Rekk opp hånda! ep. 305: Anna Rogstad og kampen for en mer praktisk skole - med Willy Aagre

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvem var Anna Rogstad, og hvordan bidro hun til både norsk skolehistorie og kvinners rettigheter? Willy Aagre gir oss et innblikk i denne pionerens liv og kamp i sin nye bok "Kampen for en mer praktisk skole".

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Fremskrittet kommer ikke av seg selv. Det trengs modige folk som tør ta kampen for at ting skal bli bedre for alle. Ofte hører vi om djerve menn - men det er selvfølgelig mange damer som er minst like tøffe.

Willy Aagre er professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold. Han drevet med en hel del gjennom et langt yrkesliv. Blant annet skrevet bøker om damer som har satt dype spor etter seg, med bøker om “Folkeopplyseren Anna Sethne og den norske reformpedagogikken” og “Hurra for deg, Margrethe Munthe - sanger, liv og samtid”. Og nå er det en ny bok på gang. Denne gangen om Anna Rogstad og "Kampen for en mer praktisk skole".

Før 1910 var det utenkelig at kvinner kunne bli skoleledere. Takket være Anna Rogstads evne til å organisere lærerinnene til kamp for denne retten ble dette mulig. Hun var en pioner på mange områder, blant annet som landets første kvinnelige stortingsrepresentant, en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter, og en sentral skikkelse i kampen for en mer praktisk skole.

Hvordan klarte Anna Rogstad å balansere sitt arbeid som en seriøs profesjonsutøver, skolepolitisk stemme, og en aktiv kvinnesakskvinne gjennom en periode preget av store samfunnsmessige endringer? Boka kaster lys over Anna Rogstads bidrag til norsk skolehistorie og kvinners rettigheter.

👉 Flere episoder med Willy Aagre:

🎧 Ungdomskunnskap - med Willy Aagre og Camilla Wiig

🎧 Hva skal til for å lykkes med skolen? Med Simon Malkenes og Willy Aagre

Hastverk er lastverk når det gjelder kunstig intelligens i skolen

Hastverk er lastverk når det gjelder kunstig intelligens i skolen. Styreleder i Landslaget for norskundervisning, Liv Cathrine Krogh, advarer mot ukritisk innføring av KI i skolen. Mens politikere krangler om tempoet i innføringen av KI i skolen, etterlyser lærere en grundigere diskusjon.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Get Archive

Før vi implementerer KI i stor skala i skolen, må vi ha gode svar på en rekke spørsmål. Hvilke fag og årstrinn er best egnet? Hvordan kan vi sikre pedagogisk forsvarlig bruk? Hvilke etiske dilemmaer må vi ta hensyn til?

- Og igjen skal det gå så fort som mulig når generativ KI skal inn i skolen, helst overalt med en gang, uten å se til hvilke fag som kan bruke det til hva og på hvilke årstrinn, skriver Liv Cathrine Krogh. Hun er styreleder i Landslaget for norskundervisning (LNU).

Sju av ti studenter som bruker KI, bruker det til å få forklart tema og pensum, mens bare to av ti bruker det til å generere tekst, viser Studiebarometeret for 2023. 12% oppgir at de bruker KI ofte, 25% oppgir at de bruker det av og til.

- Nesten halvparten bruker det ikke. Tygg på den, du som gjentar til det kjedsommelige at fordi dette er kommet for å bli, må det inn i den stappa fulle skolen med en forbanna gang, skriver Krogh.

Martin Farstad Jenssen er lektor ved Lillehammer vgs og styremedlem av Norsk lektorlag Innlandet. Han mener også at “KI er kommet for å bli” er en floskel. Han er kritisk til det han mener er en innføring av språkmodeller i skolen som er basert på floskler og tomme fraser, men ikke på vitenskap.

Høyre mener Ap og regjeringen er en KI-sinke i skolen. Ap mener Høyre går for fort frem - og vil forby rene skjerm-skoler. Hva med å snakke med lærerne som faktisk bruker generative verktøy i undervisningen. Kanskje de har noen gode råd?

At politikerne velger en polariserende og konfronterende debatt er synd. Det vi trenger er en nyansert debatt, der alle sider av saken blir diskutert og analysert. En sak har alltid mer enn to sider. Å skynde seg er ikke en særlig smart løsning.

– Altså, regjeringen tar ikke lederskap. De kan ikke lukke øynene for at kunstig intelligens har blitt en del av skolehverdagen, sier Linda Hofstad Helleland (H) til VG. Hun er engstelig for å havne bakpå.

– Oslo har jo greid dette selv. Fordi de ikke har tid til å vente på staten. Der har de utarbeidet retningslinjer etter en pilotering på bruk av KI som de har hatt på noen skoler.

Elise Waagen (Ap) har merket seg Osloskolens raske KI-grep, og tror ikke at å skynde seg er det rette å gjøre.

– Jeg er skeptisk til det, det må jeg si. Jeg ser jo at dette er noe av det som sikkert kommer til å prege skolehverdagen i årene som kommer, og at elevene må lære seg det. Men når jeg ser at det tas i bruk såpass raskt og i så lav alder, så tror jeg det er grunn til å skynde seg langsomt og være kritiske.

Det er viktig å involvere lærere i diskusjonen og lytte til deres erfaringer med bruk av KI i undervisningen. En nyansert debatt med fokus på alle sider av saken er nødvendig for å finne en hensiktsmessig vei videre. Å skynde seg for fort er risikabelt, men å ignorere potensialet til KI i utdanningssystemet er heller ikke et alternativ.

