En kort historie om generativ AI

Generativ AI skiller seg fra tradisjonelle AI-systemer ved sin unike evne til å skape. Den kan generere nytt innhold som lyd, bilder og tekst ved å lære fra data uten eksplisitte instruksjoner. Det var først på 1990- og 2000-tallet, da avansert maskinvare og digital data ble mer tilgjengelig, at GenAI begynte å skinne. Les en kort historie her, fra opprinnelsen til dagens påvirkning på skole og samfunn.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pixabay

I motsetning til tradisjonelle AI-systemer som følger forhåndsbestemte mønstre og regler, har generativ AI evnen til å skape på egenhånd. Den kan generere nytt innhold som lyd, bilder og tekst, ved å lære fra en mengde data uten eksplisitte instruksjoner.

Konseptet generativ AI tar oss med på en reise utenfor verden av binær logikk, der AI ikke lenger bare er utfører oppgaver, men også er en oppfinner. AI kan være en kreativ følgesvenn som er i stand til å produsere originale resultater som kan inspirere, assistere og til og med forbløffe oss. Denne innovative grenen av AI åpner opp en verden der maskiner kan reflektere en viss grad av menneskelig kreativitet, og bringer oss et skritt nærmere visjonen om virkelig intelligente systemer.

Historien om generativ AI er en fascinerende fortelling - la oss ta et sveip over historien, fra opprinnelse, utvikling og hvilken innvirkning denne teknologien har på livene våre i dag.

Generativ AI blir født

Røttene til GenAI kan spores tilbake til konseptet maskinlæring. Da forskere introduserte maskinlæring på slutten av 1950-tallet, utforsket de konseptet med å bruke algoritmer til å generere ny data.

Et av de første eksemplene på GenAI var Markov-kjeden, en statistisk modell som kunne brukes til å generere nye sekvenser av data basert på inndata.

Men til tross for noen fremskritt, var ikke den nødvendige beregningskraften og dataressursene tilgjengelige for at slike systemer skulle blomstre og utvikle seg.

Maskinlæring begynte først å skinne på 1990- og 2000-tallet, da avansert maskinvare og digital data ble mer utbredt tilgjengelig.

Fødselen av generativ AI, slik vi kjenner det i dag, ble innledet av fremveksten av en type maskinlæring kjent som nevrale nettverk. Inspirert av hjernen vår, bruker disse modellene sammenkoblede lag med "nevroner" for å behandle og lære av data. Et nevralt nettverk blir trent til å gjenkjenne mønstre i et datasett. Når nettverket er trent, kan det ta beslutninger eller gi forutsigelser uten å bli eksplisitt programmert til å utføre oppgaver.

Den kreative kraften i generativ AI kommer fra en spesifikk type nevralt nettverk kalt et Generativt motstandsnettverk (GAN), som ble foreslått av Ian Goodfellow og hans kolleger i 2014.

Omtrent samtidig begynte andre former for generative modeller også å bli populære. Variational Autoencoders (VAE-er) og Recurrent Neural Networks (RNN-er) begynte å vise sin evne til å generere nytt innhold, og markerer et betydelig skritt fremover i feltet. Fremveksten av disse teknologiene la grunnlaget for generativ AIs vekst og utviklingen av mer avanserte modeller.

Milepæler i GenAI

Utviklingen av generativ AI har blitt preget av flere viktige gjennombrudd som har lagt til nye kapitler i dens historie. Her er noen sentrale øyeblikk som har formet landskapet for GenAI:

WaveNet (2016): DeepMind's WaveNet markerte et betydelig fremskritt innen generative modeller for lyd. WaveNet kunne generere realistisk menneskelig tale, noe som åpnet dører for mer menneskelignende AI-assistenter og svært nøyaktig tekst-til-tale-syntese.

Progressive GANs (2017): Progressive GAN-er, utviklet av NVIDIA, var en milepæl i produksjonen av høyoppløselige, fotorealistiske bilder. Disse GAN-ene kunne generere bilder med enestående detaljer og klarhet ved å gradvis legge til lag under opplæringen.

GPT-2 og GPT-3 (2019, 2020): OpenAIs generative pre-trained transformer (GPT)-modeller markerte et betydelig sprang i feltet GenAI for tekst. De viste evnen til å generere sammenhengende og kontekstuelt relevante setninger, noe som gjorde dem nyttige for et bredt spekter av applikasjoner, fra skrivehjelp til chatboter.

DALL-E (2022): OpenAI lanserte DALL-E til publikum i 2022. DALL-E er en dyp læremodell som kan generere digitale bilder basert på naturlig språklig input.

ChatGPT (2022): OpenAI lanserte ChatGPT, en samtalebasert chatbot basert på GPT, og plattformen nådde en million brukere innen fem dager.

GPT-4 (2023): Den siste GPT-modellen er angivelig mer nøyaktig og har avanserte resonnementsegenskaper. Premium ChatGPT-brukere har nå valgfri tilgang til GPT-4 innenfor chatboten.

Hver av disse milepælene brakte generativ AI nærmere sine nåværende evner, og overvant utfordringer knyttet til beregningskraft, datakvalitet og opplæringens stabilitet.

Den utrolige innvirkningen av GenAI

I dag står generativ AI som et bevis på menneskelig fantasi og teknologisk innovasjon. Den har vokst fra beskjedne begynnelse til å bli en sofistikert teknologi som er i stand til å produsere bemerkelsesverdig output.

Bruksområdene for generativ AI spenner nå over en bred rekke bransjer og felt. Innen helsevesenet brukes det til å skape syntetiske data for forskning, noe som lar forskere fremme helsetjenesten samtidig som personvernregler opprettholdes. Innen underholdningsbransjen brukes det til å utvikle nye nivåer i videospill eller generere spesialeffekter for filmer.

Motebransjen bruker GenAI til å skape virtuelle design eller forutsi kommende trender, mens markedsførere utnytter det til å lage personlige annonser. Innen naturlig språkbehandling er GenAI den drivende kraften bak chatboter, virtuelle assistenter og avanserte skriveverktøy.

I skole og utdanning brukes særlig ChatGPT til et vidt spekter av oppgaver, fra å lage undervisningsopplegg til administrative oppgaver, fra assistent til prosjektplanlegging.

Selvfølgelig er ikke genAI uten sine problemer, og reguleringene våre må holde tritt med denne hurtigskiftende teknologien.

Når vi ser fremover, er det klart at generativ AI vil fortsette å forme vår verden på måter vi ennå ikke kan forestille oss. Når vi kjemper med disse endringene, kan forståelsen av teknologiens historie hjelpe oss med å navigere i fremtiden.

Les og hør:

What is generative AI and why is it so popular? Here's everything you need to know

🎧 Podcast: Global X: Generative AI, Explained

----- ----- -----

🎧 Rekk opp hånda spesial: Kunstig intelligens i skolen
Utforsk det spennende krysningspunktet mellom kunstig intelligens og utdanning gjennom en serie podcast-episoder. Hensikten er å belyse problemstillinger og muligheter fra ulike perspektiver.

👉 Lærere må ta i bruk ChatGPT

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien aktivt i klasserommet. Ved å ta i bruk AI, kan vi utforske mulighetene og begrensningene som ligger i teknologien.

📧 Nyhetsbrev: ChatGPT i skolen

Dette nyhetsbrevet er det største om kunstig intelligens i skolen her i Norge. Både du og elevene dine må være forberedt på en hverdag der kunstig intelligens er til stede. Abonner på nyhetsbrevet for å holde deg oppdatert på hva som skjer.

De 5 største risikoene ved kunstig intelligens alle bør være klar over, ifølge Bernard Marr

Kunstig intelligens bringer med seg utrolige muligheter, men det er viktig å være klar over risikoene. Fra jobbfordeling til personvernutfordringer, skjevhet og diskriminering, manglende gjennomsiktighet og våpenmisbruk.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pixabay

Bernard Marr er en interessant og kunnskapsrik mann å følge på Twitter og LinkedIn. I videoen under snakker han om de 5 største risikoene ved kunstig intelligens alle bør være klar over.

Bernard Marr er en verdenskjent futurist, påvirker og visjonær innenfor forretnings- og teknologifeltene, med en lidenskap for å bruke teknologi til det beste for menneskeheten. Han er en bestselgende forfatter av over 20 bøker, skriver en fast spalte for Forbes og gir råd og coaching til mange av verdens mest kjente organisasjoner.

Hans nyeste bok kom nylig ut, med den velklingende tittelen The Future Internet: How the Metaverse, Web3, and NFTs Will Transform Business & Society (Wiley, 2023).

Han skriver engasjerende og overbevisende i diskusjon om teknologiene som driver den kommende - og pågående - transformasjonen av internett, inkludert blockchain, utvidet virkelighet (AR) og mer. I boken vil du utforske risikoene og mulighetene som disse banebrytende teknologiene bringer med seg, og hvordan de kan påvirke deg, organisasjonen din og samfunnet.

De 5 største risikoene
Kunstig intelligens har potensial til å revolusjonere måten vi lever, jobber og samhandler på. Med økende fremskritt innen AI er det viktig å være oppmerksom på de potensielle risikoene som følger med denne teknologien. Her er de fem største risikoene ved kunstig intelligens som alle bør kjenne til.

💼 Jobbfordeling: Med forbedringer innen AI kan mange oppgaver som i dag utføres av mennesker, automatiseres. Dette kan føre til jobbfordeling i ulike sektorer, fra produksjon til kundeservice. Utfordringen er å sikre en smidig overgang og finne nye måter for mennesker å bidra med verdiskapning i fremtidens arbeidsstyrke.

🚫 Personvernutfordringer: AI-systemer krever ofte store mengder data for å fungere effektivt, inkludert personlige data. Dette medfører betydelige personvernrisikoer hvis dataene ikke håndteres eller lagres på riktig måte, eller brukes på måter som enkeltpersoner ikke har samtykket til.

⚖ Skjevhet og diskriminering: AI-systemer er avhengige av kvaliteten på dataene de blir trent på. Hvis dataene inneholder skjevheter, kan AI-ene utilsiktet formidle og til og med forsterke disse skjevhetene, noe som kan føre til diskriminerende resultater i alt fra ansettelsespraksis til straffeutmåling.

🔒 Manglende gjennomsiktighet eller "Black Box" problemet: AI-algoritmer kan være utrolig komplekse, noe som gjør det vanskelig å forstå hvordan de tar visse beslutninger. Denne mangelen på gjennomsiktighet kan være risikabel, spesielt i sektorer som helsevesen eller finans, der forståelsen av resonnementet bak en beslutning kan være avgjørende.

⚔ Våpen og misbruk: AI har potensial for militære applikasjoner, spesielt for å skape autonome våpen. I feil hender kan AI også misbrukes til å utføre cyberangrep, skape dype forfalskninger og spre desinformasjon.

Det er tydelig at mens AI gir utrolige muligheter, bringer det også betydelige risikoer. Det er opp til politikere, teknologer og samfunnet som helhet å veilede utviklingen og bruken av AI på en måte som minimerer disse risikoene og maksimerer fordelene. Ved å være oppmerksomme på disse risikoene kan vi jobbe mot et samfunn hvor AI brukes på en etisk forsvarlig måte for å skape en bedre fremtid.

Disclaimer
Jeg har brukt både ChatGPT-4 og Video Highlight for å skrive denne teksten. Video Highlight er et AI-verktøy som oppsummerer YouTube-videoer til tekst (gratis, men krever innlogging for full tilgang). Jeg har brukt ChatGPT-4 til oversettelser, idemyldring, oppsummering og hjelp til formuleringer.

Nyhetsbrev
For mer informasjon om kunstig intelligens og ChatGPT i skole og utdanning, følg nyhetsbrevet mitt ChatGPT i skolen på LinkedIn: Både du og elevene dine må være forberedt på en hverdag der kunstig intelligens er til stede. I nyhetsbrevet kan du lese hvordan.

Rekk opp hånda! ep. 283: ChatGPT som pedagogisk verktøy

Er kunstig intelligens et nyttig verktøy eller en trussel mot menneskeheten? ChatGPT er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi snakker om kunstig intelligens som pedagogisk verktøy i grunnskolen, og hvordan teknologien kan forbedre læringsprosessen - samtidig som vi må forholde oss til en rekke utfordringer.

Av Martin Johannessen og ChatGPT-4 / Bilde: Magnus Andersen

ChatGPT fortsetter å skape bekymring og begeistring blant lærere, med beskrivelser som spenner fra å være et nyttig verktøy til å være en trussel mot menneskeheten. I denne episoden av Rekk opp hånda undersøker jeg hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og ChatGPT som pedagogiske verktøy i klasserommet.

Derfor har jeg invitert ChatGPT til en samtale om hvordan vi kan forstå hvorfor AI kan være et verdifullt verktøy i klasserommet, men også hvilke utfordringer vi står overfor.

Kunstig intelligens kan berike læringsopplevelsen på flere måter i grunnskolen, blant annet gjennom tilpasset opplæring, automatiserte tilbakemeldinger, som assistent, gi tilgang til ressurser og som et verktøy for å fremme kreativitet.

🎯 Tilpasset opplæring: AI kan tilby tilpasset læring basert på elevenes behov og evner. Ved å analysere data om elevenes styrker og svakheter, kan AI tilby tilpassede oppgaver, utfordringer og ressurser skreddersydd for å møte elevenes individuelle behov. Dette kan hjelpe elever til å lære i eget tempo og få den støtten de trenger.

💬 Automatiserte tilbakemeldinger: Med AI kan det gis umiddelbar tilbakemelding til elevene om innsatsen deres og feil de gjør. Dette gjør at elever kan lære av sine feil og justere forståelsen sin umiddelbart. Lærere kan også dra nytte av dette ved å få oversikt over elevenes fremgang og fokusere mer på veiledning og individuell oppfølging.

🤖 AI som assistent: AI kan fungere som virtuelle assistenter i klasserommet. Elever kan stille spørsmål og få svar fra en AI-assistent som er tilgjengelig hele tiden. Disse assistentene kan hjelpe elever med å finne informasjon, forklare konsepter og gi veiledning, noe som frigjør lærere til å fokusere mer på individuell veiledning.

🖥 Tilgang til ressurser og verktøy: AI kan tilby elever tilgang til et bredt spekter av læringsressurser og verktøy. Ved å analysere elevens interesser og læringstilnærming kan AI anbefale relevant læringsmateriell, inkludert digitale bøker, videoer, interaktive øvelser og mer, noe som kan gjøre læringsopplevelsen mer engasjerende og variert.

💡 Kreativitet: AI kan også brukes til å utvikle verktøy som fremmer elevenes kreativitet og problemløsningsferdigheter. For eksempel kan AI-baserte programmer hjelpe elever med å lage musikk, kunstverk eller historier ved å gi forslag, inspirasjon og tilbakemelding underveis.

Balansen mellom nytte og utfordringer med ChatGPT i klasserommet

Men alt dette er ikke uten utfordringer. Implementeringen av tilpasset opplæring med AI vil variere fra skole til skole, og det er betydelig arbeid og tid som må investeres i å trene AI-systemer til å forstå individuell læring og elevenes behov. I tillegg må det tas hensyn til personvern når dataene brukes.

Automatisert tilbakemelding kan være uvurderlig for umiddelbar læring, men det kan også være en kilde til frustrasjon dersom systemet gir feilaktig eller misvisende tilbakemelding. I tillegg, selv om AI kan gi generell tilbakemelding, kan det ikke erstatte den personlige, detaljerte veiledningen en lærer kan gi.

Bruken av AI-assistenter i klasserommet gir også utfordringer. Selv om de kan gi øyeblikkelige svar på spørsmål, kan de også gi feil informasjon, noe som kan være forvirrende for elevene. Videre kan en overforbruk av AI-assistenter potensielt føre til en nedgang i menneskelig interaksjon og sosialisering.

I forhold til tilgang til ressurser og verktøy, mens AI kan anbefale relevant materiell basert på elevens interesser, kan det potensielt også skape en 'filterboble' der elever kun eksponeres for informasjon som AI tror de vil like eller er enige i. Dette kan potensielt begrense deres eksponering for en bredere rekke synspunkter og ideer.

Mens AI kan fremme kreativitet ved å gi forslag og tilbakemeldinger, er det også en fare for at det kan begrense kreativiteten ved å gi for mange forslag eller ved å gjøre arbeidet for elevene.

Samlet sett, mens bruk av AI og ChatGPT i grunnskolen har et stort potensial for å forbedre læringsopplevelsen, er det også betydelige utfordringer som må overvinnes. Det er viktig at vi nærmer oss bruken av disse verktøyene med forsiktighet, og at vi fortsetter å vurdere og tilpasse bruken basert på erfaring og forskning.

🎧 Rekk opp hånda spesial: Kunstig intelligens i skolen
Utforsk det spennende krysningspunktet mellom kunstig intelligens og utdanning gjennom en serie podcast-episoder. Hensikten er å belyse problemstillinger og muligheter fra ulike perspektiver. Jeg har vært så heldig å få med meg kloke fagfolk med kunnskap og ekspertise. Tusen takk til dere alle sammen: Morten Goodwin, Marte Blikstad-Balas, Øystein Gilje, Marie Olafsen, Odin Nøsen, Carl Andreas Myrland og ChatGPT.

