Steinerskolen: En skole for kreativitet og læring

Steinerskolen fremmer fremmer kreativitet og læring gjennom praktiske aktiviteter. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.

Av Martin Johannessen / Bilder: Elevarbeider fra Steinerskolen i Vestfold

- Norsk skole er i ferd med å bli et storhodet akademisk troll, med svak kjernemuskulatur og dårlig gehør, skriver Elin Eika Bringa i en mye lest og delt kronikk i NRK Ytring i november.

Gi elevene praktisk undervisning, skriver hun, og minner oss på at det er kroppen som lærer, og ikke bare hue.

Sånn trenger det ikke å være. Det finnes nemlig et skolesystem som innfrir mye av det Elin Eika Bringa etterspør, og det er Steinerskolen.

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen med en pedagogikk som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.

Læring skjer gjennom hele mennesket
Steinerskolene har et annet perspektiv på læring enn den offentlige skolen. Vi legger vekt på at læring skjer gjennom hele mennesket, og at praktiske aktiviteter er like viktige som teoretisk kunnskap. Alle fag er viktige.

I Steinerskolene er det mye aktivitet: håndarbeid, sløyd, sang, resitasjon, tegning, maling, teater, forming i tillegg til gym. Disse aktivitetene er ikke bare moro og givende, de er også viktige for læringen. Elevene lærer å forme gjenstander med ulike materialer som tre, kobber og leire. De lærer å lage bilder med blyant, fargestifter og vannmaling. De lærer seg mulighetene og begrensningene de ulike verktøyene gir.

Barn er naturlig aktive og nysgjerrige. De lærer godt gjennom å utforske og eksperimentere. Fysisk aktivitet er viktig for konsentrasjon og læring.

En god skole er god for alle. Steinerpedagogikken har som mål å vekke og utvikle potensialet i hvert enkelt barn på en allsidig måte. Teoretiske, kunstneriske og praktiske fag utfyller hverandre.

Ingen har dødd av å resitere dikt, latin derimot...
- Over 100 år etter at lille Marius i Alexander Kiellands roman "Gift" dør mens han resiterer latin, er skolen fremdeles en akademisk disippel, der elevene kneler under teoretiske læremål, skriver Bringa videre.

Steinerskolen legger stor vekt på at barns utvikling skal skje i sitt eget tempo. Skolen tar utgangspunkt i at hvert barn har sin egen unike utviklingskurve, og at utfordringene på alle felt skal stå i forhold til hvor langt barnet er kommet.

Steinerskolens arbeidsmåter er kjennetegnet av fordypning. Elevene får tid til å gå i dybden på de ulike fagområdene, og de får mulighet til å utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver.

Det er også over 100 år siden den aller første steinerskolen ble startet i Stuttgart i Tyskland i september 1919. Den første i Norge dukket opp i Oslo syv år senere.

Hittil har ingen Steinerskole-elever dødd av å resitere latin. Tvert i mot. Steinerskoleelever har livfullt resitert og fremført store dikt som "Terje Vigen", "Gilgamesj" og "Fanitullen". De har sunget både "Kråkevisa" og "Draumkvedet". De har fremført skuespill som "Den lille prinsen" og "Alice i Eventyrland".

Og ingen har altså måttet bøte med livet av den grunn. Elever som synger hver dag blir faktisk glad i å synge. Elever som stadig vekk blir utsatt for poesi lærer seg å like språklige finurligheter. Å stå på scenen hvert år er med på å bygge en god selvtillit. Å ramse opp alle dikt, sanger og skuespill som har blitt fremført på en Steinerskole ville sprenge rammene for denne teksten og vel så det.

Fleksibel, men fast

Steinerpedagogikken er fleksibel og kan tilpasse seg nye omgivelser, samtidig som den har en sterk kjerne som sørger for stabilitet. Pedagogikken tror på det enkelte menneskets uendelige muligheter.

For det meste har steinerskolene fått være i fred for politiske trender og endringer. Det er viktig. Allerede i 1919 hevdet Rudolf Steiner at skolen skulle være en del av det frie kulturliv. Og på samme måte som at staten ikke bestemte hvilte stykke teatrene skulle sette opp, like lite skulle staten bestemme hva som skjedde i skolen. Eller sagt med andre ord: la pedagogene ta seg av pedagogiske spørsmål.

Til nå har Steinerskolen beholdt sin egenart gjennom mange reformer og nye læreplaner. Den offentlige skolen har blitt tiåring og 6-åringene har begynt på skolen. På Steinerskolen venter vi til barna er 7 år før de begynner. De får dermed dét ekstra året mange mener er tatt fra barna. De får nok et år med lek og utfoldelse.

Kreativitet
Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Skolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett.

Livslang motivasjon for læring

Steinerskolen byr på en levende pedagogikk som er i stadig utvikling. Lærerne er ansvarlige for å forme undervisningen ut fra de menneskene som møtes i klasserommet. Dette krever kreativitet og engasjement, men det gir også læreren stor frihet til å utvikle egen pedagogikk.

