Læreren har kommet for å bli - det har teknologien også

Læreren har kommet for å bli i det digitale klasserommet, men rollen blir kanskje annerledes? En ny rapport spår at KI kan erstatte tusenvis av lærere. Men er dette virkelig fremtiden? Hva mener du om at skoler i utlandet allerede eksperimenterer med KI som hovedlærer?

• Hvordan kan vi utnytte KI for å forbedre undervisningen?
• Hva skjer med lærerne? Blir de overflødige, eller får de nye roller?
• Hvordan sikrer vi at alle elever får tilpasset opplæring?
• Hva skjer med relasjonen mellom lærer og elev?
• Kan skolen beskyttes fra BigTech?
• Kan vi ha et demokratisk og godt arbeidsliv hvis læreren automatiseres?

Av Martin Johannessen - illustrasjon Creazilla

En ny rapport fra Dansk Arbejdsgiverforening (DA) setter søkelyset på hvordan KI kan endre måten vi underviser på.

Rapporten peker på at KI kan automatisere mange av de oppgavene lærere i dag gjør, som å lage undervisningsopplegg eller rette oppgaver. Dette mener DA kan føre til at drastisk mange  lærere må finne på noe annet å gjøre. Ifølge rapporten kan nemlig opptil 9000 lærerstillinger forsvinne innen 2040. Dette tilsvarer ca. en fjerdedel av lærerne i Danmark.

KI skal altså effektivisere undervisningen. Færre mennesker skal gjøre en bedre jobb ved hjelp av maskiner. Det er ikke nødvendigvis en god ide.

Danmarks Lærerforening er bekymret for at KI kan erstatte den menneskelige kontakten og relasjonsbyggingen som er så viktig i undervisningen. De frykter at skolen kan bli mer mekanisk og mindre personlig.

Dette reiser mange spørsmål om den tradisjonelle rollen til lærere. Hvordan kan vi bruke KI på en måte som støtter lærerne og gjør kvaliteten på undervisningen bedre? Hvilke nye ferdigheter trenger lærere for å jobbe sammen med KI? Hvordan kan vi sikre at alle elever får like muligheter, uavhengig av om de har tilgang til KI eller ikke?

Regitze Flannov i Danmarks Lærerforening, ser ikke hvordan KI skal erstatte lærerne og peker på hva de opplevde med digital skole under pandemien:

- Under coronatiden gjorde vi den erfaring, at måden, vi underviser børn på, handler om fysiske fællesskaber, relationer, nærvær, være ude af huset eller på lejrskoler osv.

En rapport full av hull

Den danske læreren Per Størup Lauridsen peker på flere svakheter ved rapporten:

- Rapporten nevner ikke kostnadene ved å implementere og drifte disse KI-løsningene, som visstnok skal erstatte lærerne. Det vil være nesten umulig å innføre KI-teknologier i så stor skala som det legges opp til. Samtidig viser erfaring at digitaliseringsprosjekter i det offentlige ofte blir dyrere og mer kompliserte enn først antatt.

Rapporten overdriver KI-systemenes evne til å erstatte menneskelige lærere, spesielt når det gjelder oppgaver som krever menneskelig dømmekraft, empati og kreativitet. Rapporten tar ikke opp de mange etiske utfordringene knyttet til bruk av KI i skolen. Den unngår dessuten å diskutere de politiske implikasjonene av å bruke AI til å redusere antall lærere, for eksempel hva som skal skje med de frigjorte ressursene.

Størup Lauridsen understreker at rapporten gir et altfor optimistisk bilde av KI-teknologiens muligheter og ignorerer flere vesentlige utfordringer.

KI som lærer

For et år siden begynte en privat skole i Austin bruker KI som hovedlærer for sine elever. Mackenzie Price er en drivkreftene bak barne- og ungdomsskolen Alpha Private School. Hun forteller om ivrige elever, og lærere som som jobber som veiledere istedenfor å undervise.

Skolen bruker KI-verktøy for å gi elevene tilpasset undervisning. Elevene jobber med KI i to timer daglig, og får innhold som passer deres individuelle nivå og tempo. Elevene hevder de lærer bedre på denne måten, blant annet ved å få umiddelbar tilbakemelding.

Skolen hevder at elevene lærer grundigere ved hjelp av KI-verktøy i løpet av to timer, enn de ville gjort på seks timer ved en annen skole.

I september i år lanserte David Game College i London et pilotprosjekt hvor en klasse undervises utelukkende av KI.

Formål er at KI skal tilpasse undervisningen til hver elevs egne behov, for å skape en personlig læringsprosess.

Elevene får dessuten hjelp av tre læringscoacher for støtte i fag hvor KI kan ha begrensninger, som kunst og seksualundervisning. En utfordring er at KI-verktøyene mangler evnen til å tolke menneskelige følelser. Det svekker den empatiske støtten lærere tradisjonelt gir.

En skole i Texas har også satset fullt ut på kunstig intelligens. Skolens ledere bruker teknologien til å undervise elevene uten hjelp fra en tradisjonell lærer.

Ekspertise ikke inkludert

Leon Furze er lærer og forfatter. Han skriver nå på en doktorgrad om KI i utdanningen. Selv med de raske fremskrittene innen KI, mener han at chatbots fortsatt har store begrensninger. 

For å få mest mulig ut av GenKI trenger du ekspertise i fagområdet. De mest avanserte KI-systemene er svært generelle og krever kunnskap om hvordan de skal brukes effektivt. Hvis du ikke har kunnskap om svarene språkmodellene gir deg, har du heller ikke mulighet til å avgjøre om svaret er sant.

Å lære gjennom KI krever at man allerede vet hvordan man skal stille de riktige spørsmålene og forstå når KI-en gir feil informasjon. Dette blir spesielt utfordrende når man lærer komplekse emner. Å bruke språkmodeller effektivt krever i utgangspunktet meget god språkkompetanse.

The Fun They Had

Isaac  Asimov skrev novellen The Fun They Had i 1951. Handlingen foregår i 2155. Vi møter Margie og Tommy som har hver sin "lærer" – en maskin som tilpasser undervisningen til deres individuelle behov. De har ingen klasserom, ingen klassekamerater og ingen lærere i tradisjonell forstand. I stedet sitter de alene i egne rom og mottar undervisning via en skjerm. En dag finner Tommy en gammel bok på loftet...

"They turned the pages, which were yellow and crinkly, and it was awfully funny to read words that stood still instead of moving they way they were supposed to––on a screen, you know.  And then, when they turned back to the page before, it had the same words on it that it had had when they read it the first time."

Margie og Tommy undrer seg også over hvordan det ville vært å ha et menneske som lærer. Kan et menneske vite like mye som en maskin?

Vi har ikke kommet til Asimovs spådommer om skolen i fremtiden (foreløpig), men teknologien er på vei. Chatbots kan være nyttige for å lære grunnleggende konsepter, men når det gjelder dypere forståelse og kritisk tenkning, har de fortsatt begrensninger. For å virkelig lære, trenger vi menneskelig veiledning og støtte.

Selv om KI kan effektivisere enkelte oppgaver og generere tilpassede opplegg, reiser det spørsmål om hva vi mister i prosessen. KI mangler den menneskelige evnen til å bygge relasjoner (opplagt), den kan ikke forstå følelser og heller ikke støtte elevene på en empatisk og helhetlig måte. Relasjonen mellom lærer og elev er fortsatt avgjørende at avgjørende punkt for god undervisning.

Med andre ord: Vi trenger fortsatt lærere - læreren er kommet for å bli (men).

Hole in the Wall

Skoler der KI er lærere får meg til å tenke på prosjektet til indiske Sugata Mitra på slutten av 90-tallet, Hole in the Wall. Prosjektet fikk stor oppmerksomhet for sin innovative tilnærming til læring og teknologi.

Hole in the Wall-prosjekt var et banebrytende eksperiment innen utdanning, spesielt rettet mot barn i fattige områder som ikke hadde tilgang på skole.

Mitra installerte en gammel datamaskin i en vegg som skilte et fattig slumområde fra et mer velstående område i India. Datamaskinen var ikke koblet til noe nettverk og hadde ingen instruksjoner.

Til Mitras overraskelse begynte barn fra slummen å samles rundt datamaskinen og eksperimentere. De klarte å finne ut hvordan de skulle bruke den, ofte ved å observere hverandre og gjennom prøving og feiling.

Barna lærte seg å bruke datamaskinen uten formell opplæring fra voksne. De utforsket ulike programmer, spilte spill og kommuniserte med hverandre.

Mitra ønsket å vise at barn er nysgjerrige og motiverte til å lære, og at de ikke nødvendigvis trenger tradisjonelle skoler og lærere for å tilegne seg kunnskap.

Ved å gi barn i fattige områder tilgang til teknologi, ønsket Mitra å gi dem mulighet til å lære og utvikle seg på lik linje med barn i mer privilegerte områder. Ved å oppmuntre til selvstendig utforskning og eksperimentering, ønsket han å utvikle barns evne til å tenke kritisk og løse problemer.

Språkmodeller utfordrer relasjonen mellom lærer og elev

Bruken av KI i skolen, spesielt gjennom verktøy som ChatGPT, utfordrer relasjonen mellom lærer og elev. Behov for nye strategier i klasserommet kommer til syne.

Lærere ved Hareskov skole i Danmark forteller om at KI gjør det vanskeligere å oppdage juks i skriftlige oppgaver. Elevene ser ikke alltid forskjellen mellom å søke informasjon på nett og å jukse ved bruk av ChatGPT.

Lærere her til lands er bekymret for det samme. 58 prosent av lærerne ved norske videregående skoler opplyser at de har tatt elever i å jukse med KI-hjelpemidler som ChatGPT eller lignende.

Elever har begynt å bruke KI i en slik grad at grensen mellom å få hjelp og å bryte regler har blitt uklar. Lærerne etterlyser derfor mer opplæring i bruk av KI, både for seg selv og sammen med elevene, for å kunne håndtere teknologiens muligheter og begrensninger på en pedagogisk forsvarlig måte.

Samtidig har noen lærere begynt å inkludere KI i undervisningen for å gi eleverne verktøy til å forstå og kritisk vurdere selve teknologien. De ser behovet for en balanse mellom teknologi og tradisjonell læring, hvor elevenes ferdigheter fortsatt må utvikles uten KI.

De danske lærerne fremhever at det er avgjørende å bygge en god relasjon til elevene for å unngå en "politi og røver"-dynamikk i jakten på KI-generert juks. Løsningen ligger i å integrere KI på en måte som fremmer læring uten å svekke elevenes utvikling av selvstendige ferdigheter.

Økt kompetanse

Teknologien utvikler seg raskt, og KI vil helt sikkert spille en stadig større rolle i klasserommet. Men det er viktig å huske at teknologi er et av mange verktøy, og ikke en erstatning for læreren. Læreren vil fortsatt være en sentral figur i klasserommet, men rollen vil endre seg. For å lykkes med den digitale skolen må lærere utvikle nye ferdigheter og samarbeide tett med teknologien. Sunn skepsis og økt kompetanse bør gå hånd i hånd.

Ved å forstå både mulighetene og begrensninger knyttet til KI, kan vi lage et klasserom der teknologi brukes til å forbedre kvaliteten på undervisningen og gi alle elever en best mulig læringsprosess.

Når vi implementerer KI i undervisningen, må vi også ha svar på noen spørsmål:

• Hvilke fag og årstrinn er best egnet?
• Gir det mening å bruke kunstig intelligens i mitt fag?
• Hvordan kan vi sikre forsvarlig pedagogisk bruk?
• Hvilke etiske dilemmaer må vi ta hensyn til?
• Hvilken verdi vil KI-verktøyet tilføre?
• Er lærerens/elevens rolle klart definert i undervisningen?
• Kan jeg bruke andre verktøy?

Selv om språkmodeller kan være et nyttig verktøy, må vi huske på at lærernes rolle og evne til relasjonsbygging fortsatt er avgjørende for god læring. Selv om teknologien er tilgjengelig, er det fortsatt vi mennesker som må ta valgene for hva og hvordan vi tar den i bruk. Selv om teknologiske fremskritt gir oss nye muligheter, har den fortsatt begrensninger.

Det er er smart å ikke fylle KI-verktøykassa med for mange verktøy. Da risikerer du å gå vill i funksjoner, oppgraderinger og begrensninger – og vil aldri bli god til å bruke noe av det, på en måte som skaper verdi og ikke går på akkord med etikk og profesjonelle standarder.

👉 Les også:

Kunstig intelligens i skolen: Nye veier for læring?

Hvordan skal vi forstå kreativitet etter kunstig intelligens?

DA med overdrevne løfter om generativ AI i uddannelse

AI’s Role In Saving Teachers Time And Revolutionizing Education

AI in Education: How Teachers can Use AI in the Classroom

Lett å bruke - vanskelig å forstå (Universitetet i Oslo)

Lærere: ChatGPT udfordrer lærer-elev-relationen

Human Teachers vs AI Teachers – Which is best?

De 5 største risikoene ved kunstig intelligens alle bør være klar over, ifølge Bernard Marr

Kunstig intelligens bringer med seg utrolige muligheter, men det er viktig å være klar over risikoene. Fra jobbfordeling til personvernutfordringer, skjevhet og diskriminering, manglende gjennomsiktighet og våpenmisbruk.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pixabay

Bernard Marr er en interessant og kunnskapsrik mann å følge på Twitter og LinkedIn. I videoen under snakker han om de 5 største risikoene ved kunstig intelligens alle bør være klar over.

Bernard Marr er en verdenskjent futurist, påvirker og visjonær innenfor forretnings- og teknologifeltene, med en lidenskap for å bruke teknologi til det beste for menneskeheten. Han er en bestselgende forfatter av over 20 bøker, skriver en fast spalte for Forbes og gir råd og coaching til mange av verdens mest kjente organisasjoner.

Hans nyeste bok kom nylig ut, med den velklingende tittelen The Future Internet: How the Metaverse, Web3, and NFTs Will Transform Business & Society (Wiley, 2023).

Han skriver engasjerende og overbevisende i diskusjon om teknologiene som driver den kommende - og pågående - transformasjonen av internett, inkludert blockchain, utvidet virkelighet (AR) og mer. I boken vil du utforske risikoene og mulighetene som disse banebrytende teknologiene bringer med seg, og hvordan de kan påvirke deg, organisasjonen din og samfunnet.

De 5 største risikoene
Kunstig intelligens har potensial til å revolusjonere måten vi lever, jobber og samhandler på. Med økende fremskritt innen AI er det viktig å være oppmerksom på de potensielle risikoene som følger med denne teknologien. Her er de fem største risikoene ved kunstig intelligens som alle bør kjenne til.

💼 Jobbfordeling: Med forbedringer innen AI kan mange oppgaver som i dag utføres av mennesker, automatiseres. Dette kan føre til jobbfordeling i ulike sektorer, fra produksjon til kundeservice. Utfordringen er å sikre en smidig overgang og finne nye måter for mennesker å bidra med verdiskapning i fremtidens arbeidsstyrke.

🚫 Personvernutfordringer: AI-systemer krever ofte store mengder data for å fungere effektivt, inkludert personlige data. Dette medfører betydelige personvernrisikoer hvis dataene ikke håndteres eller lagres på riktig måte, eller brukes på måter som enkeltpersoner ikke har samtykket til.

⚖ Skjevhet og diskriminering: AI-systemer er avhengige av kvaliteten på dataene de blir trent på. Hvis dataene inneholder skjevheter, kan AI-ene utilsiktet formidle og til og med forsterke disse skjevhetene, noe som kan føre til diskriminerende resultater i alt fra ansettelsespraksis til straffeutmåling.

🔒 Manglende gjennomsiktighet eller "Black Box" problemet: AI-algoritmer kan være utrolig komplekse, noe som gjør det vanskelig å forstå hvordan de tar visse beslutninger. Denne mangelen på gjennomsiktighet kan være risikabel, spesielt i sektorer som helsevesen eller finans, der forståelsen av resonnementet bak en beslutning kan være avgjørende.

⚔ Våpen og misbruk: AI har potensial for militære applikasjoner, spesielt for å skape autonome våpen. I feil hender kan AI også misbrukes til å utføre cyberangrep, skape dype forfalskninger og spre desinformasjon.

Det er tydelig at mens AI gir utrolige muligheter, bringer det også betydelige risikoer. Det er opp til politikere, teknologer og samfunnet som helhet å veilede utviklingen og bruken av AI på en måte som minimerer disse risikoene og maksimerer fordelene. Ved å være oppmerksomme på disse risikoene kan vi jobbe mot et samfunn hvor AI brukes på en etisk forsvarlig måte for å skape en bedre fremtid.

Disclaimer
Jeg har brukt både ChatGPT-4 og Video Highlight for å skrive denne teksten. Video Highlight er et AI-verktøy som oppsummerer YouTube-videoer til tekst (gratis, men krever innlogging for full tilgang). Jeg har brukt ChatGPT-4 til oversettelser, idemyldring, oppsummering og hjelp til formuleringer.

