Viser innlegg med etiketten Boktips. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Boktips. Vis alle innlegg

mandag 26. februar 2024

Rekk opp hånda! ep. 305: Anna Rogstad og kampen for en mer praktisk skole - med Willy Aagre



Ny episode av Rekk opp hånda: Hvem var Anna Rogstad, og hvordan bidro hun til både norsk skolehistorie og kvinners rettigheter? Willy Aagre gir oss et innblikk i denne pionerens liv og kamp i sin nye bok "Kampen for en mer praktisk skole".

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Fremskrittet kommer ikke av seg selv. Det trengs modige folk som tør ta kampen for at ting skal bli bedre for alle. Ofte hører vi om djerve menn - men det er selvfølgelig mange damer som er minst like tøffe.

Willy Aagre er professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold. Han drevet med en hel del gjennom et langt yrkesliv. Blant annet skrevet bøker om damer som har satt dype spor etter seg, med bøker om “Folkeopplyseren Anna Sethne og den norske reformpedagogikken” og “Hurra for deg, Margrethe Munthe - sanger, liv og samtid”. Og nå er det en ny bok på gang. Denne gangen om Anna Rogstad og "Kampen for en mer praktisk skole".

Før 1910 var det utenkelig at kvinner kunne bli skoleledere. Takket være Anna Rogstads evne til å organisere lærerinnene til kamp for denne retten ble dette mulig. Hun var en pioner på mange områder, blant annet som landets første kvinnelige stortingsrepresentant, en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter, og en sentral skikkelse i kampen for en mer praktisk skole.

Hvordan klarte Anna Rogstad å balansere sitt arbeid som en seriøs profesjonsutøver, skolepolitisk stemme, og en aktiv kvinnesakskvinne gjennom en periode preget av store samfunnsmessige endringer? Boka kaster lys over Anna Rogstads bidrag til norsk skolehistorie og kvinners rettigheter.


👉 Flere episoder med Willy Aagre:

🎧 Ungdomskunnskap - med Willy Aagre og Camilla Wiig

tirsdag 24. oktober 2023

Lys lyktemann, lys: Halloween uten knask eller knep



Hvorfor feirer vi Halloween egentlig? Kan man pynte andre ting enn gresskar? Må det være skummelt? Finnes det lyktemenn på ordentlig? Jeg skriver om måter du kan feire Halloween på uten kommersielle krefter. Du får også noen forslag til høytlesning på mørke høstdager, og noen tips til aktiviteter.

Av Martin Johannessen

Det går an å feire Halloween uten knask eller knep. Det går an å feire uten skrekk og gru. Halloween kan være en anledning til å utforske motsetningene mellom lys og mørke på en meningsfull måte. For eksempel kan man arrangere en lysfest med levende lys, sang og dans. Man kan også fortelle historier eller lese dikt om lys og mørke.

Å feire Halloween med en steinerpedagogisk tilnærming kan bety å sette fokus på en dypere forståelse av årstidene, naturens syklus, og menneskets forbindelse til både det levende og det som har gått bort.

Festen handler også om de døde, de vi har mistet og vil minnes. På allehelgensaften er det vanlig skikk å minnes de som har falt bort. Selv pleier jeg å fortelle om pappaen min som døde da jeg var 8 år. Det gjør inntrykk og munner ut i gode samtaler om liv, død og savn.

Lange tradisjoner: Fra vår til høst
Den tidlige kristne kirken feiret allehelgensdag om våren, første søndag etter pinse. Men på 800- og 900-tallet ble den katolske feiringen av de døde gradvis en høstfest.

Det er sannsynlig at kirken flyttet feiringen til høsten for å bringe nordeuropeisk førkristen fedrekult i tettere kontakt med katolske feiringer av de døde (dødekult). Allehelgensdag ble flyttet til 1. november, en dato som ligger noenlunde midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv.

Halloween er en feiring som har røtter i keltisk kultur, men som har utviklet seg til en sekulær fest i mange land, inkludert Norge.

I keltisk kultur var samhain en feiring av sommerens slutt og vinterens begynnelse. På denne tiden ble det antatt at døde sjeler og ånder kunne trenge inn i de levendes verden. Sentrale skikker var å oppvarte sjelene med mat, å beskytte de levende med lykter og bål, samt bruk av magi.

I Irland ble det sagt at irske helter som kom ut av alveporten om natten, måtte være inne igjen til hanegal. For å være på den trygge siden ble det dekket på til flere og ekstra stoler ble satt frem rundt bordet.

I Storbritannia blandet samhain-tradisjonen seg med den katolske allehelgensaften. Skikken med å gå omkring utkledd fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland.

Halloween kom til USA med innvandringen på 1800-tallet. Her smeltet de europeiske allehelgensskikkene sammen med den katolske tradisjonen fra Mexico. Utover på 1900-tallet utviklet det seg en særegen sammenblandet og sekulær versjon av allehelgensaften i USA. Det var nå gresskarlyktene begynte å lyse opp høstmørket.

Halloween har lenge vært kjent i Norge gjennom en generell kjennskap til amerikansk kultur. Ved inngangen til 2000-tallet fikk halloweenfeiringen imidlertid et gjennombrudd i Norge.

Litteratur og høytlesing på mørke høstkvelder
Høytlesing burde uansett være noen du holder på med i klasserommet. Her er noen forslag til bøker du kan lese i høsttiden. Bøkene handler nødvendigvis ikke om halloween, men om store spørsmål som opptar elevene.

Bak den svarte porten (Gyldendal, 2021) av Anders Marius Bortne med illustrasjoner av Marianne Gretteberg Engedal ble vinner av gull i konkurransen Årets vakreste bøker da den kom ut. Og det er en vakker bok!

Fortellingen handler om Olivia, en jente som ikke liker å feire halloween fordi dette er dagen alle kan se at hun ikke har venner. Denne boka passer for elever på mellomtrinnet.

Gjenferdet på Heimvik gods av Lars Mæhle (Cappelen Damm, 2016). I den tredje boken om Krimteam Siri og Max dykker vi rett inn i en gåtefull hendelse i et storslått gods.

En uvurderlig kunstgjenstand forsvinner sporløst under en samling i festsalen – og den skyldige må være en av gjestene. Siri og Max tar selvfølgelig saken. Men denne saken viser seg å være deres mest skremmende til nå, fylt med overnaturlige hendelser, skjulte passasjer og en krypt hvor det hender uforklarlige ting. Vil de klare å håndtere det mest overraskende av alt – et ekte gjenferd?

Dunkle fortellinger (Vigmostad & Bjørke) av Rebecca Wexelsen med illustrasjoner av Jens Ivar Kristensen er en nifs samling noveller. Historiene foregår i byen Dunkel. Den ligner på en vanlig by, men er noe helt annet.

Her blandes det hverdagslige med det uforklarlige, og resultatet er mørkt, litt ubehagelig og helt særegent. Forbryterne kan vise seg å være et dyr – eller for den saks skyld en gnarr – noen utrivelige, nøkklignende og slimete vesener, som vokser opp som muldvarper i menneskefamilier.

Det usynlige barnet (Cappelen Damm, 2022) av Tove Jansson egner seg også godt. Dette er fortellingen om Ninni som er blitt gjennomsiktig etter at noen har behandlet henne veldig dårlig. Hun trenger å bli sett av andre for å bli synlig. Med varme og omsorg fra Mummifamilien kommer hun sakte, men sikkert til syne igjen.

Mitt siste forslag er Et sprang i tiden (Cappelen Damm, 2018) av Madeleine L'Engle, fra 1962. Historien handler blant annet om hvordan mennesket i møte med ondskap kan overkomme egne begrensninger og redsler for å nedkjempe de mørke kreftene. Dette er en spennende og engasjerende fortelling om nødvendigheten av å stole på, respektere og elske seg selv.

Tips til aktiviteter
Halloween er en tid for å feire naturens skiftende årstider. I steinerpedagogiken er det en vektlegging på å knytte barna til naturen. 

Det finnes mange hyggelige aktiviteter du kan gjøre med klassen din om høsten. En tur i skog og mark er det enkleste. Elevene kan plukke eikenøtter og kastanjer som de kan pynte med. Gjør elevene oppmerksomme på alle fargene og luktene i skogen. Er de annerledes nå enn fra hvordan det var i sommer? Da får dere garantert en god samtale om naturens livssyklus.

Å lage lanterner er en fin aktivitet. Dette kan gjøres på mange måter. En enkel måte å gjøre det på er å lime fargerikt silkepapir på et syltetøyglass med et te-lys i bunn. Du bruker tapetlim, vann og en pensel til å feste papiret fast. Resultatet blir alltid bra, selv om det blir litt søl.

Mange steder blir det arrangert lysvandringer. Høsten er tiden hvor dagene blir kortere og mørket faller tidlig. En lysvandring med egne lykter kan hjelpe barn å overvinne mørkefrykt og feire lysets kraft i mørketiden.

Halloween kan bli en meningsfull feiring med tid for refleksjon, takknemlighet og en dypere forståelse av livets syklus. Det kan også bli en feiring for for knask og knep og kommersielle krefter.

Ikke bare gresskar
Gresskaret har blitt selve symbolet på Halloween. Men i tidligere tider var det ikke denne grønnsaken som ble pyntet. På slutten av 1800-tallet pyntet man gjerne utskårne kålhoder, såkalte Jack-o'-lantern (se bildet under). Kålroten er mye skumlere enn noe gresskar jeg har sett.

Utskåret kålrothode fra begynnelsen av 1900-tallet
(rannpáirtí anaítnid/The Museum of Country Life, Irland.)

I Europa var det vanlig å bruker, neper, beter og kålrot, mens gresskaret ble brukt i USA. Men i USA var uthulede gresskar opprinnelig assosiert med innhøstingstiden generelt, ikke nødvendigvis bare halloween. På slutten 1800-tallet ble gjerne en tent jack-o'-lantern brukt som dekorasjon for Thanksgiving-festen.

Gresskarlyktene har opprinnelse i myten om lyktemenn. Lyktemenn har dukket opp i myter og legender i flere hundre år.

Navnet "jack-o'-lantern" var opprinnelig en betegnelse for nettopp fenomenet lyktemann eller narreild (ignis fatuus), som man kan se nær myrer. Dette uttrykket er kjent fra Øst-England fra 1660-tallet.

Det finnes flere vitenskapelige forklaringer, som at lysene kommer fra sumpgass fra forråtnelsesprosesser i myr, fra fosforiserende gasser, eller fra selvlysende insekter. Men de er ikke like nifse og spennende som forklaringene vi finner i mytene.

På engelsk kalles dette Will o' the wisp. Navnet spiller både på naturfenomenet Will o' the wisp, men også på irske legender om lurendreieren Jack. Felles for disse fortellingene er at Jack etter sin død hverken slipper inn i himmelen eller i helvete, og nå streifer rundt med en lykt gjort av en uthulet bete og litt kull han har fått med seg fra djevelen.

Ifølge folketroen var lyktemenn barn som var døde uten å ha blitt døpt, og som siden streifet omkring for å lokke folk på villspor.

Men lyktemannen kan også vise deg vei selve skatten, som i sangen nedenfor.






søndag 24. september 2023

Rekk opp hånda! ep. 290: Kunstig intelligens for lærere - med Kenneth Bareksten



Ny episode av Rekk opp hånda: Skolen må tilpasse seg en verden i endring for å gi elevene de ferdighetene de trenger i dagens og morgendagens samfunn. Lærere må forberede seg på å undervise i en verden der AI blir stadig mer integrert.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Kunstig intelligens, ChatGPT, Google Bard, Bing Chat. Den nye AI-teknologien har funnet veien til klasserommet, og vi står overfor en tid med store endringer i måten vi underviser og lærer på. Noen er bekymret, mens andre er begeistret. Uansett må lærere må forberede seg på framtidens klasserom.

Kenneth Bareksten er lærer ved Engebråten skole i Oslo. Han er aktuell med e-boka Kunstig intelligens for lærere og er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Kunstig intelligens kan imidlertid gjøre mye av det administrative arbeidet, som å forenkle tidkrevende oppgaver innen idemyldring, oversikt, tekster, lyd og video, i tillegg til matematikk og koding. Det vil skape rom lærere kan bruke på elevene, mener han.

- Med forståelse for teknologiens prinsipper og enkle ledetekster, kan kunstig intelligent programvare skape og tilrettelegge for god læring for elever og tid til å gjøre det for lærere.

Det er liten tvil om at denne teknologien har potensial til å revolusjonere undervisningen. AI kan brukes til å gi elevene mer personlig opplæring, hjelpe dem å utvikle kritisk tenkning og gjøre undervisningen mer effektiv.

Mange er likevel bekymret for at AI kan føre til at lærernes rolle blir mindre viktig, eller at det kan oppmuntre til juks blant elever. Kenneth Bareksten mener at lærerrollen blir viktigere enn noen gang.

AI er ikke en erstatning for lærere. Lærere er fortsatt de som har ansvaret for å planlegge undervisningen, gi veiledning og motivere elevene. AI kan imidlertid være et nyttig verktøy for lærere, og det kan bidra til å frigjøre tid slik at lærerne kan fokusere på andre sider ved undervisningen.


👉 Mer om kunstig intelligens i skolen:

💡 Ressursside: AI i skolen


🎧 Rekk opp hånda spesial: AI i skolen

🔧 Verktøykasse: AI Educator Tools


søndag 27. august 2023

Rekk opp hånda! ep. 286: Skolen er ikke for alle - med Andreas Stien-Leenderts

Omtale



Ny episode av Rekk opp hånda: Andreas Stien-Leenderts ønsker å forklare hvordan vi har fått den skolen vi har i dag, og hva vi må gjøre for å forandre den.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

- Norsk skole har blitt en konkurranseskole hvor kun det som kan telles, teller. Konsekvensene av mer enn 20 år med en skole drevet som en bedrift, er nå klare. Skolestresset og de psykiske problemene har økt, trivselen synker, bruken av ADHD-medisiner har skutt i været og mange elever utvikler ufrivillig skolefravær.


Det skriver Andreas Stien-Leenderts i boka "Skolen er ikke for alle" (Cappelen Damm, 2023). Han etterlyser et systemskifte i skolen.

Etter det såkalte PISA-sjokket i 2001 har skolen vært dominert av et fokus på resultater, testing og vurdering. Den politiske ledelsen i Norge bærer hovedansvaret for dette. En begrenset skolepolitisk tilnærming har ført til et usunt konkurransebasert vurderingssystem, som har overskygget viktigheten av praktisk-estetiske fag og helhetlig læring.

- Mange elever stresses av vurderingsregimet, sier Stien-Leenderts. Innføringen av nasjonale prøver har vært en tabbe.

Å skape en mer praktisk og variert skole utfordres av det nåværende vurderings- og målingssystemet, hvor resultater blir offentlige og skoler blir rangert. Det er en usunn hverdag både for elever og lærere.

Andreas Stien-Leenderts håper på en forandring i norsk skole. Lærere bør føle seg frie til å uttrykke sine opplevelser av skolesystemet. Historisk sett har det vært en manglende kultur for å verdsette lærernes kritiske tilbakemeldinger.



👉 Les også:

Kronikk: Kan skolen bli for alle? (Andreas Stien-Leenderts i Dagsavisen)

torsdag 17. august 2023

Denboka: Ny bokbase for ungdom



Denboka er en ny nettside laget for ungdom. Det er en nettside som skal hjelpe deg med å finne din neste favorittbok. Alle har en bok som passer til dem, men det kan være vanskelig å finne den fordi det er så utrolig mange bøker å velge mellom.


Foreningen !les lanserer i disse dager denboka.no. Nettsiden henvender seg til ungdom og vil inneholde bøker, lydfiler, artikler, videoer med mer. Denboka.no er utviklet av Try Dig i samarbeid med Foreningen !les og ungdom.

– Vi ønsker å forene våre prosjekter for ungdom bedre ved å koble tXt, Uprisen og Faktafyk sammen til en nettside. På denboka.no kan ungdom lese tekstutdrag og lytte til lydfiler, de kan skrive anmeldelser av norske ungdomsbøker, finne lesende rollemodeller og fordype seg i artikler og historier fra virkeligheten, sier Vibeke Røgler, daglig eder i 
Foreningen !les.

Alle lærerressursene finner du nettsidene til Foreningen !les.

Målet med prosjektet er å lage en nettside der ungdom kan finne sine favorittbøker innen ulike sjangere, si hva de mener om bøkene, lese om forskjellige temaer og finne et lesende fellesskap.


Jeg benytter anledningen til å tipse om Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger. På anbefalingssidene deres finner du en menge boktips, ofte sortert etter tema. Du kan også google "boktips for barn og unge" for flere forslag til den neste boka du skal lese.


🎧 Podcaster om lesing

David Kvamme Høvik er litteraturformidler på Årstad videregående skole i Bergen, eller skolebibliotekar som det også blir kalt. Nå har han satt i gang podcasten "Årstad leser" der man snakker om nye og gamle bøker, og det er elevene som bestemmer hvilken bok vi snakker om.

Deichmans bibliotek i Oslo lager flere podkaster, om leseopplevelser for både barn og voksne.

- Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre (Rekk opp hånda)
Kari Spjeldnæs er doktorgradsstipendiat ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Hun er litteraturviter med mer enn tretti års arbeidserfaring fra norsk bokbransje. Hun hevder at lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre.

Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering for litteraturlesere og -utgivere.

Guttene leser fortsatt mindre enn jentene og leseresultatene er svakere. I denne episoden møter vi tidligere kultur- og likestillingsminister Abid Raja som er aktuell med "Min skyld". Han forteller om sin rystende barndom og om hvorfor bøkene ble så viktig for ham. De har også med Terje Krogsrud Fjeld, lærer på Jar skole med bakgrunn som journalist fra Aftenposten Junior.

søndag 4. juni 2023

Rekk opp hånda! ep. 278: Formidling er lærerens viktigste verktøy - med Jo Røislien



I en tid der vi nærmest oversvømmes med informasjon, og alt og alle konkurrerer om oppmerksomheten, kreves det mer enn rene fakta for å trenge gjennom støyen. Som lærere er formidling vårt viktigste verktøy. Hvordan når vi frem med budskapet overfor elevene?

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Formidling handler om å overbringe informasjon eller kunnskap, og en formidler er bindeleddet mellom kunnskap og publikum, som en skoleklasse. Og som lærere, driver vi med formidling i klasserommet hver eneste dag.

Glem skjermer og lærebøker, formidling er lærerens viktigste verktøy.

Jeg hadde nylig gleden av å snakke med Jo Røislien, en prisvinnende vitenskapsformidler, professor i medisinsk statistikk, forfatter, programleder og populær foredragsholder. Han er aktuell med boka Tenk før du snakker - slik når du frem med budskapet (Bonnier, 2023).

Røislien åpner boka si med å innrømme at han aldri drømte om å bli statistiker. Han skulle bli noe helt annet: 
“Jeg drømte aldri om å bli statistiker. Ingen drømmer om å bli statistiker. Nei, jeg skulle bli popstjerne. Det er en skikkelig drøm."

Det er en påminnelse om at alle har sine egne veier til yrkene vi ender opp i, og at det er mange måter å inspirere og engasjere elever på. Dette resonnerer hos mange av oss. Som lærere var ikke alltid undervisning vår første drøm, men her er vi, hver dag i klasserommet, og binder kunnskap og et publikum sammen.

I boka sin skriver Røislien om fire kjennetegn ved effektiv kommunikasjon: tillit, emosjoner, narrativer og kreativitet. Den årvåkne leser har allerede oppdaget at ordene danner akronymet TENK.

Tillit, emosjoner, narrativer og kreativitet er fire nøkkelelementer for effektiv kommunikasjon. Men hva betyr dette egentlig for oss som lærere, og hvordan kan vi inkorporere disse elementene i vårt daglige arbeid i klasserommet?

Ved å fordype oss i disse fire elementene, og ved å bruke dem i klasserommet, kan vi hjelpe elevene med å få mest mulig ut av læringen.

Jo Røislien har vunnet priser for sin formidling, men det er viktig å huske at du ikke trenger å vinne priser for å kunne være en god formidler i klasserommet. Hvordan kan vi forbedre og effektivisere denne formidlingen?

I ukens episode av Rekk opp hånda deler vi innsikt fra vitenskapsformidleren Jo Røislien og boka "Tenk før du snakker", som gir nyttige råd om effektiv kommunikasjon.



Boktips:

Av Mina Gerhardsen
"Boka gjorde meg så letta og glad at eg gjerne tilrår henne for studentar, lærarar, organisasjonsfolk, tillitspersonar, festtalarar og andre." Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Dag og Tid.
Av Chip Heath og Dan Heath
Denne boken presenterer forskjellige teknikker for å gjøre ideer og budskap mer minneverdige.





lørdag 1. april 2023

Boktips: AI for Educators av Matt Miller


 
Boka "AI for Educators" av Matt Miller gir praktiske tips og løsninger på hvordan lærere kan bruke kunstig intelligens og teknologi som ChatGPT i klasserommet. Miller understreker at lærere også må være nysgjerrige og villige til å prøve og feile. I boka får du 30 konkrete måter kunstig intelligens kan støtte undervisning og læring på.

Av Martin Johannessen (tekst og foto)

Budskapet til Matt Miller i boka AI for Educators er at kunstig intelligens (KI) både vil hjelpe oss med å undervise, og hjelpe elevene med å lære. Boka gir oss en lettlest og praktisk tilnærming til KI-verktøy og teknologi som kan brukes i klasserommet. Matt Miller er en entusiastisk og erfaren lærer og foredragsholder, og dessuten en dyktig formidler.

Matt Miller skrev boka Ditch That Textbook som jeg leste da den kom ut i 2015. Altså for åtte år siden (det er lenge i den digitale tidsalderen). Han har vært en inspirasjonskilde for mange lærere gjennom årene, også for meg. Jeg har fulgt ham siden jeg leste boka, både som abonnent på nyhetsbrevene, men særlig på nettsiden med samme navn der han raust deler praktiske løsninger som kan brukes i klasserommet umiddelbart.

Miller har skrevet seks bøker og er nå aktuell med boka AI for Educators (2023). Kunstig intelligens kommer til å forandre skole og utdanningen, men akkurat hvordan er for tidlig å si. Vi vet heller ikke hvilket omfang endringen vil skje. Men det vil skje på en eller annen måte og er allerede i gang. Ukentlig lanseres det en rekke nye KI-baserte tjenester og verktøy. Mange av disse er integrert i verktøy vi allerede bruker.

Boka er en veiledning for skolefolk, der kunstig intelligens blir sett med lærerbriller. Boka forsøker også å tegne et bilde av hvordan fremtiden kan se ut når elevene slutter på skolen og går ut i arbeidslivet.

- Elevene våre trenger ikke lærere som kan spå perfekt om framtiden for å hjelpe dem med å lykkes. De trenger lærere som er nysgjerrige, åpne for nye ideer, og villige til å prøve og feile i sin egen undervisning, slik at de kan lære og forbedre seg over tid, skriver han i siste kapittel (s. 115).

Det er et godt poeng, og vil hjelpe lærere med å forberede elevene på en fremtid der kunstig intelligens vil spille en stadig større rolle.

Det er viktig at lærere tar i bruk KI-verktøy og teknologi for å gi elevene den nødvendige kunnskapen og ferdighetene som kreves i en verden med økende bruk av kunstig intelligens. Ved å gjøre dette hjelper vi elevene med å utvikle kritisk tenkning og teknologisk kompetanse som vil være avgjørende for deres fremtidige arbeidsliv.

Som lærere er det vår oppgave å sørge for at elevene er godt rustet til å takle utfordringene og mulighetene som følger med utviklingen av kunstig intelligens, og gi dem muligheter til å eksperimentere og lære ved hjelp av KI-verktøy i klasserommet.

Boka har en egen nettside med mange ressurser: Discover AI for Educators

Bokas åtte kapitler tar for seg ulike temaer knyttet til KI i utdanningen, fra å forstå hva KI er og hva det betyr for lærere og elever. Boka gir deg dessuten 30 måter KI kan støtte undervisning og læring på, og hvordan man kan forberede elevene på et arbeidsliv der KI er integrert.

Matt Miller drøfter også temaer som juks og plagiat, og hvordan man kan opptre ansvarlig og dermed unngå å skape det han kaller dystopiske scenarioer. 

Kapittel 1: Velkommen til KI-revolusjonen
Dette kapittelet gir en introduksjon til hva KI er og hva det betyr for utdanning. Miller forklarer også hva som er unikt med ChatGPT og hvordan denne teknologien kan brukes i skolen.

Kapittel 2: Å forestille seg det KI-integrerte klasserommet
Dette kapittelet gir en oversikt over hvordan KI vil ha en reell påvirkning på utdanning og hvordan dette kan brukes i klasserommet. Han tar også for seg noen av de umiddelbare fordelene ved å bruke KI i undervisningen.

Kapittel 3: Tilpasse seg en verden med KI
I dette kapittelet leser du om hvordan lærere kan tilpasse seg en verden med KI. Det fokuseres på noen kjappe endringer som lærere kan gjøre nå for å tilpasse seg teknologien.

Kapittel 4: 30 måter KI kan støtte undervisning og læring
Dette kapittelet gir 30 konkrete eksempler på hvordan lærere kan bruke KI til å støtte undervisning og læring. Eksemplene spenner fra å bruke KI til å analysere elevdata og elevarbeider til å tilby personlig tilpasset undervisning.

Kapittel 5: Hva er juks og plagiat nå?
Dette kapittelet tar for seg hva juks og plagiat betyr i en verden med KI og gir noen nye måter å se på problemet på. Det diskuteres også hvordan lærere kan forebygge juks og plagiat (er det egentlig plagiat hvis en maskin har skrevet teksten og ikke et menneske?)

Kapittel 6: Å handle ansvarlig i en KI-integrert verden
I dette kapittelet diskuteres det hvordan lærere og elever kan opptre ansvarlig i en verden som er integrert med KI. Det fokuseres på noen av de etiske spørsmålene som KI reiser, og hvordan man kan unngå å skape dystopiske scenarioer.

Kapittel 7: Å forberede studenter på en KI-integrert verden
Her tar Miller for seg hvordan lærere kan forberede elevene på en verden som er integrert med KI. Han diskuterer hvordan man kan utvikle elevenes ferdigheter til å arbeide med KI og hvordan man kan lære dem å tenke kritisk om teknologi.

Kapittel 8: Å ta modige skritt mot fremtiden
I dette kapittelet diskuteres det hvordan man kan ta modige skritt mot en fremtid med KI i utdanningen. Han kommer med noen konkrete ideer og strategier for hvordan man kan bruke KI på en ansvarlig og effektiv måte, og hvordan man kan utvikle en teknologisk bevisst kultur på skolen.

Les også:


torsdag 2. februar 2023

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen



Det er veldig gøy å annonsere denne boka som Sunniva Sandanger og jeg har skrevet om elevmedvirkning og elevdemokrati: Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).

Av: Martin Johannessen

Du kan lese innholdsfortegnelsen og bla i boka her.

Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.

Dette arbeidet kan være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil du oppdage at å arbeide sammen med elevene om reell elevmedvirkning er givende, inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Her kan du lese forordet til boka:
Ordet "medvirke" er på en og samme tid et enkelt og et komplisert begrep. Det ligger i ordet hva det betyr – at man skal være med på å virke eller delta i noe. Det sier derimot ikke noe om hvordan eller hvor mye, og dessuten brukes ikke "medvirke" så rent sjelden i stedet for uttrykket "bestemme selv", og da begynner det å bli rotete. Elever i
norsk skole skal ha reell medvirkning. Hva menes med det, og hvordan skal vi få det til i
praksis?

Medvirkning henger tett sammen med demokrati. Det er fort gjort å tro at
demokrati går ut på å få lov til å bestemme selv, noe det også gjør, men bare å
bestemme selv innenfor visse rammer. Demokrati er ikke å få lov til å velge hva som
helst, når som helst, men å kunne tenke, mene og handle med selvstendighet og frihet
innenfor faste og lovgitte rammer. Til dette trenger vi det vi kan kalle valgkompetanse,
altså ferdigheter innenfor det å undersøke, reflektere og deretter ta de valgene vi
ønsker. Vi er ikke født med en ferdig utviklet valgkompetanse som kan anvendes i alle
deler av livet og samfunnet, dette er noe vi må lære. Med andre ord noe vi må jobbe
med i skolen. Vi må kjenne til hvilken enorm verden av kunnskap som finnes der ute og
som kan gi oss grunnlag for å ta gode valg, og vi må trene på å være undersøkende,
reflekterende og deltakende.

Alle elever i norsk skole skal ha reell innflytelse og kunne påvirke det som angår
dem. Dette er en viktig verdi som det er politisk enighet om, og som vi har fått nedfelt i
lovverket. Og det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om det kan selges
sjokolademelk i kantina, eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som har
reell betydning for elevene, er hva de skal lære, og hvordan arbeidet deres skal
vurderes. Det er hvordan skoledagen skal struktureres og organiseres, hvordan de kan
være trygge, bli motivert og kunne gjøre seg erfaringer som oppleves som relevante for
dem. Med andre ord ikke bare enkelte detaljer, men helheten rundt hvordan skolen
fungerer. Lærere og skoleledere leder et enormt, pågående demokratiseringsprosjekt
som hvert skoleår skal fornyes og videreutvikles.

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevdemokrati. Siden oppstarten i 2004
har alle elever hatt individuell stemmerett i ukentlige møter som tar opp det elever og
lærere synes er viktig for skolehverdagen. Med 100 elever og rundt 20 ansatte har
elevene som fellesskap hatt majoritet gjennom alle år. Både elever, foreldre og lærere
har fått mange spørsmål om ikke det fører til at elevene bare bestemmer masse tull mot
lærernes vilje. Men skolen er jo elevens samfunn, et sted de skal være og lære hver
dag, og de har ingen interesse av å ødelegge den. Tvert imot viser Nyskolens erfaring
at elevene tar dette på alvor og at fellesskapet av barn, ungdom og voksne tar kloke
avgjørelser etter gode dialoger. elevdemokrati der elevene er like aktive deltakere som
lærerne. Med utgangspunkt i denne erfaringen har vi samlet konkrete og praktiske
eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Dette arbeidet kan
være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil
du oppdage at å arbeide sammen med elevene på denne måten er givende,
inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Demokrati på timeplanen
Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Udir som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:


Motivasjon for tenkning

I skolen snakker vi mye om motivasjon, om karakterer, mestring og vurdering for læring. Men vi snakker sjelden om noe enda mer grunnleggende...