Før vi implementerer KI i stor skala, må vi blant annet ha gode svar på følgende spørsmål:

• Hvilke fag og årstrinn er best egnet for bruk av KI?
• Hvordan kan vi sikre at KI brukes på en pedagogisk forsvarlig måte?
• Hvilke etiske dilemmaer må vi ta hensyn til?

Det er også en rekke andre spørsmål som må besvares når vi vurderer å bruke KI-verktøy i vår virksomhet:

• Hvordan ville dette påvirke læreres eller lederes ansvar og beslutningstaking?
• Hvilke sekundære og tertiære effekter kan vi oppleve?
• Hvis vi bestemmer oss for å bruke et KI-verktøy, hvilken verdi vil det tilføre?
• I hvilken grad kunne vi fortsatt ha større nytte av menneskelig samarbeid?
• Hvordan kan vi forbedre verdien av denne oppgaven gjennom teamarbeid?
• Hvordan kan implementeringen av dette KI-verktøyet ha en positiv innvirkning på vår egen handlingskraft?

En viktig refleksjon er dessuten: Hvis en lærer bruker språkmodeller for å komme frem til et resultat raskere, selv om resultatet er av høyere kvalitet enn å gjøre det uten KI-samarbeidet, tar vi da mindre eierskap til det som har blitt generert? Føler vi oss mindre tilknyttet hvis det ikke er lagt noe arbeid bak?

Nytteverdi, hastighet og bekvemmelighet kan potensielt senke dømmekraften.Jeg tror det er smart å senke tempoet, reflektere over disse spørsmålene og utforske dem med teamet ditt, før du implementerer KI-verktøy i større skala.

----------------------------------------------------------

👉 Kunstig intelligens i skolen: Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om kunstig intelligens i skoleperspektiv. Tips gjerne en venn eller kollega!

Rekk opp hånda! ep. 304: Å skape leseglede hos barn og unge - med Merete Lie

Ny episode av Rekk opp hånda: Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Jeg elsker å lese bøker. Mest skjønnlitteratur, men også sakprosa hvis jeg er ekstra nysgjerrig på noe. Derfor er det en glede å snakke med Merete Lie om lesing.

Merete Lie er bibliotekssjef i Oslo, det vil si for Deichman som er Oslo kommunes bibliotek og Norges største folkebibliotek. Det har hun vært siden 2018. Deichman Bjørvika ble i 2021 kåret til verdens beste folkebibliotek. Tidligere har Lie vært administrerende direktør for Litteraturhuset i Fredrikstad. Med andre ord et bokmenneske.

Hvorfor er det viktig å starte lesefremmende tiltak allerede i barnehagealder? Hvordan kan foreldre spille en rolle i å skape en kultur for lesing hjemme? Hvordan jobber Deichman for å gjøre biblioteket og lesing attraktivt for ungdommer? Hvilken rolle spiller bibliotekene med å utvikle seg for å fortsatt være en sentral aktør i å fremme leseglede?

Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.

Rekk opp hånda! ep. 303: - Hvordan vet vi at noe er bullshit? med Martin Farstad Jenssen

Ny episode av Rekk opp hånda: - Hvordan vet vi at noe er bullshit? spør lektor Martin Farstad Jenssen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Martin Farstad Jenssen er kritisk til det han mener er en innføring av språkmodeller i skolen som er basert på floskler og tomme fraser, men ikke på vitenskap.

Kunnskap og fakta er byggesteiner for tenkning. - Lærerens jobb er å lære elevene å tenke så dypt som mulig, sier Martin Farstad Jenssen.

Språkmodeller som ChatGPT og Gemini setter denne oppgaven på prøve. Nå kan enhver med tilgang til språkmodeller levere en maskingenerert tekst. Det er ikke alltid lett å avsløre om det er eleven eller maskinen som har skrevet teksten.

Kunstig intelligens og særlig språkmodeller har gjort inntog i skolen. Det er det ikke alle som er like begeistret for. Nå jukses det i stort omfang, skrev Farstad Jenssen i en kronikk i januar.

Farstad Jenssen er lektor ved Lillehammer videregående skole og styremedlem av Norsk lektorlag Innlandet, og sier at mange lærere fortviler over AI-genererte robotsvar fra elever.

Rekk opp hånda! ep. 302: Inkludering i skolen - med Elin Eika Bringa og Peder Haug

Ny episode av Rekk opp hånda: Inkludering er åpenbart viktig for at elevene skal trives på skolen. Hva skal til for å skape en inkluderende skole? Hva skal til for at elevene skal oppleve gode skoledager?

Av Martin Johannessen / Foto: Knut Ivar Aarstein

Denne episoden er spilt inn på konferansen Spesialundervisning som virker i regi av Fagfokus.

Den perfekte skolen, med perfekte lærere og ledelse finnes ikke. Det vi må prøve å få til, er en god skole for elevene våre; barna og ungdommen. Uavhengig av spesialpedagogiske eller andre behov.

Vi snakker om inkludering i skolen, alternative læringsarenaer og om stillesitting, uro og en overakademisk skole.

Elin Eika Bringa er PP-rådgiver. Hun skrev kronikken Vi må gripe for å begripe på slutten av fjoråret til stor begeistring blant oss skolefolk. Eller “gikk som en skogbrann gjennom fagfeltet” som det står i programmet.

Peder Haug er professor emeritus i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Han bør være kjent for alle som driver med spesialundervisning. Han har deltatt og ledet en rekke forskningsprosjekter og gitt ut flere bøker.

Inkludering er åpenbart viktig for at elevene skal trives på skolen. Hvordan er dagens tilnærming til inkludering i skolen?