Grammatikkmaskinen som kunne skrive egne bøker på 15 minutter

Roald Dahls novelle "The Great Automatic Grammatizator" fra 1954 handler om en ingeniør som finner opp en maskin som kan skrive en prisvinnende roman på bare et kvarter. 70 år senere har over millioner av mennesker tatt i bruk språkmodeller som ChatGPT. Hvordan vil kreative mennesker bruke kunstig intelligens?

Av Martin Johannessen

Kanskje blir arbeidsdagen kortere når repeterende oppgaver blir automatisert og overtatt av maskiner? Men dette betyr ikke nødvendigvis at maskinene vil ta over alt. Mennesker vil fortsatt ha et fortrinn innen kreativitet og ulike typer intelligens.

Hva vil den nye kunstig intelligens ha å si for menneskelig intelligens? Hva vil den gjøre med kreativiteten vår? Den italiensk-britiske filosofen Luciano Floridi hevder at vi ikke må tenke at dette er slutten på menneskelig kreativitet.

- Jeg tror det er motsatt, sier han i et intervju med Morgenbladet.

- Disse verktøyene vil frigjøre enda mer kreativitet. Da mennesker begynte med oljemalerier, var det en revolusjon i maleriets historie. Vi fikk Rembrandt. Jeg synes oljemalerier er interessant i dette perspektivet. Nye teknologier og teknikker fører til en eksplosjon av menneskelig kreativitet.

Floridi er sjef for digital etikk ved Internett-instituttet til Oxford-universitetet i England. Han tror det vil oppstå en helt ny jobb som følge av de nye teknologiene: Den som kan gi best mulig instrukser (ledetekster/prompt) til verktøyene for best mulig resultat.

Grammatikkmaskinen fra 1954

I 1950 stilte Alan Turing det viktige spørsmålet om maskiner kan tenke og oppfant dermed Turing-testen.

Turing-testen er en metode for å vurdere en maskins evne til å vise intelligent adferd som er sammenlignbar med, eller ikke kan skilles fra, et menneske. I testen kommuniserer en person med både et menneske og en maskin uten å vite hvilken de snakker med, og dersom personen ikke kan skille mellom dem, anses maskinen for å ha bestått testen.

Fire år senere skrev Roald Dahl novellen "The Great Automatic Grammatizator" (Puffin Books, 1954). Den handler om ingeniøren Adolph Knipe som tenker seg at grammatikkens regler følger matematiske prinsipper, og dermed lager en diger maskin som skriver en prisvinnende roman på bare et kvarter.

Da novellen ble publisert tok det ennå ett år før begrepet kunstig intelligens ble formulert av den amerikanske forskeren John McCarthy i 1955. Tanken om at maskiner kunne tenke og lære var sådd. Det er denne tilsynelatende enkle tanken som danner utgangspunkt for Roald Dahl sine fabuleringer:

"Then suddenly, he was struck by a powerful but simple little truth, and it was this: that English grammar is governed by rules that are almost mathematical in their strictness! Given the words, and given the sense of what is to be said, then there is only one correct order in which those words can be arranged."

Ideen tar altså utgangspunkt i at siden en kalkulator er en maskin som kan regne med tall, burde det være mulig for en maskin å skrive med ord. Grammatikken er like streng som matematikken, tenker hovedpersonen Adolph Knipe.

"Therefore, it stands to reason that an engine built along the lines of the electric computer could be adjusted to arrange words (instead of numbers) in their right order according to the rules of grammar. Give it the verbs, the nouns, the adjectives, the pronouns, store them in the memory section as a vocabulary, and arrange for them to be extracted as required. Then feed it with plots and leave it to write the sentences."

God litteratur har alltid vært forut sin tid, samtidig som den tar samtiden på pulsen. Groff Conklin, som var redaktør av en rekke science fiction-bøker, skrev at novellen var "an awe-inspiring fantasy-satire ... an unforgettable bit of biting nonsense". Åpenbart "nonsense" da, men kanskje ikke nå lenger?

Dagens store språkmodeller (LLM) som ChatGPT har allerede bevist at den kan brukes til avansert skriving, selv om det ikke foreløpig har vært noen som har vunnet gjeve litteratur-priser med tekst generert av kunstig intelligens. Men det kan skje en vakker dag (eller mørk, alt etter som).

Mr. Knipe har fått to ukers ferie etter at bedriften hans hadde lansert et annet verktøy; en enorm kalkulator. Det var når han satt hjemme at ideen begynte å blomstre. Etter 15 dager drar han tilbake på jobb. Hans sjef, Mr. Bohlen, er ikke synlig fornøyd med hva hans ansatte hadde brukt ferien til, for å si det sånn.

"‘You know what I think, Knipe? I think you’re nuts.’ Careful now, Mr Bohlen told himself."

Knipe bærer på en drøm, og det er å bli forfatter. Han forteller at han de ti siste årene har skrevet hundrevis av fortellinger (562 for å være presis). Men det er ingen som vil publisere fortellingene hans, alt kommer i retur. Han er likevel overbevist om at tekstene hans har litterær kvalitet.

Knipe har studert magasinene nøye og funnet ut at det virker som om hvert magasin har en tendens til å ha sin egen spesielle type historie. Forfatterne som forholder seg til dette får fortellingene sine på trykk.

‘So you see, on my machine, by having an adjustable coordinator between the “plot-memory” section and the “word-memory” section I am able to produce any type of story I desire simply by pressing the required button.’

Det er her oppfinnelsen hans viser sin kommersielle verdi, den kan tilpasse seg de ulike typene historier. Mr. Bohlen stiller seg tvilende.

"You mean to sit there and tell me that these magazines pay out money like that to a man for … just for scribbling off a story! Good heavens, Knipe! Whatever next! Writers must all be millionaires!’"

Fortellinger er bare produkter, hevder Knipe, akkurat som møbler, tepper, sko, murstein og servise. Han forklarer hvor mye penger de kan tjene, minst en million pund i året - og kanskje mye mer! Fortellinger er jo tross alt bare produkter.

"And stories – well – they’re just another product, like carpets and chairs, and no one cares how you produce them so long as you deliver the goods. We’ll sell them wholesale, Mr Bohlen! We’ll undercut every writer in the country! We’ll corner the market!’"

Sjefen er nysgjerrig, men ikke overbevist.. Hvordan skal de gå fram? Hvem skal de si har skrevet fortellingene? 

"‘I don’t like it, Knipe. To me, that smacks of trickery, does it not?’"

Det baller på seg, kan man si, i novellen. Knipe legger ut om hvordan de skal gå fram: Opprette et agentur. Finne på navn. Få fortellingene på trykk. Forfatterne blir berømte og kan brukes i reklame. Sjefen sjøl kan bruke navnet sitt på noen av fortellingene. Hvem vil ikke la seg imponere av slikt?

Novellen fremstår som et dystert og underholdende varsel om farene ved å la teknologien ta kontroll over det som er grunnleggende menneskelig – evnen til å skape og uttrykke seg gjennom kunst.

Roald Dahl utforsker selve kreativitetens verdi og spørsmålet om hvorvidt maskinell (eller kunstig) intelligens kan erstatte menneskelig kreativitet. Ved å vise hvordan maskinen produserer litterære verk som er like gode som, om ikke bedre enn, menneskeskapte verk, utfordrer han oss til å tenke over hvorvidt teknologi kan overta den kreative prosessen.

Samtidig kritiserer han det kommersielle presset som gjør at forfatterne er villige til å ofre sin egen kreativitet for økonomisk gevinst.

"This last year – the first full year of the machine’s operation – it was estimated that at least one half of all the novels and stories published in the English language were produced by Adolph Knipe upon the Great Automatic Grammatizator."

Det lanseres stadig nye digitale verktøy som bruker kunstig intelligens. ChatGPT leder kappløpet med god margin og fortsetter å imponere og vokse - spennende og skremmende.

Kunstig intelligens løser oppgaver i et ufattelig høyt tempo, mye raskere enn et menneske kan klare. KI-toget ruller avgårde i høyt tempo og det er mye som skjer.

Når det gjelder novellen til Roald Dahl er den et godt eksempel på at det alltid er lurt å se til kunsten og litteraturen for å forstå historien, samtiden og fremtiden.

5 spørsmål om innføring av KI i skolen

Står du foran et arbeid med å innføre KI-verktøy på din skole? Da kan det være nyttig å stille seg noen viktige spørsmål før du setter i gang.

Av Martin Johannessen

1: Hvorfor innfører vi KI? 
Hva er målet med å ta i bruk KI-verktøy? Er det for å forbedre læringsutbyttet, effektivisere administrative oppgaver eller støtte lærerne i deres arbeid? En klar forståelse av formålet gir et bedre grunnlag for å velge riktige verktøy.

2: Hvordan vil dette påvirke lærerne?
Hva slags støtte trenger lærerne for å føle seg trygge på å bruke KI? Hvilke opplæringsbehov har de, og hvordan kan vi tilpasse støtte til ulike nivåer av teknologisk kompetanse?

3: Hvilken rolle skal KI spille i klasserommet?
Skal KI være en assistent for lærerne, et verktøy for elevene eller begge deler? Hvordan sikrer vi at KI støtter – og ikke forstyrrer – relasjoner og læringsprosesser?

4: Hvordan involverer vi elever i prosessen?
Hva tenker elevene om KI? Hvordan kan vi engasjere dem i å utforske verktøyene og gi tilbakemeldinger som bidrar til bedre tilpasning?

5: Evaluering

Hvilke indikatorer skal vi bruke for å evaluere om KI-verktøyene gir ønsket effekt? Bør vi måle elevengasjement, læringsutbytte, lærernes tilfredshet – eller en kombinasjon av disse?

Ved å reflektere over disse spørsmålene kan du sikre at innføringen av KI-verktøy skjer på en planlagt og inkluderende måte, og at både lærere og elever ser verdien av teknologien.

-----

Les også:

👉 En enkel metode for å introdusere KI i klasserommet

👉 5 strategier for bruk av KI i klasserommet

👉 Nyhetsbrev: Få ukentlige oppdateringer om KI i skole og utdanning her

En enkel metode for å introdusere KI i klasserommet

Mange er usikre på om kunstig intelligens har en plass i skole og utdanning, mens andre mener at dette er løsningen på mange problemer vi møter i dag. Her er en metode for å introdusere KI i klasserommet. Læreren spiller en viktig rolle.

Av Martin Johannessen - illustrasjon: VectorPortal

Kunstig intelligens har på kort tid blitt en del av samfunnet, og skolen er intet unntak. Selv om mange elever allerede benytter KI-verktøy i skolearbeidet, henger skolen etter i å utvikle gode pedagogiske praksiser rundt dette.

Spørsmålet om kunstig intelligens og store språkmodeller har noe å gjøre i klasserommet eller ikke, er overflødig. Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til det.

Hvordan skal jeg egentlig starte med KI i klasserommet? Læreren har en nøkkelrolle i å tilrettelegge læringsprosesser og vurdere når KI er relevant i klasserommet.

Profesjonfellesskapet er avgjørende for å dele erfaringer og løse komplekse utfordringer  sammen. Skoleeiere og -ledere må prioritere utvikling av  digital kompetanse og tilrettelegge for en kultur der man prøver ut og evaluerer pedagogisk praksis. En åpen dialog med elever om muligheter og begrensninger med KI-verktøy er viktig,

KI er et såpass omfattende fenomen at det krever mer enn tradisjonell endringsledelse for å implementeres. Et bredt samarbeid kan være løsningen.

Dette er noen av grunnene til at jeg har tatt initiativ til et nettverk for KI i skole og utdanning. Nettverket skal blant annet fokusere på å utvikle læreres og elevers kompetanse innen KI, med særlig vekt på hvordan generativ KI kan brukes som et verktøy for å styrke pedagogisk praksis.

En enkel metode for å introdusere KI i klasserommet: Hvorfor, hvordan og når:

1️⃣ HVORFOR: Start med formålet
Begynn med å forklare hvorfor KI brukes. Hvis elevene ikke forstår hvordan KI støtter læringen deres eller oppgaven de jobber med, faller engasjementet. Å gjøre “hvorfor” tydelig gir dem en grunn til å investere i å lære det.

• I bruk: Vis hvordan KI brukes i hverdagen (f.eks. søkemotorer, taleassistenter, anbefalingssystemer, chatbots, SoMe, navigasjon, oversettelse, bildegjenkjenning, medisinske diagnoser, selvkjørende biler).
• Eksempler: Vis hvordan KI kan brukes til å løse konkrete problemer eller svare på spørsmål som er relevante for faget.
• Utforsk: La elevene selv utforske og oppdage mulighetene med KI.

Ved å bruke KI til å generere hypoteser, evaluere informasjon og løse problemer, kan elever utvikle kritisk tenkning og evnen til å løse problemer. KI kan hjelpe elever med å visualisere komplekse konsepter, simulere eksperimenter og analysere store datasett.

2️⃣ HVORDAN: Ha grunnleggende ferdigheter
Å hoppe rett til KI-verktøyene tar ikke hensyn til de grunnleggende ferdighetene du trenger for å sette i gang. Begynn med å øve sammen, vis grunnleggende funksjoner, vanlige feil og eksempler på god praksis. Få elevene til å føle seg trygge når de bruker KI på egen hånd.

I denne sammenhengen betyr grunnleggende ferdigheter: digital kompetanse, teknisk forståelse og problemløsning.

• Digital kompetanse: Grunnleggende bruk av datamaskin og internett. Søke etter informasjon på en effektiv måte. Evaluere kilder kritisk.
• Teknisk forståelse: Grunnleggende begreper innen informatikk (data, algoritmer). Forståelse for hvordan KI-verktøy fungerer på et overordnet nivå. 
• Problemløsning: Evne til å bryte ned komplekse problemer i mindre deler. Teste ut ulike løsninger og evaluere resultatene.

Da blir det neste spørsmålet, hvordan bygge disse ferdighetene i klasserommet?

Begynn med grunnleggende forståelse. Ta for dere sentrale begreper som data, algoritmer og kunstig intelligens på en enkel og tydelig måte, og bruk analogier fra hverdagen som gjør konseptene mer forståelige og relevante..

Lærerstyrte praktiske øvelser er lurt. Lag gode eksempler på ledetekster som elevene kan bruke. La elevene vurdere resultatet som språkmodellen gir.

Feilsøking er en viktig del av læringsprosessen. Derfor er det smart å eksperimentere, gjøre feil og utforske hvordan problemer kan løses. Å lære av feil styrker både tekniske og kritiske ferdigheter.

Samarbeid spiller også en viktig rolle. La elevene jobbe i grupper der de kan utveksle ideer og løse oppgaver. La de bygge og dele kunnskap sammen.

Eksempler på aktiviteter som styrker disse ferdighetene:

• Lage en enkel algoritme: For eksempel, lage en oppskrift eller en trinn-for-trinn guide.
• Bruke et tekstbehandlingsprogram: Formatere tekst, lage tabeller og sette inn bilder.
• Programmering: Begynne med et enkelt programmeringsspråk som Scratch eller Python.
• Lage en enkel presentasjon: Bruke presentasjonsverktøy for å visualisere informasjon og ideer.

Målet er ikke å gjøre elevene til eksperter så fort som mulig, men å gi dem en grunnleggende forståelse som de kan bygge videre på. Ved å starte med det grunnleggende, vil elevene føle seg mer trygge og motiverte når de skal bruke mer avanserte KI-verktøy.

3️⃣ NÅR: Ta smarte valg
KI er en kraftig teknologi, men ikke alltid den beste løsningen. Elevene bør lære når KI er det rette valget og når andre metoder kan være bedre. Dette hjelper dem å forstå verdien av KI og utvikle dømmekraft på når den bør brukes.

Dette er et kritisk punkt for å sikre at elevene bruker KI på en reflektert og nyttig måte. Passer oppgaven for bruk av KI? Er det en oppgave som krever kreativitet, kritisk tenkning eller dyp forståelse? Dette er an av mange grunner til at skolen trenger retningslinjer for når det er hensiktsmessig å bruke KI og når det ikke er det.

• Data: Har du tilgang til de nødvendige dataene for at KI-verktøyet skal fungere? Er dataene av høy kvalitet og relevante for oppgaven? Kort sagt: har du riktig informasjon?
• Tid: Hvor mye tid har man tilgjengelig? Hvilke verktøy og ressurser er tilgjengelige?
• Etikk: Kan bruken av KI føre til uønskede konsekvenser? Er det noen etiske utfordringer knyttet til datainnsamling eller bruk av KI?
• Modellering: Vis elevene hvordan du selv tar beslutninger om når du skal bruke KI i ulike situasjoner.
• Refleksjon: La elevene reflektere over egne valg og begrunne hvorfor de valgte en bestemt metode.
• Samarbeid: Oppmuntre elevene til å diskutere og evaluere ulike løsninger sammen.
• Være kritisk: Lær elevene å være kritiske til KI-verktøyens resultater og ikke ta alt for god fisk.

Her er noen eksempler på aktiviteter du kan gjøre i klasserommet:

• Case: Presenter ulike scenarier der elevene må vurdere om KI er det beste verktøyet for å løse en oppgave.
• Debatt: La elevene diskutere fordeler og ulemper ved å bruke KI i ulike sammenhenger.
• Prosjekt: Gi elevene mulighet til å velge selv hvilke verktøy de vil bruke for å løse et problem.

Det er viktig å understreke at KI og språkmodeller er verktøy som skal brukes bevisst og målrettet. Elevene må lære å vurdere både fordelene og ulempene ved å bruke KI, og ta informerte beslutninger om når det er hensiktsmessig. Lykke til!

Les også:

👉 Bedre bruk og styring av KI i skolen

👉 5 strategier for bruk av KI i klasserommet

👉 Kompetansebygging er den viktigste forutsetningen for vellykket implementering av KI i skolen

👉 KI i klasserommet: En undervisningspakke om kunstig intelligens og kildebevissthet

👉 UDIR: Råd om kunstig intelligens i skolen

👉 Læreren har kommet for å bli, men rollen blir kanskje annerledes?

👉 Kunstig intelligens i skolen: Nye veier for læring?

Kompetansebygging er den viktigste forutsetningen for vellykket implementering av KI i skolen

1 = ikke viktig - 5 = svært viktig

På en skala fra 1 til 5, svarer 50 prosent at det er svært viktig at elevene lærer om KI og digitale ferdigheter i skolen. Kompetansebygging er den viktigste forutsetningen for vellykket implementering av kunstig intelligens.

Av Martin Johannessen

Det er mange og sterke meninger om KI i skolen. Mye av dette er bare som bare er "støy". For å ta gode beslutninger om hvordan vi skal integrere KI i undervisningen. Vi trenger forskning som gir oss grunnlag for å forstå både mulighetene, begrensningene og utfordringene.

Lærere, elever, foreldre og politikere har alle ulike perspektiver på hvordan KI bør brukes i skolen. Det er viktig å lytte til alle stemmer og finne felles løsninger som ivaretar både pedagogiske og etiske hensyn.

Nedenfor finner du svar på flere problemstillinger knyttet til KI og skole. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet oktober/november 2024.

• Over 40 prosent mener at personlig tilpasset læring har størst nytte av KI i skolen.
• Over 50 prosent mener at elevens evne til kritisk tenkning er den største utfordringen.
• Over 60 prosent mener KI vil svekke elevenes evne til kritisk tenkning, mens 20 prosent mener det vil øke ferdighetene
• Det er ingen enighet om at KI kan bidra til rettferdige vurderingsprosesser i skolen.
• Over 40 prosent mener kompetansebygging er den viktigste forutsetningen for vellykket implementering av KI i skolen.
• 23 prosent mener tydelige retningslinjer må på plass.

For å lykkes med å integrere kunstig intelligens i skolen, må vi kombinere forskning og innsikt fra alle involverte parter – lærere, elever, foreldre og politikere. Selv om mange ser et potensial i KI, spesielt innen personlig tilpasset læring, er det store bekymringer rundt kritisk tenkning og rettferdige vurderingsprosesser. Det er derfor avgjørende å bygge kompetanse og utvikle tydelige retningslinjer som støtter både de pedagogiske og etiske hensynene, slik at KI kan bli en verdifull ressurs i fremtidens skole.