Uansett hva man mener om Steinerskolen, er det ingen tvil om at den er en unik pedagogisk retning som har noe å tilby alle barn.

Steinerskolene mener at en allsidig utdanning er viktig for å gi elevene et godt grunnlag for livet. Vi mener at alle elever, uansett forutsetninger, har potensial til å lære og vokse.

👉 Les også:

💡 Kreativitet i skolen: En iboende evne som ofte blir undertrykt

🧠 Steinerskolen: En annen måte å lære på - livslang motivasjon for læring

Steinerskolen: En annen måte å lære på - livslang motivasjon for læring

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen med en pedagogikk som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.

Av Martin Johannessen

Illustrasjon fra elev ved Steinerskolen: Lanternefesten i november

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen, med lange tradisjoner. Kjernen er en pedagogikk basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerskolens grunnprinsipper er omsorg for elevens sunne utvikling, mulighet for å realisere sine forutsetninger og utvikling av ferdigheter som trengs i samfunnet. Et langsiktig mål er å skape livslang motivasjon for læring.

Læring skal ikke bare være kognitiv, men også involvere følelser, sanser og kreativitet.

I et samfunn i stadig endring er det viktig at barn og unge får utvikle seg på en måte som gjør dem i stand til å møte fremtidens utfordringer. Steinerpedagogikken har som mål å fremme en allsidig utvikling av elevenes evner og ferdigheter, men også en grunnleggende etisk og estetisk orientering. Steinerskolen er også en kritikk av den offentlige skolen.

I den offentlige skolen blir elevene ofte stilt overfor et stort mengde informasjon som de ikke har tid til å fordype seg i. Dette kan føre til at elevene mister motivasjonen for læring og at de ikke utvikler seg på den måten de har potensial til. Steinerskolen legger derimot vekt på fordypning og individuell tilpasning. Dette gir elevene mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo og på sin egen måte.

Da jeg hadde min første klasse på Steinerskolen i Bærum i 2004, fikk elevene mine i 2. klasse spørsmål om hvorfor vi gikk på skolen. En av elevene kom opp med dette svaret: "Vi går på skolen for å bli glad i å lære det vi ikke kan fra før." Denne holdningen til skole har fulgt meg siden, sammen med en holdning om at dersom jeg skal motivere andre, må jeg være motivert selv.

Steinerpedagogikken legger stor vekt på elevenes individualitet. Det er viktig å skape et miljø der elevene kan utvikle seg på sin egen måte og finne sin egen stemme. Samtidig er det også viktig å forberede elevene til å ta del i samfunnet.

I innledningen til læreplanen for Steinerskolen er dette presisert: "Elevene skal ikke kun oppdras til å møte samfunnet slik det er nå, de skal også rustes til å kunne prege fremtidens samfunn på en kunnskapsrik, verdiorientert, og nyskapende måte."

Steinerpedagogikken ser ingen motsetning i intensjonen om å ta vare på det mest individuelle i hvert barn og samtidig innrette pedagogikken mot forholdene og forventningene som møter eleven fra samfunnet.

Det er nettopp i fellesskapet og i den aktuelle kulturelle og samfunnsmessige situasjon at hvert enkelt menneske kan finne sitt virkefelt og sine muligheter til et liv i pakt med egne evner, holdninger og overbevisninger.

Fordypning som arbeidsform
Steinerskolens arbeidsmåter er kjennetegnet av fordypning. Elevene får tid til å gå i dybden på de ulike fagområdene, og de får mulighet til å utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver.

Disse fordypningstimene går under navnet hovedfag og kan også kalles periodeundervisning. Hver dag starter med hovedfag, en dobbel skoletime viet fordypning i ulike faglige emner. Hovedfagene følger et fagemne over en periode på flere uker, noe som gir elevene tid til å gå i dybden på emnet og utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver, måles og veies.

Hovedfagstimen starter med en kunstnerisk aktivitet, som morgenvers, sang, bevegelse, resitasjon eller lek. Dette bidrar til å skape et kreativt og stimulerende læringsmiljø.

Deretter hentes stoffet fra gårsdagens undervisning opp i fellesskap. Dette gir elevene mulighet til å reflektere over og bearbeide det de har lært.

Arbeidsstunden som følger er på sitt beste rolig og konsentrert. Elevene lager sine egne arbeidsbøker med det lærestoffet som behandles i perioden. I bøkene arbeider de både med tekstoppgaver og med tegning.

Til slutt i hovedfagstimen presenterer læreren det nye fagstoffet muntlig. Elevene får sove på alt nytt stoff før det blir hentet opp og bearbeidet i neste hovedfagstime, dagen etter.

