Kreativitet i skolen: En iboende evne som ofte blir undertrykt

Barn er født med naturlig kreativitet. De er nysgjerrige, utforskende og ikke redde for å prøve nye ting. Men når de begynner på skolen, begynner denne kreativiteten ofte å avta. Skolen må derfor legge til rette for at elever kan utforske sin kreativitet. Steinerskolene er et godt eksempel.

Av Martin Johannessen

I sin berømte tale fra 2006 hevder Sir Ken Robinson at skolen dreper barnets iboende kreativitet. Jeg er enig i denne påstanden, og vil i denne teksten argumentere for at skolen må gjøre mer for å fremme kreativitet hos elever.

Kreativitet er en iboende egenskap hos alle mennesker, men den må øves og brukes. Vi leter ofte etter kreativitet med stor K, men kreativitet med liten k finnes hos alle.

Robinson sier blant annet at samfunnet ofte stigmatiserer feil, noe som fører til en frykt for å gjøre feil og som hemmer kreativitet. Han understreker at viljen til å kunne ta feil er essensiell for originalitet og kreativitet.

Kreativitet illustreres ofte med en lyspære. Det er ikke tilfeldig, tror jeg. Thomas Alva Edison, som hadde 1093 patenter (blant annet lyspæren - patent 181) og søkte på et nytt hver 14. dag, vil alltid bli husket for en sin uttalelse fra 1903: genialitet er én prosent inspirasjon og nittini prosent svette.

Kreativitet kan defineres på ulike måter. Som regel er det variasjoner over at kreativitet er en skapende evne eller virksomhet (oppfinnsomhet, idérikdom) og det å lage eller finne på noe nytt.

Errare humanum est

I det latinske uttrykket errare humanum est ligger det en viktig sannhet: Å ta feil er menneskelig. Det er en naturlig del av læringsprosessen, og det er helt nødvendig for å lære og utvikle seg.

Eller som Ciceros skal ha sagt: hvem som helst kan ta feil, men bare tåpen holder fast ved sin feiltagelse.

Mange elever er imidlertid bekymret for oppgaver der de møter motstand, eller der sjansen for å ta feil er tilstede. De er redde for å bli latterliggjort eller misforstått, og de ønsker ikke å fremstå som dumme. Denne frykten kan hindre dem i å lære og utvikle seg. Det er derfor viktig at elever lærer å se på feil som en naturlig og viktig del av læringsprosessen.

Når vi tar feil, lærer vi noe nytt. Vi lærer hva som ikke fungerer, og vi kan bruke denne kunnskapen til å forbedre oss. Feil kan også være en mulighet til å utvikle nye strategier og løsninger.

Naturlig nysgjerrig
Barn er naturlige skapninger. De er nysgjerrige, de prøver nye ting, og de er ikke redde for å feile. Dette er alle egenskaper som er viktige for kreativitet. I den offentlige skolen møter barn imidlertid et system som ofte undertrykker disse egenskapene.

I en undersøkelse blant 1600 elever registrerte man at 98% av elevene var higly creative ved fem års alder, mens det blant de samme elevene 10 år senere bare var 12% i denne kategorien.

Det kreative omtales i overordnet del av LK20 som en viktig del av skolens oppgave. Skolen skal legge til rette for at elevene kan utfolde sin skaperglede, engasjement og utforskertrang. Dette kan gjøres ved å gi elevene mulighet til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere, og ved å respektere og dyrke fram forskjellige måter å lære på. Men viser dette seg i praksis i klasserommet?

Skolen er et system som er basert på standarder og mål. Elevene skal lære bestemte kompetansemål, og de skal prestere på et bestemt nivå. Dette kan føre til at elevene blir mer opptatt av å følge reglene enn å være kreative.

Timeplanens oppbygning med fag som følger nye fag er med på å gjøre skoledagen fragmentarisk og oppstykket. Det fører til at elevene ikke får anledning til fordypning. Jeg tror at en av nøklene til en mer kreativ skole ligger i å løse opp timeplanen. Dybdelæring kan ikke skje hvis ikke elevene får tid til å gå i dybden.

Kreativitet tar nemlig tid. Det tar tid å utforske nye ideer, å prøve og feile, og å utvikle nye løsninger. I skolen er det imidlertid ofte for lite tid til dette. Elevene er presset til å lære mye på kort tid, og de har ofte ikke tid til å utforske sin egen kreativitet.

Skolen er et system som er designet for å passe flest mulig elever. Dette kan føre til at elevenes individuelle behov og interesser ikke blir ivaretatt. Noen elever er mer kreative enn andre, og de trenger et system som gir dem muligheten til å uttrykke sin kreativitet på sin egen måte.

Hva kan skolen gjøre?

Det er flere ting som kan gjøres for å fremme kreativitet i skolen. Læringsmiljøet bør være utfordrende og stimulerende. Elevene bør ha muligheten til å utforske nye ideer og å prøve og feile. Lærerne bør være fleksible og støttende. De bør oppfordre elevene til å være kreative og til å ta risiko. Skolen bør tilby et bredt spekter av aktiviteter og fag. Dette vil gi elevene muligheten til å utforske sin kreativitet på forskjellige måter.

Kreativitet er gnisten som tenner innovasjonens ild, en bølge av oppfinnsomhet og idérikdom. Den er nøkkelen til å knekke koder, navigere i enhver utfordring, og være drivkraften bak forandring og fornyelse.