👉 Lærere må ta i bruk ChatGPT

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien aktivt i klasserommet. Ved å ta i bruk AI, kan vi utforske mulighetene og begrensningene som ligger i teknologien.

📧 Nyhetsbrev: ChatGPT i skolen

Både du og elevene dine må være forberedt på en hverdag der kunstig intelligens er til stede. Abonner på nyhetsbrevet for å holde deg oppdatert på hva som skjer.

Lærere må ta i bruk ChatGPT

Med den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen, er det nødvendig å diskutere både muligheter og begrensninger. Flere lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien i klasserommet, med fokus på å forbedre læringen og tilpasse undervisningen til elevenes behov.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Aha Slides

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien aktivt i klasserommet. Ved å ta i bruk AI, kan vi utforske mulighetene og begrensningene som ligger i teknologien.

Kunstig intelligens kan potensielt bidra til en betydelig forbedring av utdanningsmulighetene for mennesker over hele verden. Men vi vet ikke nok om hva som er bra og hva som er dårlig med AI.

Det er bare gjennom aktiv utforskning, refleksjon og kunnskapsdeling at vi kan utvikle en dypere forståelse av AI-teknologiens potensial og de beste måtene å utnytte det på til fordel for elevene og utdanningssystemet som helhet.

Lærere må være nysgjerrige, prøve og feile, teste ut, prøve på nytt, og dele det de lærer. På den måten kan vi finne ut hvem som ikke får hjelp, og hvem som får hjelp, når vi tar i bruk AI i klasserommet. Potensialet kan nemlig være en skole der AI tilpasser læringen til alle elever, uansett evner og bakgrunn.

Obligatorisk AI-undervisning

Ethan Mollick ved Wharton School of the University of Pennsylvania skriver at mens mange forsøker å finne ut hvordan AI vil påvirke livene deres, har én gruppe mennesker allerede håndtert den nye virkeligheten med AI: pedagogene.

Da ChatGPT ble lansert rett før jul i fjor, var det mange som mente at AI ikke kunne transformere noe som helst, men heller tenkte "jeg vedder på at elevene kommer til å bruke dette til juks." Og det gjorde de. Men de gjorde også mye mer, ved å bruke AI til å forklare emner, hjelpe med prosjekter og skape nye ting. Som pedagoger fikk vi se hele spekteret av AIs påvirkning: som trussel og som mulighet.

Det går an å være oppmerksom på truslene, samtidig som du omfavner mulighetene. Ethan Mollick har gjort AI obligatorisk i sin undervisning. Han har skrevet flere artikler som forklarer hvordan AI kan brukes til å hjelpe lærere med å tilby mer effektiv pedagogikk (samtidig som tid spares), og hvordan studenter kan få prosjekter som utnytter AI-feil for å øke læringen.

Det er en positiv tilnærming til kunstig intelligens i Norge også.

- Lærere må bidra gjennom å skaffe seg erfaringer gjennom praktisk bruk av kunstig intelligens og diskutere disse med sine kolleger, sier Øystein Nilsen, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, i Bedre skole (2/2023).

Dette er en oppfordring som ikke bare er fornuftig, men også en viktig påminnelse om at skolene må ta i bruk AI-teknologien og håndtere den på en pedagogisk måte.

Det følger dessuten AI-professor Morten Goodwin tanker om AI i skolen. Han oppfordrer til utforsking i denne episoden av Rekk opp hånda: - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier han.

IKT-rådgiver i Randaberg kommune, Odin Nøsen har utviklet AI i Randabergskolen, Han har tatt oppfordringen fra Goodwin på alvor. Dette er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å berike undervisningen og forbedre skolehverdagen og hvordan skole-Norge kan møte ChatGPT.

- Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier Nøsen i denne episoden av Rekk opp hånda.

Lanseringen av AI i Randabergskolen markerer en milepæl. Nå får alle skolens lærere og elever tilgang til ulike kunstige intelligenser som kan brukes i undervisningen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.

Anne Katrine Westbye ved Re vgs i Tønsberg mener også at skolen og lærerne må se på mulighetene som ChatGPT gir.

- Vi må alle lære å jobbe med KI-verktøy som ChatGPT. Vi lærere må, og skal, forberede elevene på noen av de utfordringene og mulighetene som oppstår når vi bruker ChatGPT til å skrive, tenke og leke. I tiden som kommer, håper jeg at vi som jobber i skolen får opplæring i hvordan vi kan inkorporere KI-verktøy i undervisningen vår på en god måte, skriver hun i Utdanningsnytt.

Westbye understreker altså behovet for opplæring og veiledning til lærere om hvordan de kan integrere AI-verktøy på en meningsfull måte i undervisningen. Det er her Udir må på banen med en solid kompetansepakke.

Carl Andreas Myrland er lærer på mellomtrinnet. Han mener AI kan spille en sentral rolle i å generere pedagogiske rapporter, og overta andre tidkrevende oppgaver. På denne måten kan lærere frigjøre mer tid til å fokusere på pedagogiske aktiviteter. Han har også erfaring med å bruke AI som en sparringspartner når han planlegger undervisning, noe han sier har vært nyttig.

Det er tydelig at bruken av ChatGPT og andre AI-verktøy har potensial til å endre utdanning og arbeidslivet. Det har den på mange måter allerede gjort. Men for å realisere dette potensialet er det nødvendig at skolene investerer tid og ressurser i opplæring, utforskning og erfaringsdeling.

Ved å ta i bruk AI-verktøy som ChatGPT og diskutere nytteverdi og begrensninger, kan lærere utvikle en pedagogisk tilnærming som forbereder elevene på at utdannings- og arbeidsliv der kunstig intelligens er integrert i verktøy og tjenester.

I klasserommet vårt er det lov til å prompte
AI har kommet for å bli, og ChatGPT er et bevis på dette. For å sikre at denne teknologien er effektiv i klasserommet, er det viktig for lærere å forstå hvordan man skriver gode ledetekster.

Å skrive effektive ledetekster til ChatGPT krever en grundig tilnærming. Det er viktig å inkludere emne, tone, format, mål, kontekst, eksempler, rolle/persona og være spesifikk i ledeteksten for å få de mest nøyaktige og relevante svarene.

Dette er spesielt relevant i skolesektoren, hvor tilpasning av AI til læringsmålene kan være en kraftig ressurs.

ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts).

Forsøk å holde ledeteksten så konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar.

Vær klar over modellens begrensninger. Selv om ChatGPT er en avansert AI, har den ingen bevissthet eller selvstendig tankegang. Den forstår heller ikke kontekst på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å sørge for at ledeteksten din er klar, tydelig og ikke åpen for misforståelser. Selv om det kan være fristende å skrive en komplisert eller vag ledetekst, vil dette ofte føre til mindre tilfredsstillende svar fra ChatGPT.

Selv om det er snakk om en samtalerobot fører du ikke egentlig en samtale. Du kommer med oppfordringer og skriver spørsmål, oppgaver og gir instruksjoner og maskinen svarer etter beste evne.

Jeg tror mange som bruker ChatGPT for å hjelpe med skrivingen gjør det feil. Da tenker jeg ikke bare på at noen bruker den til å jukse på skoleoppgaver, prøver og innleveringer (ikke smart) eller fordi de ikke sjekker faktaene som ChatGPT gir (det kan være oppspinn), men fordi de har feil forståelse av hvordan man skal bruke dette systemet.

Så da blir det naturlige spørsmålet: hvordan bruker jeg systemet på best måte?

Behov for nasjonal støtte og API-løsning for trygg implementering av AI i skoler
Oslo kommune er i ferd med å rulle ut et pilotprosjekt som gir elever tilgang til en egen Osloskole-chatGPT. Grunnen er at de vil sikre personvernet til elever og lærere, sier Utdanningsetaten.

– Premisset er at ChatGPT allerede er tilgjengelig for alle med en nettleser. Hvem som helst kan skaffe seg en konto, og det vet vi at svært mange elever og noen lærere har gjort. Da får du en personvernrisiko, på samme måte som om du bruker TikTok eller Facebook. Det setter oss i et dilemma, sier divisjonsdirektør Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten.

– Dersom en lærer vil bruke ChatGPT i undervisningen i dag kan man ikke det. Det vi legger til rette for er at dersom en lærer ønsker å bruke dette i undervisningen, lager vi en personvernsikker løsning på det. Det er ikke sånn at vi nå innfører ChatGPT i skolen, forteller han.