Noen av fagene elevene fordyper seg i hovedfag er norsk, matematikk, historie, naturfagene, mat og helse, og geografi. Men som regel går de under andre navn, den greske mytologien, geometri, geografi, uryrkene, de store oppdagelsene og mye annet.

Individuell tilpasning
Steinerskolen legger stor vekt på individuell tilpasning. Hver lærer må arbeide med å tilpasse undervisningen til sine enkeltelever og sin gruppe. Dette krever at læreren er bevisst på elevenes ulike behov og forutsetninger.

Steinerskolen legger stor vekt på at barns utvikling skal skje i sitt eget tempo. Skolen tar utgangspunkt i at hvert barn har sin egen unike utviklingskurve, og at utfordringene på alle felt skal stå i forhold til hvor langt barnet er kommet.

Sansing og erfaring

Steinerskolen legger stor vekt på sansing og erfaring i undervisningen. Dette er fordi sansene er en viktig del av hvordan vi lærer og forstår verden rundt oss.

I alle fag på Steinerskolen skjer en utvikling fra det konkrete til det abstrakte. I begynnelsen fokuserer undervisningen på det som kan sanses, oppleves og erfares. Etter hvert som elevene utvikler seg, øker omfanget av teori og abstrakte begreper.

Denne utviklingen er viktig fordi den bidrar til å utvikle elevenes evne til å tenke selvstendig. Ved å bygge på elevenes egne sanseinntrykk og erfaringer, kan de utvikle en tillit til egen tenkning. Dette er en viktig forutsetning for nysgjerrighet og lærelyst.

En levende pedagogikk
Steinerskolen byr på en levende pedagogikk som er i stadig utvikling. Lærerne er ansvarlige for å forme undervisningen ut fra de menneskene som møtes i klasserommet. Dette krever kreativitet og engasjement, men det gir også læreren stor frihet til å utvikle egen pedagogikk.

En viktig del av Steinerskolens pedagogikk er muntlig formidling. Læreren legger frem fagstoff muntlig og med øyekontakt med elevene. Dette bidrar til å skape en undervisningsform som er levende og engasjerende, og som fremmer elevenes evne til å forstå og oppleve materialet på en personlig måte. Eleven må selv bearbeide fagstoffet videre til egne lærebøker.

Fortellinger kan bidra til å overvinne variasjoner i elevgruppens modenhetsnivå, og de kan skape begeistring og engasjement i klasserommet. Arbeidet med den muntlige formen er inspirert av tradisjoner innenfor fortellerkunst, og målet er å skape begeistring og engasjement i klasserommet. 

Elevene møter store fortellinger som eventyr, legender, bibelhistorie, gresk og romersk mytologi og de store oppdagerne gjennom muntlig formidling. Disse fortellingene kan bidra til å utvikle elevenes fantasi og kreativitet.

Også fag som matematikk og fysikk kan presenteres gjennom fortellinger. For eksempel kan Galileo Galileis kikkert, James Watts barndom eller Niels Henrik Abels biografi bidra til å gjøre disse fagene mer interessante og inspirerende for elevene.

Kognitiv, emosjonell og praktisk

En av steinerpedagogikkens grunnleggende ideer er samspillet mellom tanke, følelse og handling. De mener at læring og utvikling er best når det er et samspillet mellom disse. Dette betyr at undervisningen skal være både kognitiv, emosjonell og praktisk.

Kognitiv læring er læring som skjer gjennom tenkning og forståelse. Emosjonell læring er læring som skjer gjennom følelser og opplevelser. Praktisk læring er læring som skjer gjennom handling og erfaring.

Når elevene lærer gjennom alle disse tre aspektene, blir læringen mer meningsfull og varig. Læring er best når det er et samspill mellom det vi tenker, føler og gjør. Elevene skal lære gjennom både teori, praksis og erfaring.

Oppdragelse til frihet
Steinerskolene mener at alle barn har rett til å utvikle seg på sin egen måte og i sitt eget tempo. Skolen skal gi elevene mulighet til å finne sine egne interesser og talenter, og til å utvikle seg til selvstendige og ansvarsbevisste mennesker.

Frihet et sentralt ideal. Frihet forstås ikke som frihet fra ansvar, men som frihet til å være seg selv og til å utvikle sine evner og talenter på en meningsfull måte.

Frihet er knyttet til en harmonisk utvikling av tanken, følelsen og viljen. Steinerpedagogikken jobber for å utvikle elevenes selvstendighet på en ansvarlig måte. Frihet betyr derfor å kunne forholde seg både ansvarlig og kreativt nyskapende til livets utfordringer.

Frihetsideen er også en verdiorientering. Den kan vekke undring, gjensidig respekt og inspirere til en åpenhet mot det ukjente. Steinerpedagogikken er religiøst og livssynsmessig uavhengig. Den er basert på et menneskesyn som ser på hvert individ som et unikt vesen med egne evner og talenter.

Antroposofien er ikke et undervisningsfag. Det er ikke slik at de som går på Steinerskolen skal bli påvirket i retning av noe livssyn. Dette ville jo stride mot skolens grunnsyn om en oppdragelse til frihet.

Frihet er et begrep som nevnes over 30 ganger i læreplanen: "Steinerskolens idé om en oppdragelse til frihet bygger på en dyp respekt for menneskeselvets unike kvalitet. Derfor søker pedagogikken å legge til rette for individets egenart og utvikling uten ville å prege det i bestemte retninger."

I steinerskolesammenheng betyr frihet å kunne forholde seg både ansvarlig og kreativt nyskapende til livets utfordringer.

Utdanning og danning

Skolen har to hovedområder - utdanning og dannelse. Disse områdene er gjensidig avhengige av hverandre. Alle fag samhandler i et stort danningsprosjekt. Dette gjør at alle fag potensielt kan være interessante for elevene.

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen, men kan likevel inspirere andre lærere til å utvikle sin egen pedagogikk. Steinerskolens grunnprinsipper og arbeidsmåter kan bidra til å skape et trygt og inkluderende miljø i klasserommet, og de kan hjelpe elevene til å utvikle seg på sin egen måte.

Her er noen konkrete tips til hvordan lærere i grunnskolen kan implementere steinerpedagogiske prinsipper i sin undervisning:

• Gi elevene tid til å fordype seg i de ulike fagområdene. Dette kan gjøres ved å gi dem oppgaver som krever at de tenker kritisk og kreativt.
• Tilpass undervisningen til elevenes individuelle behov og forutsetninger. Dette kan gjøres ved å bruke ulike arbeidsmåter og ved å gi elevene mulighet til å velge egne prosjekter.
• Skap et trygt og inkluderende miljø i klasserommet. Dette kan gjøres ved å vise omsorg og respekt for alle elever, og ved å skape et miljø der elevene føler seg trygge på å dele sine tanker og ideer.

Steinerpedagogikken er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Den legger vekt på elevenes individualitet, samtidig som den forbereder dem til å ta del i samfunnet. Lærere som er åpne for å prøve nye ting, kan finne mye inspirasjon i Steinerskolens pedagogikk.

Dan Lindholm er en av pionerene i steinerskolebevegelsen, og var lærer ved Steinerskolen i Oslo i en årrekke. I boka "På menneskevei - fra livet i en Steinerskole" (Dreyer, 1981) skriver han: "Elementær psykologi kan fortelle oss at barn i grunnskoletiden lite forbinder seg med verden og livet gjennom abstrakt forstand. Langt mer, langt sterkere skapes forbindelsen gjennom følelse, fantasi og handling. Det er i all enkelthet den psykologiske kjensgjerningen Steinerskolepedagogikken bygger på."

Elevene får muligheten til å utforske sin kreativitet og skape fine ting. Det er viktig å ha et instrument eller verktøy for å kunne uttrykke seg. Målet er imidlertid ikke bare å lære gamle håndverkstradisjoner, men også å utvikle evnen til å tenke.

Skrivingen spiller også en viktig rolle i all læring. Ved å skrive ned det du lærer, aktiveres ulike deler av hjernen og bidrar til bedre sansemotorisk læring. Skriving hjelper oss med å huske bedre. Kombinasjonen av bokstaver, tall og symboler stimulerer hjernens bevegelser. Å skrive ned det du lærer i arbeidsbøker bidrar til bedre læring.

For at vi skal kunne tenke over noe, må vi først ha erfaring med det. Erfaringene vi får gjennom praktiske oppgaver og prosjekter legger grunnlaget for dypere refleksjon og tenkning.

Og så er det tegningen. Alle elever på Steinerskolen bruker mye av sin tid i klasserommet på å tegne. Tegning er nemlig en av de aller beste metodene for å kunne huske noe på en bedre måte enn ellers.

En studie fra University of Waterloo i Canada (2018) viser at tegning er mye bedre aktivitet enn å lese eller skrive når det kommer til å huske. Det er fordi tegningen "tvinger" personen til å prosessere informasjon på flere måter: visuelt (bruke sansene for å se og forstå verden rundt seg), kinestesisk (bruke kroppen og bevegelsene til å lære og uttrykke seg) og semantisk (forstå og bruke språk). Gjennom en serie eksperimenter fant forskerne ut at tegning av informasjon er en kraftig måte å øke hukommelsen på, og at det øker nøyaktigheten på det du skal huske med nesten det dobbelte.

Hvis du ønsker å huske noe bedre, bør du altså tegne det. Og det er nettopp dét alle elever på Steinerskolen gjør nesten hver eneste dag.

Vitenskapen er derfor klar: Å tegne er bedre enn å lese og skrive for å hjelpe elevene med å huske konsepter, begreper og fagstoff.

Elevene får en helhetlig og allsidig undervisning der teoretiske, kunstneriske og håndverksmessige øvelser likestilles. Disse tre feltene vektlegges i alle fag på alle klassetrinn, blant annet ut fra et siktemål om at elevene senere skal kunne ta frie valg i forhold til utdanning og yrke. Alle fag er like viktige.

Steinerpedagogikken er et spennende alternativ til den offentlige skolen som har potensial til å gi elevene en mer meningsfull og varig læring. Den er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Den legger vekt på elevenes individualitet, samtidig som den forbereder dem til å ta del i samfunnet.

👉 Ressurser:

Steinerskolens læreplan for grunnskolen (pdf)

Frihetens grenser og grensenes frihet (Steingrimur Njálsson)

Steinerpedagogikken - frihet i et krevende samfunn (Arve Mathisen)

The Science of Drawing and Memory (Edutopia)

Steinerskolen - kunnskap i sammenheng

Steinerpedagogikk - en introduksjon

Rekk opp hånda! ep. 277: AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen - med Øystein Gilje

Kunstig intelligens er i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet. Den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen og høyere utdanning gjør at vi må tenke nye tanker. Med den hurtig økende integrasjonen av AI må skolen vurderer formålet med utdanning i lys av disse store konsekvensene.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

For ikke så lenge siden snakket jeg med Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo og Marie Olafsen, IKT-rådgiver i Asker kommune. Det resulterte i episoden AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning. Den fikk forbausende mange grinete og krasse kommentarer, ofte basert på uvitenhet. Men til tross for kritiske tilbakemeldinger, mener jeg vi nå står i startgropa på en ny ære i klasserommet. Kunstig intelligens har kommet for å bli.

For seks år siden ga Øystein Gilje ut boken "Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen" (Fagbokforlaget, 2017). Mye har skjedd i mellomtiden, og nå er han i gang med å skrive en utgave av boka. Gilje er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

Hva vil skje i årene som kommer? Hva er skolens spesifikke mål med å innføre teknologi? Hva trenger vi å lære om kunstig intelligens i skolen?

Mange som skriver om kunstig intelligens for tiden, snakker om etiske aspekter og personvern. Det er behov for nasjonale og internasjonale reguleringer. Men hva må på plass?

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.

💡 Ressurser:

📩 Nyhetsbrev: ChatGPT i skolen (LinkedIn)

👉 Artikkelsamling om ChatGPT og AI i skolen

👉 ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke AI effektivt for læring

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker

🔧 AI Educator Tools: En stor liste over AI-verktøy som kan være nyttige for oss lærere

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

Av Per Størup Lauridsen / Viden.ai

Kunstig intelligens finnes nå i mange forskjellige undervisningsverktøy, og her bør lærere gjøre en rekke etiske overveielser før de begynner å introdusere AI i undervisningen. Derfor har vi i denne artikkelen samlet en rekke gode råd om hvordan du velger verktøy til undervisning på et etisk grunnlag.

1. Gir det mening å bruke kunstig intelligens i mitt fag?

Gir kunstig intelligens faktisk noe mer til elevens læring, eller gjør vi det fordi det er nytt og smart? For tiden er det et eksternt press om at alle skal ha tatt stilling til kunstig intelligens, men også at teknologien bør/skal inkluderes i undervisningen. Men vi skal ikke digitalisere for digitaliseringens skyld, og de nye verktøyene skal brukes når de bidrar til å forme elevenes teknologiforståelse. Denne læringen kan også være faglig, der elevene sammen med læreren utforsker teknologien med faglige briller for å se muligheter, men også for å se utfordringene. Her vil det være en nyhetseffekt fordi vi inkluderer ny teknologi i fagene våre, og vi kan derfor bli blendet av at det er nytt og smart. Det betyr ikke at vi skal droppe vår vanlige undervisning bare fordi det har kommet en ny teknologi. Vi skal bare velge eller velge bort kunstig intelligens når det gir mening i vår undervisning.

Vi trenger heller ikke alltid å være først ute bare fordi det kommer en ny teknologi. Derfor handler det også om hvorvidt man personlig og faglig kan henge med.

2. Undersøk hvordan kunstig intelligens fungerer

Før man begynner å bruke kunstig intelligens i undervisningen, er det viktig å forstå hvordan teknologien fungerer. Uansett om det er ChatGPT, en app eller et plugin til et læringsstyringssystem, vil det alltid være en underliggende teknologi som styrer det genererte utfallet.

Alle programmene og nettsider som er beriket med kunstig intelligens, vil ha sine styrker og svakheter. For eksempel er det ikke mange som kan forklare hvordan en språkmodell fungerer uten å bli for tekniske, men det er nødvendig å forstå det grunnleggende for å fjerne det "magiske" sløret rundt chatbots. Til syvende og sist er alt basert på statistikk, matematikk, en rekke algoritmer og menneskelig trening.

