lærere undervisningsopplegg om kunstig intelligens

🧑‍🎓 Elever og KI
Lurer du på hvordan du som elev kan bruke kunstig intelligens på skolen, uten å jukse? Ung.no har laget en oversikt over hvordan du kan, og ikke kan, bruke KI til skolearbeid.

Det mangler fremdeles nasjonale retningslinjer for hvordan kunstig intelligens skal brukes i skolen. Det er derfor viktig å ha lav terskel for å prate med læreren din om hvordan dere skal bruke dette.

Frem til nasjonale retningslinjer er på plass i hele landet, må elever og lærere på hver enkelt skole finne ut av bruken sammen. I enkelte fylkeskommuner og kommuner har det blitt laget egne retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen.

🎧 Podkast: ChatGPT rulles ut i Osloskolen – klokt eller dumdristig?
Landets elever har omfavnet sin nye, utrøttelige læringsassistent. En av tre bruker ChatGPT til skolearbeid hver uke. Nå rulles teknologien ut i store deler av Osloskolen, før lærerne har lært å bruke teknologien og uten at vi vet hvordan elevene lærer med den.

🎧 Podkast: Pedagogisk intelligens: Vi avslører den hemmelige systemledeteksten til ChatGPT 4
Visste du at ChatGPT 4 har en hemmelig systemledetekst som du ikke får vite? Det er mulig å lure den ut av ChatGPT, men det er ikke alltid like lett – fordi OpenAI prøver å stoppe dette så godt de kan. Noen ganger klarer vi likevel å lure ChatGPT til å røpe hele systemledeteksten den har på lur.

🎧 Podkast: Rekk opp hånda AI spesial
Utforsk det spennende krysningspunktet mellom kunstig intelligens og utdanning gjennom en serie podcast-episoder. Med bidrag fra kloke fagfolk, belyser vi problemstillinger, muligheter, og etiske dilemmaer, med en visjon om å forme en fremtid hvor AI blir en verdifull ressurs i skolen.

Rekk opp hånda! ep. 305: Anna Rogstad og kampen for en mer praktisk skole - med Willy Aagre

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvem var Anna Rogstad, og hvordan bidro hun til både norsk skolehistorie og kvinners rettigheter? Willy Aagre gir oss et innblikk i denne pionerens liv og kamp i sin nye bok "Kampen for en mer praktisk skole".

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Fremskrittet kommer ikke av seg selv. Det trengs modige folk som tør ta kampen for at ting skal bli bedre for alle. Ofte hører vi om djerve menn - men det er selvfølgelig mange damer som er minst like tøffe.

Willy Aagre er professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold. Han drevet med en hel del gjennom et langt yrkesliv. Blant annet skrevet bøker om damer som har satt dype spor etter seg, med bøker om “Folkeopplyseren Anna Sethne og den norske reformpedagogikken” og “Hurra for deg, Margrethe Munthe - sanger, liv og samtid”. Og nå er det en ny bok på gang. Denne gangen om Anna Rogstad og "Kampen for en mer praktisk skole".

Før 1910 var det utenkelig at kvinner kunne bli skoleledere. Takket være Anna Rogstads evne til å organisere lærerinnene til kamp for denne retten ble dette mulig. Hun var en pioner på mange områder, blant annet som landets første kvinnelige stortingsrepresentant, en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter, og en sentral skikkelse i kampen for en mer praktisk skole.

Hvordan klarte Anna Rogstad å balansere sitt arbeid som en seriøs profesjonsutøver, skolepolitisk stemme, og en aktiv kvinnesakskvinne gjennom en periode preget av store samfunnsmessige endringer? Boka kaster lys over Anna Rogstads bidrag til norsk skolehistorie og kvinners rettigheter.

👉 Flere episoder med Willy Aagre:

🎧 Ungdomskunnskap - med Willy Aagre og Camilla Wiig

🎧 Hva skal til for å lykkes med skolen? Med Simon Malkenes og Willy Aagre

Hastverk er lastverk når det gjelder kunstig intelligens i skolen

Hastverk er lastverk når det gjelder kunstig intelligens i skolen. Styreleder i Landslaget for norskundervisning, Liv Cathrine Krogh, advarer mot ukritisk innføring av KI i skolen. Mens politikere krangler om tempoet i innføringen av KI i skolen, etterlyser lærere en grundigere diskusjon.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Get Archive

Før vi implementerer KI i stor skala i skolen, må vi ha gode svar på en rekke spørsmål. Hvilke fag og årstrinn er best egnet? Hvordan kan vi sikre pedagogisk forsvarlig bruk? Hvilke etiske dilemmaer må vi ta hensyn til?

- Og igjen skal det gå så fort som mulig når generativ KI skal inn i skolen, helst overalt med en gang, uten å se til hvilke fag som kan bruke det til hva og på hvilke årstrinn, skriver Liv Cathrine Krogh. Hun er styreleder i Landslaget for norskundervisning (LNU).

Sju av ti studenter som bruker KI, bruker det til å få forklart tema og pensum, mens bare to av ti bruker det til å generere tekst, viser Studiebarometeret for 2023. 12% oppgir at de bruker KI ofte, 25% oppgir at de bruker det av og til.

