.png)
Av Martin Johannessen / Bilde: Pixabay
Skoler som tar elevmedvirkning på alvor, oppnår ikke bare gode resultater for elevene, men skaper også et positivt og inkluderende læringsmiljø for foresatte og lærere. Ved å legge til rette for elevmedvirkning, legger skolene grunnlaget for at elevene kan utvikle seg til engasjerte og deltagende demokratiske medborgere.
Ved å integrere elevmedvirkning i skolen bygger vi broer mellom teori og praksis, og gir elevene en dypere forståelse av demokratiske verdier og prosesser. Det skaper et miljø der elevene opplever at deres stemme har betydning og at de kan påvirke sin egen læring og skolemiljøet på en meningsfull måte.
Min tidligere arbeidsplass, Nyskolen i Oslo, er den eneste demokratiske grunnskolen i Norge. Der har de alltid tatt elevmedvirkning på alvor. I 2020 fikk skolen sin egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse:
"Demokratisk væremåte innebærer at alle lærer og praktiserer dialog, altså kommunikasjon med interesse og oppmerksomhet begge veier. Det krever at vi har grunnleggende respekt for hverandres behov for trygghet, tilhørighet og særpreg, og det krever at vi får utvikle resiliens, sosiale ferdigheter og kunnskap slik at vi kan komme oss gjennom vanskeligheter uten å ty til vold eller krenkelser, og samtidig kan arbeide for å nå mål vi har satt oss."
Vi må altså respektere hverandres behov for trygghet, tilhørighet og ulikheter. Samtidig er det viktig å utvikle ferdigheter og kunnskap som gjør oss i stand til å takle utfordringer uten å bruke vold eller krenkelser. Dette vil hjelpe oss å nå våre mål på en positiv og inkluderende måte.
Skoler som tar dette på alvor er gode skoler både for foresatte, elever og lærere.
På Nyskolen praktiseres elevdemokratiet på flere måter. Skolen har et felles allmøte for alle elever og ansatte en gang i uka og tilsvarende møter for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevrådet på Nyskolen har en tydelig og definert rolle i dette arbeidet.
I forskningen til Tobias Werler har han vært opptatt av det som kalles Lived democracy i utdanning. Sentralt her er at elevenes ytringer skal føre til endring. For at det skal skje, må barn og unge gis mulighet til å medvirke i temaer som angår dem.
Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo og sammen har vi gitt ut boka Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021). Der kan du lese konkret hvordan skolen jobber med dette.
Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din. Les forordet og mer om boka her.
🎧 I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:
Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.
─ Vi vet fra forskingen at det er litt varierende hvordan og hvor mye elevene er involverte i saker som de er interesserte i, sier Nora Elise Hesby Mathé ved Universitet i Oslo.
Nora Elise Hesby Mathé er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.
Hun har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen.
Elevmedvirkning: Slik har Camilla har knekt koden
Nora Elise Hesby Mathé: – Elevmedvirkning trenger ikke være så komplisert
Demokrati i klasserommet
Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.Min tidligere arbeidsplass, Nyskolen i Oslo, er den eneste demokratiske grunnskolen i Norge. Der har de alltid tatt elevmedvirkning på alvor. I 2020 fikk skolen sin egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse:
"Demokratisk væremåte innebærer at alle lærer og praktiserer dialog, altså kommunikasjon med interesse og oppmerksomhet begge veier. Det krever at vi har grunnleggende respekt for hverandres behov for trygghet, tilhørighet og særpreg, og det krever at vi får utvikle resiliens, sosiale ferdigheter og kunnskap slik at vi kan komme oss gjennom vanskeligheter uten å ty til vold eller krenkelser, og samtidig kan arbeide for å nå mål vi har satt oss."
Vi må altså respektere hverandres behov for trygghet, tilhørighet og ulikheter. Samtidig er det viktig å utvikle ferdigheter og kunnskap som gjør oss i stand til å takle utfordringer uten å bruke vold eller krenkelser. Dette vil hjelpe oss å nå våre mål på en positiv og inkluderende måte.
Skoler som tar dette på alvor er gode skoler både for foresatte, elever og lærere.
På Nyskolen praktiseres elevdemokratiet på flere måter. Skolen har et felles allmøte for alle elever og ansatte en gang i uka og tilsvarende møter for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevrådet på Nyskolen har en tydelig og definert rolle i dette arbeidet.
I forskningen til Tobias Werler har han vært opptatt av det som kalles Lived democracy i utdanning. Sentralt her er at elevenes ytringer skal føre til endring. For at det skal skje, må barn og unge gis mulighet til å medvirke i temaer som angår dem.
Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din. Les forordet og mer om boka her.
🎧 I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:
─ Vi vet fra forskingen at det er litt varierende hvordan og hvor mye elevene er involverte i saker som de er interesserte i, sier Nora Elise Hesby Mathé ved Universitet i Oslo.
Nora Elise Hesby Mathé er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.
Hun har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen.
🎧 Hør mer om dette i denne episoden av Rekk opp hånda:
Engebråtenbloggen er en blogg der elever ved Engebråten skole i Oslo får muligheten til å dele sine meninger, argumentere, kritisere, tenke kreativt og foreslå svar på vanskelige spørsmål.
Annenhver uke blir det publisert en ny tekst. På bloggen kan du lese innlegg om miljø, dysleksi, Krle, ulv, politikk og andre saker ungdommene er opptatt av.
Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som har som hovedmål å engasjere barn og unge i dag til å ta vare på kloden i fremtiden. Opplegget er for alle typer skoler og barnehager og er et pedagogisk verktøy for å styrke utdanning for bærekraftig utvikling.
Det som gjør Grønt Flagg spesielt, er at det legges sterkt vekt på elevmedvirkning i arbeidet med klima og miljø.
🎧 Lene Jeanette Øverby Haakonsen er tidligere barneskolelærer og nå prosjektleder i Grønt flagg. Hun er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om å inkludere elevene i miljøarbeidet med miljøråd og hva som skal til for å bli en Grønt flagg-skole.
Å gi elevene større innflytelse i klasserommet er en av nøklene til å skape engasjement og motivasjon i skolen. Når elevene føler at de blir hørt og at deres spørsmål og innspill funker det som en boost i læringsprosessen. Elever som blir hørt får en tydeligere stemme.
En effektiv måte å inkludere elevene på er å bygge videre på det de lurer på, svare på spørsmål og innspill. Når elevene deler sine tanker om et emne, er det viktig å la dem få sjansen til å utforske dette videre og legge til rette for at de kan gjøre dette i samarbeid med klassen. Dette kan hjelpe dem med å føle seg tryggere med overfor egne ideer og samtidig et godt utgangspunkt for å starte diskusjoner.
Ved å involvere elevene i planleggingen av undervisningen, gir vi dem også en følelse av eierskap til læringsprosessen. La elevene få være med på å velge tema for neste periode og la dem formulere faglige spørsmål til diskusjon og utforsking.
Det er også viktig å gi elevene kunnskap om forskjellige former for medvirkning, både som innspill og beslutningstaking. Dette kan inkludere å la elevene diskutere i par eller grupper, og deretter dele sine tanker med klassen (IGP). Andre former for medvirkning kan være å la alle skrive noe på en lapp til læreren, ha håndsopprekning og anonym avstemning, eller digital innsending av spørsmål eller innspill.
Gjennom å gi elevene større innflytelse og medvirkning i klasserommet, kan vi bidra til å skape en mer engasjerende og relevant læringsopplevelse for dem. La oss starte med å lytte til elevene og gi dem muligheten til å forme sin egen læringsprosess.
Annenhver uke blir det publisert en ny tekst. På bloggen kan du lese innlegg om miljø, dysleksi, Krle, ulv, politikk og andre saker ungdommene er opptatt av.
Elevmedvirkning er noe vi setter stor pris på i skolen, både for elevenes skyld og for lærernes. Ved å la elevene ytre seg offentlig gjennom Engebråtenbloggen, får de ikke bare en stemme, men også muligheten til å utvikle ferdigheter innen skriving, argumentasjon og kritisk tenkning.
Samtidig er elevmedvirkning viktig for oss lærere ved at vi får innsikt i elevenes perspektiver, ideer og bekymringer. Ved å la elevens stemme blir publisert på denne måten sørger du både for god skriveopplæring og demokratisk praksis.
Samtidig er elevmedvirkning viktig for oss lærere ved at vi får innsikt i elevenes perspektiver, ideer og bekymringer. Ved å la elevens stemme blir publisert på denne måten sørger du både for god skriveopplæring og demokratisk praksis.
🎧 Det er nemlig en myte at ungdom ikke engasjerer seg, mener Kenneth Bareksten og Marte Skar, som begge er lærere ved Engebråten skole. Alle som har vært innom et klasserom på ungdomstrinnet vet at det florerer av ulike meninger og perspektiver.
Det som gjør Grønt Flagg spesielt, er at det legges sterkt vekt på elevmedvirkning i arbeidet med klima og miljø.
🎧 Lene Jeanette Øverby Haakonsen er tidligere barneskolelærer og nå prosjektleder i Grønt flagg. Hun er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda der vi snakker om å inkludere elevene i miljøarbeidet med miljøråd og hva som skal til for å bli en Grønt flagg-skole.
En effektiv måte å inkludere elevene på er å bygge videre på det de lurer på, svare på spørsmål og innspill. Når elevene deler sine tanker om et emne, er det viktig å la dem få sjansen til å utforske dette videre og legge til rette for at de kan gjøre dette i samarbeid med klassen. Dette kan hjelpe dem med å føle seg tryggere med overfor egne ideer og samtidig et godt utgangspunkt for å starte diskusjoner.
Ved å involvere elevene i planleggingen av undervisningen, gir vi dem også en følelse av eierskap til læringsprosessen. La elevene få være med på å velge tema for neste periode og la dem formulere faglige spørsmål til diskusjon og utforsking.
Det er også viktig å gi elevene kunnskap om forskjellige former for medvirkning, både som innspill og beslutningstaking. Dette kan inkludere å la elevene diskutere i par eller grupper, og deretter dele sine tanker med klassen (IGP). Andre former for medvirkning kan være å la alle skrive noe på en lapp til læreren, ha håndsopprekning og anonym avstemning, eller digital innsending av spørsmål eller innspill.
Gjennom å gi elevene større innflytelse og medvirkning i klasserommet, kan vi bidra til å skape en mer engasjerende og relevant læringsopplevelse for dem. La oss starte med å lytte til elevene og gi dem muligheten til å forme sin egen læringsprosess.
Ressurser
.png)
.png)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar