Steinerskolen: En skole for kreativitet og læring

Steinerskolen fremmer fremmer kreativitet og læring gjennom praktiske aktiviteter. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.

Av Martin Johannessen / Bilder: Elevarbeider fra Steinerskolen i Vestfold

- Norsk skole er i ferd med å bli et storhodet akademisk troll, med svak kjernemuskulatur og dårlig gehør, skriver Elin Eika Bringa i en mye lest og delt kronikk i NRK Ytring i november.

Gi elevene praktisk undervisning, skriver hun, og minner oss på at det er kroppen som lærer, og ikke bare hue.

Sånn trenger det ikke å være. Det finnes nemlig et skolesystem som innfrir mye av det Elin Eika Bringa etterspør, og det er Steinerskolen.

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen med en pedagogikk som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.

Læring skjer gjennom hele mennesket
Steinerskolene har et annet perspektiv på læring enn den offentlige skolen. Vi legger vekt på at læring skjer gjennom hele mennesket, og at praktiske aktiviteter er like viktige som teoretisk kunnskap. Alle fag er viktige.

I Steinerskolene er det mye aktivitet: håndarbeid, sløyd, sang, resitasjon, tegning, maling, teater, forming i tillegg til gym. Disse aktivitetene er ikke bare moro og givende, de er også viktige for læringen. Elevene lærer å forme gjenstander med ulike materialer som tre, kobber og leire. De lærer å lage bilder med blyant, fargestifter og vannmaling. De lærer seg mulighetene og begrensningene de ulike verktøyene gir.

Barn er naturlig aktive og nysgjerrige. De lærer godt gjennom å utforske og eksperimentere. Fysisk aktivitet er viktig for konsentrasjon og læring.

En god skole er god for alle. Steinerpedagogikken har som mål å vekke og utvikle potensialet i hvert enkelt barn på en allsidig måte. Teoretiske, kunstneriske og praktiske fag utfyller hverandre.

Ingen har dødd av å resitere dikt, latin derimot...
- Over 100 år etter at lille Marius i Alexander Kiellands roman "Gift" dør mens han resiterer latin, er skolen fremdeles en akademisk disippel, der elevene kneler under teoretiske læremål, skriver Bringa videre.

Steinerskolen legger stor vekt på at barns utvikling skal skje i sitt eget tempo. Skolen tar utgangspunkt i at hvert barn har sin egen unike utviklingskurve, og at utfordringene på alle felt skal stå i forhold til hvor langt barnet er kommet.

Steinerskolens arbeidsmåter er kjennetegnet av fordypning. Elevene får tid til å gå i dybden på de ulike fagområdene, og de får mulighet til å utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver.

Det er også over 100 år siden den aller første steinerskolen ble startet i Stuttgart i Tyskland i september 1919. Den første i Norge dukket opp i Oslo syv år senere.

Hittil har ingen Steinerskole-elever dødd av å resitere latin. Tvert i mot. Steinerskoleelever har livfullt resitert og fremført store dikt som "Terje Vigen", "Gilgamesj" og "Fanitullen". De har sunget både "Kråkevisa" og "Draumkvedet". De har fremført skuespill som "Den lille prinsen" og "Alice i Eventyrland".

Og ingen har altså måttet bøte med livet av den grunn. Elever som synger hver dag blir faktisk glad i å synge. Elever som stadig vekk blir utsatt for poesi lærer seg å like språklige finurligheter. Å stå på scenen hvert år er med på å bygge en god selvtillit. Å ramse opp alle dikt, sanger og skuespill som har blitt fremført på en Steinerskole ville sprenge rammene for denne teksten og vel så det.

Fleksibel, men fast

Steinerpedagogikken er fleksibel og kan tilpasse seg nye omgivelser, samtidig som den har en sterk kjerne som sørger for stabilitet. Pedagogikken tror på det enkelte menneskets uendelige muligheter.

For det meste har steinerskolene fått være i fred for politiske trender og endringer. Det er viktig. Allerede i 1919 hevdet Rudolf Steiner at skolen skulle være en del av det frie kulturliv. Og på samme måte som at staten ikke bestemte hvilte stykke teatrene skulle sette opp, like lite skulle staten bestemme hva som skjedde i skolen. Eller sagt med andre ord: la pedagogene ta seg av pedagogiske spørsmål.

Til nå har Steinerskolen beholdt sin egenart gjennom mange reformer og nye læreplaner. Den offentlige skolen har blitt tiåring og 6-åringene har begynt på skolen. På Steinerskolen venter vi til barna er 7 år før de begynner. De får dermed dét ekstra året mange mener er tatt fra barna. De får nok et år med lek og utfoldelse.

Kreativitet
Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Skolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett.

Livslang motivasjon for læring

Steinerskolen byr på en levende pedagogikk som er i stadig utvikling. Lærerne er ansvarlige for å forme undervisningen ut fra de menneskene som møtes i klasserommet. Dette krever kreativitet og engasjement, men det gir også læreren stor frihet til å utvikle egen pedagogikk.

Uansett hva man mener om Steinerskolen, er det ingen tvil om at den er en unik pedagogisk retning som har noe å tilby alle barn.

Steinerskolene mener at en allsidig utdanning er viktig for å gi elevene et godt grunnlag for livet. Vi mener at alle elever, uansett forutsetninger, har potensial til å lære og vokse.

👉 Les også:

💡 Kreativitet i skolen: En iboende evne som ofte blir undertrykt

🧠 Steinerskolen: En annen måte å lære på - livslang motivasjon for læring

Rekk opp hånda! ep. 297: Regjeringen må lytte til friskolene - med Sunniva Sandanger ved Nyskolen i Oslo

Ny episode av Rekk opp hånda: Friskolene har vært under kraftig press den siste tiden etter at regjeringen har foreslått kutt i finansieringen. Spesielt vil dette gå utover 1 til 10-skoler. 

Av Martin Johannessen / Foto: Joachim Sandvik

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet. Imidlertid vil regjeringen fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt. 

Sunniva Sandanger har sjekket tallene og undrer seg over hvor "det doble tilskuddet" kommer fra. Hun har ikke funnet det i skolens budsjetter.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Det er en friskole, en liten 1 til 10-skole med i overkant av 100 elever fordelt på 10 trinn. Nyskolen har fokus på fokus elevmedvirkning og har en egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse. 

Nyskolen er et eksempel på en skole som tilbyr et unikt pedagogisk tilbud. Nyskolen legger stor vekt på at elevene skal lære å ta ansvar og delta aktivt i samfunnet. Det er unikt i norsk sammenheng.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

👉 Les også:

📣 Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

🎧 I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis.

Rekk opp hånda! ep. 296: Forutsigbarhet for friskolene - med Ivar Smit i Steinerskoleforbundet

Ny episode av Rekk opp hånda: Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet.

Av Martin Johannessen / Foto: Joachim Sandvik

Friskolene har vært under kraftig press den siste tiden etter at regjeringen har foreslått kutt i finansieringen. Spesielt vil dette gå utover 1. til 10.-skoler. Regjeringen har nå satt prosessen på pause - foreløpig.

Ivar Smit er lærer og daglig leder i Steinerskoleforbundet. Det finnes 34 steinerskoler i Norge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, med over 5000 elever og rundt 800 lærere. Og ganske mange foreldre.

– Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker, sier Smit.

Ivar Smit og Steinerskoleforbundet har et klart budskap til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Det får du høre i ukens episode.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

👉 Les også:

Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

Steinerskolen: En annen måte å lære på - livslang motivasjon for læring

Rekk opp hånda! ep. 296: Skoledatakonferansen 2023 med Helle Christin Nyhuus - Lytt til lærerne!

 

Hvorfor utelates lektoren og læreren i klasserommet når kunnskapsgrunnlaget om skolen og klasserommet dannes? spør leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus.

Av Martin Johannessen / Foto: Øyvind Berg

Tirsdag forrige uke deltok jeg på Skoledatakonferansen 2023 på Union Scene i Drammen der Conexus var vertskap.

Jeg holdt et foredrag om pedagogisk bruk av generativ AI i skolen og deltok i en panelsamtale om læring i algoritmens tidsalder sammen med Valeriya Naumova fra Cognite og Helle Christin Nyhuus, daglig leder i Norsk Lektorlag.

Vi spilte også inn en Rekk opp hånda-episode med Nyhuus som gjest.