- Nesten halvparten bruker det ikke. Tygg på den, du som gjentar til det kjedsommelige at fordi dette er kommet for å bli, må det inn i den stappa fulle skolen med en forbanna gang, skriver Krogh.

Martin Farstad Jenssen er lektor ved Lillehammer vgs og styremedlem av Norsk lektorlag Innlandet. Han mener også at “KI er kommet for å bli” er en floskel. Han er kritisk til det han mener er en innføring av språkmodeller i skolen som er basert på floskler og tomme fraser, men ikke på vitenskap.

Høyre mener Ap og regjeringen er en KI-sinke i skolen. Ap mener Høyre går for fort frem - og vil forby rene skjerm-skoler. Hva med å snakke med lærerne som faktisk bruker generative verktøy i undervisningen. Kanskje de har noen gode råd?

At politikerne velger en polariserende og konfronterende debatt er synd. Det vi trenger er en nyansert debatt, der alle sider av saken blir diskutert og analysert. En sak har alltid mer enn to sider. Å skynde seg er ikke en særlig smart løsning.

– Altså, regjeringen tar ikke lederskap. De kan ikke lukke øynene for at kunstig intelligens har blitt en del av skolehverdagen, sier Linda Hofstad Helleland (H) til VG. Hun er engstelig for å havne bakpå.

– Oslo har jo greid dette selv. Fordi de ikke har tid til å vente på staten. Der har de utarbeidet retningslinjer etter en pilotering på bruk av KI som de har hatt på noen skoler.

Elise Waagen (Ap) har merket seg Osloskolens raske KI-grep, og tror ikke at å skynde seg er det rette å gjøre.

– Jeg er skeptisk til det, det må jeg si. Jeg ser jo at dette er noe av det som sikkert kommer til å prege skolehverdagen i årene som kommer, og at elevene må lære seg det. Men når jeg ser at det tas i bruk såpass raskt og i så lav alder, så tror jeg det er grunn til å skynde seg langsomt og være kritiske.

Det er viktig å involvere lærere i diskusjonen og lytte til deres erfaringer med bruk av KI i undervisningen. En nyansert debatt med fokus på alle sider av saken er nødvendig for å finne en hensiktsmessig vei videre. Å skynde seg for fort er risikabelt, men å ignorere potensialet til KI i utdanningssystemet er heller ikke et alternativ.

Før vi implementerer KI i stor skala, må vi blant annet ha gode svar på følgende spørsmål:

• Hvilke fag og årstrinn er best egnet for bruk av KI?
• Hvordan kan vi sikre at KI brukes på en pedagogisk forsvarlig måte?
• Hvilke etiske dilemmaer må vi ta hensyn til?

Det er også en rekke andre spørsmål som må besvares når vi vurderer å bruke KI-verktøy i vår virksomhet:

• Hvordan ville dette påvirke læreres eller lederes ansvar og beslutningstaking?
• Hvilke sekundære og tertiære effekter kan vi oppleve?
• Hvis vi bestemmer oss for å bruke et KI-verktøy, hvilken verdi vil det tilføre?
• I hvilken grad kunne vi fortsatt ha større nytte av menneskelig samarbeid?
• Hvordan kan vi forbedre verdien av denne oppgaven gjennom teamarbeid?
• Hvordan kan implementeringen av dette KI-verktøyet ha en positiv innvirkning på vår egen handlingskraft?

En viktig refleksjon er dessuten: Hvis en lærer bruker språkmodeller for å komme frem til et resultat raskere, selv om resultatet er av høyere kvalitet enn å gjøre det uten KI-samarbeidet, tar vi da mindre eierskap til det som har blitt generert? Føler vi oss mindre tilknyttet hvis det ikke er lagt noe arbeid bak?

Nytteverdi, hastighet og bekvemmelighet kan potensielt senke dømmekraften.Jeg tror det er smart å senke tempoet, reflektere over disse spørsmålene og utforske dem med teamet ditt, før du implementerer KI-verktøy i større skala.

----------------------------------------------------------

👉 Kunstig intelligens i skolen: Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om kunstig intelligens i skoleperspektiv. Tips gjerne en venn eller kollega!

Rekk opp hånda! ep. 304: Å skape leseglede hos barn og unge - med Merete Lie

Ny episode av Rekk opp hånda: Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Jeg elsker å lese bøker. Mest skjønnlitteratur, men også sakprosa hvis jeg er ekstra nysgjerrig på noe. Derfor er det en glede å snakke med Merete Lie om lesing.

Merete Lie er bibliotekssjef i Oslo, det vil si for Deichman som er Oslo kommunes bibliotek og Norges største folkebibliotek. Det har hun vært siden 2018. Deichman Bjørvika ble i 2021 kåret til verdens beste folkebibliotek. Tidligere har Lie vært administrerende direktør for Litteraturhuset i Fredrikstad. Med andre ord et bokmenneske.

Hvorfor er det viktig å starte lesefremmende tiltak allerede i barnehagealder? Hvordan kan foreldre spille en rolle i å skape en kultur for lesing hjemme? Hvordan jobber Deichman for å gjøre biblioteket og lesing attraktivt for ungdommer? Hvilken rolle spiller bibliotekene med å utvikle seg for å fortsatt være en sentral aktør i å fremme leseglede?

Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.