I tillegg har de mange forskjellige verktøyene sine fordeler og ulemper. For eksempel stoppet ChatGPT med å samle inn data i september 2021, noe som betyr at den ikke har noe kunnskap om krigen i Ukraina. ChatGPT-3.5 har også store problemer med kilder, og i dette tilfellet ville det være bedre å bruke Bing Chat. Det vil også være stor forskjell på om man bruker en kunstig intelligens som er trent på vitenskapelige tekster i en lukket vitenskapsdatabase, eller om den gjør søk på internettet.

En modell for å styre dem alle

Det er dyrt å utvikle og trene modeller, da det krever enorme databehandlingsressurser, et stor datagrunnlag og mye menneskelig trening. Det anslås at ChatGPT koster rundt 7,1 millioner norske kroner per dag i serverkostnader, og derfor må det også tjenes penger på modellen.

OpenAI har lansert en API for deres GPT-modell, og det er hovedsakelig grunnlaget for de fleste programmer som er beriket med kunstig intelligens. En API er en standardisert måte å utveksle data mellom IT-systemer, noe som gjør det veldig enkelt for utviklere å lage nye programmer som bruker data fra OpenAI.

Derfor ser vi mange programmer for tiden, som på overflaten ser ut som om de har laget sin egen kunstig intelligens, men under overflaten drives (og styres) alt av OpenAI. Grunnen til at noen av disse programmene er gode til et spesielt fag, kan simulere å være en kjent person eller kan være kundeservice i en bedrift, er måten de har blitt trent. Her har utviklerne satt rammer for kunstig intelligens og trent den til et bestemt domene. Deretter har de lansert sin egen kunstig intelligens som sitt eget "unike" produkt. Derfor ser vi også mye makt lagt i hendene på et selskap som kan bestemme retningen for mange små selskaper.

Man bør derfor stille en rekke spørsmål før man velger å bruke kunstig intelligens i undervisningen:

• Hva er datagrunnlaget som kunstig intelligens er trent på?
• Er det mulig å få kilder til det som blir generert?
• Hvem står bak teknologien?

3. Er lærerens rolle klart definert i undervisningen?
Når man bestemmer seg for å bruke et nytt verktøy i undervisningen, er det avgjørende å vurdere lærerens rolle for å unngå at kunstig intelligens undergraver lærerens autoritet.

Her er noen etiske spørsmål som lærere kan stille seg selv før de introduserer kunstig intelligens i undervisningen. Skolens ledelse kan for øvrig også ha svar på noen av disse spørsmålene:

• Skal læreren overvåke og justere de anbefalingene som kunstig intelligens gir elevene, for å sikre at de er relevante og passende?
• Hvordan håndteres potensiell feilinformasjon eller mangel på kontekst som kunstig intelligens kan generere?
• Hvordan kan læreren bruke kunstig intelligens til å differensiere undervisningen og møte elevenes individuelle behov og forutsetninger?
• Skal læreren være passiv mens elevene arbeider med et verktøy og bare gi støtte hvis de trenger hjelp?

Man må hele tiden sørge for å opprettholde lærerens funksjon i klasserommet og ikke la kunstig intelligens ta over områder som krever menneskelig empati eller handlekraft. Derfor vil et råd være å velge verktøy hvor læreren har en funksjon og kan støtte elevene. Læreren bør også ha en klart definert rolle, hvor han/hun følger opp på det faglige innholdet som elevene har arbeidet med og dermed sikrer at undervisningen forblir meningsfull og engasjerende.

Hvis man velger å inkludere kunstig intelligens i undervisningen, er det derfor viktig å vurdere hvordan lærer-elev-forholdet bevares.

4. Undersøk og velg de riktige verktøyene for ditt fagområde

Det finnes mange verktøy som kan integreres i undervisningen, men ofte brukes de samme verktøyene til alle oppgaver. Ta deg tid til å undersøke de forskjellige mulighetene innenfor ditt fagområde og vær nysgjerrig.

I matematikk kan ChatGPT for eksempel brukes til å opprette oppgaver til elevene, men den er ikke optimal for å utføre beregninger, ettersom det er en språkmodell. OpenAI jobber imidlertid med å implementere plugins som gjør det mulig å koble ChatGPT sammen med WolframAlpha (Dette er nå tilgjengelig for enkelte Plus-abonnenter - min anm.).

Når det kommer til bildegenerering i kreative fag, har verktøy som MidJourney, BlueWillow og DALL-E 2 allerede innebygd et etisk regelsett i bildene som produseres. Dette bidrar til å sikre at verktøyene som brukes i undervisningen, oppfyller etiske standarder (amerikanske). Man må imidlertid være oppmerksom på at Midjourney og BlueWillow bruker Discord som plattform, og det kan derfor være problemer med GDPR.