Lektorlaget og mange andre ønsker en bedre datainformert skoleutvikling. Hvilke data er det hensiktsmessig å hente inn?

Lederen av Lektorlaget er skeptisk til at lektoren og læreren i klasserommet ikke er inkludert når kunnskapsgrunnlaget om skolen og klasserommet dannes. Her må det skje en endring.

- Det er behov for å spørre lærerne og lektorene hva de har behov for av kunnskap, og det er behov for å inkludere dem i kunnskapsinnsamlingen, sier Nyhuus.

👉 Les også:

Flertall ønsker faglig dyktigere lærere

Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet.

Av Martin Johannessen

Regjeringen går i dialog med friskolene etter store demonstrasjoner. Det var på tide.

Samme dag som friskolene demonstrerte i Oslo og mange andre steder i landet, kom nyheten om at regjeringen trekker forslaget til kutt i finansieringen - foreløpig. Kampen er dermed ikke over, den er bare satt på pause.

Regjeringen endrer forslag om friskolekutt neste år, men vil fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt.

- Det er ikke snakk om dobbel kompensering, men riktig kompensering. Det er dyrere å drive kombinerte småskoler enn det er å drive en ren barne- eller ungdomsskole, sier Vemund Skulberg i Steinerskoleforbundet.

Det er flere ting å klandre regjeringen for hittil i denne prosessen. For det første fikk friskolene nyheten gjennom media. For det andre var vi ikke invitert med i diskusjonen.

Men støy nytter. De siste ukene har vist oss et stort engasjement til fordel for friskolene over hele landet. Nå åpner regjeringen opp for dialog.

- Gjennom en reell dialog med sektoren skal vi sørge for et rettferdig finansieringssystem for privatskoler, slik at tilskuddet speiler de faktiske utgiftene i skolen, og trygger fremtidig finansiering, sa Elise Waagen (AP) i sin appell under demonstrasjonen på Eidsvolls plass i Oslo.

- Derfor er mitt løfte til dere: Arbeiderpartiet vil at Steinerskolen fortsatt skal være en del av det norske skolesystemet, fastslår hun.

Det er et forpliktende løfte. Men på hvilken måte og med hvilken økonomi er ennå uavklart.

Neste år vil vi regjeringen revurdere forslaget om kutt i budsjettet. De vil se på muligheten for å redusere kuttet eller finne alternative finansieringsmåter. Friskolene skal delta i en egen arbeidsgruppe i arbeidet med en ny innretning på pengestøtten.

– Kuttet fra høsten 2024 vil bli vurdert på nytt i revidert nasjonalbudsjett til våren, i lys av resultatene fra arbeidsgruppen. Arbeidet vil føre til justeringer av tilskuddet til privatskoler, slik at den samlede nedgangen i tilskudd blir mindre enn det opprinnelige anslaget på 515 millioner kroner, opplyser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) til VG.

Arbeidsgruppen skal vurdere om tilskuddsmodellen for private grunnskoler bør endres. Den skal også undersøke om det er spesielle forhold ved disse skolene som gjør at de har høyere kostnader enn offentlige skoler. Dette kan skyldes forhold som klassestørrelser eller kompetansekrav for lærere.

- Vi er fornøyde med å bli invitert til dialog, sier Vemund Skulberg. - Men vi kan ikke akseptere at regjeringen fortsetter med prosessen. Regjeringen holder fast ved at de ønsker å gjennomføre lovendringen. Før vi har en bedre modell kan vi ikke fortsette med dette forslaget.

Margret Hagerup (H) er stortingsrepresentant og medlem av utdanningskomiteen og glad for at kunnskapsministeren lytter.

– Eg meiner at ein skal gå i dialog med friskulane og ha eit riktig samanlikningsgrunnlag med dei offentlege skulane. Så langt har ikkje regjeringa vore villig til å ta den dialogen, så det er bra at dette skjer no, sier hun tl NRK.

Jeg mener at finansiering av en privatskoleplass må være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen. Regjeringen bør heller styrke finansieringen slik at muligheten til å velge blir mer reell enn den er i dag.

– Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker, sier Ivar Smit i Steinerskoleforbundet.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

De ulike friskolene har sine egne pedagogiske grunnsyn og metoder. Dette gir foreldre og elever muligheten til å velge en skole som passer best for deres individuelle behov.

