Rekk opp hånda! ep. 285: Bli med på Barnas Valg: Hvordan ser lokalpolitikken ut hvis barn fikk bestemme?

Barnas Valg gir barn og unge en unik mulighet til å engasjere seg i demokratiet, lære om politikk og til og med avgi sin egen stemme. Bli kjent med dette prosjektet i ukas episode av Rekk opp hånda med Mette Bjerkaas fra Redd Barna.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Følg meg på Facebook, X/Twitter og LinkedIn

Barnas Valg er et av Norges største demokratiprosjekter for barn, og inneholder et helt univers av kunnskap om politikk og demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda møter du Mette Bjerkaas, tidligere lærer og nåværende seniorrådgiver for utdanning i Redd Barna.

Her kan barn og unge bli bedre kjent med partiene og partilederne, de kan ta en helt egen valgomat for barn. De kan lese barnevennlige partiprogrammer fra alle de politiske partiene som stiller til valg i kommune- og fylkestingsvalget. Og så kan de selvfølgelig stemme.

Målet er å styrke barnas kunnskap, deltakelse, engasjement og forståelse for demokratiet.

Gjennom Barnas Valg skal elevene utforske eget engasjement, bli kjent med kommunestyre- og fylkestingsvalg gjennom barnevennlige partiprogrammer, filmer, tekster, utforskeroppgaver og valgomat som er laget på barns premisser.

Barnas Valg ble arrangert for første gang i 2017, og årets utgave er den fjerde i rekken. I 2021 var det hele 70 000 barn og unge som avga sin stemme.

Gjennom Barnas Valg får barn fra femte til tiende trinn over hele Norge muligheten til å sette sitt preg på lokalpolitikken. De går til valgurnene for å gi sin stemme og viser hvordan politikken ville sett ut om barn hadde vært med å bestemme.

7. september avsluttes Barnas Valg, og dagen etter, den 8. september, vil vinnerne bli kunngjort.

Rekk opp hånda! ep. 272: Demokrati starter i skolen: Lærere som pådrivere for elevmedvirkning - med Nora Elise Hesby Mathé

I en tid der demokratiet utfordres globalt, er det viktigere enn noen gang å styrke demokratisk deltakelse blant barn og unge. I ukas episode av Rekk opp hånda utforsker vi hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som oppmuntrer til elevmedvirkning og engasjement.

Av Martin Johannessen

Demokratisk deltakelse blant barn og unge er alltid et aktuelt tema. Men hvordan kan vi gjøre det i praksis? Hvordan kan lærere bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning? Husk at elevdemokrati og elevmedvirkning er mer enn et elevråd.

Demokratiet svekkes over hele verden, både i land som har hatt demokrati lenge og i land som nettopp har startet med det. I vår del av verden er det kanskje lett å ta demokratiet for gitt.

Når vi snakker om regimer og hvordan land styres bruker man fire kategorier:

Liberale demokratier: Dette er demokratier der folk stemmer på hvem som skal styre landet gjennom rettferdige valg. De tar vare på rettighetene til hver person. Domstolene er uavhengige. "Liberal" betyr her at rettighetene til folk blir beskyttet.

Valgte demokratier: Her er det også rettferdige valg, men folk har ikke like god beskyttelse av sine rettigheter som i liberale demokratier.

Valgte autokratier: Folk kan stemme i valg, men de har ikke frihet til å samles og si hva de mener. Derfor kan ikke valgene her regnes som helt frie og rettferdige.

Lukkede autokratier: Her kan ikke folk stemme på politiske ledere i det hele tatt.

Regimes of the world er et internasjonalt forskningsprosjekt som holder oversikt over land som er demokratier og land som ikke er det.

Den siste oversikten fra prosjektet er fra 2022 og viser at kun 29 prosent av alle mennesker bor i demokratier, og 71 prosent av alle mennesker bor i autokratier.

Elev med virkning

Elevmedvirkning er viktig for å fremme demokratisk deltakelse blant barn og unge. Elevrådet er en del av dette, men ikke alt. En skole med et sunt elevdemokrati er alltid i dialog med elevene om vurdering, undervisning og andre saker som angår dem.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det endringer som inkluderer lovfestet rett for elever til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, samt tydeliggjøring av elevenes selvråderett fra de er 15 år. Dette er gode nyheter og et skritt i riktig retning for å styrke elevmedvirkningen i skolen.

Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.

I ukens episode snakker jeg med Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.

Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.

Nora Elise Hesby Mathé har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen.

Du kan dessuten integrere digitale verktøy og teknologi i klasserommet for å styrke elevmedvirkningen og tilpasse oss det stadig skiftende utdanningslandskapet.

Les også:

Rekk opp hånda! ep. 262: Reell elevmedvirkning - med Sunniva Sandanger

Rekk opp hånda! ep. 266: Grønt flagg og elevmedvirkning - med Lene Jeanette Øverby Haakonsen

Slik kan du som lærar bidra til elevmedverking i skulen (Universitetet i Oslo)

Forslag til ny opplæringslov (Udir)

Hvor mange av oss bor nå i et demokratisk land? (Forskning.no)

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen

Bilde: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 267: ChatGPT lager undervisningsopplegg

 

ChatGPT skaper stadig bekymring hos lærere og folk som driver med tekstproduksjon. Den har blitt både berømt og beryktet - og blitt kalt både lystløgner og lobotomert.

Og nå er den nye multimodale versjonen tilgjengelig. Det betyr at den kan tolke både tekst og bilder, lyder og video. GPT-3 har 175 milliarder maskinlærings-parametre. Den nye versjonen har 1 000 000 000 000 000 000. Det er ufattelig mye!

I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener.

Professor i læring og digitalisering, Sten Ludvigsen ved Universitet i Oslo, ser dette som et for smalt fokus.

– Å hoppe rett til juksedebatten er en dårlig inngang til dette. I høyere utdanning er de viktige spørsmålene knyttet til hva som skal læres og hvordan dette kan skje i ulike fagområder. Vi bør starte med å tenke på denne teknologien som en partner i studentenes utvikling, sier han.

Jeg sier meg enig med Ludvigsen. I denne episoden av Rekk opp hånda undersøker jeg derfor hvordan ChatGPT egner seg til å lage gode undervisningsopplegg. (Spoiler alert: Den er ganske god!)

Her er de ulike undervisningsoppleggene som blir skapt i episoden:

Den første oppgaven gikk ut på å lage gode undervisningsopplegg i norskfaget og hva som var viktig å huske på. Her er resultatet:

Å lage gode undervisningsopplegg i norskfaget kan være utfordrende, men følgende tips kan hjelpe deg å komme i gang:

Definer målet: Begynn med å definere hva du vil oppnå med undervisningsopplegget ditt. Hvilke ferdigheter eller kunnskaper vil du at elevene skal lære eller utvikle? Skriv ned målet ditt og hold deg til det mens du utvikler undervisningsopplegget.

Tenk på elevene: Husk å ta hensyn til elevenes alder, kunnskapsnivå og interesser når du lager undervisningsopplegget. Det bør være tilpasset deres behov og evner for å være effektivt.

Bruk varierte undervisningsmetoder: Bruk ulike metoder for å engasjere elevene og gi dem en variert læringsopplevelse. Du kan for eksempel bruke diskusjoner, rollespill, skriving, lytteøvelser, og lignende.

Velg relevant materiale: Velg materiale som er relevant for elevene og som vil hjelpe dem med å nå målet du har definert. Dette kan være tekster, lydfiler, videoer eller andre ressurser.

Skap en sammenhengende opplevelse: Sørg for at undervisningsopplegget ditt er sammenhengende og at det bygger på tidligere læring. Dette vil hjelpe elevene å forstå og huske det de lærer bedre.

Gi feedback og tilbakemeldinger: Gi elevene tilbakemelding underveis og etter undervisningsopplegget. Dette vil hjelpe dem å forstå hva de har lært og hva de må jobbe videre med.

Evaluere og justere: Evaluere undervisningsopplegget etter at det er gjennomført og juster det om nødvendig. Dette vil hjelpe deg å forbedre fremtidige undervisningsopplegg og tilpasse dem til elevenes behov.

Husk at det å lage et godt undervisningsopplegg er noe du gjør flere ganger, og det kan ta tid og erfaring å perfeksjonere det. Vær tålmodig og søk inspirasjon fra andre lærere og undervisningsressurser.

Dette synes jeg faktisk er et strålende tips! Det tar for seg de viktige elementene i et godt undervisningsopplegg og lager samtidig en oversikt som også funker som en huskeliste som også gjelder for andre fag:

• Definer målet
• Tenk på elevene
• Bruk varierte undervisningsmetoder
• Velg relevant materiale
• Skap en sammenhengende opplevelse
• Gi feedback og tilbakemeldinger
• Evaluere og justere

Nå skal det bli spennende å se hva som skjer når jeg ber om et spesifikt opplegg. For eksempel: Kan du lage et undervisningsopplegg om grammatikk for 6. trinn?

Ja, jeg kan absolutt hjelpe deg med å lage et undervisningsopplegg om grammatikk for 6. trinn! Her er et eksempel på et undervisningsopplegg som fokuserer på substantiver, verb og adjektiver:

Mål: Elevene vil kunne identifisere substantiver, verb og adjektiver i en setning.
Tidsramme: 1 uke

Dag 1 - Introduksjon til substantiver, verb og adjektiver

• Begynn med en kort gjennomgang av hva substantiver, verb og adjektiver er og hvordan de brukes i en setning.
• Gi elevene noen eksempler på hver kategori og be dem identifisere dem i setninger.

Dag 2 - Substantiver

• Gå dypere inn i substantiver ved å vise eksempler på forskjellige typer substantiver som navneord, egennavn, fellesnavn, og så videre.
• La elevene finne og skrive ned 10 substantiver i bøkene sine eller fra en valgt tekst.

Dag 3 - Verb

• Fortsett med verb og forklar hva forskjellige verbtyper som handling-, hjelpe-, og tidsverb er.
• Gi elevene en kort historie eller en setning som de må identifisere verbene i.

Dag 4 - Adjektiver

• Fokuser på adjektiver og forklar hvordan de brukes til å beskrive substantiver.
• Gi eksempler på adjektiver og be elevene finne og skrive ned 10 adjektiver i bøkene sine eller fra en valgt tekst.

Dag 5 - Oppsummering og vurdering

• Gi elevene en oppgave der de skal identifisere og skrive ned eksempler på substantiver, verb og adjektiver i en gitt tekst eller setning.
• Gi tilbakemelding til elevene og vurder deres forståelse av emnet.

Dette undervisningsopplegget kan enkelt tilpasses til forskjellige læringsstrategier og vil hjelpe elevene å lære og forstå grammatikk på en praktisk og engasjerende måte.

Det morsomme (og imponerende) er at den gir ulike svar på samme spørsmål. Det er litt sånn den lærer. Her er det neste jeg fikk ved å be om et opplegg om grammatikk for 6. trinn - denne gangen et opplegg som varer i en skoletime.

Emne: Verbbøyning i presens og preteritum

Mål: Elevene skal kunne bøye regelrette verb riktig i presens og preteritum.
Tid: 1 skoletime

Introduksjon (5 minutter)
A. Presenter emnet for dagen og skriv opp målet på tavlen.
B. Forklar hva verb er og gi noen eksempler på regelrette verb.
C. Forklar forskjellen mellom presens og preteritum.

Læringsaktivitet (35 minutter)
A. Gjennomgå hvordan man bøyer regelrette verb i presens og preteritum. Vis eksempler på tavlen eller i et presentasjonsprogram.
B. Gi elevene en liste over regelrette verb og be dem om å bøye disse verbene riktig i presens og preteritum.
C. La elevene jobbe individuelt eller i par for å fullføre oppgaven, og gi dem tid til å spørre spørsmål eller søke hjelp hvis de trenger det.
D. Gå rundt i klasserommet og gi elevene tilbakemeldinger og hjelp underveis.

Avslutning (10 minutter)
A. Samle elevene og be dem om å dele noen av de verbene de har bøyd riktig.
B. Gjennomgå svarene og gi tilbakemeldinger.
C. Spør elevene om de har noen spørsmål eller om det er noe de trenger hjelp med.
D. Avslutt med en kort oppsummering av det som ble lært i dagens leksjon.

Hjemmearbeid (5 minutter)
Gi elevene noen regelrette verb og be dem om å bøye disse verbene riktig i presens og preteritum som hjemmearbeid.

Materialer:
Tavle eller presentasjonsprogram for å vise eksempler.
Liste over regelrette verb.
Papir og blyanter.

(Veldig gøy at papir og blyant nevnes som materialer.)

Vurdering:
Elevens evne til å bøye regelrette verb riktig i presens og preteritum vil bli vurdert i klassen og som en del av hjemmearbeidet.

Læreren vil gi elevene tilbakemelding på hva som ble gjort riktig og hva som må forbedres.

Justeringsmuligheter:
Hvis elevene har problemer med å bøye verbene riktig, kan læreren bruke mer tid på å gjennomgå reglene og gi flere eksempler.

Hvis elevene mestrer oppgaven raskt, kan læreren gi dem mer utfordrende oppgaver eller utvide oppgaven ved å legge til uregelrette verb.

I begge tilfellene får du fiks ferdige opplegg som du naturligvis tilpasser til din elevgruppe. Det kan kanskje virke uvant å planlegge på denne måten, men det er i alle fall tidsbesparende. Og du kan kjapt velge mellom ulike opplegg.

