Steinerskolen: En annen måte å lære på - livslang motivasjon for læring

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen med en pedagogikk som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.

Av Martin Johannessen

Illustrasjon fra elev ved Steinerskolen: Lanternefesten i november

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen, med lange tradisjoner. Kjernen er en pedagogikk basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerskolens grunnprinsipper er omsorg for elevens sunne utvikling, mulighet for å realisere sine forutsetninger og utvikling av ferdigheter som trengs i samfunnet. Et langsiktig mål er å skape livslang motivasjon for læring.

Læring skal ikke bare være kognitiv, men også involvere følelser, sanser og kreativitet.

I et samfunn i stadig endring er det viktig at barn og unge får utvikle seg på en måte som gjør dem i stand til å møte fremtidens utfordringer. Steinerpedagogikken har som mål å fremme en allsidig utvikling av elevenes evner og ferdigheter, men også en grunnleggende etisk og estetisk orientering. Steinerskolen er også en kritikk av den offentlige skolen.

I den offentlige skolen blir elevene ofte stilt overfor et stort mengde informasjon som de ikke har tid til å fordype seg i. Dette kan føre til at elevene mister motivasjonen for læring og at de ikke utvikler seg på den måten de har potensial til. Steinerskolen legger derimot vekt på fordypning og individuell tilpasning. Dette gir elevene mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo og på sin egen måte.

Da jeg hadde min første klasse på Steinerskolen i Bærum i 2004, fikk elevene mine i 2. klasse spørsmål om hvorfor vi gikk på skolen. En av elevene kom opp med dette svaret: "Vi går på skolen for å bli glad i å lære det vi ikke kan fra før." Denne holdningen til skole har fulgt meg siden, sammen med en holdning om at dersom jeg skal motivere andre, må jeg være motivert selv.

Steinerpedagogikken legger stor vekt på elevenes individualitet. Det er viktig å skape et miljø der elevene kan utvikle seg på sin egen måte og finne sin egen stemme. Samtidig er det også viktig å forberede elevene til å ta del i samfunnet.

I innledningen til læreplanen for Steinerskolen er dette presisert: "Elevene skal ikke kun oppdras til å møte samfunnet slik det er nå, de skal også rustes til å kunne prege fremtidens samfunn på en kunnskapsrik, verdiorientert, og nyskapende måte."

Steinerpedagogikken ser ingen motsetning i intensjonen om å ta vare på det mest individuelle i hvert barn og samtidig innrette pedagogikken mot forholdene og forventningene som møter eleven fra samfunnet.

Det er nettopp i fellesskapet og i den aktuelle kulturelle og samfunnsmessige situasjon at hvert enkelt menneske kan finne sitt virkefelt og sine muligheter til et liv i pakt med egne evner, holdninger og overbevisninger.

Fordypning som arbeidsform
Steinerskolens arbeidsmåter er kjennetegnet av fordypning. Elevene får tid til å gå i dybden på de ulike fagområdene, og de får mulighet til å utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver.

Disse fordypningstimene går under navnet hovedfag og kan også kalles periodeundervisning. Hver dag starter med hovedfag, en dobbel skoletime viet fordypning i ulike faglige emner. Hovedfagene følger et fagemne over en periode på flere uker, noe som gir elevene tid til å gå i dybden på emnet og utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver, måles og veies.

Hovedfagstimen starter med en kunstnerisk aktivitet, som morgenvers, sang, bevegelse, resitasjon eller lek. Dette bidrar til å skape et kreativt og stimulerende læringsmiljø.

Deretter hentes stoffet fra gårsdagens undervisning opp i fellesskap. Dette gir elevene mulighet til å reflektere over og bearbeide det de har lært.

Arbeidsstunden som følger er på sitt beste rolig og konsentrert. Elevene lager sine egne arbeidsbøker med det lærestoffet som behandles i perioden. I bøkene arbeider de både med tekstoppgaver og med tegning.

Til slutt i hovedfagstimen presenterer læreren det nye fagstoffet muntlig. Elevene får sove på alt nytt stoff før det blir hentet opp og bearbeidet i neste hovedfagstime, dagen etter.

Noen av fagene elevene fordyper seg i hovedfag er norsk, matematikk, historie, naturfagene, mat og helse, og geografi. Men som regel går de under andre navn, den greske mytologien, geometri, geografi, uryrkene, de store oppdagelsene og mye annet.

Individuell tilpasning
Steinerskolen legger stor vekt på individuell tilpasning. Hver lærer må arbeide med å tilpasse undervisningen til sine enkeltelever og sin gruppe. Dette krever at læreren er bevisst på elevenes ulike behov og forutsetninger.

Steinerskolen legger stor vekt på at barns utvikling skal skje i sitt eget tempo. Skolen tar utgangspunkt i at hvert barn har sin egen unike utviklingskurve, og at utfordringene på alle felt skal stå i forhold til hvor langt barnet er kommet.

Sansing og erfaring

Steinerskolen legger stor vekt på sansing og erfaring i undervisningen. Dette er fordi sansene er en viktig del av hvordan vi lærer og forstår verden rundt oss.

I alle fag på Steinerskolen skjer en utvikling fra det konkrete til det abstrakte. I begynnelsen fokuserer undervisningen på det som kan sanses, oppleves og erfares. Etter hvert som elevene utvikler seg, øker omfanget av teori og abstrakte begreper.

Denne utviklingen er viktig fordi den bidrar til å utvikle elevenes evne til å tenke selvstendig. Ved å bygge på elevenes egne sanseinntrykk og erfaringer, kan de utvikle en tillit til egen tenkning. Dette er en viktig forutsetning for nysgjerrighet og lærelyst.

En levende pedagogikk
Steinerskolen byr på en levende pedagogikk som er i stadig utvikling. Lærerne er ansvarlige for å forme undervisningen ut fra de menneskene som møtes i klasserommet. Dette krever kreativitet og engasjement, men det gir også læreren stor frihet til å utvikle egen pedagogikk.

En viktig del av Steinerskolens pedagogikk er muntlig formidling. Læreren legger frem fagstoff muntlig og med øyekontakt med elevene. Dette bidrar til å skape en undervisningsform som er levende og engasjerende, og som fremmer elevenes evne til å forstå og oppleve materialet på en personlig måte. Eleven må selv bearbeide fagstoffet videre til egne lærebøker.

Fortellinger kan bidra til å overvinne variasjoner i elevgruppens modenhetsnivå, og de kan skape begeistring og engasjement i klasserommet. Arbeidet med den muntlige formen er inspirert av tradisjoner innenfor fortellerkunst, og målet er å skape begeistring og engasjement i klasserommet. 

Elevene møter store fortellinger som eventyr, legender, bibelhistorie, gresk og romersk mytologi og de store oppdagerne gjennom muntlig formidling. Disse fortellingene kan bidra til å utvikle elevenes fantasi og kreativitet.

Også fag som matematikk og fysikk kan presenteres gjennom fortellinger. For eksempel kan Galileo Galileis kikkert, James Watts barndom eller Niels Henrik Abels biografi bidra til å gjøre disse fagene mer interessante og inspirerende for elevene.

Kognitiv, emosjonell og praktisk

En av steinerpedagogikkens grunnleggende ideer er samspillet mellom tanke, følelse og handling. De mener at læring og utvikling er best når det er et samspillet mellom disse. Dette betyr at undervisningen skal være både kognitiv, emosjonell og praktisk.

Kognitiv læring er læring som skjer gjennom tenkning og forståelse. Emosjonell læring er læring som skjer gjennom følelser og opplevelser. Praktisk læring er læring som skjer gjennom handling og erfaring.

Når elevene lærer gjennom alle disse tre aspektene, blir læringen mer meningsfull og varig. Læring er best når det er et samspill mellom det vi tenker, føler og gjør. Elevene skal lære gjennom både teori, praksis og erfaring.

Oppdragelse til frihet
Steinerskolene mener at alle barn har rett til å utvikle seg på sin egen måte og i sitt eget tempo. Skolen skal gi elevene mulighet til å finne sine egne interesser og talenter, og til å utvikle seg til selvstendige og ansvarsbevisste mennesker.

Frihet et sentralt ideal. Frihet forstås ikke som frihet fra ansvar, men som frihet til å være seg selv og til å utvikle sine evner og talenter på en meningsfull måte.

Frihet er knyttet til en harmonisk utvikling av tanken, følelsen og viljen. Steinerpedagogikken jobber for å utvikle elevenes selvstendighet på en ansvarlig måte. Frihet betyr derfor å kunne forholde seg både ansvarlig og kreativt nyskapende til livets utfordringer.

Frihetsideen er også en verdiorientering. Den kan vekke undring, gjensidig respekt og inspirere til en åpenhet mot det ukjente. Steinerpedagogikken er religiøst og livssynsmessig uavhengig. Den er basert på et menneskesyn som ser på hvert individ som et unikt vesen med egne evner og talenter.

Antroposofien er ikke et undervisningsfag. Det er ikke slik at de som går på Steinerskolen skal bli påvirket i retning av noe livssyn. Dette ville jo stride mot skolens grunnsyn om en oppdragelse til frihet.

Frihet er et begrep som nevnes over 30 ganger i læreplanen: "Steinerskolens idé om en oppdragelse til frihet bygger på en dyp respekt for menneskeselvets unike kvalitet. Derfor søker pedagogikken å legge til rette for individets egenart og utvikling uten ville å prege det i bestemte retninger."

I steinerskolesammenheng betyr frihet å kunne forholde seg både ansvarlig og kreativt nyskapende til livets utfordringer.

Utdanning og danning

Skolen har to hovedområder - utdanning og dannelse. Disse områdene er gjensidig avhengige av hverandre. Alle fag samhandler i et stort danningsprosjekt. Dette gjør at alle fag potensielt kan være interessante for elevene.

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen, men kan likevel inspirere andre lærere til å utvikle sin egen pedagogikk. Steinerskolens grunnprinsipper og arbeidsmåter kan bidra til å skape et trygt og inkluderende miljø i klasserommet, og de kan hjelpe elevene til å utvikle seg på sin egen måte.

Her er noen konkrete tips til hvordan lærere i grunnskolen kan implementere steinerpedagogiske prinsipper i sin undervisning:

• Gi elevene tid til å fordype seg i de ulike fagområdene. Dette kan gjøres ved å gi dem oppgaver som krever at de tenker kritisk og kreativt.
• Tilpass undervisningen til elevenes individuelle behov og forutsetninger. Dette kan gjøres ved å bruke ulike arbeidsmåter og ved å gi elevene mulighet til å velge egne prosjekter.
• Skap et trygt og inkluderende miljø i klasserommet. Dette kan gjøres ved å vise omsorg og respekt for alle elever, og ved å skape et miljø der elevene føler seg trygge på å dele sine tanker og ideer.

Steinerpedagogikken er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Den legger vekt på elevenes individualitet, samtidig som den forbereder dem til å ta del i samfunnet. Lærere som er åpne for å prøve nye ting, kan finne mye inspirasjon i Steinerskolens pedagogikk.

Dan Lindholm er en av pionerene i steinerskolebevegelsen, og var lærer ved Steinerskolen i Oslo i en årrekke. I boka "På menneskevei - fra livet i en Steinerskole" (Dreyer, 1981) skriver han: "Elementær psykologi kan fortelle oss at barn i grunnskoletiden lite forbinder seg med verden og livet gjennom abstrakt forstand. Langt mer, langt sterkere skapes forbindelsen gjennom følelse, fantasi og handling. Det er i all enkelthet den psykologiske kjensgjerningen Steinerskolepedagogikken bygger på."

Elevene får muligheten til å utforske sin kreativitet og skape fine ting. Det er viktig å ha et instrument eller verktøy for å kunne uttrykke seg. Målet er imidlertid ikke bare å lære gamle håndverkstradisjoner, men også å utvikle evnen til å tenke.

Skrivingen spiller også en viktig rolle i all læring. Ved å skrive ned det du lærer, aktiveres ulike deler av hjernen og bidrar til bedre sansemotorisk læring. Skriving hjelper oss med å huske bedre. Kombinasjonen av bokstaver, tall og symboler stimulerer hjernens bevegelser. Å skrive ned det du lærer i arbeidsbøker bidrar til bedre læring.

For at vi skal kunne tenke over noe, må vi først ha erfaring med det. Erfaringene vi får gjennom praktiske oppgaver og prosjekter legger grunnlaget for dypere refleksjon og tenkning.

Og så er det tegningen. Alle elever på Steinerskolen bruker mye av sin tid i klasserommet på å tegne. Tegning er nemlig en av de aller beste metodene for å kunne huske noe på en bedre måte enn ellers.

En studie fra University of Waterloo i Canada (2018) viser at tegning er mye bedre aktivitet enn å lese eller skrive når det kommer til å huske. Det er fordi tegningen "tvinger" personen til å prosessere informasjon på flere måter: visuelt (bruke sansene for å se og forstå verden rundt seg), kinestesisk (bruke kroppen og bevegelsene til å lære og uttrykke seg) og semantisk (forstå og bruke språk). Gjennom en serie eksperimenter fant forskerne ut at tegning av informasjon er en kraftig måte å øke hukommelsen på, og at det øker nøyaktigheten på det du skal huske med nesten det dobbelte.

Hvis du ønsker å huske noe bedre, bør du altså tegne det. Og det er nettopp dét alle elever på Steinerskolen gjør nesten hver eneste dag.

Vitenskapen er derfor klar: Å tegne er bedre enn å lese og skrive for å hjelpe elevene med å huske konsepter, begreper og fagstoff.

Elevene får en helhetlig og allsidig undervisning der teoretiske, kunstneriske og håndverksmessige øvelser likestilles. Disse tre feltene vektlegges i alle fag på alle klassetrinn, blant annet ut fra et siktemål om at elevene senere skal kunne ta frie valg i forhold til utdanning og yrke. Alle fag er like viktige.

Steinerpedagogikken er et spennende alternativ til den offentlige skolen som har potensial til å gi elevene en mer meningsfull og varig læring. Den er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Den legger vekt på elevenes individualitet, samtidig som den forbereder dem til å ta del i samfunnet.

👉 Ressurser:

Steinerskolens læreplan for grunnskolen (pdf)

Frihetens grenser og grensenes frihet (Steingrimur Njálsson)

Steinerpedagogikken - frihet i et krevende samfunn (Arve Mathisen)

The Science of Drawing and Memory (Edutopia)

Steinerskolen - kunnskap i sammenheng

Steinerpedagogikk - en introduksjon