Det er veldig gøy å annonsere denne boka som Sunniva Sandanger og jeg har skrevet om elevmedvirkning og elevdemokrati: Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).
Av: Martin Johannessen
Du kan lese innholdsfortegnelsen og bla i boka her.
Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.
Dette arbeidet kan være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil du oppdage at å arbeide sammen med elevene om reell elevmedvirkning er givende, inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.
Her kan du lese forordet til boka:
Ordet "medvirke" er på en og samme tid et enkelt og et komplisert begrep. Det ligger i ordet hva det betyr – at man skal være med på å virke eller delta i noe. Det sier derimot ikke noe om hvordan eller hvor mye, og dessuten brukes ikke "medvirke" så rent sjelden i stedet for uttrykket "bestemme selv", og da begynner det å bli rotete. Elever i
norsk skole skal ha reell medvirkning. Hva menes med det, og hvordan skal vi få det til i
praksis?
Medvirkning henger tett sammen med demokrati. Det er fort gjort å tro at
demokrati går ut på å få lov til å bestemme selv, noe det også gjør, men bare å
bestemme selv innenfor visse rammer. Demokrati er ikke å få lov til å velge hva som
helst, når som helst, men å kunne tenke, mene og handle med selvstendighet og frihet
innenfor faste og lovgitte rammer. Til dette trenger vi det vi kan kalle valgkompetanse,
altså ferdigheter innenfor det å undersøke, reflektere og deretter ta de valgene vi
ønsker. Vi er ikke født med en ferdig utviklet valgkompetanse som kan anvendes i alle
deler av livet og samfunnet, dette er noe vi må lære. Med andre ord noe vi må jobbe
med i skolen. Vi må kjenne til hvilken enorm verden av kunnskap som finnes der ute og
som kan gi oss grunnlag for å ta gode valg, og vi må trene på å være undersøkende,
reflekterende og deltakende.
Alle elever i norsk skole skal ha reell innflytelse og kunne påvirke det som angår
dem. Dette er en viktig verdi som det er politisk enighet om, og som vi har fått nedfelt i
lovverket. Og det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om det kan selges
sjokolademelk i kantina, eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som har
reell betydning for elevene, er hva de skal lære, og hvordan arbeidet deres skal
vurderes. Det er hvordan skoledagen skal struktureres og organiseres, hvordan de kan
være trygge, bli motivert og kunne gjøre seg erfaringer som oppleves som relevante for
dem. Med andre ord ikke bare enkelte detaljer, men helheten rundt hvordan skolen
fungerer. Lærere og skoleledere leder et enormt, pågående demokratiseringsprosjekt
som hvert skoleår skal fornyes og videreutvikles.
Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevdemokrati. Siden oppstarten i 2004
har alle elever hatt individuell stemmerett i ukentlige møter som tar opp det elever og
lærere synes er viktig for skolehverdagen. Med 100 elever og rundt 20 ansatte har
elevene som fellesskap hatt majoritet gjennom alle år. Både elever, foreldre og lærere
har fått mange spørsmål om ikke det fører til at elevene bare bestemmer masse tull mot
lærernes vilje. Men skolen er jo elevens samfunn, et sted de skal være og lære hver
dag, og de har ingen interesse av å ødelegge den. Tvert imot viser Nyskolens erfaring
at elevene tar dette på alvor og at fellesskapet av barn, ungdom og voksne tar kloke
avgjørelser etter gode dialoger. elevdemokrati der elevene er like aktive deltakere som
lærerne. Med utgangspunkt i denne erfaringen har vi samlet konkrete og praktiske
eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Dette arbeidet kan
være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil
du oppdage at å arbeide sammen med elevene på denne måten er givende,
inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.
Demokrati på timeplanen
norsk skole skal ha reell medvirkning. Hva menes med det, og hvordan skal vi få det til i
praksis?
Medvirkning henger tett sammen med demokrati. Det er fort gjort å tro at
demokrati går ut på å få lov til å bestemme selv, noe det også gjør, men bare å
bestemme selv innenfor visse rammer. Demokrati er ikke å få lov til å velge hva som
helst, når som helst, men å kunne tenke, mene og handle med selvstendighet og frihet
innenfor faste og lovgitte rammer. Til dette trenger vi det vi kan kalle valgkompetanse,
altså ferdigheter innenfor det å undersøke, reflektere og deretter ta de valgene vi
ønsker. Vi er ikke født med en ferdig utviklet valgkompetanse som kan anvendes i alle
deler av livet og samfunnet, dette er noe vi må lære. Med andre ord noe vi må jobbe
med i skolen. Vi må kjenne til hvilken enorm verden av kunnskap som finnes der ute og
som kan gi oss grunnlag for å ta gode valg, og vi må trene på å være undersøkende,
reflekterende og deltakende.
Alle elever i norsk skole skal ha reell innflytelse og kunne påvirke det som angår
dem. Dette er en viktig verdi som det er politisk enighet om, og som vi har fått nedfelt i
lovverket. Og det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om det kan selges
sjokolademelk i kantina, eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som har
reell betydning for elevene, er hva de skal lære, og hvordan arbeidet deres skal
vurderes. Det er hvordan skoledagen skal struktureres og organiseres, hvordan de kan
være trygge, bli motivert og kunne gjøre seg erfaringer som oppleves som relevante for
dem. Med andre ord ikke bare enkelte detaljer, men helheten rundt hvordan skolen
fungerer. Lærere og skoleledere leder et enormt, pågående demokratiseringsprosjekt
som hvert skoleår skal fornyes og videreutvikles.
Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevdemokrati. Siden oppstarten i 2004
har alle elever hatt individuell stemmerett i ukentlige møter som tar opp det elever og
lærere synes er viktig for skolehverdagen. Med 100 elever og rundt 20 ansatte har
elevene som fellesskap hatt majoritet gjennom alle år. Både elever, foreldre og lærere
har fått mange spørsmål om ikke det fører til at elevene bare bestemmer masse tull mot
lærernes vilje. Men skolen er jo elevens samfunn, et sted de skal være og lære hver
dag, og de har ingen interesse av å ødelegge den. Tvert imot viser Nyskolens erfaring
at elevene tar dette på alvor og at fellesskapet av barn, ungdom og voksne tar kloke
avgjørelser etter gode dialoger. elevdemokrati der elevene er like aktive deltakere som
lærerne. Med utgangspunkt i denne erfaringen har vi samlet konkrete og praktiske
eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Dette arbeidet kan
være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil
du oppdage at å arbeide sammen med elevene på denne måten er givende,
inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.
Demokrati på timeplanen
Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Udir som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.
I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:
I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar