Rekk opp hånda! ep. 273: Liv Cathrine Krogh: En tydelig stemme i skoledebatten

Liv Cathrine Krogh er kjent for oss skolefolk fra bloggen Gammal sur lektor. Gjennom bloggen og kronikker er hun en tydelig stemme med sterke meninger i skoledebatten. Formålet er å tone flagg, sier ukens gjest i Rekk opp hånda.

Av Martin Johannessen

I denne episoden av Rekk opp hånda er det Krogh som velger tema. Vi snakker om lesing, litteratur, skolepolitikk og personlige erfaringer. Og litt om kunstig intelligens.

- Langlesing gir utholdenhet, kreativitet og kritisk tilnærming, sier hun. - Lesing er dybdelæring.

Det er en påstand jeg skriver under på. Nestleder i Norsk Bibliotekforening, Helene Voldner hevder det samme. Hun sier til Dagsavisen at alle bør lese nok til å holde lesingen ved like, og akkurat så mye at det gjør dem lykkelige, nysgjerrige, kreative og til dagdrømmere.

- Alt vi setter bort, blir vi dårligere til, sier Krogh. Det er kortversjonen av hva kunstig intelligens og verktøy som ChatGPT kan føre til, mener hun.

Hvorfor bruker skolepolitikerne skolepengene som investering i fond og ikke i klasserommet? Noen ganger virker det som om det å være skolepolitiker bare er et hvileskjær på den videre politiske klatrestigen. Det får du høre mer om i ukens episode.

Liv Cathrine Krogh har tidligere jobbet som litt av hvert, blant annet på Horten videregående skole sammen med broren min, Bjarne Johannessen. Hun har lang fartstid fra skolen, 13 år i vgs (2006-2007 og 2010-2022) og 4 år i grunnskole (1995-1998). Er lektor i norskdidaktikk, med hovedfag i litteraturvitenskap og har undervist i norsk, religion/etikk, samfunnskunnskap, historie og kommunikasjon/kultur.

Hvem eier språket? Med Åse Wetås i Språkrådet (Rekk opp hånda, 2023)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

De 10 mest etterspurte ferdighetene for 2030

AI-toget ruller avgårde i høyt tempo og det er mye som skjer. Det blir stadig viktigere å ha riktige ferdigheter og kompetanse for å kunne lykkes i fremtidens arbeidsliv. I dette innlegget ser jeg nærmere på hvilke ferdigheter som vil være de mest etterspurte frem mot 2030, og hvordan skole og utdanning spiller en avgjørende rolle i å forberede elever og studenter på dette.

Av Martin Johannessen

Fremtidens arbeidsliv starter i klasserommet. Futurist og forfatter Bernard Marr er en interessant og kunnskapsrik mann å følge. I videoene under snakker han om hvilke ferdigheter som er det mest etterspurte nå og fremover mot 2030.

21st Century Skills er begrepet vi bruker når vi beskriver de 12 ferdighetene som dagens elever og  studenter trenger for å lykkes i fremtidens arbeidslivet:

1. Kritisk tenkning
2. Kreativitet
3. Samarbeid
4. Kommunikasjon
5. Informasjonskompetanse
6. Mediekompetanse
7. Teknologikompetanse
8. Fleksibilitet
9. Ledelse
10. Initiativ
11. Produktivitet
12. Sosiale ferdigheter

Kilde: What Are 21st Century Skills?

Disse ferdighetene er ment å hjelpe elevene med å holde tritt med det lynraske tempoet i dagens moderne samfunn Hver ferdighet er unik i hvordan den hjelper elevene, men de har alle en felles egenskap: De er essensielle i internettalderen.

Kunstig intelligens er integrert i stadig flere aspekter av arbeidslivet og samfunnet generelt, og det er viktig at studenter har disse ferdighetene for å kunne tilpasse seg den stadig skiftende teknologiske og arbeidsmessige virkeligheten.

Kritisk tenkning hjelper elevene med å evaluere og analysere informasjon på en nøye og bevisst måte, slik at de kan ta informerte beslutninger. Kreativitet og fleksibilitet er avgjørende for å kunne tenke utenfor boksen og finne innovative løsninger på utfordringer. Samarbeid og ledelse er avgjørende for å arbeide effektivt med andre og kunne ta ansvar for prosjekter og oppgaver. Kommunikasjonsferdigheter er avgjørende for å kunne uttrykke seg tydelig og effektivt, både muntlig og skriftlig.

Alt i alt er disse ferdighetene avgjørende for at elevene skal kunne lykkes i dagens samfunn, og for å kunne bidra positivt til en stadig skiftende og utfordrende arbeids- og teknologisk virkelighet.

Fremtidens ferdigheter

I følge World Economic Forum vil over halvparten av jobbene i 2030 kreve gode digitale ferdigheter.

Det er avgjørende å holde seg forkant av den teknologiske utviklingen. Her spiller skole og utdanning en sentral rolle. Skolen er her og nå. Fremtidens arbeidsliv starter i klasserommet. 

Selv om de 12 ferdighetene over selvsagt er relevant trenger vi tillegg og nyanseringer. Bernard Marr bidrar til dette. Noen av ferdighetene er overlappende, men beskrives på ulike måter.

Bernard Marr er en verdenskjent futurist, påvirker og visjonær innenfor forretnings- og teknologifeltene, med en lidenskap for å bruke teknologi til det beste for menneskeheten. Han er en bestselgende forfatter av 21 bøker, skriver en fast spalte for Forbes og gir råd og coaching til mange av verdens mest kjente organisasjoner.

Følg ham på Twitter og LinkedIn.

Fremtiden for arbeidslivet er i endring rett foran øynene våre, med kunstig intelligens og robotikk vil spille en betydelig rolle. Skole og utdanning må være forberedt på dette. Er du forberedt?

I de to videoene under snakker han om hvilke 10 ferdigheter som er det mest etterspurte nå og fremover mot 2030.

Del 1: The Top 10 In-Demand Skills For 2030

1️⃣ Digital Literacy:

Mer enn halvparten av alle jobber vil kreve digitale ferdigheter innen 2030. Å kunne bruke digitale verktøy og datamaskiner som er spesifikke for jobben din er avgjørende.

Arbeidslivet utvikler seg stadig raskere, og teknologien spiller en stadig større rolle i nesten alle bransjer. Det betyr at de som ikke har digitale ferdigheter, eller som ikke klarer å holde tritt med teknologiske endringer, vil ha en betydelig ulempe på arbeidsmarkedet.

2️⃣ Data Literacy/Skills:

Innen 2030 vil alle bransjer være avhengige av dataanalyse. Du må kunne forstå hvordan man kan få tilgang til, analysere og bruke data på en etisk og måte, og ha innsikt i regelverk og reguleringer.

Data er avgjørende for å ta informerte beslutninger og forbedre virksomheten, uansett hvilken bransje man jobber i. Men å ha tilgang til data er ikke nok - man må også kunne analysere og tolke dataen riktig for å få mest mulig ut av den. Dette krever spesifikke ferdigheter og kompetanse, som kan læres gjennom utdanning og opplæring.

Misbruk av data kan ha alvorlige konsekvenser for både individer og virksomheter. Det er derfor viktig å utvikle en bevissthet rundt personvern og etikk når man jobber med data.

3️⃣ Critical Thinking & Analysis:

Å utvikle analytiske og kritiske tenkning er nødvendig for å vurdere alt fra meninger til planer. Denne ferdigheten er det lite sannsynlig ar blir automatisert med det første, og det gjør det svært verdifullt for arbeidsgivere. Analytisk og kritisk tenkning er viktig for å kunne ta informerte beslutninger og forbedre virksomheten, uansett hvilken bransje man jobber i.

Med den stadig økende mengden av informasjon som er tilgjengelig på internett og gjennom andre kilder, er det viktigere enn noen gang å kunne identifisere hva som er verdifullt og hva som er støy eller bedrag. Å ha evnen til å analysere og kritisk vurdere informasjon vil være en stor fordel på arbeidsmarkedet i fremtiden.

4️⃣ Augmented Working: 
Å bruke kunstig intelligens til å automatisere rutineoppgaver frigjør tid til mer komplekse aspekter av arbeidet. Å kunne arbeide effektivt sammen med intelligente maskiner blir derfor stadig viktigere.

Kunstig intelligens kommer ikke til å erstatte mennesker helt. Tvert imot, vil mennesker fortsatt spille en viktig rolle i å utvikle og vedlikeholde disse teknologiene. Men å kunne arbeide effektivt sammen med intelligente maskiner vil være en stor fordel i fremtidens arbeidsliv.

5️⃣ Sustainability Skills:

Å prioritere grønne tiltak som å redusere avfall, bruke fornybar energi og kutte karbonutslipp er nødvendig for å unngå klimakatastrofen. Innen 2030 vil det forventes at alle bidrar til bærekraftstiltak i sin rolle i en virksomhet.

Det er stadig økende fokus på bærekraft og miljøhensyn i næringslivet, og dette har en innvirkning på jobbsøkere også. Å demonstrere et engasjement for bærekraft kan gjøre deg til en mer attraktiv jobbkandidat i fremtiden.

Del 2: The Top 10 In-Demand Skills For 2030

6️⃣ Virtual Collaborative Working: 
Hjemmekontor blir stadig vanligere, takket være nettbaserte verktøy som legger til rette for samarbeid og arbeid uavhengig av hvor du befinner deg. Å jobbe med verktøy som VR og metaverse vil være vanlig i arbeidslivet innen 2030.

Dette betyr ikke at tradisjonelle ferdigheter vil miste sin relevans, men heller at det er viktig å være åpen for nye verktøy og teknologier. Å være i stand til å lære raskt og tilpasse seg nye situasjoner vil være viktige egenskaper i det stadig skiftende arbeidsmiljøet.

7️⃣ Creative Thinking & Problem Solving: 
Kreativitet og innovasjon er ferdigheter som ikke vil bli automatisert eller utført av kunstig intelligens. De som kan tenke kreativt og løse problemer på utradisjonelle måter, vil være de viktigste ansatte i fremtiden.

Nysgjerrighet og åpen tilnærming til verden rundt deg er også viktig: følg med på trender og nyheter og delta i diskusjoner som utfordrer deg til å tenke annerledes. De som kan tenke kreativt og innovativt vil lykkes i fremtidens arbeidsplass. Ved å jobbe med dette allerede nå stiller du sterkt i det kommende arbeidslivet.

8️⃣ Emotional Intelligence: 
En god start er å øve på å lytte aktivt. Dette betyr å være til stede i øyeblikket, fokusere på hva den andre personen sier og vise at du virkelig forstår deres perspektiv. Alle kan tilegne seg denne egenskapen.

Å lære å ta hensyn til andres tanker og følelser er noe som vil være svært vanskelig for maskiner å noensinne kopiere. Ved å utvikle dine emosjonelle intelligens- og empatiferdigheter, vil du kunne bygge sterkere relasjoner og navigere vellykket i stadig mer komplekse arbeidsmiljøer.

9️⃣ Lifelong Learning: 
Arbeidsplasser endrer seg, og det er stadig behov for nye og ukjente oppgaver. Det er viktigere enn noen gang å kunne lære og utvikle nye ferdigheter, da nye bransjer stadig dukker opp og skaper nye jobbmuligheter.

Du må være villig til å lære deg mye ferdigheter og utvikler deg; les bøker, se filmer, delta på kurs og snakk med folk. Uansett hvor mye du lærer blir du aldri utlært.

🔟 Leadership Skills: 
Maskiner kan være flinke til rutineoppgaver, men de kan ikke inspirere mennesker. Godt lederskap handler om å identifisere styrker og svakheter for å få det beste ut av andre.

Lederegenskaper bygger på andre ferdigheter som problemløsning, emosjonell intelligens og kreativitet for å lede et team mot en felles målsetning. Å vise disse lederegenskapene vil gjøre deg til en verdifull og anerkjent teammedlem som hjelper andre med å vokse og utvikle seg.

Fra kritisk tenkning til kunstig intelligens

Fremtidens arbeidsliv vil kreve nye ferdigheter, og det er viktig å være forberedt. Digitaliseringen og kunstig intelligens vil spille en stor rolle, og skolen og utdanningen vil være avgjørende for å forberede elevene på fremtidens arbeidsmarked.

Vi kan ikke undervurdere skolens rolle i å forberede elevene og studentene på det stadig skiftende arbeidslivet. Skolene må ta ansvar for å tilby en undervisning som gir elevene mulighet til å utvikle ferdigheter som vil være avgjørende for å lykkes i fremtiden. Dette betyr ikke bare å lære elevene om teknologi og digital kompetanse, men også om kritisk tenkning, kreativitet, ledelse, emosjonell intelligens og andre ferdigheter som er nevnt i artikkelen.

Skolen må også være åpen for endringer og tilpasninger etter hvert som nye teknologier og bransjer dukker opp. Det er viktig at elevene får praktisk erfaring og oppmuntring til å utvikle sin læring ved å bruke teknologi og utforske nye ideer og løsninger.

Kunstig intelligens og verktøy som ChatGPT vil endre måten vi lærer på ved å tilby tilpasset og individualisert læring, som tar hensyn til hver enkelts styrker, svakheter og læringsbehov. Dette kan gjøre læringen mer effektiv og engasjerende, samtidig som det gir elevene og studentene muligheten til å lære i sitt eget tempo og på sin egen måte.

Teknologien vil også åpne opp for nye muligheter for samarbeid og kommunikasjon mellom elever og lærere, uavhengig av hvor du befinner deg. I fremtiden vil slike verktøy og teknologier spille en stadig større rolle i utdanningssystemet, og det er viktig at skolen og lærerne tar i bruk teknologien på en effektiv måte for å gi elevene de beste forutsetningene for å lykkes i fremtiden

Skolen har en avgjørende rolle i å utdanne og forberede neste generasjon av arbeidstakere for fremtidens arbeidsliv. Det er viktig at elevene og studentene får de nødvendige ferdighetene som kreves for å navigere i en stadig mer kompleks og teknologisk verden.

Disclaimer

Jeg har brukt både DALL-E 2, ChatGPT-4 og Video Highlight for å skrive denne teksten. Video Highlight er et KI-verktøy som oppsummerer YouTube-videoer til tekst (gratis, men krever innlogging for full tilgang). Jeg har brukt ChatGPT-4 til oversettelser, idemyldring, oppsummering og hjelp til formuleringer. Jeg har brukt DALL-E 2 til illustrasjonen.

Nyhetsbrev

For mer informasjon om kunstig intelligens og ChatGPT i skole og utdanning, følg nyhetsbrevet mitt ChatGPT i skolen på LinkedIn: Både du og elevene dine må være forberedt på en hverdag der kunstig intelligens er til stede. Her kan du lese hvordan.

Grammatikkmaskinen som kunne skrive egne bøker på 15 minutter

Roald Dahls novelle "The Great Automatic Grammatizator" handler om en ingeniør som finner opp en maskin som kan skrive en prisvinnende roman på bare et kvarter. 70 år senere har over 100 millioner mennesker logget seg inn på ChatGPT. Hvordan vil kreative mennesker bruke kunstig intelligens?

Av Martin Johannessen

Kanskje blir arbeidsdagen kortere når repeterende blir automatisert og overtatt av maskiner? Men dette betyr ikke nødvendigvis at maskinene vil ta over alt. Mennesker vil fortsatt ha et fortrinn innen kreativitet og ulike typer intelligens.

Hva vil den nye kunstig intelligens ha å si for menneskelig intelligens? Hva vil den gjøre med kreativiteten vår? Den italiensk-britiske filosofen Luciano Floridi hevder at vi ikke må tenke at dette er slutten på menneskelig kreativitet.

- Jeg tror det er motsatt, sier han i et intervju med Morgenbladet.

- Disse verktøyene vil frigjøre enda mer kreativitet. Da mennesker begynte med oljemalerier, var det en revolusjon i maleriets historie. Vi fikk Rembrandt. Jeg synes oljemalerier er interessant i dette perspektivet. Nye teknologier og teknikker fører til en eksplosjon av menneskelig kreativitet.

Floridi er sjef for digital etikk ved Internett-instituttet til Oxford-universitetet i England. Han tror det vil oppstå en helt ny jobb som følge av de nye teknologiene: Den som kan gi best mulig instrukser (ledetekster/prompt) til verktøyene for best mulig resultat.

Grammatikkmaskinen fra 1954

I 1950 stilte Alan Turing det viktige spørsmålet om maskiner kan tenke og oppfant dermed Turing-testen.

Turing-testen er en metode for å vurdere en maskins evne til å vise intelligent adferd som er sammenlignbar med, eller ikke kan skilles fra, et menneske. I testen kommuniserer en person med både et menneske og en maskin uten å vite hvilken de snakker med, og dersom personen ikke kan skille mellom dem, anses maskinen for å ha bestått testen.

Fire år senere skrev Roald Dahl novellen "The Great Automatic Grammatizator" (Puffin Books, 1954). Den handler om ingeniøren Adolph Knipe som tenker seg at grammatikkens regler følger matematiske prinsipper, og dermed lager en diger maskin som skriver en prisvinnende roman på bare et kvarter.

Da novellen ble publisert tok det ennå ett år før begrepet kunstig intelligens ble formulert av den amerikanske forskeren John McCarthy i 1955. Tanken om at maskiner kunne tenke og lære var sådd. Det er denne tilsynelatende enkle tanken som danner utgangspunkt for Roald Dahl sine fabuleringer:

"Then suddenly, he was struck by a powerful but simple little truth, and it was this: that English grammar is governed by rules that are almost mathematical in their strictness! Given the words, and given the sense of what is to be said, then there is only one correct order in which those words can be arranged."

Ideen tar altså utgangspunkt i at siden en kalkulator er en maskin som kan regne med tall, burde det være mulig for en maskin å skrive med ord. Grammatikken er like streng som matematikken, tenker hovedpersonen Adolph Knipe.

"Therefore, it stands to reason that an engine built along the lines of the electric computer could be adjusted to arrange words (instead of numbers) in their right order according to the rules of grammar. Give it the verbs, the nouns, the adjectives, the pronouns, store them in the memory section as a vocabulary, and arrange for them to be extracted as required. Then feed it with plots and leave it to write the sentences."

God litteratur har alltid vært forut sin tid, samtidig som den tar samtiden på pulsen. Groff Conklin, som var redaktør av en rekke science fiction-bøker, skrev at novellen var "an awe-inspiring fantasy-satire ... an unforgettable bit of biting nonsense". Åpenbart "nonsense" da, men kanskje ikke nå lenger?

Dagens store språkmodeller (LLM) som ChatGPT har allerede bevist at den kan brukes til avansert skriving, selv om det ikke foreløpig har vært noen som har vunnet gjeve litteratur-priser med tekst generert av kunstig intelligens. Men det kan skje en vakker dag (eller mørk, alt etter som).

Mr. Knipe har fått to ukers ferie etter at bedriften hans hadde lansert et annet verktøy; en enorm kalkulator. Det var når han satt hjemme at ideen begynte å blomstre. Etter 15 dager drar han tilbake på jobb. Hans sjef, Mr. Bohlen, er ikke synlig fornøyd med hva hans ansatte hadde brukt ferien til, for å si det sånn.

"‘You know what I think, Knipe? I think you’re nuts.’ Careful now, Mr Bohlen told himself."

Knipe bærer på en drøm, og det er å bli forfatter. Han forteller at han de ti siste årene har skrevet hundrevis av fortellinger (562 for å være presis). Men det er ingen som vil publisere fortellingene hans, alt kommer i retur. Han er likevel overbevist om at tekstene hans har litterær kvalitet.

Knipe har studert magasinene nøye og funnet ut at det virker som om hvert magasin har en tendens til å ha sin egen spesielle type historie. Forfatterne som forholder seg til dette får fortellingene sine på trykk.

‘So you see, on my machine, by having an adjustable coordinator between the “plot-memory” section and the “word-memory” section I am able to produce any type of story I desire simply by pressing the required button.’

Det er her oppfinnelsen hans viser sin kommersielle verdi, den kan tilpasse seg de ulike typene historier. Mr. Bohlen stiller seg tvilende.

"You mean to sit there and tell me that these magazines pay out money like that to a man for … just for scribbling off a story! Good heavens, Knipe! Whatever next! Writers must all be millionaires!’"

Fortellinger er bare produkter, hevder Knipe, akkurat som møbler, tepper, sko, murstein og servise. Han forklarer hvor mye penger de kan tjene, minst en million pund i året - og kanskje mye mer! Fortellinger er jo tross alt bare produkter.

"And stories – well – they’re just another product, like carpets and chairs, and no one cares how you produce them so long as you deliver the goods. We’ll sell them wholesale, Mr Bohlen! We’ll undercut every writer in the country! We’ll corner the market!’"

Sjefen er nysgjerrig, men ikke overbevist.. Hvordan skal de gå fram? Hvem skal de si har skrevet fortellingene? 

"‘I don’t like it, Knipe. To me, that smacks of trickery, does it not?’"

Det baller på seg, kan man si, i novellen. Knipe legger ut om hvordan de skal gå fram: Opprette et agentur. Finne på navn. Få fortellingene på trykk. Forfatterne blir berømte og kan brukes i reklame. Sjefen sjøl kan bruke navnet sitt på noen av fortellingene. Hvem vil ikke la seg imponere av slikt?

Novellen fremstår som et dystert og underholdende varsel om farene ved å la teknologien ta kontroll over det som er grunnleggende menneskelig – evnen til å skape og uttrykke seg gjennom kunst.

Roald Dahl utforsker selve kreativitetens verdi og spørsmålet om hvorvidt maskinell (eller kunstig) intelligens kan erstatte menneskelig kreativitet. Ved å vise hvordan maskinen produserer litterære verk som er like gode som, om ikke bedre enn, menneskeskapte verk, utfordrer han oss til å tenke over hvorvidt teknologi kan overta den kreative prosessen.

Samtidig kritiserer han det kommersielle presset som gjør at forfatterne er villige til å ofre sin egen kreativitet for økonomisk gevinst.

"This last year – the first full year of the machine’s operation – it was estimated that at least one half of all the novels and stories published in the English language were produced by Adolph Knipe upon the Great Automatic Grammatizator."

Nå lanseres det over 100 nye digitale verktøy som bruker kunstig intelligens hver uke. ChatGPT har over 100 millioner brukere og fortsetter å imponere og vokse - spennende og skremmende.

Kunstig intelligens gjør løser oppgaver i et ufattelig høyt tempo, mye raskere enn et menneske kan klare. KI-toget ruller avgårde i høyt tempo og det er mye som skjer.

Når det gjelder novellen til Roald Dahl er den et godt eksempel på at det alltid er lurt å se til kunsten og litteraturen for å forstå historien, samtiden og fremtiden.

LittGPT: Å skrive med maskiner
Unleash Your Child's Creativity with ChatGPT: My Experience Helping My Son Write His First Book: 9 år gamle Brayden Byrne og faren hans satt en helg og så på YouTube-videoer om bruk av AI i næringslivet, blant annet en video om prosessen med å skrive og publisere en selvhjelpsbok.

Brayden hadde nylig skrevet en morsom historie på skolen som en del av en kreativ skriveoppgave: - Jeg lurer på om jeg kan skrive en hel bok med det?!

Neste helg var boka klar, Down the Drain. Boka handler om et romvesen som drar en person ned i kloakken gjennom toalettskålen…

Les om hvordan boka ble til over 8 trinn. Dette danner et glimrende utgangspunkt for å gjøre noe lignende med dine elever. Jeg har bestilt boka og gleder meg til å lese!

Det er ikke bare barn som skriver bok ved hjelp av kunstig intelligens. En annen etablert forfatter som har tatt i bruk ChatGPT, er finske Juha Raipola. Han har skrevet romanen Demonic Fragments: Horror from the AI Mind (2022), om de demoniske kreftene som underkaster oss sin vilje, ved hjelp av ChatGPT. - Den er en sann ekspert på emnet, mener han.

- Basert på mine formale eksperimenter vil jeg si at ChatGPT kan fange stilen og stemmen i kjendisnyheter, næringslivssjargong, reklame, konsulentspråk, nettdebatter, kulturkrig, merkevarefortellinger og personlige merkevarefortellinger om inspirasjon og omvendelse mer eller mindre perfekt, sier han i et intervju med Morgenbladet.

Jeg har bestilt den boka også og gleder meg selvsagt til å lese den. Kanskje jeg skriver min egen GPT-assisterte bok snart også?

Rekk opp hånda! ep. 272: Demokrati starter i skolen: Lærere som pådrivere for elevmedvirkning - med Nora Elise Hesby Mathé

I en tid der demokratiet utfordres globalt, er det viktigere enn noen gang å styrke demokratisk deltakelse blant barn og unge. I ukas episode av Rekk opp hånda utforsker vi hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som oppmuntrer til elevmedvirkning og engasjement.

Av Martin Johannessen

Demokratisk deltakelse blant barn og unge er alltid et aktuelt tema. Men hvordan kan vi gjøre det i praksis? Hvordan kan lærere bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning? Husk at elevdemokrati og elevmedvirkning er mer enn et elevråd.

Demokratiet svekkes over hele verden, både i land som har hatt demokrati lenge og i land som nettopp har startet med det. I vår del av verden er det kanskje lett å ta demokratiet for gitt.

Når vi snakker om regimer og hvordan land styres bruker man fire kategorier:

Liberale demokratier: Dette er demokratier der folk stemmer på hvem som skal styre landet gjennom rettferdige valg. De tar vare på rettighetene til hver person. Domstolene er uavhengige. "Liberal" betyr her at rettighetene til folk blir beskyttet.

Valgte demokratier: Her er det også rettferdige valg, men folk har ikke like god beskyttelse av sine rettigheter som i liberale demokratier.

Valgte autokratier: Folk kan stemme i valg, men de har ikke frihet til å samles og si hva de mener. Derfor kan ikke valgene her regnes som helt frie og rettferdige.

Lukkede autokratier: Her kan ikke folk stemme på politiske ledere i det hele tatt.

Regimes of the world er et internasjonalt forskningsprosjekt som holder oversikt over land som er demokratier og land som ikke er det.

Den siste oversikten fra prosjektet er fra 2022 og viser at kun 29 prosent av alle mennesker bor i demokratier, og 71 prosent av alle mennesker bor i autokratier.

Elev med virkning

Elevmedvirkning er viktig for å fremme demokratisk deltakelse blant barn og unge. Elevrådet er en del av dette, men ikke alt. En skole med et sunt elevdemokrati er alltid i dialog med elevene om vurdering, undervisning og andre saker som angår dem.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det endringer som inkluderer lovfestet rett for elever til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, samt tydeliggjøring av elevenes selvråderett fra de er 15 år. Dette er gode nyheter og et skritt i riktig retning for å styrke elevmedvirkningen i skolen.

Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.

I ukens episode snakker jeg med Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.

Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.

Nora Elise Hesby Mathé har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen.

Du kan dessuten integrere digitale verktøy og teknologi i klasserommet for å styrke elevmedvirkningen og tilpasse oss det stadig skiftende utdanningslandskapet.

Les også:

Rekk opp hånda! ep. 262: Reell elevmedvirkning - med Sunniva Sandanger

Rekk opp hånda! ep. 266: Grønt flagg og elevmedvirkning - med Lene Jeanette Øverby Haakonsen

Slik kan du som lærar bidra til elevmedverking i skulen (Universitetet i Oslo)

Forslag til ny opplæringslov (Udir)

Hvor mange av oss bor nå i et demokratisk land? (Forskning.no)

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen

Bilde: Magnus Andersen/Både Og

Utfordringene med å lage retningslinjer for kunstig intelligens i utdanningen

Kunstig intelligens (KI) har endret måten vi lever og arbeider på, og utdanning er intet unntak. Skoler og kommuner står overfor utfordringer når de skal lage gode retningslinjer for bruk av denne teknologien i utdanningen. Her er noen av årsakene til at dette kan være vanskelig. Nederst i innlegget finner du forslag til retningslinjer.

Av Martin Johannessen og ChatGPT-4

Teknologisk utvikling og mangel på forståelse for dette kan være to årsaker. Kunstig intelligens utvikler seg raskt, og det kan være utfordrende å holde tritt med endringene. Skoler og kommuner som ikke har tilstrekkelig kompetanse om KI, kan ha problemer med å forstå konsekvensene av bruken, noe som gjør det vanskelig å lage gode retningslinjer. For å løse dette problemet må utdanningssektoren satse på å øke kompetansen om KI og teknologi generelt.

KI-systemer kan samle inn og analysere store mengder data om elever, noe som reiser bekymringer om personvern og etiske forhold. Skoler og kommuner må sørge for at retningslinjer tar hensyn til både lovverk og etiske normer. Dette krever grundig evaluering av KI-systemenes potensielle innvirkning på elevers privatliv og rettigheter, og utvikling av tiltak som beskytter deres informasjon og interesser.

Det er viktig å sikre at KI-systemer i utdanningen er utformet på en måte som fremmer mangfold og inkludering. For eksempel kan det være nødvendig å vurdere hvordan KI-verktøy kan tilpasses for å møte behovene til elever med ulik bakgrunn, ferdigheter og læringsevner. Dette krever et godt samarbeid mellom skoler, kommuner og utviklere for å utforme retningslinjer som fremmer en inkluderende læringsopplevelse for alle elever.

Det kan være vanskelig å måle effektiviteten og kvaliteten på KI-baserte undervisningsverktøy og metoder. Skoler og kommuner må lage retningslinjer som sikrer at KI-verktøyene evalueres jevnlig og at de holder høy kvalitet. Dette kan involvere å utvikle standardiserte metoder for å vurdere KI-verktøyenes pedagogiske effekt og deres innvirkning på elevers læring og trivsel.

- Ukritisk optimisme og uspesifikk pessimisme dominerer typisk dagens diskusjon om digital læring, skriver Natalia I. Kucirkova og Trond Ingebretsen i denne kronikken.

- Vi må forbi denne polariseringen, og i stedet sentralisere debatten rundt “evidens”. Det vil si vitenskapelig grunnlag for å beslutte hvilke teknologier vi bruker, i hvilken sammenheng og med hvilke barn. Vi må gå fra å lete etter skyldige (verken lærere, Edtech-bransjen, myndigheter eller forskere er alene ansvarlige for dårlig teknologibruk). La oss heller snakke om hvordan vi i fellesskap kan fikse et ødelagt økosystem. Da må vi løfte blikket, skriver de.

Det er ingen tvil om at KI har stort potensial for å forbedre utdanningen. Imidlertid er det viktig at skoler og kommuner utvikler gode retningslinjer som sikrer at KI-verktøyene brukes på en ansvarlig og inkluderende måte. Dette innebærer å investere i teknologisk kompetanse, ivareta personvern og etikk, fremme mangfold og inkludering, og sørge for kvalitetssikring og evaluering av KI-verktøy.

For å oppnå dette må skoler, kommuner og politikere samarbeide tett med KI-utviklere, lærere, elever og foreldre. Dialog og felles forståelse mellom disse aktørene er nøkkelen til å lage retningslinjer som ivaretar både pedagogiske og etiske hensyn.

I tillegg bør det legges vekt på kontinuerlig opplæring og profesjonell utvikling for lærere og skoleledere, slik at de kan holde tritt med den raske utviklingen innen KI og utdanningsteknologi. Dette vil også bidra til å skape en kultur av innovasjon og læring i utdanningssektoren, noe som vil være avgjørende for å utnytte KI-teknologiens fulle potensial.

Det er viktig å huske at KI ikke er en erstatning for menneskelig interaksjon og veiledning fra læreren i utdanningen. I stedet bør KI-verktøy brukes som en støtte for lærere, og som en måte å berike og individualisere læringsopplevelsen for elever. Gode retningslinjer vil bidra til å finne en balanse mellom KI-teknologi og menneskelig innsikt, slik at vi kan forme en fremtid for utdanningen som er både teknologisk avansert og menneskelig drevet.

Retningslinjer generert av ChatGPT-4
Min ledetekst: var Lag felles retningslinjer for bruk av AI chatbot og AI generelt i undervisning, for skoler og universiteter. Under finner du responsen. Hva ville du endret?

Felles retningslinjer for bruk av AI chatbot og AI generelt i undervisning for skoler og universiteter:

1. Formål og målsettinger

AI-teknologi skal brukes til å styrke og supplere tradisjonell undervisning, fremme engasjement og læring, og tilrettelegge for inkludering og tilpasning. Målet er å forbedre læringseffekten og støtte lærere og studenter i deres utdanningsreise.

2. Personvern og datasikkerhet

Skoler og universiteter må sørge for at AI-verktøy overholder nasjonale og internasjonale personvernlover, samt datasikkerhetsstandarder. Student- og lærerdata skal beskyttes, og samtykke skal innhentes før innsamling og behandling av personopplysninger.

3. Etisk bruk

AI-verktøy skal brukes på en etisk og ansvarlig måte. Det innebærer å unngå diskriminering, sikre like muligheter og respekt for personvernet. Algoritmer og beslutningsprosesser bør være gjennomsiktige og forklarbare.

4. Tilgjengelighet og inkludering

AI-verktøy skal være tilgjengelige for alle elever og studenter, uavhengig av deres bakgrunn, evner eller behov. Universell utforming og tilpasning skal være sentrale prinsipper for å sikre inkludering og tilrettelegging.

5. Kvalitet og effektivitet

Skoler og universiteter må velge AI-verktøy som er effektive, pålitelige og basert på forskning og beste praksis innen pedagogikk og teknologi. AI-verktøyene skal evalueres regelmessig for å sikre at de bidrar til bedre læring og støtter utdanningsmålene.

6. Kompetanse og opplæring

Lærere og ansatte skal gis opplæring og støtte i bruk av AI-verktøy. Det bør legges til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling og erfaringsdeling mellom ansatte.

7. Samarbeid og partnerskap

Skoler og universiteter bør samarbeide med andre institusjoner, eksperter og AI-leverandører for å sikre tilgang til beste praksis, nyeste teknologi og kompetanse innen AI og pedagogikk.

8. Kritisk tenkning og digital dannelse

Elever og studenter skal lære om AI og chatbots som en del av deres digitale dannelse. De bør utvikle kritisk tenkning og forståelse av hvordan AI-teknologi fungerer, samt potensielle fordeler, utfordringer og etiske dilemmaer knyttet til bruken.

9. Student- og lærermedvirkning

Studenter og lærere skal involveres i beslutningsprosesser og evalueringer knyttet til innføring og bruk av AI-verktøy. Dette vil sikre at verktøyene er relevant og tilpasset deres behov og preferanser.

10. Kontinuerlig utvikling og forbedring

Skoler og universiteter bør forplikte seg til kontinuerlig utvikling og forbedring av AI-verktøy og -praksis i utdanningssektoren. Dette innebærer å holde seg oppdatert på ny forskning, teknologi og pedagogikk, samt å være villig til å tilpasse og endre strategier og verktøy ved behov.

11. Sikkerhet og nettvett

Skoler og universiteter må sikre at AI-verktøy og chatbots brukes på en sikker måte og i tråd med regler for nettvett. Dette inkluderer beskyttelse mot nettmobbing, trakassering og andre skadelige atferd, samt oppmuntring til konstruktiv kommunikasjon og samarbeid.

12. Ansvarliggjøring og tilsyn

Det bør opprettes systemer for ansvarliggjøring og tilsyn for å sikre at AI-verktøy og chatbots brukes på en etisk og effektiv måte. Dette kan innebære eksterne revisjoner, interne vurderinger og rapportering til relevante myndigheter.

13. Balanse mellom teknologi og menneskelig interaksjon

AI-verktøy og chatbots skal ikke erstatte menneskelig interaksjon og veiledning, men heller komplementere og styrke den. Det er viktig å opprettholde en balanse mellom teknologisk og menneskelig støtte for å sikre en helhetlig og effektiv læringserfaring.

14. Åpenhet og kommunikasjon

Skoler og universiteter skal være åpne og transparente om bruken av AI-verktøy og chatbots. Dette inkluderer kommunikasjon med studenter, lærere, foreldre og samfunnet om formålet, målsettingene, metodene og resultatene av AI-basert undervisning.

15. Bærekraft og miljøhensyn

Ved valg og bruk av AI-verktøy og chatbots bør skoler og universiteter ta hensyn til bærekraft og miljøpåvirkning, inkludert energiforbruk, ressursbruk og avfallshåndtering. Det er viktig å fremme en bærekraftig og miljøvennlig bruk av AI-teknologi i utdanningssektoren.

Les også:

Strategier for bruk av ChatGPT i klasserommet

ChatGPT for skoleledere

Slik kan elevene kan bruke ChatGPT - sortert etter fag

Bilde: Clipdrop

Rekk opp hånda! ep. 271: AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning - med Øystein Gilje og Marie Olafsen

Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning.

Av Martin Johannessen

Digitaliseringen har endret samfunnet og skolen vår på mange måter. Samtidig står vi nå overfor utfordringer og muligheter når det gjelder å integrere kunstig intelligens og digitale plattformer i skolehverdagen og arbeidslivet.

For å diskutere dette emnet får jeg besøk av professor i pedagogikk, Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo, og Marie Olafsen, tidligere lærer og nå skolefaglig IKT-rådgiver i Asker kommune.

Læring i algoritmens tid er et prosjekt som tar for seg utfordringene og mulighetene som digitaliseringen skaper for skolesektoren. Hvordan vil prosjektet adressere disse utfordringene og mulighetene? Vil kunstig intelligens og digitale plattformer endre lærings- og undervisningsmetoder i skolen?

Skolene må forberede seg på å integrere disse teknologiene på en måte som fremmer læring, elevmedvirkning og tilpasset læring. Hvilke tiltak og ressurser må være på plass for å sikre at skoler og lærere er godt rustet til å møte de digitale utfordringene og mulighetene som ligger foran dem? Hvordan vil den nye strategien støtte skolene i denne prosessen?

Et viktig aspekt å ta hensyn til er personvern og datasikkerhet for elever og ansatte i skolen. Hvordan kan vi sikre et trygt og ansvarlig digitalt læringsmiljø? Hvilke retningslinjer og praksiser bør implementeres?

Det er mange meninger rundt bruken av kunstig intelligens i skolen. Noen ser på det som en spennende mulighet, mens andre roper på forbud. Men hva hjelper egentlig et forbud når teknologien allerede er en del av hverdagen vår?

Diskusjonen om bruk av ChatGPT i skolen er spesielt aktuell nå. Hvordan skal vi forholde oss til verktøy som gjør at elevene eller studentene kan levere svar på spørsmål uten å ha satt seg inn i saken og teoriene om den? La oss håpe at det blir en fruktbar diskusjon.

Å tro at kunstig intelligens ikke vil påvirke jobben din, virksomheten eller bransjen din er den største feilen du kan gjøre. Derfor er det viktig å finne en balanse mellom mennesker og maskiner, der vår egen intelligens blir bedre med hjelp av kunstig intelligens, i stedet for å bli erstattet av det.

Spørsmålet er ikke om vi skal bruke ChatGPT på skolene eller ikke, men heller hvordan vi kan bruke det trygt, effektivt og hensiktsmessig.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Kan skolen utjevne sosiale forskjeller?

Sosial ulikhet mellom rike og fattige familier er en seiglivet utfordring som fortsetter å dukke opp generasjon etter generasjon. Her tar jeg en titt på hvordan pengesekken og kulturell kapital spiller inn i denne prosessen, og hvordan utdanningssystemet vårt kanskje ikke hjelper så mye som vi skulle ønske.

Av Martin Johannessen

Denne videoen fra Khan Academy diskuterer sosial ulikhet og hvordan den reproduseres over generasjoner. Den forklarer konseptet med sosial reproduksjon, økonomisk kapital, sosial kapital, kulturell kapital og hvordan utdanningssystemet kan forsterke klasseskiller. Det er det motsatte av hva vil vil oppnå.

Det er stor sosial ulikhet mellom rike familier og fattige familier. Denne ulikheten har en tendens til å reprodusere seg over generasjoner i en prosess kalt "sosial reproduksjon". Personer som har rike foreldre, har en tendens til å ende opp som velstående selv, mens personer som hadde fattigere foreldre, ofte ender opp som fattige.

Økonomisk kapital kan brukes til å skaffe sosial kapital ved å bygge pålitelige og nyttige nettverk av forbindelser. Økonomisk kapital kan også eksponere enkeltpersoner for kulturelle opplevelser som ikke er tilgjengelige for de uten det.

Kulturell kapital refererer til kunnskap om høykultur, som klassisk musikk eller kunst. Å ha kulturelle gjenstander i hjemmet eller å vite om dem, kan også anses som kulturell kapital. Både økonomisk og kulturell kapital kan sette fart på prosessen med sosial reproduksjon.

Utdanningssystemet verdsetter kanskje ikke kulturen og sosiale nettverk hos den mindre privilegerte befolkningen like mye som de fra velstående bakgrunner? Utdanningssystemet vårt kan dermed forsterke denne sosiale lagdelingen ved å verdsette den kulturelle og sosiale kapitalen til mer privilegerte elever over dem fra mindre fordelaktige bakgrunner. Som et resultat er barn fra velstående familier mer sannsynlige å bli velstående selv, mens barn fra fattigere familier har større sannsynlighet for å forbli fattige sammenlignet med sine mer priviligerte jevnaldrende.

Sosial ulikhet mellom rike og fattige familier fortsetter å reprodusere seg gjennom generasjoner på grunn av ulikheter i økonomisk, sosial og kulturell kapital. Utdanningssystemet kan utilsiktet forsterke denne ulikheten ved å verdsette kapitalen til mer privilegerte elever over dem fra mindre fordelaktige bakgrunner. For å skape en mer rettferdig og inkluderende fremtid, er det viktig å adressere disse ulikhetene og jobbe for å sikre at alle barn har like muligheter til å nå sitt fulle potensial, uavhengig av deres sosiale bakgrunn.

Les også:

Når klasseposisjoner går i arv (Sosiologen)
- Alle sentrale sosiologiske teorier om klasse og sosial mobilitet peker på sosial bakgrunn som avgjørende for hvilken klasseposisjon folk oppnår. Vår nyeste studie tyder på at alle sammen kanskje kan ta feil.

Bilde: Pixabay/geralt

Rekk opp hånda! ep. 270: Blir barn klossete av for mye skjermbruk? Med Mina Gerhardsen

 

Økt skjermbruk blant barn og unge har ført til bekymringer om potensielle negative effekter på deres fysiske, mentale og sosiale helse. Aktivitetsnivået faller allerede fra fylte seks år, altså når ungene begynner på skolen. Blir barn klossete av for mye skjermbruk?

Av Martin Johannessen

For mye tid foran skjermen kan føre til en stillesittende livsstil og mangel på fysisk aktivitet, som kan øke risikoen for overvekt, fedme og andre helseproblemer. Skjermbruk før sengetid kan forstyrre søvnen. Barn og unge kan bli utsatt for voldelige eller upassende innhold på nett. Men skjermbruk i seg selv er ikke negativt, det er overdreven skjermbruk og eksponering for upassende innhold som kan ha en negativ innvirkning.

- Norske barn ser stadig mer på skjerm, noe som gir grunn til bekymring. Ikke bare for hva som skjer på skjermen, men også for hva som ikke skjer, skriver Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og lege Ole Petter Hjelle i Bergens Tidende. Barn blir klossete og syke av mye skjermbruk, hevder de.

10 prosent av norske barn sliter med motoriske ferdigheter. Det betyr at de for eksempel har problemer med å hinke, ta imot en ball eller knyte skolissa.

Barn blir rett og slett klossete av å bevege seg lite. Men hva har egentlig skjedd? Er det de skumle skjermene som har all skyld, eller kan vi trekke inn foresatte og skolen som medskyldige? Og hvem skal fikse problemet og hva skal de gjøre?

Ikke alle er enige om for­tellingen om det store "digitaliserings­eksperimentet" i skole og utdanning?

- Narrativet stemmer ikke. Vi underholder oss ikke til døde. Vi doper oss ikke ned, hevder Paolo H. Scarbocci, prosjektleder for Didaktisk digitalt verksted (DDV) ved Universitetet i Stavanger.

- Digitalisering handler om deltakelse, læring og engasjement, både for førsteklassingen, for studenten og for arbeidstakeren.

Les også:

Tonje Brenna vil opprette skjermbruk-utvalg (Utdanningsnytt)

Fra barndom med lek til barndom med skjerm (Mina Gerhardsen)

Det enkleste eksempelet er at vi ikke mosjonerer mens vi leser nettaviser (Morgenbladet)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster

Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts). Forsøk å holde ledeteksten så kort og konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar. Under finner du 16 tips.

Av Martin Johannessen

Klar og tydelig: Skriv klare og tydelige spørsmål, oppgaver og instruksjoner. Unngå unødvendige ord og kompliserte setninger. En tydelig oppfordring sørger for et bedre resultat. Hvis svarene du får ikke er nøyaktige nok, kan du prøve å være enda mer spesifikk.

Kort og enkelt: Jo kortere og enklere teksten din er, jo lettere vil det være for ChatGPT å forstå og generere svar. Men du kan også utdype og gi den mer omfattende oppgaver som krever en detaljert instruksjon.

Bruk nøkkelord: Inkluder nøkkelord som vil hjelpe ChatGPT å forstå hva du vil ha, for eksempel spesifikke fag, emner, begreper, tidsbruk, tverrfaglighet eller problemstillinger. Det kan være lurt å alliere seg med ordbøker. Det kan også være lurt å si hva den ikke skal gjøre.

Gi den en rolle: Ved å gi ChatGPT en rolle (du er skriveekspert, du er redaktør, du er lærer) etterfulgt av en relevant ledetekst (for eksempel: gi tilbakemelding på følgende tekst) vil du få bedre svar på oppgaven din.

Elevenes nysgjerrighet: Prøv å formulere spørsmål og oppgaver på en måte som stimulerer elevenes nysgjerrighet og utforskertrang når du er på jakt etter gode undervisningsopplegg. Engasjement + motivasjon = læring.

Kreativitet: Jo mer kreativ du er, jo mer kreative svar får du tilbake.

Unngå dobbelt betydning: Unngå spørsmål som kan tolkes på flere måter. Dette kan føre til forvirrende svar. Vær tydelig i hva du ønsker å få ut av oppfordringen din. Husk at mange ord og begreper kan bety forskjellige ting.

Fokus på viktige konsepter: Prøv å fokusere på de viktigste konseptene og ideene du ønsker at elevene skal lære. Dette kan hjelpe elevene med å holde sitt eget fokus og unngå distraksjoner. ChatGPT er også god på kjenne igjen intensjon, derfor er det lurt å leke med ulike tilnærminger.

Bruk spørreord: Bruk spørreord som hva, hvordan, hvorfor, hvem og hvor for å lage spørsmål som gir ChatGPT retning og fokus.

Pass på adjektivene: ChatGPT bruker ofte litt konstruerte adjektiver. Derfor er det lurt å gå gjennom disse og skifte de ut der det er hensiktsmessig.

Ressursside: ChatGPT i skolen

Mange typer spørsmålstyper: Bruk en variasjon av oppfordringer: for eksempel multiple choice, korte svar, lange svar, presiseringer, fagartikkel eller faktatekst. Prøv med ulik ordlyd og se hva som fungerer best. Dette kan hjelpe deg med å utvikle ulike ferdigheter og øke din egen forståelse av emnet. Husk at ChatGPT bare svarer på det du spør om.

Teste og justere: Å teste og justere teksten din er viktig for få de beste resultatene. Prøv å teste oppgavene selv før du gir den til elevene. Dette kan hjelpe deg med å identifisere eventuelle feil eller uklarheter og gjøre justeringer. Husk også at ChatGPT gir ulike svar på samme spørsmål.

Alternative ord: Hvis du får uventede svar eller ingen svar, kan du prøve å bruke alternative ord, synonymer, adjektiver, verb eller setninger for å få bedre resultater. Igjen: det er lurt å alliere seg med ordbøker.

Finjustering: Ta deg tid til å finjustere teksten din, det kan føre til bedre resultater. Justér og prøv igjen for å se om resultatene blir bedre.

Evaluering: Les gjennom svarene du får og se om de er relevante og nyttige nok for deg. Hvis ikke, kan du justere spørsmålene dine og prøve igjen.

Snakk med en kollega: Be om tilbakemeldinger fra andre kolleger som bruker ChatGPT. De kan ha noen ideer og erfaringer til hvordan du kan forbedre tekstene dine.

Mestrer du dette kan ChatGPT bli din beste venn! Selv om du sitter midt i tidsklemma, er det alltid viktig å bruke tid og være så presis som mulig. Når du er presis kan du forhindre misforståelser som kan føre til problemer senere. Når bruker tid rekker du å fordype deg. Det er ikke noe lurt å være så effektiv som mulig. Lykke til!

Bilde: Stable Diffusion

Slik kan elevene kan bruke ChatGPT - sortert etter fag

ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. I dette innlegget undersøker jeg hvordan ChatGPT kan hjelpe deg med å formulere gode ledetekster elevene kan bruke i sitt arbeid. Disse kan du kopiere og bruke som du vil, men husk å tilpasse til ditt behov.

Av Martin Johannessen

En høyst uoffisiell undersøkelse på Twitter (som verken er forskningsbasert eller fagfellevurdert) viser det seg at det er like mange som bruker ChatGPT i undervisningen som det er folk som ikke gjør det.

Jeg er en av de som prøver å bruke ChatGPT til mange ulike oppgaver. Den har ikke alltid rett, men den har alltid et imponerende tempo, og kommer opp med flere forslag fortere enn jeg noensinne kunne klart selv. Forslagene gir meg nye ideer og fungerer derfor strålende som 24/7-assistent. Jobben min blir å sortere og redigere slik at svarene passer til mine behov. Vær også oppmerksom på at ChatGPT vil gi ulik respons på samme ledetekst.

ChatGPT har mange fordeler når det gjelder undervisning. Den gir muligheten til å utveksle kunnskap på en mer engasjerende måte, samtidig som det er enklere å få tilbakemeldinger, stille spørsmål og få råd. Elevene kan komme med kommentarer og gi innspill på en direkte måte, noe som øker oddsen for at de blir mer motivert og får det de trenger for å komme videre i læringsprosessen.

20 måter elever kan bruke ChatGPT på - sortert etter fag

Først ber du ChatGPT om tips til hvordan elevene kan bruke ChatGPT i fagene: norsk, samfunnsfag, engelsk, matematikk, KRLE og naturfag. Deretter ber du om ledetekster til hvert av punktene den har foreslått. Husk å redigere punktene dersom de er uaktuelle for deg. Husk også å spesifiser hvilket klassetrinn du underviser på.

Eksemplene under er beregnet på ungdomstrinnet og er generert av ChatGPT.

Husk at ledetekstene er eksempler, du må selv spesifisere (tema, emne) slik at den løser din oppgave.

NORSK

Stilskriving: Bruk ChatGPT til å generere idéer eller få forslag til hvordan du kan forbedre teksten din.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan kan jeg starte en historie om vennskap mellom to ulike dyr?"
"Kan du gi meg et forslag til en spennende vending i en detektivfortelling?"
"Hvordan kan jeg forbedre beskrivelsen av hovedpersonen i denne teksten?"

Grammatikk og rettskrivning: Få hjelp med å korrigere grammatikk og rettskrivning i tekster. 

Ledetekst til eleven:

"Kan du hjelpe meg med å rette grammatikkfeil i denne setningen?"
"Hvilket av disse ordene er riktig: 'å synge' eller 'å synger'?"
"Er det riktig å skrive 'jeg har spist' eller 'jeg har spisst'?"

Litteraturanalyse: Få hjelp med å analysere og tolke litterære tekster.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan kan jeg analysere hovedtemaene i romanen 'Sult' av Knut Hamsun?"
"Hva er de viktigste karaktertrekkene til Nora i Henrik Ibsens 'Et dukkehjem'?"
"Hvordan kan man tolke symbolikken i diktet 'Ensomhet' av Arne Garborg?"

Skrive dikt: La ChatGPT komme med forslag til verselinjer eller temaer for diktet ditt.

Ledetekster til eleven:

"Kan du gi meg noen verselinjer om naturen i en romantisk stil?"
"Hvilke temaer kan jeg utforske i et dikt om menneskelige relasjoner?"
"Hvordan kan jeg skrive et dikt om vinteren med en humoristisk tone?"

Språkhistorie: Still spørsmål om utviklingen av det norske språket og dialekter.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan har det norske språket utviklet seg fra norrønt til moderne norsk?"
"Hva er noen av de mest karakteristiske trekkene ved dialekten i Trøndelag?"
"Hvorfor finnes det så mange dialekter i Norge sammenlignet med andre land?"

SAMFUNNSFAG

Geografi: Spør om land, hovedsteder, klima og andre geografiske temaer.

Ledetekst til eleven:

"Hva er hovedstaden i Argentina, og hvilket klima er typisk for landet?"
"Kan du forklare forskjellen mellom vær og klima?"
"Hvordan dannes fjorder, og hvorfor er de vanlige i Norge?"

Historie: Få hjelp med å forstå historiske hendelser, tidslinjer og personer.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan startet den franske revolusjonen, og hva var noen av de viktigste konsekvensene?"
"Kan du gi en oversikt over vikingtiden i Norge og deres ekspansjon?"
"Hvem var de sentrale aktørene under den kalde krigen?"

"Hvilke hendelser ledet til den kalde krigen, og hvordan endte den?"

Politikk og samfunn: Lær om politiske systemer, partier, og aktuelle samfunnsspørsmål.

Ledetekster til eleven:

"Hva er forskjellen mellom et parlamentarisk og et presidentielt system?"
"Kan du forklare hva som skiller Høyre fra Arbeiderpartiet?"
"Hvilke samfunnsspørsmål er mest aktuelle i Norge i dag, og hvordan påvirker de politiske debatter?"

Økonomi: Få hjelp med økonomiske konsepter og forstå hvordan økonomien fungerer.

Ledetekster til eleven:

"Hva er bruttonasjonalprodukt (BNP), og hvordan beregnes det?"
"Kan du forklare forskjellen mellom inflasjon og deflasjon?"
"Hvordan fungerer aksjemarkedet, og hvorfor er det viktig for økonomien?"

Kulturforståelse: Lær om ulike kulturer og deres tradisjoner og verdier.

Ledetekster til eleven:

"Hvilke tradisjoner og verdier er sentrale i japansk kultur?"
"Hvordan påvirker kulturelle forskjeller kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker fra ulike land?"
"Kan du forklare hva som kjennetegner mattradisjonene i India, og hvilken rolle religion spiller i dem?"

ENGELSK

Oversettelse: Få hjelp med å oversette tekster fra norsk til engelsk og omvendt.

Ledetekster til eleven:

"Kan du oversette denne setningen til engelsk: 'Jeg liker å spise epler om høsten.'?"
"Hvordan sier man 'The weather is nice today' på norsk?"
"Kan du hjelpe meg med å oversette dette avsnittet fra en norsk artikkel til engelsk?"

Grammatikk: Lær og øv på engelsk grammatikk med ChatGPT.

Ledetekster til eleven:

"Hva er forskjellen mellom 'have' og 'has' i engelsk grammatikk?"
"Kan du forklare hvordan man danner spørsmål på engelsk?"
"Hvordan bruker man preposisjonene 'in', 'on' og 'at' i engelsk?"

Vokabular: Få hjelp med å forstå og bruke nye engelske ord og uttrykk.

Ledetekster til eleven:

"Hva betyr ordet 'ambitious' på norsk, og kan du gi meg et eksempel på hvordan man bruker det i en setning?"
"Hvilke synonymer kan jeg bruke i stedet for ordet 'happy'?"
"Hvordan kan jeg forklare konseptet 'bærekraftig utvikling' på engelsk?"

Lytte- og leseforståelse: Be om hjelp med å forstå og tolke engelske tekster og lydklipp.

Ledetekster til eleven:

"Jeg har problemer med å forstå denne engelske teksten. Kan du hjelpe meg med å tolke hovedpoengene? (lim inn tekst)"
"Hva er hensikten med denne engelskspråklige talen, og hva er de viktigste argumentene som blir presentert? (lim inn tekst)"
"Kan du forklare budskapet i denne engelske sangen og analysere noen av tekstlinjene? (lim inn tekst)"

Muntlig kommunikasjon: Øv på engelsk samtale ved å snakke med ChatGPT.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan kan jeg starte en samtale på engelsk med en person jeg nettopp har møtt?"
"Kan du gi meg noen tips for å forbedre min engelske uttale?"
"Hvordan kan jeg uttrykke min mening om et tema på en høflig og respektfull måte på engelsk?"

MATEMATIKK

Grunnleggende regneoperasjoner: Få hjelp med addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan løser jeg denne addisjonsoppgaven: 457 + 689?"
"Kan du hjelpe meg med å løse denne subtraksjonsoppgaven: 1234 - 567?"
"Hvordan multipliserer jeg 25 med 36?"
"Hva blir resultatet når jeg deler 144 med 12?"

Algebra: Lær og øv på algebraiske konsepter og løsning av ligninger.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan løser jeg denne ligningen: 3x - 7 = 20?"
"Kan du forklare hvordan man faktoriserer et polynom?"
"Hva er forskjellen mellom en lineær og en kvadratisk funksjon?"

Geometri: Få hjelp med geometriske former, målinger og beregninger.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan beregner jeg arealet av en trekant?"
"Kan du forklare Pythagoras' læresetning og hvordan den brukes i geometri?"
"Hva er volumet av en sylinder med radius 4 cm og høyde 10 cm?"

Statistikk og sannsynlighet: Lær om statistiske begreper og beregning av sannsynlighet.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan beregner jeg gjennomsnittet og medianen av et datasett?"
"Kan du forklare hva standardavvik er og hvordan det beregnes?"
"Hvordan beregner jeg sannsynligheten for å få en sekser når jeg kaster en terning?"

Problemløsning: Be om hjelp med å forstå og løse matematiske problemer.

Ledetekster til eleven:

"Jeg har problemer med å forstå denne matematiske oppgaven (lim inn oppgave). Kan du hjelpe meg med å finne en løsningsstrategi?"
"Hvordan kan jeg løse et problem der jeg må finne hastigheten til et objekt som beveger seg med konstant akselerasjon? (lim inn eksempel)"
"Kan du hjelpe meg med å løse dette problemet som involverer å dele pizzaer mellom venner og beregne hvor mye hver person får?"

KRLE

Religionshistorie: Lær om ulike religioners historie og grunnleggere.

Ledetekster til eleven:

"Hvem var grunnleggeren av buddhismen, og hva er de grunnleggende læresetningene i denne religionen?"
"Kan du forklare hvordan jødedom, kristendom og islam er relatert til hverandre?"
"Hva er noen av de viktigste hendelsene i hinduismens historie?"

Etikk: Diskuter etiske dilemmaer og utforsk ulike etiske teorier.

Ledetekster til eleven:

"Hva er forskjellen mellom utilitarisme og deontologisk etikk?"
"Kan du forklare begrepet 'dydsetikk' og hvordan det skiller seg fra andre etiske teorier?"
"Hvordan kan man bruke etikk for å løse dilemmaet om å hjelpe én person i nød versus mange?"

Livssyn: Lær om ulike livssyn og filosofiske retninger.

Ledetekster til eleven:

"Hva er humanisme, og hvordan påvirker det menneskers verdier og handlinger?"
"Kan du forklare forskjellen mellom en teistisk og en ateistisk livssyn?"
"Hva er eksistensialisme, og hvilke filosofer er mest kjent for denne filosofiske retningen?"

Religiøse skrifter: Få hjelp med å forstå og tolke religiøse tekster.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan kan man tolke historien om Adam og Eva i både jødedom, kristendom og islam?"
"Hva er noen av de viktigste læresetningene i Bhagavadgita?"
"Kan du forklare betydningen av surahene i Koranen og hvordan de er ordnet?"

Kulturelle og religiøse høytider: Lær om høytider og tradisjoner knyttet til ulike religioner og kulturer.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan feires påske i kristendommen, og hva er den religiøse betydningen av denne høytiden?"
"Hva er bakgrunnen for feiringen av Diwali i hinduismen?"
"Kan du forklare hva som skjer under ramadan og hvorfor denne måneden er så viktig for muslimer?"

NATURFAG

Biologi: Lær om levende organismer, økosystemer og gener.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan fungerer fotosyntese, og hvorfor er det viktig for planter og økosystemer?"
"Kan du forklare forskjellen mellom DNA og RNA?"
"Hva er hovedgruppene av levende organismer, og hvordan er de relatert til hverandre?"

Kjemi: Få hjelp med kjemiske formler, reaksjoner og stoffegenskaper.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan balanserer jeg denne kjemiske ligningen: H2 + O2 → H2O?"
"Kan du forklare hva en syre og en base er og hvordan de reagerer med hverandre?"
"Hva er forskjellen mellom en endoterm og en eksoterm reaksjon?"

Fysikk: Utforsk fysiske lover, krefter og energi.

Ledetekster til eleven:
"Hva er Newtons tre lover for bevegelse, og hvordan brukes de i fysikk?"
"Kan du forklare begrepet potensiell og kinetisk energi?"
"Hva er bølgelengde og frekvens, og hvordan er de relatert til lys og lyd?"

Geologi: Lær om jordens struktur, bergarter, mineraler og prosesser som former landskapet.

Ledetekster til eleven:
"Hvordan dannes vulkaner, og hva er de forskjellige typene av vulkanutbrudd?"
"Kan du forklare forskjellen mellom sedimentære, metamorfe og magmatiske bergarter?"
"Hvordan påvirker jordskjelv og platetektonikk jordens overflate og landskap?"

Astronomi: Utforsk verdensrommet, stjerner, planeter og andre himmellegemer.

Ledetekster til eleven:

"Hvordan dannes stjerner, og hva skjer når de dør?"
"Kan du forklare hvordan solsystemet vårt er strukturert og hvilke objekter det inneholder?"
"Hva er svarte hull, og hvordan påvirker de rom og tid rundt dem?"

Jeg håper disse tipsene inspirerer deg til å utforske mulighetene som kunstig intelligens og ChatGPT gir. Så håper jeg at andelen "bruker ChatGPT i undervisningen" øker.

Plansjene under er laget av Barbara Anna Zielonka (@bar_zie) fra Nannestad vgs og OsloMet.

Illustrasjon: Illustrasjonen øverst er generert av DALL-E 2