Rekk opp hånda! ep. 295: Å bygge bro mellom skole og lærerutdanning - med Maiken Risan

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvordan skal vi brygge broen mellom teori og praksis? Jeg snakker med Maiken Risan om hennes forskning på lærere i kombinasjonsstillinger. Risan har funnet at disse lærerne har en unik kompetanse som kan bidra til å forbedre lærerutdanningen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

I denne episoden skal vi snakke om hvordan vi kan bygge broer mellom skolen og den høyere utdanningen, mellom teori og praksis.

Vi skal høre om en studie som har undersøkt arbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger - lærerne som jobber både i skolen og i lærerutdanningen - og som derfor er i en unik posisjon til å bygge bro mellom de to kunnskapsområdene.

Maiken Risan er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun har forsket på disse lærerne i kombinerte stillinger - lærere som jobber både i skolen og i lærerutdanninga med en intensjon om å “bygge bro” mellom teori og praksis. Hun er ukens gjest.

Hva er de viktigste funnene dine fra studien? Hva kan gjøres for å gjøre forventningene til lærerutdannere som jobber på tvers av og i skolen mer tydelig? Hva er det potensialet i å framheve den unike ekspertisen slike kombinasjonsstillinger bringer til lærerutdanningen? Det snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda.



💡 Ressurser:

Å "bygge bro" mellom skole og lærerutdanning. Det epistemiske grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger av Maiken Risan (2023)

Samskapt kunnskap i skole og lærerutdanning. Der praksis og teori møtes (Fagbokforlaget, 2023) av Anne Berit Emstad (red.)

Knytter teori og praksis tettere sammen gjennom universitetsskolesamarbeidet

Tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene

Det nylig presenterte statsbudsjettet har ført til en rekke diskusjoner og bekymringer, spesielt når det gjelder utdanning og finansiering av friskolene. Som steinerskolelærer ønsker jeg å uttrykke min bekymring for noen av de foreslåtte endringene.

Av Martin Johannessen

Illustrasjon: Tavletegning av Mr. Sussman (Tucson Waldorf School)

Jeg har valgt å illustrere denne saken med ridder Georg som bekjemper dragen (med god hjelp fra erkeengelen Mikael). Det er en historie og tradisjon som alle med tilknytning til Steinerskolen kjenner godt til.

Jeg gjør ikke dette fordi jeg mener at kunnskapsministeren er en drage, men fordi det er en god illustrasjon på motets seier over frykten. Nemlig frykten vi som vi som jobber i friskolene står i akkurat nå.

I denne saken skriver jeg om tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene:

• Bekymring for de foreslåtte økonomiske kuttene til friskolene
• Bekymring for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen
• Bekymring for muligheten til å velge skole

For det første er jeg bekymret for de foreslåtte kuttene til friskolene. Friskolene har tradisjonelt vært et viktig supplement til det offentlige skolesystemet, og de har gitt foreldre muligheten til å velge skoletilbud i henhold til deres barns spesifikke behov og interesser. Kuttene kan innskrenke denne verdifulle valgfriheten og tvinge mange foreldre til å akseptere standardiserte utdanningsløsninger som kanskje ikke er til det beste for deres barn.

Regjeringens forslag til kutt i finansieringen til friskolene må stoppes, konsekvensutredes og utarbeides på nytt i samarbeid med friskoleorganisasjonene og skolene det gjelder.

- Kuttforslaget kommer til å ha store konsekvenser for den enkelte skole. I beste fall snakker vi nedbemanning og et markant dårligere opplæringstilbud for elevene, skriver tillitsvalgte I Utdanningsforbundet for friskolene i Trondheim i Adresseavisen.

- Etter fem år vil det bety fem millioner i kutt samtidig som det blir økte utgifter, sier daglig leder ved Steinerskolen i Moss, Vivienne Moss Kravik.

– Vi har ikke andre steder å spare enn på lærere. Samtidig er det vanskelig å se for seg at man skal ta ut minst fem lærere på hver skole. Det vil gå utover tilbudet vårt, sier Ivar Smit, daglig leder i Steinerskoleforbundet.

– Velger du en privatskole, så skal du ikke rammes av en dårligere økonomi enn en offentlig skole, da skal den være likeverdig, understreker Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad.

I motsetning til hva mange tror, er det ikke lønnsomt å drive friskole. Friskolene er godkjent og drives på et ideelt grunnlag, og de kan bare ta et begrenset beløp i skolepenger. Friskolene kan ikke ta ut økonomisk utbytte. I praksis er tilskuddet for ideelle skoler i underkant av 65 % av den støtten en kommunal skole ville fått.

For det andre er jeg bekymret for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen. Våre barn må utvikle et bredt spekter av ferdigheter for å kunne møte de komplekse utfordringene i det 21. århundre. Å redusere innsatsen på praktiske og kreative fagområder kan ha alvorlige konsekvenser for vår nasjonale kultur og økonomi.

- Vi må ivareta foreldres rett til å velge det beste for sine barn og sørge for at vårt utdanningssystem opprettholder et mangfold av pedagogiske tilbud, skriver Lars Christan Vik, pappa ved Steinerskolen i Ålesund. - For å bygge og vedlikeholde et sterkt Norge trenger vi en mangfoldig og allsidig utdanning som fremmer helhetlig utvikling.

Tidligere har forskere påvist at små barn naturlig besitter mange aspekter av kreativ selvforståelse. Dette inkluderer evnen til å håndtere usikkerhet godt, ha tillit til sin egen intuisjon og å være nysgjerrige og interesserte. Men etter hvert som de vokser opp og deltar i læringskulturer og aktiviteter som legger vekt på riktige svar fremfor kreative ideer, mister de denne selvforståelsen og egenskapen.

Rammene for å ivareta den iboende kreativiteten til små mennesker er ikke slik de burde være i offentlig skole, når måling av prestasjon og løsninger med bare én riktig svar blir de viktigste suksesskriteriene.

Kreativitet er en iboende egenskap hos alle mennesker, men den må øves og brukes. Vi leter ofte etter kreativitet med stor K, men kreativitet med liten k finnes hos alle.

- Sammen med økt investering i rekruttering av engasjerte og dyktige entusiaster i kreative verksteder på norske skoler, kan det, med riktig bruk av midlene, bli rom for barn som både er skapende, kreative og ikke minst glade, skriver Ingrid Holmboe Høibo og Brynjar Olafsson i Utdanningsnytt.

Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Steinerskolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett. Kreativitet er noe som angår alle fag i skolen.

Jeg mener at det er viktig å søke balanse mellom økonomisk nødvendighet og investering i våre barns fremtid. Dette innebærer å beskytte foreldres rett til å velge, fremme praktiske og kreative fag, og nøye evaluere digitaliseringens rolle i utdanningssystemet.

Som steinerskolelærer ser jeg daglig hvordan praktiske og kreative fag kan fremme helhetlig utvikling hos barn. Jeg er overbevist om at disse fagområdene er like viktige som akademiske fag for å gi barn de ferdigheter de trenger for å lykkes i livet.

For det tredje er jeg bekymret for muligheten til å velge skole. Det er ikke skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt. Det er en grunnleggende menneskerett for foreldre å ha mulighet til å velge skole for sitt barn, i tråd med sin egen overbevisning.

Å kutte i finansieringen til friskolene er en skikkelig dårlig ide. Regjeringen bør heller styrke finansieringen slik at muligheten til å velge blir mer reell enn den er i dag.

Jeg har nylig skrevet et åpent brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Brevet er publisert både i Utdanningsnytt og Tønsbergs Blad. Der argumenterer jeg blant annet for denne retten.

Som lærer både i Steinerskolen og på Nyskolen i Oslo har jeg sett at friskolene spiller en viktig rolle for barn og unge som ikke har lyktes i den offentlige skolen. Vi får ofte elever som har blitt mobbet, som har hatt negative erfaringer med spesialundervisning, eller som rett og slett ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Vi jobber hardt for å hjelpe disse elevene å finne tilbake til skolen og fullføre grunnskolen.

Regjeringens forslag vil gjøre det vanskeligere for friskolene å ta imot disse elevene. Dette vil føre til at flere elever blir stående utenfor skolen, noe som vil være en tragedie for samfunnet.

Friskolene tilbyr dessuten et viktig pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

Nyskolen i Oslo er en demokratisk grunnskole med egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse. Det er unikt i norsk sammenheng.

Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Montessoriskolene er et godt etablert alternativ i skole-Norge.

Målet i steinerpedagogikken er at barn og unges individualitet skal styrkes og sosialiseres på en slik måte at de i voksen alder kan forholde seg til verden ut fra egen trygghet, selvstendig dømmekraft, levende kunnskaper og personlig initiativ. Steinerskolene har nesten 100 år med erfaring her til lands.

De kristne friskolene tilbyr også et alternativ og har lenge vært en del av det samlede skolelandskapet i Norge, med tradisjoner helt tilbake til 1800-tallet.

Felles for disse er at de er ideelle skoler, og hverken kan eller skal tjene penger på å drive skole. Jeg tror med hånda på hjertet at ingen ansvarlig politiker virkelig ønsker å gjøre skoletilbudet i Norge dårligere.

- På den ene siden sier regjeringen at friskoler er velkomne og er viktige som et tilskudd i norske skolefloraen, på den andre strammer den til så det blir umulig å drive − under dekke av å søke rettferdighet. Men det framstår mest som en smålig finte, skriver Dagsavisen på lederplass, under overskriften Hva vil de med å ramme Steinerskolen?

Opprop og demonstrasjon

Et opprop mot regjeringens forslag har samlet lærere, foreldre og andre folk med tilknytning til friskolene. Nylig ble over 32.000 underskrifter overlevert kunnskapsministeren. Oppropet fortsetter å få nye underskrifter. Jeg håper dette bidrar til at ministeren og departementet snur og går i dialog med de involverte. Elevene som går på godkjente skoler i Norge skal ha like rammevilkår.

Underskriftskampanjen er et samarbeid mellom Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steinerskolenes Foreldreforbund.

Oppropet har også engasjert andre deler av skole-Norge. Abelia får nå støtte fra Utdanningsforbundet i et felles utspill til kunnskapsdepartementet, samt til utdannings- og forskningskomiteen.

Der skriver de blant annet at finansieringen av en privatskoleplass må være likeverdig med finansieringen av en skoleplass i den offentlige skolen. Dette håper jeg at ministeren og departementet lytter til!

Regjeringen må bidra til at privatskolene får en mer forutsigbar finansiering. Dette vil gjøre det lettere for privatskolene å planlegge og gjennomføre et godt skoletilbud til elevene.

Onsdag 8. november møtes vi til demonstrasjon i Oslo. Vi ønsker mangfold og valgfrihet i skolen. Vi ønsker økonomisk forutsigbarhet slik at vi kan fortsette å være gode alternativer til den offentlige skolen.

Jeg oppfordrer alle til å stille spørsmål ved retningen utdanningspolitikken tar. La oss jobbe sammen for å sikre at vår nasjons utdanningspolitikk reflekterer verdier og prioriteringer som vil fremme helhetlig utvikling hos alle barn.

Lys lyktemann, lys: Halloween uten knask eller knep

Hvorfor feirer vi Halloween egentlig? Kan man pynte andre ting enn gresskar? Må det være skummelt? Finnes det lyktemenn på ordentlig? Jeg skriver om måter du kan feire Halloween på uten kommersielle krefter. Du får også noen forslag til høytlesning på mørke høstdager, og noen tips til aktiviteter.

Av Martin Johannessen

Det går an å feire Halloween uten knask eller knep. Det går an å feire uten skrekk og gru. Halloween kan være en anledning til å utforske motsetningene mellom lys og mørke på en meningsfull måte. For eksempel kan man arrangere en lysfest med levende lys, sang og dans. Man kan også fortelle historier eller lese dikt om lys og mørke.

Å feire Halloween med en steinerpedagogisk tilnærming kan bety å sette fokus på en dypere forståelse av årstidene, naturens syklus, og menneskets forbindelse til både det levende og det som har gått bort.

Festen handler også om de døde, de vi har mistet og vil minnes. På allehelgensaften er det vanlig skikk å minnes de som har falt bort. Selv pleier jeg å fortelle om pappaen min som døde da jeg var 8 år. Det gjør inntrykk og munner ut i gode samtaler om liv, død og savn.

Lange tradisjoner: Fra vår til høst

Den tidlige kristne kirken feiret allehelgensdag om våren, første søndag etter pinse. Men på 800- og 900-tallet ble den katolske feiringen av de døde gradvis en høstfest.

Det er sannsynlig at kirken flyttet feiringen til høsten for å bringe nordeuropeisk førkristen fedrekult i tettere kontakt med katolske feiringer av de døde (dødekult). Allehelgensdag ble flyttet til 1. november, en dato som ligger noenlunde midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv.

Halloween er en feiring som har røtter i keltisk kultur, men som har utviklet seg til en sekulær fest i mange land, inkludert Norge.

I keltisk kultur var samhain en feiring av sommerens slutt og vinterens begynnelse. På denne tiden ble det antatt at døde sjeler og ånder kunne trenge inn i de levendes verden. Sentrale skikker var å oppvarte sjelene med mat, å beskytte de levende med lykter og bål, samt bruk av magi.

I Irland ble det sagt at irske helter som kom ut av alveporten om natten, måtte være inne igjen til hanegal. For å være på den trygge siden ble det dekket på til flere og ekstra stoler ble satt frem rundt bordet.

I Storbritannia blandet samhain-tradisjonen seg med den katolske allehelgensaften. Skikken med å gå omkring utkledd fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland.

Halloween kom til USA med innvandringen på 1800-tallet. Her smeltet de europeiske allehelgensskikkene sammen med den katolske tradisjonen fra Mexico. Utover på 1900-tallet utviklet det seg en særegen sammenblandet og sekulær versjon av allehelgensaften i USA. Det var nå gresskarlyktene begynte å lyse opp høstmørket.

Halloween har lenge vært kjent i Norge gjennom en generell kjennskap til amerikansk kultur. Ved inngangen til 2000-tallet fikk halloweenfeiringen imidlertid et gjennombrudd i Norge.

Litteratur og høytlesing på mørke høstkvelder

Høytlesing burde uansett være noen du holder på med i klasserommet. Her er noen forslag til bøker du kan lese i høsttiden. Bøkene handler nødvendigvis ikke om halloween, men om store spørsmål som opptar elevene.

Bak den svarte porten (Gyldendal, 2021) av Anders Marius Bortne med illustrasjoner av Marianne Gretteberg Engedal ble vinner av gull i konkurransen Årets vakreste bøker da den kom ut. Og det er en vakker bok!

Fortellingen handler om Olivia, en jente som ikke liker å feire halloween fordi dette er dagen alle kan se at hun ikke har venner. Denne boka passer for elever på mellomtrinnet.

Gjenferdet på Heimvik gods av Lars Mæhle (Cappelen Damm, 2016). I den tredje boken om Krimteam Siri og Max dykker vi rett inn i en gåtefull hendelse i et storslått gods.

En uvurderlig kunstgjenstand forsvinner sporløst under en samling i festsalen – og den skyldige må være en av gjestene. Siri og Max tar selvfølgelig saken. Men denne saken viser seg å være deres mest skremmende til nå, fylt med overnaturlige hendelser, skjulte passasjer og en krypt hvor det hender uforklarlige ting. Vil de klare å håndtere det mest overraskende av alt – et ekte gjenferd?

Dunkle fortellinger (Vigmostad & Bjørke) av Rebecca Wexelsen med illustrasjoner av Jens Ivar Kristensen er en nifs samling noveller. Historiene foregår i byen Dunkel. Den ligner på en vanlig by, men er noe helt annet.

Her blandes det hverdagslige med det uforklarlige, og resultatet er mørkt, litt ubehagelig og helt særegent. Forbryterne kan vise seg å være et dyr – eller for den saks skyld en gnarr – noen utrivelige, nøkklignende og slimete vesener, som vokser opp som muldvarper i menneskefamilier.

Det usynlige barnet (Cappelen Damm, 2022) av Tove Jansson egner seg også godt. Dette er fortellingen om Ninni som er blitt gjennomsiktig etter at noen har behandlet henne veldig dårlig. Hun trenger å bli sett av andre for å bli synlig. Med varme og omsorg fra Mummifamilien kommer hun sakte, men sikkert til syne igjen.

Mitt siste forslag er Et sprang i tiden (Cappelen Damm, 2018) av Madeleine L'Engle, fra 1962. Historien handler blant annet om hvordan mennesket i møte med ondskap kan overkomme egne begrensninger og redsler for å nedkjempe de mørke kreftene. Dette er en spennende og engasjerende fortelling om nødvendigheten av å stole på, respektere og elske seg selv.

Tips til aktiviteter

Halloween er en tid for å feire naturens skiftende årstider. I steinerpedagogiken er det en vektlegging på å knytte barna til naturen. 

Det finnes mange hyggelige aktiviteter du kan gjøre med klassen din om høsten. En tur i skog og mark er det enkleste. Elevene kan plukke eikenøtter og kastanjer som de kan pynte med. Gjør elevene oppmerksomme på alle fargene og luktene i skogen. Er de annerledes nå enn fra hvordan det var i sommer? Da får dere garantert en god samtale om naturens livssyklus.

Å lage lanterner er en fin aktivitet. Dette kan gjøres på mange måter. En enkel måte å gjøre det på er å lime fargerikt silkepapir på et syltetøyglass med et te-lys i bunn. Du bruker tapetlim, vann og en pensel til å feste papiret fast. Resultatet blir alltid bra, selv om det blir litt søl.

Mange steder blir det arrangert lysvandringer. Høsten er tiden hvor dagene blir kortere og mørket faller tidlig. En lysvandring med egne lykter kan hjelpe barn å overvinne mørkefrykt og feire lysets kraft i mørketiden.

Halloween kan bli en meningsfull feiring med tid for refleksjon, takknemlighet og en dypere forståelse av livets syklus. Det kan også bli en feiring for for knask og knep og kommersielle krefter.

Ikke bare gresskar

Gresskaret har blitt selve symbolet på Halloween. Men i tidligere tider var det ikke denne grønnsaken som ble pyntet. På slutten av 1800-tallet pyntet man gjerne utskårne kålhoder, såkalte Jack-o'-lantern (se bildet under). Kålroten er mye skumlere enn noe gresskar jeg har sett.

Utskåret kålrothode fra begynnelsen av 1900-tallet
(rannpáirtí anaítnid/The Museum of Country Life, Irland.)

I Europa var det vanlig å bruker, neper, beter og kålrot, mens gresskaret ble brukt i USA. Men i USA var uthulede gresskar opprinnelig assosiert med innhøstingstiden generelt, ikke nødvendigvis bare halloween. På slutten 1800-tallet ble gjerne en tent jack-o'-lantern brukt som dekorasjon for Thanksgiving-festen.

Gresskarlyktene har opprinnelse i myten om lyktemenn. Lyktemenn har dukket opp i myter og legender i flere hundre år.

Navnet "jack-o'-lantern" var opprinnelig en betegnelse for nettopp fenomenet lyktemann eller narreild (ignis fatuus), som man kan se nær myrer. Dette uttrykket er kjent fra Øst-England fra 1660-tallet.

Det finnes flere vitenskapelige forklaringer, som at lysene kommer fra sumpgass fra forråtnelsesprosesser i myr, fra fosforiserende gasser, eller fra selvlysende insekter. Men de er ikke like nifse og spennende som forklaringene vi finner i mytene.

På engelsk kalles dette Will o' the wisp. Navnet spiller både på naturfenomenet Will o' the wisp, men også på irske legender om lurendreieren Jack. Felles for disse fortellingene er at Jack etter sin død hverken slipper inn i himmelen eller i helvete, og nå streifer rundt med en lykt gjort av en uthulet bete og litt kull han har fått med seg fra djevelen.

Ifølge folketroen var lyktemenn barn som var døde uten å ha blitt døpt, og som siden streifet omkring for å lokke folk på villspor.

Men lyktemannen kan også vise deg vei selve skatten, som i sangen nedenfor.

Rekk opp hånda! ep. 294: Ett minutts stillhet

Ny episode av Rekk opp hånda: Ett minutts stillhet

Av Martin Johannessen / Tegning: Pablo Picasso

Denne episoden av Rekk opp hånda er viet krigsofre på begge sider av alle konflikter i verden. Til ukrainere og russere, til palestinere og israelere. Og til alle andre ofre for krigens meningsløshet - og særlig til barna, som ikke er skyld i noe som helst.

Dette vil jeg gjøre på to måter: Første lese diktet Kvarandre av Jon Fosse og så ett minutts stillhet.

Når alt kommer til alt, er hverandre alt vi har.

Åpent brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Innlegget ble først publisert i Utdanningsnytt.

Kjære Kari Nessa Nordtun

Jeg er steinerskolelærer. Jeg er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å endre finansieringsmodellen for friskolene.

Jeg har jobbet i to ulike friskoler de siste 20 årene; Nyskolen i Oslo og Steinerskolen i Bærum. Nå er jeg ansatt på Steinerskolen i Vestfold. Jeg har sett at friskolene gjør en viktig jobb for barn og unge som ikke har lyktes i den offentlige skolen. Vi får ofte elever som har blitt mobbet, som har hatt negative erfaringer med spesialundervisning, eller som rett og slett ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Vi jobber hardt for å hjelpe disse elevene å finne tilbake til skolen og fullføre grunnskolen.

Jeg mener at regjeringens forslag vil gjøre det vanskeligere for friskolene å ta imot disse elevene. Det vil føre til at flere elever blir stående utenfor skolen, og det vil være en tragedie for samfunnet.

Friskolene tilbyr dessuten et viktig pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Nyskolen i Oslo er en demokratisk grunnskole med egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse. Det er unikt i norsk sammenheng. Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Målet i steinerpedagogikken er at barn og unges individualitet skal styrkes og sosialiseres på en slik måte at de i voksen alder kan forholde seg til verden ut fra egen trygghet, selvstendig dømmekraft, levende kunnskaper og personlig initiativ.

Felles for disse er at de er ideelle skoler, og hverken kan eller skal tjene penger på å drive skole.

Friskolene må allerede drive skole for mindre penger enn de offentlige skolene. Hvis regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell blir vedtatt, vil det ramme 1.-10.-skolene særlig hardt: De vil få 30% mindre i tilskudd enn i år. I verste fall må vi legge ned ungdomstrinnet. Er dette noe du ønsker, Nordtun?

Da du tiltrådte som minister uttalte du blant annet at du vil gjøre skolen enda bedre og at det viktigste for deg er det som er viktigst for barn og unge. Du sa også at å løfte dem som har minst, var viktig for deg. Hva betyr det i praksis?

Dette står nemlig i grell kontrast til regjeringens forslag om å endre finansieringsmodellen for friskolene. Den vil det motsatte. Denne modellen vil ikke løfte de som har minst, den vil gjøre det mye verre å drive alternative skoler i Norge.

Private skoler mottar 85 % av kostnadene per elev fra staten. De resterende 15 % må dekkes av skolene selv ved hjelp av foreldrebetaling, dugnader og annet. Pluss, og dette er viktig: de betaler husleie og har ikke strømstøtte. Det er dyrt å drive privatskole. Veldig, veldig dyrt.

I praksis er tilskuddet for ideelle skoler i underkant av 65 % av den støtten en kommunal skole ville fått.

Privatskoler med anerkjent pedagogikk har livets rett! 30.000 mennesker har skrevet under på et opprop for landets privatskoler. 30.000 mennesker ønsker mangfold og valgfrihet. Tallet er omtrent det samme som antall elever i private skoler i Norge.

Utgjør disse elevene en reell risiko for at det vil få negative konsekvenser for den offentlige skolen? De som mener at friskoler er skadelige for norsk skole, må kunne dokumentere at det faktisk er tilfellet. De må kunne vise at det er en negativ effekt på de elevene som går i den offentlige skolen, hvis noen elever velger å gå på en friskole.

Tonje Brennas "ryddejobb" vil gjøre at private skoler som i utgangspunktet hadde sunn økonomi, kanskje ikke kan drives lenger. Jeg håper du tenker deg om før du fullfører det som forgjengeren din startet.

Onsdag 8. november møtes vi til demonstrasjon i Oslo. Jeg håper du har anledning til å komme!

Jeg oppfordrer alle til å støtte friskolenes kampanje for å beholde de økonomiske rammevilkårene som vi har i dag. Dette er en viktig kamp for å sikre at alle barn og unge har mulighet til å få en god utdanning.

Martin Johannessen, steinerskolelærer

Friskoler med anerkjent pedagogikk har livets rett!

Friskoler med anerkjent pedagogikk har livets rett! Over 30.000 har skrevet under på et opprop for landets privatskoler. Det skjer etter at regjeringen varslet kutt i støtte.

Av Martin Johannessen

Gi din støtte til alle landets friskoler! ✏ Signer oppropet her!

I regjeringens forlag til statsbudsjett foreslår de å kutte støtten til privatskoler med 51,5 millioner kroner. En rekke forbund for private skoler mener dette vil føre til dårligere skoletilbud for tusenvis av elever.

Kuttene gjelder for kombinerte barne- og ungdomsskoler. Regjeringen mener disse skolene får vesentlig større tilskudd enn rene barne- eller ungdomsskoler.

Private skoler mottar 85 % av kostnadene per elev fra staten. De resterende 15 % må dekkes av skolene selv ved hjelp av foreldrebetaling, dugnader og annet. Pluss, og dette er viktig: de betaler husleie og har ikke strømstøtte. Det er dyrt å drive privatskole. Veldig, veldig dyrt.

Det blir også demonstrasjon i Oslo onsdag 8. november kl. 15.00 til 17.00.

Til: Regjeringen

Regjeringen har uttrykt at de ønsker et supplement til den offentlige skolen, i dag er dette i stor grad ivaretatt av Norges friskoler (privatskoler med rett til statsstøtte).

Foreldre har en grunnleggende menneskerett til å velge skole for sitt barn i tråd med religiøs eller filosofisk overbevisning. Dette er nedfelt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13, 3.

Regjeringen foreslår å spare over en halv milliard kroner årlig gjennom kutt i støtten til de private grunnskolene. Den nye tilskuddsmodellen er svært urimelig for 1-10 skolene. Den kompenserer ikke for at det er langt mer administrativt og organisatorisk krevende å drive en 1 -10 skole enn bare barneskole eller bare ungdomsskole.

Regjeringens forslag er at den nye modellen skal innføres gradvis, over fem år. For mange 1-10 skoler innebærer dette at de i 2028-2029 år vil ha 30% mindre tilskudd enn i år.

Dette vil vesentlig forverre skoletilbudet til tusenvis av elever, og kan medføre fragmentering av skoletilbudet og nedleggelse av flere skoler.

Stå opp for mangfold og valgfrihet i den norske skole!

Hilsen Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steiernskolenes Foreldreforbund

Gi din støtte til alle landets friskoler! ✏ Signer oppropet her!

Får støtte fra Utdanningsforbundet og Abelia

Ønsker rettferdighet og forutsigbarhet for privatskolene: Utdanningsforbundet og Abelia ber kunnskapsministeren og utdanningskomiteen se på finansieringen av privatskoler på nytt.

– Velger du en privatskole, så skal du ikke rammes av en dårligere økonomi enn en offentlig skole, da skal den være likeverdig, understreker Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad.

Utdanningsforbundets nestleder mener det er behov for større forutsigbarhet og rettferdighet for privatskolene, og Utdanningsforbundet støtter Abelia i dette arbeidet. I det felles skrivet som ble sendt kunnskapsministeren og -departementet og utdannings- og forskningskomiteen denne uken heter det ble annet at:

"Utdanningsforbundet og Abelia er sammen enige om at rammevilkårene for privatskolene må bedres og at gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i privatskolene må sikres. For å oppnå dette, må finansieringsordningen for privatskolene gjennomgås. (…) Finansiering av en privatskoleplass må være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen."

Les også:

Regjeringen rydder opp i privatskoletilskudd

Et angrep på friskolene!

Kreativitet i skolen: En iboende evne som ofte blir undertrykt

Barn er født med naturlig kreativitet. De er nysgjerrige, utforskende og ikke redde for å prøve nye ting. Men når de begynner på skolen, begynner denne kreativiteten ofte å avta. Skolen må derfor legge til rette for at elever kan utforske sin kreativitet. Steinerskolene er et godt eksempel.

Av Martin Johannessen

I sin berømte tale fra 2006 hevder Sir Ken Robinson at skolen dreper barnets iboende kreativitet. Jeg er enig i denne påstanden, og vil i denne teksten argumentere for at skolen må gjøre mer for å fremme kreativitet hos elever.

Kreativitet er en iboende egenskap hos alle mennesker, men den må øves og brukes. Vi leter ofte etter kreativitet med stor K, men kreativitet med liten k finnes hos alle.

Robinson sier blant annet at samfunnet ofte stigmatiserer feil, noe som fører til en frykt for å gjøre feil og som hemmer kreativitet. Han understreker at viljen til å kunne ta feil er essensiell for originalitet og kreativitet.

Kreativitet illustreres ofte med en lyspære. Det er ikke tilfeldig, tror jeg. Thomas Alva Edison, som hadde 1093 patenter (blant annet lyspæren - patent 181) og søkte på et nytt hver 14. dag, vil alltid bli husket for en sin uttalelse fra 1903: genialitet er én prosent inspirasjon og nittini prosent svette.

Kreativitet kan defineres på ulike måter. Som regel er det variasjoner over at kreativitet er en skapende evne eller virksomhet (oppfinnsomhet, idérikdom) og det å lage eller finne på noe nytt.

Errare humanum est

I det latinske uttrykket errare humanum est ligger det en viktig sannhet: Å ta feil er menneskelig. Det er en naturlig del av læringsprosessen, og det er helt nødvendig for å lære og utvikle seg.

Eller som Ciceros skal ha sagt: hvem som helst kan ta feil, men bare tåpen holder fast ved sin feiltagelse.

Mange elever er imidlertid bekymret for oppgaver der de møter motstand, eller der sjansen for å ta feil er tilstede. De er redde for å bli latterliggjort eller misforstått, og de ønsker ikke å fremstå som dumme. Denne frykten kan hindre dem i å lære og utvikle seg. Det er derfor viktig at elever lærer å se på feil som en naturlig og viktig del av læringsprosessen.

Når vi tar feil, lærer vi noe nytt. Vi lærer hva som ikke fungerer, og vi kan bruke denne kunnskapen til å forbedre oss. Feil kan også være en mulighet til å utvikle nye strategier og løsninger.

Naturlig nysgjerrig
Barn er naturlige skapninger. De er nysgjerrige, de prøver nye ting, og de er ikke redde for å feile. Dette er alle egenskaper som er viktige for kreativitet. I den offentlige skolen møter barn imidlertid et system som ofte undertrykker disse egenskapene.

I en undersøkelse blant 1600 elever registrerte man at 98% av elevene var higly creative ved fem års alder, mens det blant de samme elevene 10 år senere bare var 12% i denne kategorien.

Det kreative omtales i overordnet del av LK20 som en viktig del av skolens oppgave. Skolen skal legge til rette for at elevene kan utfolde sin skaperglede, engasjement og utforskertrang. Dette kan gjøres ved å gi elevene mulighet til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere, og ved å respektere og dyrke fram forskjellige måter å lære på. Men viser dette seg i praksis i klasserommet?

Skolen er et system som er basert på standarder og mål. Elevene skal lære bestemte kompetansemål, og de skal prestere på et bestemt nivå. Dette kan føre til at elevene blir mer opptatt av å følge reglene enn å være kreative.

Timeplanens oppbygning med fag som følger nye fag er med på å gjøre skoledagen fragmentarisk og oppstykket. Det fører til at elevene ikke får anledning til fordypning. Jeg tror at en av nøklene til en mer kreativ skole ligger i å løse opp timeplanen. Dybdelæring kan ikke skje hvis ikke elevene får tid til å gå i dybden.

Kreativitet tar nemlig tid. Det tar tid å utforske nye ideer, å prøve og feile, og å utvikle nye løsninger. I skolen er det imidlertid ofte for lite tid til dette. Elevene er presset til å lære mye på kort tid, og de har ofte ikke tid til å utforske sin egen kreativitet.

Skolen er et system som er designet for å passe flest mulig elever. Dette kan føre til at elevenes individuelle behov og interesser ikke blir ivaretatt. Noen elever er mer kreative enn andre, og de trenger et system som gir dem muligheten til å uttrykke sin kreativitet på sin egen måte.

Hva kan skolen gjøre?

Det er flere ting som kan gjøres for å fremme kreativitet i skolen. Læringsmiljøet bør være utfordrende og stimulerende. Elevene bør ha muligheten til å utforske nye ideer og å prøve og feile. Lærerne bør være fleksible og støttende. De bør oppfordre elevene til å være kreative og til å ta risiko. Skolen bør tilby et bredt spekter av aktiviteter og fag. Dette vil gi elevene muligheten til å utforske sin kreativitet på forskjellige måter.

Kreativitet er gnisten som tenner innovasjonens ild, en bølge av oppfinnsomhet og idérikdom. Den er nøkkelen til å knekke koder, navigere i enhver utfordring, og være drivkraften bak forandring og fornyelse.

Kreativitet er en viktig evne som er nødvendig for å lykkes i en verden som stadig endrer seg. Skolen må gjøre mer for å fremme kreativitet hos elever. Dette vil gi dem de verktøyene de trenger for å lykkes i fremtiden.

"Kreative" fag må ut av skolen

- Norsk skole er preget av en misforståelse av hva kreativitet er, mener Ole Fredrik Norbye og Jørgen Sjaastad ved NLA Høgskolen. - Det er på høy tid at vi slutter å kalle noen fag i skolen for "kreative", mens andre ikke er det.

Vi må våge å se forbi tradisjonelle forestillinger og anerkjenne at kreativitet ikke begrenses til kunstneriske uttrykk. Kreativitet er evnen til å tenke nytt og finne innovative løsninger. Vi bør ikke feilaktig anta at kun de typisk "kreative" fagene, som musikk, drama og kunst, innebærer kreativ tenkning.

Kreative fag kan ikke alene bære fanen for kreativitet. Kreativitet er drivkraften bak ekspertise i alle disipliner. Realfag bør også verdsettes som arenaer for innovasjon, der utfordrende spørsmål møtes med nye svar – ikke nødvendigvis de forventede. Kreativitet har alltid vært kjernen i vitenskapelig banebrytende innsikt.

Selv om merkelappen kreativ om visse yrker og mennesker kan være en praktisk betegnelse i dagligtalen, kan ordbruken også uttrykke en fordomsfull holdning som skyldes en snever misoppfatning om hva kreativitet innebærer. Kreativitet er en nyttig egenskap i alle bransjer.

Hvis det kunstneriske feltet får monopol på kreativitet, vil det begrense kreativiteten til alle andre. Dette vil ha katastrofale følger for utviklingen; ingeniører, sykepleiere, advokater, håndverkere, politikere, lærere, forskere - alle bransjer og yrker trenger kreativitet.

Hva gjør Steinerskolen?

Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Skolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett.

- Uten kreativitet ville vi ikke hatt ild, ikke hjulet, ikke kjøleskap, ingen elektrisitet, ingen teknologi, skriver Balder Onarheim, kreativitetsforsker og grunnlegger av Copenhagen Institute of NeuroCreativity (CINC). - Det er vel verd å merke seg at denne utviklingen har skjedd uten kreative konsulenter eller tenketanker. De var heller ikke bare kunstnere, alle disse som oppdaget og oppfant nyvinninger som har bidratt til vår sivilisasjons utvikling.

- Å komme til en steinerskole kan gi en inntrykk av å komme til et kreativt miljø, men skolens hovedmål var aldri å bli en utklekkinganstalt for kommende kunstnere, skriver Arne Øgaard, lærer i ulike skoleslag, de siste 30 årene på Rudolf Steinerskolen i Moss.

Det er ingen intensjon om at elevene på Steinerskolen skal bli kunstnere, men at alle skal utvikle alle sine egenskaper – også de kunstneriske.

I steinerpedagogikken er det viktig at undervisningen er kreativ og meningsfull for elevene. For å oppnå dette, bør læreren ikke bare ha kunnskap om fag og barn, men også ha utviklet sine egne kreative evner. Dette kan skje gjennom å øve ulike kunstuttrykk. Men ifølge Rudolf Steiner kan det også skje gjennom å arbeide med antroposofien, som legger vekt på å utvikle menneskets helhet, og som kan hjelpe læreren til å se verden på nye måter.

I læreplanen for Steinerskolen slås det fast at elevenes individualitet er en kilde til nyskaping og kreativitet. Det individuelle i hver elev forbindes med evnen til etiske handlinger og personlig utvikling:

Det faglige utgjør materialet for den kunstneriske bearbeidelsen. Kunsten åpner for øvelse, tverrfaglighet, anskueliggjøring og vekking av kreative evner i sammenheng med faglig kunnskap. Derfor står faglig læring og kunstneriske arbeidsmåter i steinerskolen i et gjensidig utviklende forhold. Kunst tilskrives en rik egenverdi i steinerpedagogikken, men forstås samtidig som instrument og medhjelper til faglig bearbeidelse og fordypelse, til opplevelse, forståelse og kunnskap. Gjennom kunstnerisk arbeid med fagene legges grunnen for en dybdelæring der begreper fra undervisningen kan være dynamiske, utviklingsorienterte og sees i et nettverk av relasjoner.

Den kunstneriske bearbeidelsen er til stede i alle fag på Steinerskolen, og dermed er også kreativiteten til stede over alt. Når kunst og kreativitet er en del av undervisningen på denne måten, får elever og lærere mulighet til å utforske nye ideer og å lære på en mer meningsfull måte.

Kreativitet er en viktig evne som alle barn har, og som må fremmes i skolen. Skolen må legge til rette for at elever kan utforske sin kreativitet på forskjellige måter, og den må lære dem å se på feil som en naturlig del av læringsprosessen.

Kreativitet er ikke begrenset til kunstneriske uttrykk, men er en viktig evne i alle fag og yrker. Skolen må derfor fremme kreativitet i alle fag, og den må lære elevene å tenke nytt og finne innovative løsninger. Jeg oppfordrer alle skoler til å legge til rette for at elever kan utforske sin kreativitet på forskjellige måter.

💡 Mer om kreativitet

Dreper skolen kreativitet – også for lærere?

Dreper skolen kreativiteten?

Kreative fag må ut av skolen

Kreativitetens gåte

Kampen for kreativiteten

Rekk opp hånda! ep. 293: Vurdering og kunstig intelligens

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvordan vurdere skriftlig arbeid i skolen når elevene kan bruke språkmodeller i arbeidet? Det er det store spørsmålet som lærere over hele verden stiller seg i disse dager. Vurdering og kunstig intelligens er tema i ukens episode.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

I denne episoden snakker jeg om hvordan du kan vurdere skriftlige arbeider når elevene bruker store språkmodeller som ChatGPT og Bard.

Jeg har tidligere hatt ChatGPT som gjest, i denne episoden er det Googles Bard som får den store æren.

Kunstig intelligens i skolen er nemlig en mulighet for å gjøre læringen bedre, men også en utfordring for vurderingsarbeidet. Kunstig intelligens kan gjøre læring mer personlig, effektiv og mer inkluderende, men det stiller nye krav til undervisning og vurdering og gjennomføring.

- Fokusér på dybde og forståelse, ikke bare på mengde, foreslår Bard. - Lag oppgaver som krever at elevene bruker sin egen kunnskap og forståelse. Bruk en rekke kriterier for å vurdere arbeidet. I tillegg til innhold og struktur, bør lærere også vurdere elevenes bruk av språk, bevissthet om publikum og originalitet.

Sannsynlig eller sant?

De store språkmodellene ChatGPT og Bard kan med noen ganske få tastetrykk generere ferdige tekster om det aller meste. Men svarene fra språkmodeller er basert på sannsynlighet. Språkmodeller gir dermed sannsynlige svar, ikke nødvendigvis sanne svar.

- Den er en mester i å generere tekst, men vet ikke om det den skriver, er sant, skriver Morten Goodwin i Prosa (2023/4).

- ChatGPT er fabelaktig flink til å formulere seg, men den har ingen måte å undersøke om det den sier er sant. Kort sagt er den god til å kommunisere, men elendig til å informere, skriver Inga Strümke i bestselgeren “Maskiner som tenker” (Kagge forlag, 2023, s. 160).

Dette må både lærere og elever være klar over når man tar i bruk de store språkmodellene.

Vurdering av det skriftlige arbeidet i skolen, når elever bruker språkmodeller som hjelpemiddel, er dermed en utfordring. Det kan være vanskelig å skille mellom elevens egne arbeider og språkmodellens svar. Vi må derfor utvikle nye vurderingsmetoder som tar hensyn til bruken av språkmodeller.

I ukens episode får du flere forslag til hvordan du kan fornye vurderingsarbeidet med hensyn til kunstig intelligens.

👉 Les også:

Skriveopplæring og vurderinger: Når AI møter pedagogikk

Secondary School Assessment and Artificial Intelligence

5 Ways Artificial Intelligence Might Transform Assessment Practices

Rekk opp hånda! ep. 292: Hvordan lykkes med tverrfaglige temaer i klasserommet - med Anniken Furberg

Ny episode av Rekk opp hånda: Lær elevene å se sammenhenger gjennom tverrfaglig undervisning. Lær elevene å se sammenhenger mellom ulike fag og samfunnet de lever i. Hvordan lykkes med tverrfaglige temaer i klasserommet er tema i ukens episode.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

For å gjøre tverrfaglig undervisning meningsfull og relevant for elevene, er det viktig å involvere dem aktivt i læringsprosessen. Dette kan gjøres ved å gi dem mulighet til å la elevene dele sine tanker og erfaringer, og koble sammen kunnskap fra flere fag.

Elevene kan dele sine tanker og erfaringer gjennom diskusjoner, gruppearbeid, presentasjoner og andre aktiviteter som gir elevene mulighet til å uttrykke seg og dele sine perspektiver.

Elevene kan koble sammen kunnskap fra ulike fag gjennom oppgaver og aktiviteter som krever at de bruker kunnskap fra ulike fagområder for å løse et problem eller utforske et tema.

Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring: Hvordan skal vi lykkes med dette i klasserommene? Det undersøker vi i denne episoden.

Anniken Furberg er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og leder av studien EVA2020: Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Sammen med andre forskere sett på hvordan lærere underviste i tverrfaglige tema de første årene etter innføringen av LK20. Resultatet finner du i delrapporten Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser: Læreres planlegging og gjennomføring av undervisning om tverrfaglig tema.

I rapporten finner du gode råd til hvordan du kan lykkes med de tverrfaglige temaene:

Start med å planlegge sammen med kollegaer. Diskuter sentrale spørsmål og perspektiver knyttet til samfunnsutfordringen: identitet, sosial ulikhet og inkludering, matvaner og bærekraft.

Gjør elevene til aktive deltakere. Inviter dem til å dele sine tanker og erfaringer.

Hjelp elevene til å se sammenhenger. Vis hvordan de ulike fagenes perspektiver kan bidra til å forstå komplekse problemstillinger.

Test ut ulike måter å støtte elevenes arbeid på. Finn en balanse mellom lærerstyring og elevmedvirkning.

Diskuter vurdering i profesjonsfellesskapet. Hvordan kan dere legge til rette for gode vurderingspraksiser som ivaretar enkeltfagene og en tverrfaglig tilnærming?

Tverrfaglig undervisning krever planlegging og innsats, men det er en verdifull måte å lære på. For å gjøre tverrfaglig undervisning meningsfull og relevant for elevene, er det viktig å involvere dem aktivt i læringsprosessen. Dette kan gjøres ved å gi dem mulighet til å dele sine tanker og erfaringer, og ved å hjelpe dem til å se sammenhenger mellom ulike fag.

👉 Ressurser:

Slik kan lærere og skoleledere lykkes med de tverrfaglige temaene i klasserommet

🎧 Tverrfaglig opplæring i skolen - med Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen

Hva er flerfaglig og tverrfaglig undervisning?

Steinerskolen: En annen måte å lære på - livslang motivasjon for læring

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen med en pedagogikk som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.

Av Martin Johannessen

Illustrasjon fra elev ved Steinerskolen: Lanternefesten i november

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen, med lange tradisjoner. Kjernen er en pedagogikk basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerskolens grunnprinsipper er omsorg for elevens sunne utvikling, mulighet for å realisere sine forutsetninger og utvikling av ferdigheter som trengs i samfunnet. Et langsiktig mål er å skape livslang motivasjon for læring.

Læring skal ikke bare være kognitiv, men også involvere følelser, sanser og kreativitet.

I et samfunn i stadig endring er det viktig at barn og unge får utvikle seg på en måte som gjør dem i stand til å møte fremtidens utfordringer. Steinerpedagogikken har som mål å fremme en allsidig utvikling av elevenes evner og ferdigheter, men også en grunnleggende etisk og estetisk orientering. Steinerskolen er også en kritikk av den offentlige skolen.

I den offentlige skolen blir elevene ofte stilt overfor et stort mengde informasjon som de ikke har tid til å fordype seg i. Dette kan føre til at elevene mister motivasjonen for læring og at de ikke utvikler seg på den måten de har potensial til. Steinerskolen legger derimot vekt på fordypning og individuell tilpasning. Dette gir elevene mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo og på sin egen måte.

Da jeg hadde min første klasse på Steinerskolen i Bærum i 2004, fikk elevene mine i 2. klasse spørsmål om hvorfor vi gikk på skolen. En av elevene kom opp med dette svaret: "Vi går på skolen for å bli glad i å lære det vi ikke kan fra før." Denne holdningen til skole har fulgt meg siden, sammen med en holdning om at dersom jeg skal motivere andre, må jeg være motivert selv.

Steinerpedagogikken legger stor vekt på elevenes individualitet. Det er viktig å skape et miljø der elevene kan utvikle seg på sin egen måte og finne sin egen stemme. Samtidig er det også viktig å forberede elevene til å ta del i samfunnet.

I innledningen til læreplanen for Steinerskolen er dette presisert: "Elevene skal ikke kun oppdras til å møte samfunnet slik det er nå, de skal også rustes til å kunne prege fremtidens samfunn på en kunnskapsrik, verdiorientert, og nyskapende måte."

Steinerpedagogikken ser ingen motsetning i intensjonen om å ta vare på det mest individuelle i hvert barn og samtidig innrette pedagogikken mot forholdene og forventningene som møter eleven fra samfunnet.

Det er nettopp i fellesskapet og i den aktuelle kulturelle og samfunnsmessige situasjon at hvert enkelt menneske kan finne sitt virkefelt og sine muligheter til et liv i pakt med egne evner, holdninger og overbevisninger.

Fordypning som arbeidsform
Steinerskolens arbeidsmåter er kjennetegnet av fordypning. Elevene får tid til å gå i dybden på de ulike fagområdene, og de får mulighet til å utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver.

Disse fordypningstimene går under navnet hovedfag og kan også kalles periodeundervisning. Hver dag starter med hovedfag, en dobbel skoletime viet fordypning i ulike faglige emner. Hovedfagene følger et fagemne over en periode på flere uker, noe som gir elevene tid til å gå i dybden på emnet og utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver, måles og veies.

Hovedfagstimen starter med en kunstnerisk aktivitet, som morgenvers, sang, bevegelse, resitasjon eller lek. Dette bidrar til å skape et kreativt og stimulerende læringsmiljø.

Deretter hentes stoffet fra gårsdagens undervisning opp i fellesskap. Dette gir elevene mulighet til å reflektere over og bearbeide det de har lært.

Arbeidsstunden som følger er på sitt beste rolig og konsentrert. Elevene lager sine egne arbeidsbøker med det lærestoffet som behandles i perioden. I bøkene arbeider de både med tekstoppgaver og med tegning.

Til slutt i hovedfagstimen presenterer læreren det nye fagstoffet muntlig. Elevene får sove på alt nytt stoff før det blir hentet opp og bearbeidet i neste hovedfagstime, dagen etter.

Noen av fagene elevene fordyper seg i hovedfag er norsk, matematikk, historie, naturfagene, mat og helse, og geografi. Men som regel går de under andre navn, den greske mytologien, geometri, geografi, uryrkene, de store oppdagelsene og mye annet.

Individuell tilpasning
Steinerskolen legger stor vekt på individuell tilpasning. Hver lærer må arbeide med å tilpasse undervisningen til sine enkeltelever og sin gruppe. Dette krever at læreren er bevisst på elevenes ulike behov og forutsetninger.

Steinerskolen legger stor vekt på at barns utvikling skal skje i sitt eget tempo. Skolen tar utgangspunkt i at hvert barn har sin egen unike utviklingskurve, og at utfordringene på alle felt skal stå i forhold til hvor langt barnet er kommet.

Sansing og erfaring

Steinerskolen legger stor vekt på sansing og erfaring i undervisningen. Dette er fordi sansene er en viktig del av hvordan vi lærer og forstår verden rundt oss.

I alle fag på Steinerskolen skjer en utvikling fra det konkrete til det abstrakte. I begynnelsen fokuserer undervisningen på det som kan sanses, oppleves og erfares. Etter hvert som elevene utvikler seg, øker omfanget av teori og abstrakte begreper.

Denne utviklingen er viktig fordi den bidrar til å utvikle elevenes evne til å tenke selvstendig. Ved å bygge på elevenes egne sanseinntrykk og erfaringer, kan de utvikle en tillit til egen tenkning. Dette er en viktig forutsetning for nysgjerrighet og lærelyst.

En levende pedagogikk
Steinerskolen byr på en levende pedagogikk som er i stadig utvikling. Lærerne er ansvarlige for å forme undervisningen ut fra de menneskene som møtes i klasserommet. Dette krever kreativitet og engasjement, men det gir også læreren stor frihet til å utvikle egen pedagogikk.

En viktig del av Steinerskolens pedagogikk er muntlig formidling. Læreren legger frem fagstoff muntlig og med øyekontakt med elevene. Dette bidrar til å skape en undervisningsform som er levende og engasjerende, og som fremmer elevenes evne til å forstå og oppleve materialet på en personlig måte. Eleven må selv bearbeide fagstoffet videre til egne lærebøker.

Fortellinger kan bidra til å overvinne variasjoner i elevgruppens modenhetsnivå, og de kan skape begeistring og engasjement i klasserommet. Arbeidet med den muntlige formen er inspirert av tradisjoner innenfor fortellerkunst, og målet er å skape begeistring og engasjement i klasserommet. 

Elevene møter store fortellinger som eventyr, legender, bibelhistorie, gresk og romersk mytologi og de store oppdagerne gjennom muntlig formidling. Disse fortellingene kan bidra til å utvikle elevenes fantasi og kreativitet.

Også fag som matematikk og fysikk kan presenteres gjennom fortellinger. For eksempel kan Galileo Galileis kikkert, James Watts barndom eller Niels Henrik Abels biografi bidra til å gjøre disse fagene mer interessante og inspirerende for elevene.

Kognitiv, emosjonell og praktisk

En av steinerpedagogikkens grunnleggende ideer er samspillet mellom tanke, følelse og handling. De mener at læring og utvikling er best når det er et samspillet mellom disse. Dette betyr at undervisningen skal være både kognitiv, emosjonell og praktisk.

Kognitiv læring er læring som skjer gjennom tenkning og forståelse. Emosjonell læring er læring som skjer gjennom følelser og opplevelser. Praktisk læring er læring som skjer gjennom handling og erfaring.

Når elevene lærer gjennom alle disse tre aspektene, blir læringen mer meningsfull og varig. Læring er best når det er et samspill mellom det vi tenker, føler og gjør. Elevene skal lære gjennom både teori, praksis og erfaring.

Oppdragelse til frihet
Steinerskolene mener at alle barn har rett til å utvikle seg på sin egen måte og i sitt eget tempo. Skolen skal gi elevene mulighet til å finne sine egne interesser og talenter, og til å utvikle seg til selvstendige og ansvarsbevisste mennesker.

Frihet et sentralt ideal. Frihet forstås ikke som frihet fra ansvar, men som frihet til å være seg selv og til å utvikle sine evner og talenter på en meningsfull måte.

Frihet er knyttet til en harmonisk utvikling av tanken, følelsen og viljen. Steinerpedagogikken jobber for å utvikle elevenes selvstendighet på en ansvarlig måte. Frihet betyr derfor å kunne forholde seg både ansvarlig og kreativt nyskapende til livets utfordringer.

Frihetsideen er også en verdiorientering. Den kan vekke undring, gjensidig respekt og inspirere til en åpenhet mot det ukjente. Steinerpedagogikken er religiøst og livssynsmessig uavhengig. Den er basert på et menneskesyn som ser på hvert individ som et unikt vesen med egne evner og talenter.

Antroposofien er ikke et undervisningsfag. Det er ikke slik at de som går på Steinerskolen skal bli påvirket i retning av noe livssyn. Dette ville jo stride mot skolens grunnsyn om en oppdragelse til frihet.

Frihet er et begrep som nevnes over 30 ganger i læreplanen: "Steinerskolens idé om en oppdragelse til frihet bygger på en dyp respekt for menneskeselvets unike kvalitet. Derfor søker pedagogikken å legge til rette for individets egenart og utvikling uten ville å prege det i bestemte retninger."

I steinerskolesammenheng betyr frihet å kunne forholde seg både ansvarlig og kreativt nyskapende til livets utfordringer.

Utdanning og danning

Skolen har to hovedområder - utdanning og dannelse. Disse områdene er gjensidig avhengige av hverandre. Alle fag samhandler i et stort danningsprosjekt. Dette gjør at alle fag potensielt kan være interessante for elevene.

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen, men kan likevel inspirere andre lærere til å utvikle sin egen pedagogikk. Steinerskolens grunnprinsipper og arbeidsmåter kan bidra til å skape et trygt og inkluderende miljø i klasserommet, og de kan hjelpe elevene til å utvikle seg på sin egen måte.

Her er noen konkrete tips til hvordan lærere i grunnskolen kan implementere steinerpedagogiske prinsipper i sin undervisning:

• Gi elevene tid til å fordype seg i de ulike fagområdene. Dette kan gjøres ved å gi dem oppgaver som krever at de tenker kritisk og kreativt.
• Tilpass undervisningen til elevenes individuelle behov og forutsetninger. Dette kan gjøres ved å bruke ulike arbeidsmåter og ved å gi elevene mulighet til å velge egne prosjekter.
• Skap et trygt og inkluderende miljø i klasserommet. Dette kan gjøres ved å vise omsorg og respekt for alle elever, og ved å skape et miljø der elevene føler seg trygge på å dele sine tanker og ideer.

Steinerpedagogikken er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Den legger vekt på elevenes individualitet, samtidig som den forbereder dem til å ta del i samfunnet. Lærere som er åpne for å prøve nye ting, kan finne mye inspirasjon i Steinerskolens pedagogikk.

Dan Lindholm er en av pionerene i steinerskolebevegelsen, og var lærer ved Steinerskolen i Oslo i en årrekke. I boka "På menneskevei - fra livet i en Steinerskole" (Dreyer, 1981) skriver han: "Elementær psykologi kan fortelle oss at barn i grunnskoletiden lite forbinder seg med verden og livet gjennom abstrakt forstand. Langt mer, langt sterkere skapes forbindelsen gjennom følelse, fantasi og handling. Det er i all enkelthet den psykologiske kjensgjerningen Steinerskolepedagogikken bygger på."

Elevene får muligheten til å utforske sin kreativitet og skape fine ting. Det er viktig å ha et instrument eller verktøy for å kunne uttrykke seg. Målet er imidlertid ikke bare å lære gamle håndverkstradisjoner, men også å utvikle evnen til å tenke.

Skrivingen spiller også en viktig rolle i all læring. Ved å skrive ned det du lærer, aktiveres ulike deler av hjernen og bidrar til bedre sansemotorisk læring. Skriving hjelper oss med å huske bedre. Kombinasjonen av bokstaver, tall og symboler stimulerer hjernens bevegelser. Å skrive ned det du lærer i arbeidsbøker bidrar til bedre læring.

For at vi skal kunne tenke over noe, må vi først ha erfaring med det. Erfaringene vi får gjennom praktiske oppgaver og prosjekter legger grunnlaget for dypere refleksjon og tenkning.

Og så er det tegningen. Alle elever på Steinerskolen bruker mye av sin tid i klasserommet på å tegne. Tegning er nemlig en av de aller beste metodene for å kunne huske noe på en bedre måte enn ellers.

En studie fra University of Waterloo i Canada (2018) viser at tegning er mye bedre aktivitet enn å lese eller skrive når det kommer til å huske. Det er fordi tegningen "tvinger" personen til å prosessere informasjon på flere måter: visuelt (bruke sansene for å se og forstå verden rundt seg), kinestesisk (bruke kroppen og bevegelsene til å lære og uttrykke seg) og semantisk (forstå og bruke språk). Gjennom en serie eksperimenter fant forskerne ut at tegning av informasjon er en kraftig måte å øke hukommelsen på, og at det øker nøyaktigheten på det du skal huske med nesten det dobbelte.

Hvis du ønsker å huske noe bedre, bør du altså tegne det. Og det er nettopp dét alle elever på Steinerskolen gjør nesten hver eneste dag.

Vitenskapen er derfor klar: Å tegne er bedre enn å lese og skrive for å hjelpe elevene med å huske konsepter, begreper og fagstoff.

Elevene får en helhetlig og allsidig undervisning der teoretiske, kunstneriske og håndverksmessige øvelser likestilles. Disse tre feltene vektlegges i alle fag på alle klassetrinn, blant annet ut fra et siktemål om at elevene senere skal kunne ta frie valg i forhold til utdanning og yrke. Alle fag er like viktige.

Steinerpedagogikken er et spennende alternativ til den offentlige skolen som har potensial til å gi elevene en mer meningsfull og varig læring. Den er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Den legger vekt på elevenes individualitet, samtidig som den forbereder dem til å ta del i samfunnet.

👉 Ressurser:

Steinerskolens læreplan for grunnskolen (pdf)

Frihetens grenser og grensenes frihet (Steingrimur Njálsson)

Steinerpedagogikken - frihet i et krevende samfunn (Arve Mathisen)

The Science of Drawing and Memory (Edutopia)

Steinerskolen - kunnskap i sammenheng

Steinerpedagogikk - en introduksjon