Lærlingplassgaranti er en investering i fremtiden

Yrkesfagelevene fortjener en læreplassgaranti. Det er viktig å sikre at alle elever på yrkesfag har muligheten til å fullføre utdanningen sin og få en god jobb i fremtiden. En læreplassgaranti vil bidra til å gjøre dette mulig.

Av Martin Johannessen / Bilde: Wikimedia Commons

Læreplassgaranti er en nødvendig investering i fremtiden. Norge trenger fagarbeidere i alle bransjer, og en læreplassgaranti vil bidra til å sikre at vi har nok fagarbeidere i fremtiden. Dette vil være positivt for både økonomien og samfunnet.

Du får fagbrev eller svennebrev når du har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram og vært lærling i en bedrift. Du går først på skole, og deretter har du (kanskje) opplæring i bedrift. 

Det vanligste er å ta to år på skole og to år i bedrift, men dette varierer avhengig av hvilken utdanning du tar. Etter endt opplæring i bedrift tar du en svenneprøve eller fagprøve. Når du har bestått denne, får du fag- eller svennebrev.

Men bare hvis du er så heldig å få en lærlingplass. Det er nemlig ingen garanti. At ikke alle elever på yrkesfag er garantert en lærlingplass, er urettferdig sammenlignet med andre utdanninger.

Det er lite motiverende å begynne på et utdanningsløp uten å ha en garanti for å kunne fullføre den.

Vi trenger fagfolk

Vi trenger å utdanne sveisere, mekanikere, platearbeidere, helsefagarbeidere, tømrere, frisører, malere, murere, flisleggere, rørleggere og elektrikere. Vi trenger rett og slett flere fagarbeidere, men for å utdanne disse trenger vi flere lærlingeplasser. Det må være førsteprioritet. Elevene på yrkesfag må garanteres en lærlingplass.

Ønsker vi folk med fagbrev må vi gjøre noe med muligheten for lærlingplass. Jeg har selv en her i huset som ikke fikk plass til tross for høye karakterer. Er det ikke lærlingplass å få, blir det heller ikke noe fagbrev.

Da er det alternativet å ta påbygg og gå via universitetet, den såkalte y-veien. Men opptak til disse studiene forutsetter også at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Du kan riktignok få deg en ingeniørutdanning, men da må du skille deg ut og ta en master. Master-syken kan derfor bli en trussel mot differensiert yrkesutdanning.

- Hvis akademisk utdanning bare blir en silingsmekanisme på arbeidsmarkedet, da er vi ille ute. Folk skal jo helst studere enten fordi de vil lære noe, eller fordi samfunnet trenger en viss kompetanse. Ikke for å hevde seg i kampen mot andre, skriver Mímir Kristjánsson (Rødt) på Facebook.

Vil vi har et mastersykt arbeidsliv eller fagfolk som kan gjøre jobben sin også i fremtiden?

Jeg har et forslag til tema for valgkampen: Lærlingplassgaranti nå!

Alle fortjener en sjanse til å lykkes. En læreplassgaranti er en måte å gi alle elever på yrkesfag en sjanse til å lykkes. Det er viktig at vi gir alle muligheten til å fullføre utdanningen sin og få en god jobb, uavhengig av bakgrunn eller forutsetninger.

Samfunnskontrakten

Hvert år står flere tusen søkere uten læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. Tall fra 2020 viser at hele 25 prosent av dem som søkte læreplass ikke fikk lærekontrakt. Det betyr at nesten 7000 søkere sto uten læreplass, og av disse var over 4000 ungdommer.

Samtidig som mange ungdom står uten læreplass, er det bransjer som oppgir at de mangler lærlinger og lærebedrifter som ikke får tak i de lærlingene de har behov for, skriver NHO i kompetansebarometer 2019.

I 2021–22 var det 28 100 godkjente lærebedrifter i Norge. Likevel, i skoleåret 2019-2020 var det cirka 8000 som ikke ikke hadde tatt inn lærlinger.

– Det er et problem for den enkelte elev, men også et samfunnsproblem når mange elever begynner på en yrkesfaglig utdanning de i realiteten ikke kan fullføre på grunn av mangel på læreplasser. Derfor foreslår regjeringen at fylkeskommunene skal få 370 millioner kroner for å opprette læreplassgarantier og kvalifisere og yrkesfagelever til læreplass, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i 2021.

Forslaget er blant annet en oppfølging av Samfunnskontrakten for flere læreplasser som partene i arbeidslivet har sluttet seg til. I Samfunnskontrakten forplikter alle seg til å gjøre en ekstra innsats for å få yrkesfagelevene vi vet sliter med å få læreplass ut i læra.

Flere får lærlingplass

Kanskje er det slik at regjeringens millioner har ført til at flere får lærlingplass. Tallene peker hvert fall oppover.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i 2021-2022 ble inngått 25 000 nye lærekontrakter. Det er 400 flere enn året før. 29 000 tok fag- eller svennebrev, det er 500 færre enn året før. 

Det er flest nye lærlinger i teknologi- og industrifag. Fra året før økte tallet på nye lærlinger med nesten 15 prosentpoeng, eller mer enn 700 lærlinger.

81 prosent av søkerne hadde ved utgangen av 2022 fått en lærekontrakt. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra året før og er den høyeste andelen som er registrert siden målingene startet i 2011. Fortsatt er det 19 prosent som står uten lærling plass. Det tilsvarer hver femte elev.

Mer penger i potten
Det er også forskjeller mellom fylkene i hvor stor prosentandel av søkerne som fikk lærekontrakt i 2022. I Rogaland og Agder fikk omkring 85 prosent av søkerne en lærekontrakt, mens 73 prosent fikk lærekontrakt i Vestfold og Telemark. Sammenlignet med 2021 har andelen søkere som har fått læreplass, økt i ti av elleve fylker.

Disse tallene og økningen er vel og bra, men det er fortsatt ingen garanti.

– Regjeringen vil at flere skal få læreplass og fullføre videregående opplæring. Med denne satsningen styrker vi fylkeskommunenes mulighet til å opprette læreplassgarantier og til å følge opp elever som sliter med å få læreplass. Målet er at flere fullfører og består videregående opplæring og kommer ut i arbeid, sier Brenna.

Her skulle jeg ønsket at hun byttet ut "flere skal få" med "alle skal få", og at "flere fullfører" skulle blitt byttet med "alle fullfører".

Også i årets statsbudsjett er det satt av betydelige midler til yrkesfagløftet. 460 millioner kroner, som er en økning på om lag 90 millioner kroner fra året før, skal gå til blant annet å styrke arbeidet for flere læreplasser, bedre formidlingen og kvalifisere flere elever til læreplass.

Lærlingplassgaranti nå!
Alle elever på yrkesfag bør garanteres en lærlingplass. Det er viktig av minst tre grunner.

For det første er det rettferdig. Elevene har jobbet hardt for å komme inn på yrkesfag, og de fortjener å kunne fullføre utdanningen sin.

For det andre er det nødvendig for å sikre at vi har nok fagarbeidere i fremtiden. Norge trenger fagarbeidere i alle bransjer, og vi må gjøre det attraktivt for unge mennesker å velge yrkesfag.

For det tredje er det samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er høy etterspørsel etter fagarbeidere, og de har gode lønninger. Det betyr at de bidrar til å øke skatteinntektene og redusere behovet for sosialhjelp.

Jeg oppfordrer regjeringen til å innføre en læreplassgaranti for alle elever på yrkesfag. Det er en viktig investering i fremtiden.

Her er noen konkrete forslag til hvordan en læreplassgaranti kan gjennomføres:

• Regjeringen ber lærebedrifter om å ta inn flere lærlinger
• Regjeringen styrker den økonomiske støtten til lærebedrifter som tar inn lærlinger
• Regjeringen samarbeider med fylkeskommunene og kommunene for å få flere lærlingplasser
• Regjeringen fortsetter å sette av betydelige midler til yrkesfagløftet på statsbudsjettet
• Regjeringen innfører en garanti som gir alle rett til lærlingplass!

Jeg håper at regjeringen vil ta tak i dette viktige problemet. Lærlingplassgaranti er en god måte å sikre at alle elever på yrkesfag får muligheten til å fullføre utdanningen sin og få en god jobb i fremtiden.

Les også:

Slik søker du lærlingplass i ditt fylke

Lær et nytt språk med ChatGPT og Bard

Utforsk potensialet til kunstig intelligens i språkopplæring. Med syv enkle ledetekster kan ChatGPT og Bard hjelpe deg å lære et hvilket som helst språk på en effektiv og engasjerende måte.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pxhere

ChatGPT og Bard kan kanskje ikke erstatte språklæreren fullt og helt, men den er en potent konkurrent til Duolingo og et nyttig verktøy du kan bruke til å lære deg et hvilket som helst språk (så lenge du er motivert til å fullføre).

Med disse 7 ledetekstene kan du lære deg et nytt språk.

1. Strukturert plan: Først lager du en strukturert plan. Det er den enkleste måten å vite hva du skal gjøre og når du skal gjøre det.

Ledetekst: Jeg er nybegynner i tysk/fransk/spansk. Jeg ønsker å lære meg språket i løpet av 6 måneder. Jeg skal studere 1 time hver dag. Kan du lage en strukturert læringsplan som bruker Pareto-prinsippet for å hjelpe meg med å lære tysk/fransk/spansk?

2. Ressurser: Be om så mange ressurser som mulig på språket som interesserer deg. Du vil trenge disse for å fordype deg i språket du skal lære.

Ledetekst: Kan du foreslå ressurser som filmer, tv-serier, musikk, You-Tube-kanaler, artikler etc, som jeg kan lese, se og høre på for å øke mine ferdigheter i språket?

3. Vanlige ord: Det er alltid lurt å lære seg en håndfull nye ord på språket du skal lære. Da er det smart å begynne med de mest brukte ordene. ChatGPT og Bard vil gi deg en klar og presis tabell med oversettelser.

Ledetekst: Jeg ønsker å lære med de 1000 mest brukte ordene utenat. For å starte ønsker jeg at du lager en liste med de 100 mest brukte ordene i tabellformat.

4. Tilfeldige ord: Utfordre deg selv ved å sette deg selv i en vanskelig situasjon. Be ChatGPT eller Bard om å beskrive en situasjon, og prøv deretter å svare!

Ledetekst: Kan du beskrive en tilfeldig situasjon på tysk/fransk/spansk og be meg om å respondere?

5. Spill: Du kan be ChatGPT eller Bard om å skrive en historie, eller fortelle en vits. Det er opp til deg å skrive videre/fortsettelse på språket du ønsker å lære deg.

Ledetekst: Kan du skrive en kort historie på tysk/fransk/spansk om hvorfor det alltid regner i Bergen?

6. Test: ChatGPT og Bard kan teste deg på forskjellige måter. Spør hva den kan gjøre, og velg din favoritt.

Ledetekst: Gi meg eksempler på forskjellige måter jeg kan bruke ChatGPT/Bard for å teste min kunnskap i tysk/fransk/spansk?

7. Grammatikk: Grammatikk kan være gøy. Gjør det mye enklere ved å be om en veikart.

Ledetekst: Jeg er nybegynner i språket og ønsker meg å lære meg grammatikken. Kan du lage et veikart som beskriver hvordan jeg skal gå frem?

Dette er selvfølgelig ikke en garanti for at du lærer deg det språket du ønsker. Jeg håper likevel disse tipsene er nyttige og en god start. Du kan jo for eksempel la elevene dine teste dem ut når skolen starter opp i august, og se hvor de havner ved juletider.

👉 Les også:

Using ChatGPT to Design Language Material and Exercises

How to Use ChatGPT to Learn a Language (And Practice It)

10 grunner til at folk digger å jobbe i skolen

Vi må gjøre læreryrket mer attraktivt. Det er flere grunner til at søkertallet synker, blant annet lav lønn, høyt arbeidspress og manglende status. Det er viktig å gjøre læreryrket mer attraktivt for unge mennesker, slik at vi kan sikre at vi har nok lærere i fremtiden.

Av Martin Johannessen / Bilde: Calvin

I årets opptak har 8 003 søkere har fått et tilbud om studieplass på en lærerutdanning, og det er 18 prosent færre enn i fjor. Lærerutdanning er det utdanningsområdet med størst prosentvis nedgang sammenlignet med fjoråret.

– Det er nærliggende å bruke begrepet krise om den situasjonen vi er i nå, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Det er flere grunner til at søkertallet til lærerutdanningen går nedover. Noen av de vanligste grunnene er:

• Lønnen er lav. Lønnen for lærere er ikke spesielt høy, spesielt sammenlignet med andre yrker som krever en mastergrad.
• Arbeidspresset er høyt. Lærere har mye ansvar og jobber ofte lange dager.
• Statusen for læreryrket er lav. Læreryrket er ikke spesielt respektert i samfunnet, og lærere får ofte lite støtte fra politikere og foreldre.
• Det er vanskelig å få jobb som lærer. Det er mange lærere i Norge, og det er ikke alltid lett å få jobb som lærer, spesielt i byene.

Disse grunnene gjør at mange unge mennesker velger andre yrker enn læreryrket. Dette er en stor utfordring for norsk skole, da vi trenger flere lærere i fremtiden.

– Hvis dette fortsetter kan det bli en fare for demokratiet. Vi trenger utdanna lærere for å at barn og unge skal få den kunnskapen og utdannelsen de trenger for at samfunnet skal fungere, sier Handal.

Det er viktig at vi gjør noe for å snu denne trenden. Vi må gjøre læreryrket mer attraktivt, og vi må øke statusen til lærerne. Vi må også sørge for at lærerne får den opplæringen og støtten de trenger for å gjøre jobben sin godt.

– Elever som kommer fra 13 år på skolebenken, ser selv hva yrket medfører og oppfatter derved ikke yrket som attraktivt. Det kan ha betydning for hvordan de velger. Vi har også et stramt arbeidsmarked, og læreryrket har nok ikke så høy status. Pandemien synliggjorde også at læreren måtte stå i første rekke og ta en stor belastning under den krisen, sier Asle Holthe, dekan ved lærerutdanningen på Vestlandet.

Fremsnakking går fort

En venninne og tidligere studiekamerat av meg skrev på Facebook: "Selv lurer jeg også på hva som må til for å få unge flinke folk inn i skolen og barnehagen. Politikk tar tid. Fremsnakking går fort." Hun foreslo kampanjen 5 grunner til at jeg digger å jobbe i skole/ barnehage.

Jeg fulgte oppfordringen og skrev på X/Twitter: Gi meg 5 grunner til at du digger å jobbe i skole/barnehage.

Jeg fikk mange fine svar. Dette er selvfølgelig en uhøytidelig spørreundersøkelse, men interessant likevel. Her er en de 10 grunnene som ble nevnt flest ganger:

1. Formidle fag
2. Møte og bli kjent med elever
3. Gode kolleger
4. Fleksibilitet
5. Tid til faglig oppdatering
6. Utgjøre en (positiv) forskjell
7. Bidra til unge menneskers motivasjon for læring og dannelse
8. Se mennesker utvikle seg, lære og vokse opp
9. Jobbe tett på og med mennesker
10. Variert hverdag

Formidling av fag, møte elever og gode kolleger befinner seg altså på pallen. Læreryrket er et viktig yrke som er nødvendig for samfunnets utvikling. Det er et yrke som gir lærerne muligheten til å gjøre en forskjell i verden, og det er et yrke som kan være både meningsfullt og givende.

Lærere liker å formidle fag fordi de finner det meningsfullt å dele sin kunnskap med andre. De liker å se elevene lære og vokse, og de liker å være en del av prosessen. Formidling av fag kan være både utfordrende og givende, og det er en viktig del av læreryrket.

Lærere liker å møte elever fordi de liker å jobbe med mennesker. De liker å bli kjent med elevene, og de liker å lære om deres liv og erfaringer. Elevene kan være en inspirasjon for lærerne, og de kan lære lærerne mye om seg selv og verden.

Lærere liker å ha gode kolleger fordi de trenger støtte og samarbeid i arbeidet sitt. De liker å kunne diskutere undervisningsmetoder, dele ideer og hjelpe hverandre når det trengs. Gode kolleger kan gjøre læreryrket mye enklere og mer givende.

Må snu trenden

Søkertallet til lærerutdanningen synker, og det er en stor utfordring for norsk skole. Vi må gjøre læreryrket mer attraktivt, og vi må øke statusen til lærerne. Vi må også sørge for at lærerne får den opplæringen og støtten de trenger for å gjøre jobben sin godt.

Læreryrket er et viktig yrke som er nødvendig for samfunnets utvikling. Det er et yrke som gir lærerne muligheten til å gjøre en forskjell i verden, og det er et yrke som kan være både meningsfullt og givende. Vi må gjøre det attraktivt for unge mennesker å velge læreryrket, og vi må sørge for at de får den opplæringen og støtten de trenger for å gjøre jobben sin godt.

Hvis vi ikke gjør noe for å snu trenden, kan det få store konsekvenser for norsk skole. Vi trenger flere lærere i fremtiden, og hvis vi ikke får nok søkere til lærerutdanningen, kan det bli vanskelig å fylle alle stillingene. Det vil få konsekvenser for kvaliteten på undervisningen, og det kan også få konsekvenser for rekrutteringen til andre yrker i samfunnet.

👉 Les også:

Framsnakking løser ikke lærerkrisen

Oppskriften på å få flere lærere

Oppfordrer alle til å takke ja til plass på lærerutdanningene

VG-leder: Krafttak må til for lærerutdanning

Målet med xAI er å bygge en god AGI (kunstig generell intelligens)

xAI er den nyeste satsingen til Elon Musk. Den har som mål å bygge en god AGI (kunstig generell intelligens), en intelligent datastruktur som kan forstå og utføre enhver kognitiv oppgave som et menneske kan. xAI skal avdekke universets sanne natur.

Tekst og illustrasjon: Martin Johannessen

Elon Musk lanserte xAI i midten av juli på et Twitter Space-Event. Musk og teamet var tilgjengelig for spørsmål. Og det er et imponerende team bestående av folk fra DeepMind, OpenAI, Google og Tesla.

Han har blant annet fått med seg Igor Babuschkin, som tidligere var ansatt ved Googles DeepMind, Tony Wu som har bakgrunn fra Google, Christian Szegedy, som også har Google-bakgrunn, og Greg Yang, som tidligere var ansatt i Microsoft.

Kilde: xAI.

Du kan lese et sammendrag av eventet på Twitter.



På nettsiden opplyser xAI at (det hårete) målet med xAI er å forstå universets sanne natur. Musk og teamet skal slippe mer informasjon om denne første utgivelsen av xAI om et par uker.

I mars i år signerte mer enn 1000 tek-ledere, forskere og akademikere et åpent brev der de oppfordret til å trykke på pauseknappen av utviklingen av de mest kraftfulle AI-systemene: “umiddelbart og i minst seks måneder å pause opplæringen av AI-systemer kraftigere enn GPT.”

Elon Musk var én av dem som signerte brevet. Samtidig ble xAI opprettet og utviklingen av AI-systemer fortsatte for fullt. Elon Musk sier nå at xAI bygges i konkurranse til OpenAI. Så mye for den underskriften.

Å forstå universets sanne natur
Elon Musk sa at målet med xAI er å bygge en god AGI (kunstig generell intelligens) med formålet om å forstå universet. Musk sa at den sikreste måten er å bygge en AGI som er 'maksimalt nysgjerrig' og 'sannhetssøkende', og å prøve å minimere feilen mellom hva du tror er sant og hva som faktisk er sant.

AGI er en hypotetisk type kunstig intelligens som vil kunne forstå og utføre enhver kognitiv oppgave som et menneske kan utføre. AGI ville være i stand til å lære, forstå og resonnere, og være i stand til å løse problemer og ta beslutninger på samme måte som et menneske.

- Tenk deg en robotstøvsuger, som ikke lenger er dømt til å støvsuge gulvene, men utviklet til allsidige roboter som gjerne brygger morgenkaffen eller bretter tøy – uten noen gang å bli programmert til å gjøre disse tingene, skriver teknologiforfatter, historiker og filosof Evgeny Morozov i New York Times.

Morozov har kritisert den teknologiske optimismen som han mener har blitt en dominerende kraft i verden. Han mener at teknologi ofte brukes til å skape nye problemer, og at den ikke er i stand til å løse de grunnleggende problemene i samfunnet. Morozov har også kritisert den statlige bruken av teknologi, og han mener at teknologi kan brukes til å overvåke og kontrollere befolkningen.

Morozov er en kontroversiell figur, og hans ideer har blitt kritisert av mange teknologientusiaster. Han har imidlertid også blitt rost for sin klarsynte kritikk av teknologiens mørke sider.

Er AGI fremtidens kunstige intelligens?
AGI er fortsatt en hypotetisk teknologi, og det er ikke klart om den noen gang vil bli oppnådd. Det er imidlertid en rekke forskere som jobber med å utvikle AGI-teknologi, og det er mulig at AGI kan bli en realitet i fremtiden. Musk og xAI har dette som uttalt mål.

AGI vil sannsynligvis ha en stor innvirkning på samfunnet. AGI-systemer kan brukes til å automatisere en rekke oppgaver som for nå utføres av mennesker, og til å utvikle nye produkter og tjenester. AGI-systemer kan kanskje brukes til å løse noen av verdens mest presserende problemer, som klimaendringer og fattigdom.

Det er imidlertid en rekke potensielle risikoer forbundet med AGI. For eksempel kan AGI-systemer brukes til å utvikle autonome våpen som kan drepe uten menneskelig innblanding og til å spre feilinformasjon og propaganda.

- For en sannhetssøkende superintelligens er menneskeheten mye mer interessant enn ikke-menneskeheten, hevder Musk. - Verdensrommet og Mars er veldig interessant, men det blekner i sammenligning med hvor interessant menneskeheten er.

Kilde: xAI.

Fermi-paradokset
Musk hevder også at det er mye vi tror vi forstår, men som vi likevel ikke forstår fullt og helt, for eksempel tyngdekraftens natur, og at det ikke foreligger solide bevis for at aliens ikke eksisterer.

Han gikk videre inn på Fermi-paradokset og hvordan det er mulig at annen bevissthet kanskje ikke eksisterer i vår galakse. Fermi-paradokset er en motsetning mellom vurderinger av sannsynligheten for at utenomjordisk liv eksisterer og fraværet av åpenbare bevis for det. Paradokset ble navngitt etter den italienske fysikeren Enrico Fermi, som nevnte det i en samtale med kolleger i 1950, da han kom med det berømte spørsmålet: “Hvor er de?”

Hvis du stiller dagens avanserte AI tekniske spørsmål, får du bare nonsens tilbake, Musk mener vi bommer på målet og har mye å lære. xAI vil bruke tung databehandling, men mengden 'brute force' vil bli mindre etterhvert som de begynner å forstå problemet bedre.

Teorien om alt
Medgrunnlegger Greg Yang sier at matematikken de finner hos xAi kan åpne opp nye perspektiver på eksisterende spørsmål som Teorien om alt.

Teorien om alt er en hypotetisk fysisk teori som forener kvantemekanikk og generell relativitetsteori. Hvis teorien lykkes, vil den gi en fullstendig forståelse av universets natur og hvordan det fungerer. Det er imidlertid viktig å merke seg at teorien om alt fortsatt er en hypotetisk teori. Det er ikke bevist, og det er mulig at det aldri vil bli bevist. Men selv om teorien ikke lykkes, vil arbeidet med å forene kvantemekanikk og generell relativitetsteori sannsynligvis føre til nye og viktige oppdagelser om universet.

Musk sa at man ikke kan kalle noe AGI før datamaskinen løser minst ett slikt grunnleggende spørsmål: - Vi er for dumme til å innse hvor enkle svarene egentlig er. Vi vil sannsynligvis finne dette ut med AGI også. Når utfordringen med AGI er løst, vil vi se tilbake og tenke, hvorfor trodde vi at det ville være så vanskelig.

Målet er å gjøre xAI til et nyttig verktøy for folk og bedrifter, og at det er verdifullt med flere enheter og konkurranse. - Konkurranse gjør selskaper ærlige, sier Musk.

Jeg er litt usikker på hva han egentlig mener med det utsagnet, så jeg spurte Bard om hva det kunne innebære: “Musks tro på konkurranse er basert på troen på at det frie markedet er den beste måten å produsere gode produkter og tjenester til lave priser. Han tror at konkurranse er nødvendig for å drive innovasjon og for å sikre at kundene får det beste mulige tilbudet.”

Så da vet vi det.

Hva er sannhet?
Et annet interessant utsagn er at vi på et tidspunkt vil gå tom for menneskeskapt data, og da må AI generere sitt eget innhold og selv vurdere dette innholdet.

- Det er en betydelig fare ved å trene AI til å være politisk korrekt eller trene den til ikke å si hva den tror er sant, så hos xAI vil vi la AI-en si hva den tror er sant, sa Musk.

En AI som er politisk korrekt eller vil å unngå å si ting som kan oppfattes som støtende, kan føre til at den blir partisk og dermed upålitelig.

Sannhet er et komplekst begrep som har vært diskutert av filosofer og teologer i århundrer. Selv om det ikke er noe enkelt svar på spørsmålet, er det noen fellestrekk som de fleste eksperter er enige om. Sannhet er vanligvis forstått som en overensstemmelse mellom en påstand og virkeligheten, en konsistens mellom forskjellige påstander, eller en objektiv egenskap ved påstander.

AGI innen 2029

Musk ser for seg at superintelligens, eller en AI som er smartere enn mennesker, kan stå klar allerede om fem eller seks år. Han tror dermed at Ray Kurzweils spådom om AGI innen 2029 er ganske nøyaktig, pluss-minus et par år. Kurzweil mener at maskiner vil bli i stand til å løse Turingtesten innen den tid.

Kurzweil er en amerikansk pionér innen datateknologien; OCR (optisk gjenkjenning av tegn), tekst-til-tale syntese, talegjenkjenning og elektroniske musikk-keyboards. Han er forfatter av flere bøker om kunstig intelligens. Han fikk National Medal of Technology i 1999, som er USAs høyeste utmerkelse innen teknologi. Han har fått en rekke andre utmerkelser og er æresdoktor ved 15 universiteter.

Elon Musks visjon om å bygge en AGI med xAI er ambisiøs og kontroversiell. Den kan potensielt forandre samfunnet på måter vi ennå ikke fullt ut forstår. Men det er klart at Musks visjon for xAI er tydelig: en AGI som er nysgjerrig, sannhetssøkende, og klar til å løse universets store mysterier.

Mens denne teknologien fortsatt er hypotetisk, og risikoene er mange, kan mulighetene være endeløse.

👉 Les mer:

Elon Musk lanserer nytt AI-selskap (E24)

Elon Musk lanserer kunstig intelligens-selskap (Digi.no)

Dette er Elon Musks AI-selskap (IT-avisen)

Elon Musk says xAI will examine universe, work with Twitter and Tesla (Reuters)

Elon Musk’s new xAI company launches to ‘understand the true nature of the universe’ (The Verge)

📧 Nyhetsbrev: Kunstig intelligens i skolen

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI i skolen med 'Kunstig intelligens i skolen'. Ny utgave hver lørdag!