Du kan også be den om å forklare hva brøk er til en 9-åring, hvordan man bretter et papirfly, forklare kompliserte konsepter på en enklere måte eller be den svare høflig og saklig på en en epost fra en hissig forelder.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 262: Reell elevmedvirkning - med Sunniva Sandanger

 

Retten til elevmedvirkning er nedfelt lover og forskrifter. Likevel er det ofte litt tilfeldig hvordan det blir håndtert.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo og sammen har vi gitt ut boka Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).

Vi slår fast at elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Men hva er egentlig elevmedvirkning?

Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.

Her kan du lese forordet til boka.

Hvordan har det seg at Nyskolen i Oslo er landets eneste demokratiske grunnskole? Det får du høre mer om i ukens episode av Rekk opp hånda.

Jeg har også rådført meg med ChatGPT når det gjelder elevmedvirkning - og svarene jeg fikk var slett ikke verst. Her er et av dem:

Elevmedvirkning bidrar til å øke læringseffekten. Når elever får mulighet til å uttrykke sine egne meninger og delta i diskusjoner om læringsprosessen, kan dette føre til at de lærer mer effektivt og husker stoffet lenger.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen

Det er veldig gøy å annonsere denne boka som Sunniva Sandanger og jeg har skrevet om elevmedvirkning og elevdemokrati: Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).

Av: Martin Johannessen

Du kan lese innholdsfortegnelsen og bla i boka her.

Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.

Dette arbeidet kan være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil du oppdage at å arbeide sammen med elevene om reell elevmedvirkning er givende, inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Her kan du lese forordet til boka:

Ordet "medvirke" er på en og samme tid et enkelt og et komplisert begrep. Det ligger i ordet hva det betyr – at man skal være med på å virke eller delta i noe. Det sier derimot ikke noe om hvordan eller hvor mye, og dessuten brukes ikke "medvirke" så rent sjelden i stedet for uttrykket "bestemme selv", og da begynner det å bli rotete. Elever i
norsk skole skal ha reell medvirkning. Hva menes med det, og hvordan skal vi få det til i
praksis?

Medvirkning henger tett sammen med demokrati. Det er fort gjort å tro at
demokrati går ut på å få lov til å bestemme selv, noe det også gjør, men bare å
bestemme selv innenfor visse rammer. Demokrati er ikke å få lov til å velge hva som
helst, når som helst, men å kunne tenke, mene og handle med selvstendighet og frihet
innenfor faste og lovgitte rammer. Til dette trenger vi det vi kan kalle valgkompetanse,
altså ferdigheter innenfor det å undersøke, reflektere og deretter ta de valgene vi
ønsker. Vi er ikke født med en ferdig utviklet valgkompetanse som kan anvendes i alle
deler av livet og samfunnet, dette er noe vi må lære. Med andre ord noe vi må jobbe
med i skolen. Vi må kjenne til hvilken enorm verden av kunnskap som finnes der ute og
som kan gi oss grunnlag for å ta gode valg, og vi må trene på å være undersøkende,
reflekterende og deltakende.

Alle elever i norsk skole skal ha reell innflytelse og kunne påvirke det som angår
dem. Dette er en viktig verdi som det er politisk enighet om, og som vi har fått nedfelt i
lovverket. Og det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om det kan selges
sjokolademelk i kantina, eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som har
reell betydning for elevene, er hva de skal lære, og hvordan arbeidet deres skal
vurderes. Det er hvordan skoledagen skal struktureres og organiseres, hvordan de kan
være trygge, bli motivert og kunne gjøre seg erfaringer som oppleves som relevante for
dem. Med andre ord ikke bare enkelte detaljer, men helheten rundt hvordan skolen
fungerer. Lærere og skoleledere leder et enormt, pågående demokratiseringsprosjekt
som hvert skoleår skal fornyes og videreutvikles.

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevdemokrati. Siden oppstarten i 2004
har alle elever hatt individuell stemmerett i ukentlige møter som tar opp det elever og
lærere synes er viktig for skolehverdagen. Med 100 elever og rundt 20 ansatte har
elevene som fellesskap hatt majoritet gjennom alle år. Både elever, foreldre og lærere
har fått mange spørsmål om ikke det fører til at elevene bare bestemmer masse tull mot
lærernes vilje. Men skolen er jo elevens samfunn, et sted de skal være og lære hver
dag, og de har ingen interesse av å ødelegge den. Tvert imot viser Nyskolens erfaring
at elevene tar dette på alvor og at fellesskapet av barn, ungdom og voksne tar kloke
avgjørelser etter gode dialoger. elevdemokrati der elevene er like aktive deltakere som
lærerne. Med utgangspunkt i denne erfaringen har vi samlet konkrete og praktiske
eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Dette arbeidet kan
være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil
du oppdage at å arbeide sammen med elevene på denne måten er givende,
inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Demokrati på timeplanen

Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Udir som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis: