Rekk opp hånda! ep. 292: Hvordan lykkes med tverrfaglige temaer i klasserommet - med Anniken Furberg

Ny episode av Rekk opp hånda: Lær elevene å se sammenhenger gjennom tverrfaglig undervisning. Lær elevene å se sammenhenger mellom ulike fag og samfunnet de lever i. Hvordan lykkes med tverrfaglige temaer i klasserommet er tema i ukens episode.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

For å gjøre tverrfaglig undervisning meningsfull og relevant for elevene, er det viktig å involvere dem aktivt i læringsprosessen. Dette kan gjøres ved å gi dem mulighet til å la elevene dele sine tanker og erfaringer, og koble sammen kunnskap fra flere fag.

Elevene kan dele sine tanker og erfaringer gjennom diskusjoner, gruppearbeid, presentasjoner og andre aktiviteter som gir elevene mulighet til å uttrykke seg og dele sine perspektiver.

Elevene kan koble sammen kunnskap fra ulike fag gjennom oppgaver og aktiviteter som krever at de bruker kunnskap fra ulike fagområder for å løse et problem eller utforske et tema.

Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring: Hvordan skal vi lykkes med dette i klasserommene? Det undersøker vi i denne episoden.

Anniken Furberg er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og leder av studien EVA2020: Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Sammen med andre forskere sett på hvordan lærere underviste i tverrfaglige tema de første årene etter innføringen av LK20. Resultatet finner du i delrapporten Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser: Læreres planlegging og gjennomføring av undervisning om tverrfaglig tema.

I rapporten finner du gode råd til hvordan du kan lykkes med de tverrfaglige temaene:

Start med å planlegge sammen med kollegaer. Diskuter sentrale spørsmål og perspektiver knyttet til samfunnsutfordringen: identitet, sosial ulikhet og inkludering, matvaner og bærekraft.

Gjør elevene til aktive deltakere. Inviter dem til å dele sine tanker og erfaringer.

Hjelp elevene til å se sammenhenger. Vis hvordan de ulike fagenes perspektiver kan bidra til å forstå komplekse problemstillinger.

Test ut ulike måter å støtte elevenes arbeid på. Finn en balanse mellom lærerstyring og elevmedvirkning.

Diskuter vurdering i profesjonsfellesskapet. Hvordan kan dere legge til rette for gode vurderingspraksiser som ivaretar enkeltfagene og en tverrfaglig tilnærming?

Tverrfaglig undervisning krever planlegging og innsats, men det er en verdifull måte å lære på. For å gjøre tverrfaglig undervisning meningsfull og relevant for elevene, er det viktig å involvere dem aktivt i læringsprosessen. Dette kan gjøres ved å gi dem mulighet til å dele sine tanker og erfaringer, og ved å hjelpe dem til å se sammenhenger mellom ulike fag.

👉 Ressurser:

Slik kan lærere og skoleledere lykkes med de tverrfaglige temaene i klasserommet

🎧 Tverrfaglig opplæring i skolen - med Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen

Hva er flerfaglig og tverrfaglig undervisning?

Learnlab lanserer fremtidsrettet AI-verktøy for formativ vurdering

Learnlab jobber aktivt for at det skal brukes flere oppgaver der elevene oppfordres til å jobbe sammen, være utforskende og aktive, fremfor summative prøver som grunnlag for vurdering. Nå lanserer vi et fremtidsrettet AI-verktøy for formativ vurdering.

Av Yngve Lindvig

Hovedspørsmålene Learnlab søker svar på er: Hvordan sørge for at læringen i skolen er basert på norsk læreplan? Hvordan utvikle en skole der det i mindre grad er prøver, men elevenes begrepsforståelse og produksjon som danner grunnlag for vurdering? Hvordan flytte fokuset fra summativ til formativ vurdering som fremmer elevstemmen? Hvordan benytte teknologi på måter som bidrar til økt lærelyst og motivasjon?

Nå lanserer vi vår nye AI-drevet modul for formativ vurdering. Verktøyet tar i bruk 6 ulike AI-er for å lese elevens produkt, gi tilbakemelding og språkstøtte. Læreren kan chatte med verktøyet, få tips til planlegging og oppfølging av undervisning. Med vår nye AI-Learny kan dere få intelligent støtte til å lage innhold, gi tilbakemelding og følge opp i henhold til LK20. Learny er trent på læreplanen og legger opp teksten etter det. Bildet under viser hvordan AI er tilgjengelig i alle applikasjoner.

Learnlab benytter en AI-drevet modul for formativ vurdering som sammenfatter, gir eleven tips til videreutvikling av sitt produkt, og som samtidig legger opp til egenvurdering og tilbakemelding fra lærer. Tanken er at hvis AI benyttes i arbeidet med å dokumentere kompetanse, kan elevenes arbeid med kreative, selvvalgte produksjoner merkes og kobles til læreplanen uten rangerings- og målefokuset. Dette skal gjøres innenfor rammen av et GDPR-sikret område hvor elevene benytter FEIDE som pålogging.

Det er utviklet semantiske AI-modeller og algoritmer for å lese alle typer innhold, med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Disse modellene kan eleven benytte underveis som grunnlag for forbedring av egne arbeider, eller som veiledning underveis i læringsprosessen. Lærer kan videre bruke disse modellene som utgangspunkt for en fagspesifikk tilbakemelding tilpasset den enkelte elev.

I Learnlab får skolen et verktøy for læringsanalyse i "min mappe", hvor all vurderingsinformasjon samles per elev, sortert i ulike perioder eller terminer. I denne mappen kan både elev og lærer søke opp elevproduksjoner sortert på læreplanmål og de viktigste begrepene i hvert enkelt fag. Dette læremiddelet gjør at elevenes arbeider, både individuelle og kollektive, kan inngå i konstruktive underveisvurderinger, og det kan settes en presis karakter uten summative prøver.

Learnlab skaper også fagspesifikke forslag til eleven som kan modereres av lærer. Forslag kan være forbedringer av eksisterende produkt, oppsummering av den kompetansen eleven har vist, eller oversikt over elevens forståelse av de sentrale begrepene i faget.

Modellen under viser hvordan Learnlabs AI tar utgangspunkt i data fra elevens produksjon i ett av de store økosystemene for læring, samt Learnlabs egne produksjonsverktøy. Learnlabs AI leser alle typer filer, lyd, bilder, tekst og video, og kobler dette til mål og begreper fra læreplanen for videre å kunne generere feedback til eleven.

All tilbakemelding kan leses opp på de fleste språk ved bruk av Engasjerende leser.

Les mer: Learnlab KI: Fremtidsrettet KI-verktøy for formativ vurdering

Hva synes du om ideen bak Learnlab sitt nye AI-verktøy for formativ vurdering? Kan slike verktøy bidra til å forbedre elevenes læring?

Under kan du se presentasjonen fra NKUL 2023 ved Erlend Kobro, Tone Mari Gurskevik og Yngve Lindvig.

Fremtidens vurdering med hjelp av AI from Learnlab on Vimeo.

Learnlab AI - Learny provides feedback to students from Learnlab on Vimeo.

Rekk opp hånda! ep. 269: Hvordan ser fagfornyelsen ut i klasserommet? Med Lisbeth M. Brevik

Fagfornyelsen i klasserommet: Forskere undersøker læreres perspektiver på den nye læreplanen og praksisendringer. Hvordan ser fagfornyelsen ut i klasserommet? Hva er læreres perspektiver på en praksisendring som den nye læreplanen medfører? Er læreplanen for diffus?

Av Martin Johannessen

Den ferske rapporten Å observere fagfornyelsen i klasserommet ble overlevert Udir for noen uker siden. Forskere undersøker implementeringen av livsmestring, utforsking og digital kompetanse.

Lisbeth Brevik er engelskprofessor og leder prosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.

Rapporten bygger på 420 timer med videoopptak fra 108 klasserom og har som mål å kartlegge implementeringen av fagfornyelsen i undervisningen. Prosjektet tar sikte på å kartlegge og styrke den nye praksisen i skolehverdagen.

Målet til prosjektet er å finne ut hvordan livsmestring, utforsking og digital kompetanse løses i de sju fagene og hvordan lærere og skoleforskere kan utvikle et felles blikk og språk for å snakke om den nye praksisen.

- Vi ser et behov for å utvikle tre sett med "briller", eller forståelsesrammer, slik at lærere og forskere ser etter det samme når livsmestring, utforsking og digital kompetanse skal løses i fagene og i klasserommet, sier Lisbeth M. Brevik.

Les også:

Rapport 1: Å observere fagfornyelsen i klasserommet

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Guide: Kom i gang med podcast i klasserommet

Det er mye enklere enn man tror å komme i gang med podcast i klasserommet. Teknologien er allerede til stede og det du må bruke tid på er planlegging og innhold.

Av Martin Johannessen

I dette blogginnlegget beskriver jeg hvordan du kommer i gang, hvordan du kan planlegge innhold, noen tips til digitale verktøy du kan bruke, og pedagogiske og didaktiske tips.

Både på barnetrinnet, ungdomstrinnet, videregående, høgskoler og universitet er podcast en god metode for å få elevene til å snakke om, og beskrive emnene de jobber med i fagene.

I UH-sektoren er podcast en god måte å føre en slags muntlig logg når du jobber med en master eller et doktorgradsarbeid.

Men tema trenger ikke å være direkte knyttet til faget. I disse dager er det like naturlig å ta utgangspunkt i de tverrfaglige temaene: demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling.

Det skole-Norge står oppe i nå er jo i praksis et gedigent folkehelse og livsmestrings-prosjekt!

Et annet viktig tema som bør være i fokus i podcast-episosodene er elevenes egne interesser og hva de er opptatt av akkurat nå og i tiden fremover. Jeg tror også det er klokt å inspirere elevene til være personlige (uten å bli private).

Dessuten er digitale ferdigheter en grunnleggende ferdighet både elever og lærere får "spesialundervisning" i akkurat nå. Her er det viktig å gripe muligheten og gjøre det beste ut av det. Det er jeg sikker på at vi får til.

Noen ferdighetsområder i digitale ferdigheter er beskrevet slik av Udir:

Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling.

Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

Alle disse temaene er til stede når du jobber med å produsere podcast-episoder.

Kom i gang med podcast i klasserommet. Her er en guide for å sette i gang:

Muntlig: Hvis du kan lage gode tema/problemstilling/spørsmål sammen med elevene dine, er det det beste utgangspunktet for innholdet. Elevmedvirkning er viktig i denne sammenhengen. Dessuten er podcast et muntlig medium som gir deg veldig gode innsikter i hva elevene dine presterer muntlig. Og enda viktigere; det gir eleven anledning til å snakke uten å bli avbrutt.

Ferdighetsområder i muntlig ferdigheter er beskrevet slik av Udir:

Forstå og vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter og innebærer å lytte, tolke og vurdere muntlig tekst og vise respekt for den som taler.

Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte i både spontan og forberedt tale.

Kommunisere omfatter det å utrykke meninger, drøfte problemstillinger og strukturere og tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold og formål.

Reflektere og vurdere omfatter å lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre og fremme egne meninger i spontane og forberedte samtaler.

Alle disse ferdighetsområdene blir berørt når du planlegger og spiller inn en podcast-episode.

Dokumentasjon og format

Dokumentasjon: Jeg tror at hvis du får en skole-podcast opp å stå vil det gi deg veldig god dokumentasjon på elevenes ferdigheter. Ikke bare på muntlige ferdigheter, men også hva elevene er opptatt av. Jeg tror det er lurt å også gå forbi fagene og utforske interesseområdene til elevene.

Et utgangspunkt kan være opplegget User's Guide To Me. Kort fortalt går kort fortalt ut på at elevene skriver en bruksanvisning på seg selv. Når alle elevene er ferdige, deler de med hverandre. Det er viktig at læreren går foran som et godt eksempel, det vil si at du først lager en "bruksanvisning" på deg selv.

Format: Mitt forslag er at alle skoler oppretter en Skole-podcast, der lærere og elever produserer episodene. Jeg har forstått at appen Anchor skal være god til dette (men har ikke brukt den selv):

- Podcastappen Anchor er så intuitiv enkel å spille inn på at det blir innholdet som kommer i fokus, samtidig som sluttproduktet blir bra, skrev Gunnvald Dversnes fra Universitetet i Stavanger, i Utdanningsnytt nylig.

Andre verktøy du kan bruke til podcast-produksjon er Soundtrap og SoundCloud. Eller du kan selvsagt bruke det lyd-verktøyet skolen din allerede bruker. Anchor vil i alle tilfeller fungere som en publiseringsplattform og stedet du laster lydfilene opp til.

Dversnes trekker fram tre gode grunner til at lærere bør ta i bruk podkast som arbeidsmetode i tiden framover:

1. Elevene blir produsenter av kunnskap.

2. Variasjon i skolearbeidet

3. Podkaster fremmer følelse av fellesskap

Det at elevene blir produsenter av kunnskap er helt sentralt i denne sammenhengen:

- Når lærere ber elever spille inn podkaster, posisjoneres de som produsenter – og ikke konsumenter – av faglig innhold. De må gjøre bevisste valg underveis i arbeidsprosessen, skriver Dversnes: Hva inkluderer jeg av faglig innhold i podkasten min, og hva ekskluderer jeg?

Tidsbruk: Bestem deg for hvor lang episodene skal være. Om det er 10 minutter eller 30 minutter er ikke så viktig. Det som er viktig er at det er gjennomførbart og ikke tar for lang tid. Mitt tips er mellom 10 og 15 minutter.

Pedagogiske og didaktiske tips

Her en noen pedagogiske tips til planlegging og gjennomføring:

1. Planlegging

For at du skal lage en god podcast-episode må du bruke tid på planlegging. Aller først kan du prøve å beskrive podcasten din i én setning. Så må du bestemme deg for om det skal være monolog, samtale, intervju eller paneldebatt.

Du må også finne ut hva podcasten skal hete (foreslår navnekonkurranse på skolen din). Og det er viktig å gi episodene korte og informative titler, så det blir enkelt å finne ut hva den handler om.

2. Opptak

Foreslår altså å bruke appen Anchor, den er gratis å bruke og inneholder alt du trenger.

Det neste du må gjøre er å bestemme hvem som skal ha hovedansvar for skolepodden din. Det kan være deg eller en digital kollega. Det som er viktig her er ansvarsfordeling: En må ha det digitale ansvaret, en annen må ha ansvar for innhold.

Det er viktig at skolen har én hovedpodcast som elevene og lærerne produserer episoder til.

Det fine med å bruke Anchor er at det er en publiseringsplattform. Når episodene dine er ferdige kan elever, lærere og foresatte abonnere på den. Det er en god mulighet til å styrke informasjonsflyten i skole-hjem-samarbeidet.

Til lydopptak: Vanligvis ville jeg foreslått en god mikrofon. Men jeg tror at vi nå ikke stiller samme krav til lydkvalitet. Hvis dette blir bra (noen jeg tror det vil bli!) kan du fortsette på skolen ved å oppgradere lyd og mikrofoner når den tid kommer.

Mikrofon: Foreslår selvfølgelig at du bruker det verktøyet du allerede bruker. Om det er Chromebook eller iPad spiller ikke så stor rolle. Menge elever vil dessuten foretrekke å bruke sin egen telefon. Min erfaring er at det blir god nok lydkvalitet.

3. Produksjon

Produksjonen er nært knyttet til planleggingen:

Monolog: Hvis du velger monolog så kan du bruke podden på å snakke om dine interesser og ting du er opptatt av. Tipset her blir at du skriver ned rekkefølgen i ting du vil formidle.

Eksempel 1: Du er opptatt av fotball; begynne med deg selv (når begynte du å spille selv, spiller du på et lag nå, hva er favorittlaget ditt, hvilken fotballspiller er idolet ditt). Altså gå fra det personlige og utover.

Eksempel 2: Du er opptatt av sminke; begynn med å snakke om hvorfor du er opptatt av sminke og hvorfor det er viktig for deg. Fortsett med hvordan det påvirker deg og om du for eksempel ønsker å jobbe i denne retningen.

Eksempel 3: Du er opptatt av gaming; begynn med å snakke om hvilke spill og konsoller du bruker selv, favorittspill, snakk om hvorfor du synes dette er gøy. Vær personlig!

Andre tema: Musikk, film & serier, sport, fritidsaktiviteter, vennskap, fremtiden - lista er lang.

Samtale: Hvis du velger samtale må du selvfølgelig finne noen å samtale med. Det kan være en venn, en lærer, foreldre eller søsken. Når du har funnet ut hvem du vil samtale med skriver du ned tre spørsmål som samtalen skal handle om.

Intervju: Hvis du skal gjennomføre et intervju sørg for å ha tre til fem gode spørsmål. Det er ikke nødvendig med fler! Du må selvfølgelig finne ut hvem du vil intervjue, når du har funnet ut det, må du finne ut hvorfor (hvorfor er akkurat denne personen interessant for deg - nå).

Paneldebatt: Dette kan dere gjennomføre i det digitale klasserommet - for eksempel i klassens time. Mitt tips da er at læreren leder paneldebatten. Jeg er sikker på at du finner tema og fokus selv!

4. Distribusjon

Vanligvis så distribueres podcaster gjennom en podcast-vert. Rekk opp hånda bruker Pod.Space til dette. Det er tre trinn her, som jeg oversetter til skolen i parentesene:

a) Programlederne (elevene/lærerne) produserer innhold.

b) Produksjonsselskapet (en eller to dedikerte lærere på skolen) sørger for at det tekniske er på plass og administrerer episodene i den plattformene dere bestemmer.

c) Anchor distribuerer til podcast-appene. Du trenger altså bare forholde deg til Anchor med tanke på publisering og så vil Anchor koble podcasten og episodene opp til alle podcaste-apper de har avtale med - som inkluderer de store aktørene; Apple og Spotify.

Flere tips her:

Step-by-Step Guide to Podcasting

Presentation Tips and Podcast Conference Learning

How To Strengthen Student Listening Skills with Podcasts – Easy EdTech Podcast 018

Teaching Podcasting: A Curriculum Guide for Educators

The 7 Best Podcast Recording Software of 2020

Når vi snakker om bruk av podkast i skolen, skiller vi ofte mellom tre ulike tilnærminger

Podcast i skolen (Danmark)

Foto: pixabay / Tumisu