Nyskolen er et eksempel på en skole som tilbyr et unikt pedagogisk tilbud. Skolen har egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse, og legger stor vekt på at elevene skal lære å ta ansvar og delta aktivt i samfunnet.

Montessoriskolene er et godt etablert alternativ i Norge. Skolene bygger på et syn hvor barnet er i sentrum, og legger vekt på at elevene skal lære gjennom lek og praktiske aktiviteter.

Steinerskolene har lang erfaring i Norge, og legger vekt på å utvikle elevenes individualitet og selvstendighet, og motivasjon for livslang læring. Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Steinerskolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kristne friskoler tilbyr et alternativ for elever som ønsker en skole med et kristent verdigrunnlag.

Samlet sett tilbyr friskolene et viktig pedagogisk mangfold som er til nytte for elever med ulike behov og interesser. Friskolene bidrar til å gi elevene et godt utvalg av skoler å velge mellom, og de bidrar til å øke mangfoldet i det norske skolelandskapet.

PS:

Saken er også publisert i Tønsbergs Blad (10.11.23) og Moss Avis (10.11.23)

👉 Les også: Vil ikke være en klasse for seg

Adventskalender: Hyggelige handlinger for andre

I år foreslår jeg en adventskalender som består av 24 hyggelige handlinger du kan gjøre for andre.

Av Martin Johannessen

Å være grei mot andre mennesker handler om å gjøre noe uten å forvente å få noe tilbake. Kall det gjerne altruisme, men det holder med å være snill. Poenget er vel egentlig opplagt: I en tid av materiell overflod kan en god gjerning skinne som en stjerne på himmelen i den mørke førjulstiden.

De første adventskalenderne var adventskranser med 24 lys. Disse ble brukt i kirker og husholdninger i Tyskland på 1800-tallet. I 1851 ble den første adventskalenderen med luker laget i Tyskland. Denne kalenderen hadde 24 små luker som ble åpnet hver dag i advent.

Adventskalendere ble raskt populære i Tyskland, og de spredte seg til andre land i Europa og verden rundt. I dag er adventskalendere en populær tradisjon i mange land.

Du kan bruke årets adventskalender akkurat slik du vil. Selv vil jeg bruke den i klassen min som en utfordringer dere elevene blir bedt om å utføre dagens gode gjerning. I noen tilfeller vil jeg også be om et bilde av det de har gjort som vi kan pynte klasserommet med.

Du kan selvfølgelig finne på nye ting eller tilpasse slik at det passer for dine elever.

God advent og lykke til!

1. desember: Gi et kompliment til en du møter i dag.

2. desember: Vær snill mot et dyr.

3. desember: Gi et smil og en positiv hilsen til minst tre personer i dag.

4. desember: Gjør noe hyggelig for en lærer eller en annen voksen du er glad i.

5. desember: Be om unnskyldning til noen du har såret tidligere.

6. desember: Tilby deg å hjelpe en venn eller et familiemedlem med en oppgave de sliter med.

7. desember: Lytt til noen (venn eller familie) som trenger å snakke.

8. desember: Lag en liste over ting du er takknemlig for i livet ditt (alle elevene).

9. desember: Samle sammen gamle klær og gi dem til en veldedig organisasjon.

10. desember: Skriv julekort til familiemedlemmer som bor på et annet sted enn deg selv.

11. desember: Skriv en håndskrevet takkekort til en god venn.

12. desember: Ta deg tid til å lytte til noen som trenger å prate.

13. desember: Gi noen et kompliment som gjør dagen deres bedre.

14. desember: Gi en klem og si noe hyggelig til en venn eller klassekamerat.

15. desember: Gå en tur i naturen og plukk opp søppel du finner.

16. desember: Vær høflig mot noen på en uventet måte.

17. desember: Vask og rydd rommet ditt og gi bort noe du ikke trenger lenger.

18. desember: Gå sammen i en liten gruppe og syng en julesang i en av pausene.

19. desember: Lag julekort til lærerne dine for å vise takknemlighet.

20. desember: Hjelp en klassekamerat med en oppgave.

21. desember: Hjelp til å rydde og vaske klasserommet (alle elevene).

22. desember: Les en god bok/lydbok.

23. desember: Lag en liste over dine nyttårsforsetter og mål for det kommende året.

24. desember: Del en koselig julehilsen med familie og venner og la dem vite hvor mye de betyr for deg. Du kan for eksempel ringe eller sende en tekstmelding.

Regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell for private grunnskoler er et angrep på norsk skole

Regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell for private grunnskoler er et alvorlig angrep på norsk skole. Forslaget må stanses, og det må gjøres en ryddejobb i tilskuddsmodellen som er rettferdig og som ivaretar mangfoldet i norsk skole.

Av Martin Johannessen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har overtatt ansvaret for utdanningspolitikken i Norge. Hun har arvet et forslag fra sin forgjenger Tonje Brenna som vil føre til at mange private grunnskoler må legge ned.

I dag får private grunnskoler statstilskudd som tilsvarer 85 % av gjennomsnittskostnaden for en elev i kommunale skoler. Friskolene kan ta inntil 15 % av denne gjennomsnittskostnaden i egenbetaling fra foresatte. En liten grunnskole får mer pr. elev enn store skoler fordi en liten, kommunal skole koster mer pr. elev enn store kommunale skoler. Friskolene får også et kapitaltilskudd, beløpet er ikke i nærheten av å dekke skolenes kapitalutgifter.

Regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell vil medføre et kutt på inntil 30 % for de som rammes hardest. Dette vil gjøre det umulig å videreføre drift ut fra hva skolene er blitt godkjent som. Kuttene skal gjennomføres i løpet av en fem årsperiode. Dette er særlig dramatisk for 1-10-skolene som i verste fall me legge ned sine ungdomstrinn.

Det er BDO (rådgivnings- og revisjonsselskap) som har skrevet rapporten med ny tilskuddsmodell på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Men BDO-rapporten ble aldri delt med de ulike organisasjonene og forbundene. Avdelingsdirektør Marius Seljedal i KD innrømmer feilen i VG.

Dermed er det begått saksbehandlingsfeil og saken må stoppes.

Forslaget vil ramme en rekke ulike friskoler, inkludert internasjonale skoler, Montessori-skoler, Steiner-skoler, Nyskolen og livssynsbaserte skoler. Disse skolene tilbyr et viktig mangfold i norsk skoleflora, og de er viktige for å gi elever et godt utvalg av skoler å velge mellom.

SV og Rødt er bekymret, Høyre krever at forslaget blir trukket

SV er bekymret over regjeringens foreslåtte kutt i støtten til friskoler. Dette kan føre til at det oppstår et flertall på Stortinget som ønsker å redusere eller fjerne disse kuttene.

– Dette er et kutt som vil ramme veldig hardt. Det er i ferd med å bli et opprør der ute. Dette er et veldig upopulært grep fra regjeringen. Og det er ene og alene regjeringens forslag, understreker skolepolitisk talsperson Grete Wold (SV).

Hege Bae Nyholdt (R) er også opptatt av at ideelle, ikke-kommersielle skoler som Steiner-, Montessori- og livssynbaserte skoler ikke skal få kniven på strupen. Hun håper Kari Nessa Nordtun vil arbeide med å finne en mer godtagbar løsning på denne skolestøtten.

Partiene på ikke-sosialistisk side samler seg også mot regjeringens foreslåtte kutt i finansieringen til friskolene. Høyre krever at regjeringen trekker det omstridte friskole-kuttet

Mangfoldet må ivaretas
I tillegg til å føre til at mange private grunnskoler må legge ned, vil forslaget også svekke det mangfoldet som finnes i norsk skole. Dette er et alvorlig angrep på norsk skole, og det må stanses.

Jeg støtter at det skal gjøres en ryddejobb i tilskuddsmodellen for private grunnskoler. Men denne ryddejobben må gjøres skikkelig. Det er ikke rettferdig å kutte i tilskudd til friskolene uten å ta hensyn til hele finansieringsbildet.

Jeg mener at finansiering av en privatskoleplass må være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen. For å oppnå dette, mener jeg blant annet at kapitaltilskudd må inn i tilskuddsmodellen og at det må gjøres en skikkelig gjennomgang av finansiering av spesialundervisning.