👉 Les mer: Generativ AI lager bilder (Viden.ai)

5. Undersøk om teknologien samler inn elevdata

Den store utfordringen med alle verktøyene som finnes, er at det går så fort at vi ikke rekker å undersøke hvilke data de samler inn. Det er viktig å være kritisk og avvise en teknologi hvis det ikke kan gis en redegjørelse for hvor dataene blir oppbevart, eller hvor man kan få en databehandleravtale.

Vi ser at Microsoft og Google begynner å berike programmene sine med kunstig intelligens, og det er sannsynlig at de vil gjøres tilgjengelige for elevene. Dette betyr imidlertid ikke at vi bare skal tro at alle regler blir overholdt, og vi må vurdere om vi ønsker å bruke disse systemene i undervisningen.

Det er også verdt å vurdere om vi ønsker at elevene skal være en del av et uregulert masseeksperiment som brukes til å trene nye kunstige intelligenser.

• Hvilke teknologiselskaper deler jeg mine elevers opplysninger med?
• Hva kan og får vi bruke kunstig intelligens til?
• Har skolen vår en databehandleravtale med det aktuelle selskapet?

6. Skjevheter og bias

Man bør være oppmerksom på om verktøyene har samfunnsmessige skjevheter, etniske bias, kjønnsstereotyper osv. Hvis treningdataene som kunstig intelligens er trent på er skjeve, vil den sannsynligvis overføre disse skjevhetene til utdataen den genererer. Dette betyr for eksempel at hvis modellen er trent på tekster skrevet av mannlige forfattere, er det mulig at den vil være forutinntatt i forhold til mannlige karakteristikker eller perspektiver. Et annet eksempel er Googles bildegjenkjenningsalgoritme som feilidentifiserte personer med farget hud som primater.

Det kan også være utfordringer hvis språkmodellen, basert på språkmønstrene i treningsdataene, viser en mer positiv eller negativ holdning til ulike befolkningsgrupper.

Det ovennevnte er noen av grunnene til at språkmodeller av og til feiler i utdataen sin, men vi må være klar over at disse skjevhetene og biasene påvirker det våre elever leser. Ifølge OpenAI er dette noe man må ta med i betraktningen hvis man ønsker å bruke modellen deres. Men etter hvert som flere bruker teknologien, blir den også bedre på å sikre innholdet brukerne blir presentert.

Men, og det er et "men", selv om den blir bedre til å filtrere ut ting som kan virke støtende, er det fortsatt en amerikansk etikk som ligger til grunn for språkmodellene. Prøv for eksempel å spørre om abortspørsmålet. Her vil den slite med å gi et svar.

På den andre siden finnes det også modeller som er fri for all etikk, noe som betyr at de kan skrive om hva som helst. Dette kan også være problematisk, fordi det ikke finnes noe filter, og man må være svært forsiktig. For eksempel har vi laget noen forespørsler til denne språkmodellen.

Det betyr også at det kan være fordelaktig å jobbe med kritisk tenkning i undervisningen, slik at elevene forstår at språkmodellene inneholder bias og skjevheter.

Muligheter og begrensninger

Det ovennevnte er vår oppfatning av aspekter man bør vurdere hvis man ønsker å jobbe med kunstig intelligens i undervisningen. Listen er ikke rangert, og den kunne faktisk inneholde mange flere punkter. Vi har imidlertid valgt ut de viktigste og forsøkt å gi et innblikk i utfordringer og muligheter som må adresseres før man begynner å inkludere teknologien.

Noe av innholdet kan være umulig å bruke på grunn av personvernregler (GDPR), begrensninger i læreplaner, skolens policy på området, fagets metoder eller mangel på rammer og retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. Det vil være en periode der mye vil være opp til den enkelte lærer på den enkelte skole, og dette legger ekstra press på en allerede travel hverdag.

--- --- --- --- ---

Denne saken ble først publisert i danske Viden.ai i april 2023: 6 gode råd til etisk forsvarlig brug af kunstig intelligens i undervisning

Artikkelforfatter, Per Størup Lauridsen, er and.IT i webkommunikasjon, lektor og IT-pedagogisk medarbeider ved Odense Tekniske.

Oversatt fra dansk av Martin Johannessen med støtte fra ChatGPT-4

👉 Les flere saker fra Viden.ai som tar for seg etiske aspekter og kunstig intelligens

Kilder:

Kunstig intelligens skal ind i skolerne

Hvad skal vi med kunstig intelligens i skolen?

Samtale med ChatGPT-4

OpenAI’s ChatGPT Reportedly Costs $100,000 a Day to Run

OpenAI API

Undersøgelse og nysgerrighed - AI chatbots i historie

ChatGPT Gets Its “Wolfram Superpowers”!

OpenAI’s DALL-E 2 is pretty compliant – but who is responsible anyway?

The Ethics of AI Art: The Case of DALL-E 2 [CASE STUDY]

Does ChatGPT Have Privacy Issues?