Nyhetsbrev
For mer informasjon om kunstig intelligens og ChatGPT i skole og utdanning, følg nyhetsbrevet mitt ChatGPT i skolen på LinkedIn: Både du og elevene dine må være forberedt på en hverdag der kunstig intelligens er til stede. I nyhetsbrevet kan du lese hvordan.

De 10 mest etterspurte ferdighetene for 2030

AI-toget ruller avgårde i høyt tempo og det er mye som skjer. Det blir stadig viktigere å ha riktige ferdigheter og kompetanse for å kunne lykkes i fremtidens arbeidsliv. I dette innlegget ser jeg nærmere på hvilke ferdigheter som vil være de mest etterspurte frem mot 2030, og hvordan skole og utdanning spiller en avgjørende rolle i å forberede elever og studenter på dette.

Av Martin Johannessen

Fremtidens arbeidsliv starter i klasserommet. Futurist og forfatter Bernard Marr er en interessant og kunnskapsrik mann å følge. I videoene under snakker han om hvilke ferdigheter som er det mest etterspurte nå og fremover mot 2030.

21st Century Skills er begrepet vi bruker når vi beskriver de 12 ferdighetene som dagens elever og  studenter trenger for å lykkes i fremtidens arbeidslivet:

1. Kritisk tenkning
2. Kreativitet
3. Samarbeid
4. Kommunikasjon
5. Informasjonskompetanse
6. Mediekompetanse
7. Teknologikompetanse
8. Fleksibilitet
9. Ledelse
10. Initiativ
11. Produktivitet
12. Sosiale ferdigheter

Kilde: What Are 21st Century Skills?

Disse ferdighetene er ment å hjelpe elevene med å holde tritt med det lynraske tempoet i dagens moderne samfunn Hver ferdighet er unik i hvordan den hjelper elevene, men de har alle en felles egenskap: De er essensielle i internettalderen.

Kunstig intelligens er integrert i stadig flere aspekter av arbeidslivet og samfunnet generelt, og det er viktig at studenter har disse ferdighetene for å kunne tilpasse seg den stadig skiftende teknologiske og arbeidsmessige virkeligheten.

Kritisk tenkning hjelper elevene med å evaluere og analysere informasjon på en nøye og bevisst måte, slik at de kan ta informerte beslutninger. Kreativitet og fleksibilitet er avgjørende for å kunne tenke utenfor boksen og finne innovative løsninger på utfordringer. Samarbeid og ledelse er avgjørende for å arbeide effektivt med andre og kunne ta ansvar for prosjekter og oppgaver. Kommunikasjonsferdigheter er avgjørende for å kunne uttrykke seg tydelig og effektivt, både muntlig og skriftlig.

Alt i alt er disse ferdighetene avgjørende for at elevene skal kunne lykkes i dagens samfunn, og for å kunne bidra positivt til en stadig skiftende og utfordrende arbeids- og teknologisk virkelighet.

Fremtidens ferdigheter

I følge World Economic Forum vil over halvparten av jobbene i 2030 kreve gode digitale ferdigheter.

Det er avgjørende å holde seg forkant av den teknologiske utviklingen. Her spiller skole og utdanning en sentral rolle. Skolen er her og nå. Fremtidens arbeidsliv starter i klasserommet. 

Selv om de 12 ferdighetene over selvsagt er relevant trenger vi tillegg og nyanseringer. Bernard Marr bidrar til dette. Noen av ferdighetene er overlappende, men beskrives på ulike måter.

Bernard Marr er en verdenskjent futurist, påvirker og visjonær innenfor forretnings- og teknologifeltene, med en lidenskap for å bruke teknologi til det beste for menneskeheten. Han er en bestselgende forfatter av 21 bøker, skriver en fast spalte for Forbes og gir råd og coaching til mange av verdens mest kjente organisasjoner.

Følg ham på Twitter og LinkedIn.

Fremtiden for arbeidslivet er i endring rett foran øynene våre, med kunstig intelligens og robotikk vil spille en betydelig rolle. Skole og utdanning må være forberedt på dette. Er du forberedt?

I de to videoene under snakker han om hvilke 10 ferdigheter som er det mest etterspurte nå og fremover mot 2030.

Del 1: The Top 10 In-Demand Skills For 2030

1️⃣ Digital Literacy:

Mer enn halvparten av alle jobber vil kreve digitale ferdigheter innen 2030. Å kunne bruke digitale verktøy og datamaskiner som er spesifikke for jobben din er avgjørende.

Arbeidslivet utvikler seg stadig raskere, og teknologien spiller en stadig større rolle i nesten alle bransjer. Det betyr at de som ikke har digitale ferdigheter, eller som ikke klarer å holde tritt med teknologiske endringer, vil ha en betydelig ulempe på arbeidsmarkedet.

2️⃣ Data Literacy/Skills:

Innen 2030 vil alle bransjer være avhengige av dataanalyse. Du må kunne forstå hvordan man kan få tilgang til, analysere og bruke data på en etisk og måte, og ha innsikt i regelverk og reguleringer.

Data er avgjørende for å ta informerte beslutninger og forbedre virksomheten, uansett hvilken bransje man jobber i. Men å ha tilgang til data er ikke nok - man må også kunne analysere og tolke dataen riktig for å få mest mulig ut av den. Dette krever spesifikke ferdigheter og kompetanse, som kan læres gjennom utdanning og opplæring.

Misbruk av data kan ha alvorlige konsekvenser for både individer og virksomheter. Det er derfor viktig å utvikle en bevissthet rundt personvern og etikk når man jobber med data.

3️⃣ Critical Thinking & Analysis:

Å utvikle analytiske og kritiske tenkning er nødvendig for å vurdere alt fra meninger til planer. Denne ferdigheten er det lite sannsynlig ar blir automatisert med det første, og det gjør det svært verdifullt for arbeidsgivere. Analytisk og kritisk tenkning er viktig for å kunne ta informerte beslutninger og forbedre virksomheten, uansett hvilken bransje man jobber i.

Med den stadig økende mengden av informasjon som er tilgjengelig på internett og gjennom andre kilder, er det viktigere enn noen gang å kunne identifisere hva som er verdifullt og hva som er støy eller bedrag. Å ha evnen til å analysere og kritisk vurdere informasjon vil være en stor fordel på arbeidsmarkedet i fremtiden.

4️⃣ Augmented Working: 
Å bruke kunstig intelligens til å automatisere rutineoppgaver frigjør tid til mer komplekse aspekter av arbeidet. Å kunne arbeide effektivt sammen med intelligente maskiner blir derfor stadig viktigere.

Kunstig intelligens kommer ikke til å erstatte mennesker helt. Tvert imot, vil mennesker fortsatt spille en viktig rolle i å utvikle og vedlikeholde disse teknologiene. Men å kunne arbeide effektivt sammen med intelligente maskiner vil være en stor fordel i fremtidens arbeidsliv.

5️⃣ Sustainability Skills:

Å prioritere grønne tiltak som å redusere avfall, bruke fornybar energi og kutte karbonutslipp er nødvendig for å unngå klimakatastrofen. Innen 2030 vil det forventes at alle bidrar til bærekraftstiltak i sin rolle i en virksomhet.

Det er stadig økende fokus på bærekraft og miljøhensyn i næringslivet, og dette har en innvirkning på jobbsøkere også. Å demonstrere et engasjement for bærekraft kan gjøre deg til en mer attraktiv jobbkandidat i fremtiden.

Del 2: The Top 10 In-Demand Skills For 2030

6️⃣ Virtual Collaborative Working: 
Hjemmekontor blir stadig vanligere, takket være nettbaserte verktøy som legger til rette for samarbeid og arbeid uavhengig av hvor du befinner deg. Å jobbe med verktøy som VR og metaverse vil være vanlig i arbeidslivet innen 2030.

Dette betyr ikke at tradisjonelle ferdigheter vil miste sin relevans, men heller at det er viktig å være åpen for nye verktøy og teknologier. Å være i stand til å lære raskt og tilpasse seg nye situasjoner vil være viktige egenskaper i det stadig skiftende arbeidsmiljøet.

7️⃣ Creative Thinking & Problem Solving: 
Kreativitet og innovasjon er ferdigheter som ikke vil bli automatisert eller utført av kunstig intelligens. De som kan tenke kreativt og løse problemer på utradisjonelle måter, vil være de viktigste ansatte i fremtiden.

Nysgjerrighet og åpen tilnærming til verden rundt deg er også viktig: følg med på trender og nyheter og delta i diskusjoner som utfordrer deg til å tenke annerledes. De som kan tenke kreativt og innovativt vil lykkes i fremtidens arbeidsplass. Ved å jobbe med dette allerede nå stiller du sterkt i det kommende arbeidslivet.

