Motivasjon for tenkning

I skolen snakker vi mye om motivasjon, om karakterer, mestring og vurdering for læring. Men vi snakker sjelden om noe enda mer grunnleggende: motivasjon for å tenke. Hvorfor liker noen elever å fordype seg i spørsmål og problemer, mens andre helst vil bli fort ferdig? Og hva betyr egentlig denne tenkelysten for læring, trivsel og danning i skolen?

Av Martin Johannessen

Vi snakker ofte om motivasjon i skolen – om ytre og indre motivasjon, mestring, vurdering for læring og elevengasjement. Men vi snakker sjelden om noe mer grunnleggende: elevers motivasjon for selve tenkningen. I psykologisk forskning kalles dette need for cognition – behovet for, eller interessen i, å tenke dypt og løse problemer. Denne faktoren viser seg å ha sterk sammenheng med både læring, trivsel og faglig utvikling. Likevel er det sjelden vi diskuterer dette i den norske skoledebatten.

Bjørn Bolstad minnet meg på dette temaet da han skrev på LinkedIn at motivasjon for tenkning er elevers interesse for å tenke (dypt) og løse problemer. Og at denne faktoren har stor betydning for elevers motivasjon. Det er det verdt å skrive noen ord om.

Motivasjon for tenkning handler ikke bare om å være flink. Det handler om å like å tenke – å ha en nysgjerrighet som driver en til å stille spørsmål, undersøke sammenhenger og lete etter mening. Elever med høy motivasjon for tenkning har større utholdenhet når de møter vanskelige oppgaver, og de lærer mer fordi de faktisk liker selve prosessen. De spør ikke bare “Hva får jeg for dette?”, men “Hvordan henger dette sammen?”

I en skolehverdag der tid, prøver og vurdering lett tar fokuset, blir denne typen motivasjon oversett. Det er enklere å måle karakterer enn tenkelyst.

Tradisjonell motivasjonsforskning i skolen har vektlagt begreper som indre motivasjon, mestringsforventning og målstruktur. Alt dette er viktig. Men nyere forskning antyder at motivasjon for tenkning er en selvstendig faktor som påvirker både elevers selvregulering, læringsstrategier og emosjonelle opplevelser.

Elever med høy need for cognition opplever oftere glede i læring, viser større utholdenhet i møte med utfordringer, og rapporterer høyere grad av trivsel.

De som har lavere motivasjon for tenkning, unngår oftere komplekse oppgaver, søker raske løsninger og mister lettere interessen.

Kort sagt: De som liker å tenke, lærer mer.

Hva betyr dette for lærere?

Nesten en fjerdedel av elevene opplever at de ikke trives eller finner mening i skolen. Skolen verdsetter ofte akademiske prestasjoner mer enn kreativitet og praktiske ferdigheter.

Det betyr at vi må stille oss et annet spørsmål enn “Hvordan får vi elevene til å gjøre oppgavene?” Kanskje bør vi heller spørre: "Hvordan får vi elevene til å ville tenke?”

Det handler om å skape læringsmiljøer der undring og utforsking verdsettes like høyt som riktige svar.

• Vi kan stille spørsmål uten fasit, som inviterer til refleksjon.
• Vi kan la elevene utforske egne hypoteser.
• Vi kan vise at det er lov å feile underveis i en tankeprosess.
• Vi kan løfte frem refleksjon som en ferdighet på linje med lesing og skriving.

Når elever får erfare at tanken i seg selv er verdifull, skjer det noe: De opplever mening. Skolen må anerkjenne og verdsette flere typer kvaliteter og mennesker, og skape større aksept og respekt for ulikhet.

Løsningen er ikke nødvendigvis mer “praktisk” undervisning, men en mer inkluderende og mangfoldig skolekultur som verdsetter ulike typer elever og tenkning.

Fra prestasjon til refleksjon
Den norske skolen er ofte prestasjonsorientert. Vi måler, vurderer og sammenligner. Men tenkning tar tid. Den krever rom for å være usikker, for å prøve og feile, for å la ideene få tid til å bli modne. Dersom vi kun verdsetter tempo og produksjon, risikerer vi å miste det som gjør læring til læring – nemlig refleksjon og forståelse.

Kanskje er det derfor så mange elever mister motivasjonen på ungdomstrinnet og vgs: Vi stimulerer ikke lengre lysten til å tenke, men til å levere.

Å fremme motivasjon for tenkning betyr ikke å legge til enda en test, indikator eller vurderingsform. Det betyr å styrke skolens kjerneoppdrag: å utvikle selvstendige, kritiske og reflekterte mennesker.

Vi må gi plass til undring i undervisningen. Vi må tåle stillhet i klasserommet – øyeblikket der tanker formes. Vi må våge å spørre elevene: “Hva tenker du – egentlig?”

For kanskje er det nettopp der læringens gnist ligger – ikke i svaret, men i viljen til å tenke.

👉 Les videre:

The role of need for cognition and perceived self-efficacy in modulating emotional and behavioural responses to failure

Need for cognition (Wikipedia)

Need for Cognition and Motivation Differentially Contribute to Student Performance