Kreativitet er en viktig evne som er nødvendig for å lykkes i en verden som stadig endrer seg. Skolen må gjøre mer for å fremme kreativitet hos elever. Dette vil gi dem de verktøyene de trenger for å lykkes i fremtiden.

"Kreative" fag må ut av skolen

- Norsk skole er preget av en misforståelse av hva kreativitet er, mener Ole Fredrik Norbye og Jørgen Sjaastad ved NLA Høgskolen. - Det er på høy tid at vi slutter å kalle noen fag i skolen for "kreative", mens andre ikke er det.

Vi må våge å se forbi tradisjonelle forestillinger og anerkjenne at kreativitet ikke begrenses til kunstneriske uttrykk. Kreativitet er evnen til å tenke nytt og finne innovative løsninger. Vi bør ikke feilaktig anta at kun de typisk "kreative" fagene, som musikk, drama og kunst, innebærer kreativ tenkning.

Kreative fag kan ikke alene bære fanen for kreativitet. Kreativitet er drivkraften bak ekspertise i alle disipliner. Realfag bør også verdsettes som arenaer for innovasjon, der utfordrende spørsmål møtes med nye svar – ikke nødvendigvis de forventede. Kreativitet har alltid vært kjernen i vitenskapelig banebrytende innsikt.

Selv om merkelappen kreativ om visse yrker og mennesker kan være en praktisk betegnelse i dagligtalen, kan ordbruken også uttrykke en fordomsfull holdning som skyldes en snever misoppfatning om hva kreativitet innebærer. Kreativitet er en nyttig egenskap i alle bransjer.

Hvis det kunstneriske feltet får monopol på kreativitet, vil det begrense kreativiteten til alle andre. Dette vil ha katastrofale følger for utviklingen; ingeniører, sykepleiere, advokater, håndverkere, politikere, lærere, forskere - alle bransjer og yrker trenger kreativitet.

Hva gjør Steinerskolen?

Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Skolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett.

- Uten kreativitet ville vi ikke hatt ild, ikke hjulet, ikke kjøleskap, ingen elektrisitet, ingen teknologi, skriver Balder Onarheim, kreativitetsforsker og grunnlegger av Copenhagen Institute of NeuroCreativity (CINC). - Det er vel verd å merke seg at denne utviklingen har skjedd uten kreative konsulenter eller tenketanker. De var heller ikke bare kunstnere, alle disse som oppdaget og oppfant nyvinninger som har bidratt til vår sivilisasjons utvikling.

- Å komme til en steinerskole kan gi en inntrykk av å komme til et kreativt miljø, men skolens hovedmål var aldri å bli en utklekkinganstalt for kommende kunstnere, skriver Arne Øgaard, lærer i ulike skoleslag, de siste 30 årene på Rudolf Steinerskolen i Moss.

Det er ingen intensjon om at elevene på Steinerskolen skal bli kunstnere, men at alle skal utvikle alle sine egenskaper – også de kunstneriske.

I steinerpedagogikken er det viktig at undervisningen er kreativ og meningsfull for elevene. For å oppnå dette, bør læreren ikke bare ha kunnskap om fag og barn, men også ha utviklet sine egne kreative evner. Dette kan skje gjennom å øve ulike kunstuttrykk. Men ifølge Rudolf Steiner kan det også skje gjennom å arbeide med antroposofien, som legger vekt på å utvikle menneskets helhet, og som kan hjelpe læreren til å se verden på nye måter.

I læreplanen for Steinerskolen slås det fast at elevenes individualitet er en kilde til nyskaping og kreativitet. Det individuelle i hver elev forbindes med evnen til etiske handlinger og personlig utvikling:

Det faglige utgjør materialet for den kunstneriske bearbeidelsen. Kunsten åpner for øvelse, tverrfaglighet, anskueliggjøring og vekking av kreative evner i sammenheng med faglig kunnskap. Derfor står faglig læring og kunstneriske arbeidsmåter i steinerskolen i et gjensidig utviklende forhold. Kunst tilskrives en rik egenverdi i steinerpedagogikken, men forstås samtidig som instrument og medhjelper til faglig bearbeidelse og fordypelse, til opplevelse, forståelse og kunnskap. Gjennom kunstnerisk arbeid med fagene legges grunnen for en dybdelæring der begreper fra undervisningen kan være dynamiske, utviklingsorienterte og sees i et nettverk av relasjoner.

Den kunstneriske bearbeidelsen er til stede i alle fag på Steinerskolen, og dermed er også kreativiteten til stede over alt. Når kunst og kreativitet er en del av undervisningen på denne måten, får elever og lærere mulighet til å utforske nye ideer og å lære på en mer meningsfull måte.

Kreativitet er en viktig evne som alle barn har, og som må fremmes i skolen. Skolen må legge til rette for at elever kan utforske sin kreativitet på forskjellige måter, og den må lære dem å se på feil som en naturlig del av læringsprosessen.

Kreativitet er ikke begrenset til kunstneriske uttrykk, men er en viktig evne i alle fag og yrker. Skolen må derfor fremme kreativitet i alle fag, og den må lære elevene å tenke nytt og finne innovative løsninger. Jeg oppfordrer alle skoler til å legge til rette for at elever kan utforske sin kreativitet på forskjellige måter.

💡 Mer om kreativitet

Dreper skolen kreativitet – også for lærere?

Dreper skolen kreativiteten?

Kreative fag må ut av skolen

Kreativitetens gåte

Kampen for kreativiteten