A new era for AI and Google Workspace

Introducing Microsoft 365 Copilot – your copilot for work

ChatGPT presser danske uddannelser: "Det kan ende i et våbenkapløb"

Her undervises eleverne i brugen af ChatGPT

ChatGPT genrejser spørgsmålet, om maskiner kan tænke. Men hvad vil det egentlig sige at tænke?

Ny forskning: Drop ChatGPT hvis I bekymrer jer om inklusion!

ChatGPT and large language model bias

Google's solution to accidental algorithmic racism: ban gorillas

We asked ChatGPT whether generative AIs were biased. Here’s what it told us…

ChatGPT koster over 7 millioner kroner om dagen i serverutgifter

Skriveopplæring og vurderinger: Når AI møter pedagogikk

Kilde: Leon Furze - The AI Assessment Scale: From no AI to full AI

Fremtidens skriveopplæring og vurderinger: Når KI møter pedagogikk

Av Martin Johannessen

Er det noe som angår elevene i stor grad, så er det vurderinger og tilbakemeldinger fra læreren. Kunstig intelligens kan selvsagt være nyttig til dette arbeidet, både for elevene og læreren.

Leon Furze er en internasjonal konsulent, forfatter og foredragsholder med mange års erfaring innen utdanning og ledelse. Furze holder nå på med en doktorgrad med fokus på konsekvensene av kunstig intelligens for skriveopplæring og utdanning.

Leon Furze har utarbeidet en AI Assessment Scale: From no AI to full AI. Opplegget har fem trinn; fra ingen AI til full AI, via idémyldring og ideer, strukturering og notater, og tilbakemelding og redigering.

Les hele instruksjonen her: The AI Assessment Scale: From no AI to full AI

Her følger en oversettelse (generert av ChatGPT-4):

Ingen AI: Vurderingen utføres under tilsyn, og/eller er håndskrevet, og/eller under eksamensforhold (prøver/tentamen). Dette nivået er passende for å teste kunnskap og forståelse. For eksempel en tradisjonell flervalgseksamen eller en tekstoppgave skrevet i klasserommet uten bruk av AI-verktøy.

Idémyldring og ideer: AI kan brukes i de innledende stadiene av vurderingen for idémyldring og idégenerering, sjekke ideer osv. Dette nivået passer for vurderinger der elevene må vise sine skriveferdigheter, som å lage egne essays. For eksempel kan elever bruke AI-verktøy til å hjelpe med å generere ideer for et overbevisende essay eller forskningsartikkel.

Strukturering og notater: AI kan brukes til å strukturere hele svar eller konvertere notater (eller lydopptak) til organiserte ideer. Dette nivået passer for vurderinger der fokus er på den endelige kvaliteten på skrivingen, ordvalg og uttrykk. For eksempel kan elever bruke AI-verktøy til å omdanne håndskrevne notater til en sammenhengende tekststruktur eller omorganisere notatene sine for å lage en mer logisk strøm av ideer.

Tilbakemelding og redigering: AI kan brukes til å gi tilbakemelding, selv-vurdering, eller redigering og revisjon. Dette nivået er ideelt når vurderingen fokuserer på kvaliteten av ideene og forståelsen, uavhengig av kvaliteten på språk og uttrykk. Elever kan bruke AI-verktøy til å få øyeblikkelig tilbakemelding på utkastene til essays eller identifisere forbedringsområder i skrivingen.

Full AI: AI kan brukes til å generere hele resultatet. Dette nivået passer når resultatet av vurderingen bedømmes på tidligere organisering, idégenerering, diskusjon, muntlige presentasjoner og andre metoder. For eksempel kan elever bruke AI til å lage en omfattende oppsummering av en gruppediskusjon eller syntetisere forskningsresultater til en sammenhengende rapport.

Ved å kombinere KI med tradisjonelle vurderingsmetoder, kan vi tilpasse undervisningen til elevenes behov og fokusere på ulike aspekter av skriveprosessen, fra idégenerering til ferdig tekst. KI kan dermed hjelpe elever med å forbedre skriveferdighetene sine og støtte lærere i å gi mer målrettet og effektiv undervisning.

Bruk gode ledetekster for å hjelpe elever i undervisningen
For elever kan ChatGPT og lignende teknologier fungere som et nyttig verktøy for å styrke læringen og utforske nye emner i undervisningen. Ved å tilby et mer personlig og tilpasset læringsmiljø kan teknologien hjelpe elever med å utvikle sine ferdigheter i et tempo som passer dem. Dette kan spesielt være nyttig for elever som trenger ekstra støtte.

Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts). Forsøk å holde ledeteksten så kort og konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar. Her finner du 16 tips.

ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. I dette innlegget undersøker jeg hvordan ChatGPT kan hjelpe deg med å formulere gode ledetekster elevene kan bruke i sitt arbeid. Disse kan du kopiere og bruke som du vil, men husk å tilpasse til ditt behov.

Les også:

How to improve your ChatGPT prompts and responses