8️⃣ Emotional Intelligence: 
En god start er å øve på å lytte aktivt. Dette betyr å være til stede i øyeblikket, fokusere på hva den andre personen sier og vise at du virkelig forstår deres perspektiv. Alle kan tilegne seg denne egenskapen.

Å lære å ta hensyn til andres tanker og følelser er noe som vil være svært vanskelig for maskiner å noensinne kopiere. Ved å utvikle dine emosjonelle intelligens- og empatiferdigheter, vil du kunne bygge sterkere relasjoner og navigere vellykket i stadig mer komplekse arbeidsmiljøer.

9️⃣ Lifelong Learning: 
Arbeidsplasser endrer seg, og det er stadig behov for nye og ukjente oppgaver. Det er viktigere enn noen gang å kunne lære og utvikle nye ferdigheter, da nye bransjer stadig dukker opp og skaper nye jobbmuligheter.

Du må være villig til å lære deg mye ferdigheter og utvikler deg; les bøker, se filmer, delta på kurs og snakk med folk. Uansett hvor mye du lærer blir du aldri utlært.

🔟 Leadership Skills: 
Maskiner kan være flinke til rutineoppgaver, men de kan ikke inspirere mennesker. Godt lederskap handler om å identifisere styrker og svakheter for å få det beste ut av andre.

Lederegenskaper bygger på andre ferdigheter som problemløsning, emosjonell intelligens og kreativitet for å lede et team mot en felles målsetning. Å vise disse lederegenskapene vil gjøre deg til en verdifull og anerkjent teammedlem som hjelper andre med å vokse og utvikle seg.

Fra kritisk tenkning til kunstig intelligens

Fremtidens arbeidsliv vil kreve nye ferdigheter, og det er viktig å være forberedt. Digitaliseringen og kunstig intelligens vil spille en stor rolle, og skolen og utdanningen vil være avgjørende for å forberede elevene på fremtidens arbeidsmarked.

Vi kan ikke undervurdere skolens rolle i å forberede elevene og studentene på det stadig skiftende arbeidslivet. Skolene må ta ansvar for å tilby en undervisning som gir elevene mulighet til å utvikle ferdigheter som vil være avgjørende for å lykkes i fremtiden. Dette betyr ikke bare å lære elevene om teknologi og digital kompetanse, men også om kritisk tenkning, kreativitet, ledelse, emosjonell intelligens og andre ferdigheter som er nevnt i artikkelen.

Skolen må også være åpen for endringer og tilpasninger etter hvert som nye teknologier og bransjer dukker opp. Det er viktig at elevene får praktisk erfaring og oppmuntring til å utvikle sin læring ved å bruke teknologi og utforske nye ideer og løsninger.

Kunstig intelligens og verktøy som ChatGPT vil endre måten vi lærer på ved å tilby tilpasset og individualisert læring, som tar hensyn til hver enkelts styrker, svakheter og læringsbehov. Dette kan gjøre læringen mer effektiv og engasjerende, samtidig som det gir elevene og studentene muligheten til å lære i sitt eget tempo og på sin egen måte.

Teknologien vil også åpne opp for nye muligheter for samarbeid og kommunikasjon mellom elever og lærere, uavhengig av hvor du befinner deg. I fremtiden vil slike verktøy og teknologier spille en stadig større rolle i utdanningssystemet, og det er viktig at skolen og lærerne tar i bruk teknologien på en effektiv måte for å gi elevene de beste forutsetningene for å lykkes i fremtiden

Skolen har en avgjørende rolle i å utdanne og forberede neste generasjon av arbeidstakere for fremtidens arbeidsliv. Det er viktig at elevene og studentene får de nødvendige ferdighetene som kreves for å navigere i en stadig mer kompleks og teknologisk verden.

Disclaimer

Jeg har brukt både DALL-E 2, ChatGPT-4 og Video Highlight for å skrive denne teksten. Video Highlight er et KI-verktøy som oppsummerer YouTube-videoer til tekst (gratis, men krever innlogging for full tilgang). Jeg har brukt ChatGPT-4 til oversettelser, idemyldring, oppsummering og hjelp til formuleringer. Jeg har brukt DALL-E 2 til illustrasjonen.

Nyhetsbrev

For mer informasjon om kunstig intelligens og ChatGPT i skole og utdanning, følg nyhetsbrevet mitt ChatGPT i skolen på LinkedIn: Både du og elevene dine må være forberedt på en hverdag der kunstig intelligens er til stede. Her kan du lese hvordan.