Universitetet i Oslo kommer snart med en tilsvarende løsning. I løpet av sommeren skal IT-avdelingen lansere en egen kunstig intelligens chatbot-tjeneste, GPT UiO, som studentene kan bruke i visshet om at du overholder personvernforordningen og at dataene dine er trygge.

Alt innhold i OpenAIs ChatGPT behandles og lagres i USA. Dette er spesielt problematisk ved behandling av personopplysninger, i lys av GDPR. For å unngå disse utfordringene jobber et tverrfaglig team av utviklere på IT-avdelingen nå med å lage en egen, trygg GPT UiO.

Dette gjøres via en eksisterende avtale med Microsoft som gir tilgang til Azure OpenAI Service, hvor man på en personvernvennlig måte kan bruke OpenAIs GPT-modeller gjennom et API (application programming interface). Azure OpenAI Service er satt opp til å kjøre på et datasenter i Europa. Avtalen sikrer også at spørsmålene du skriver inn (promts), verken sendes ut av Europa eller lagres på Microsoft sine servere. Ved å bruke tilgangen du får gjennom APIet, kan du sende spørsmål og motta svar, uten at du som UiO-bruker må legge igjen egne persondata hos tjenesteleverandør Microsoft.

Ettersom all data behandles innad i EU/EØS, UiO har en databehandleravtale med tjenesteleverandør, og verken spørsmål eller svar lagres, vil risikoer knyttet til personvern og informasjonssikkerhet minimeres ved bruk av GPT UiO.

Vestfold og Telemark fylkeskommune jobber også med en lokal API-basert ChatGPT-variant til bruk i videregående skole.

Randaberg har gått foran her med sin glimrende løsning, AI i Randabergskolen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.

Jeg håper at flere skoler og kommuner vil følge dette gode eksempelet og omfavne mulighetene som ligger i kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen.

Vi trenger et nasjonalt tilbud om støtte, gjerne i partnerskap med private aktører. Det er meningsløst at hver eneste kommune eller fylke i landet skal gjøre dette på egen hånd, og være avhengig av lokal kompetanse for å sette opp gode og trygge løsninger.

Dette burde ikke overlates til ildsjeler og hver enkelt skole eller skoleeier alene å utvikle trygge systemer. Nå må Tonje Brenna og Udir komme på banen, og helst hatt både tydelige anbefalinger rundt bruk, og en nasjonal API løsning klar til skolestart.

Nye muligheter med ChatGPT i klasserommet

Kunstig intelligens er nemlig i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet. Den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen og høyere utdanning gjør at vi må tenke nye tanker. Med den hurtig økende integrasjonen av AI må skolen vurderer formålet med utdanning i lys av disse store konsekvensene.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.

👉 Ressurser:

ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke AI effektivt for læring

Maksimer læringen med AI: Slik skriver du gode ledetekster for ChatGPT

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

🎧 Rekk opp hånda spesial: Kunstig intelligens i skolen

Kunstig intelligens: De etiske perspektivene

I en verden som stadig blir mer digital, er kunstig intelligens mer enn bare en trend - det er en kompleks infrastruktur som griper inn i hver krik og krok av vår teknologiske eksistens. Leon Furzes innsikter gir oss en klar forståelse av betydningen av å lære om og navigere i den etiske kompleksiteten i AI.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pxfuel

- Kunstig intelligens er ikke EdTech. Det er ikke en app eller en digital enhet, eller til og med et enkelt system. Det er en kompleks infrastruktur som til slutt vil bli vevd gjennom alle teknologiene vi allerede bruker, skriver Leon Furze.

Leon Furze er en internasjonal konsulent, forfatter og foredragsholder med mange års erfaring innen utdanning og ledelse. Furze holder nå på med en doktorgrad med fokus på konsekvensene av kunstig intelligens for skriveopplæring og utdanning.

Med hans ideer for undervisning i AI-etikk, kan vi ta mer informerte og ansvarlige valg, og dermed bidra til en mer inkluderende og rettferdig fremtid i utdanningssektoren.

Han har skrevet en artikkelserie om de etiske perspektivene ved bruk av AI i utdanningen: Teaching AI Ethics. Anbefales på det varmeste!

I den siste artikkelen i serien skriver han om fem praktiske ideer for undervisning i etikk rundt kunstig intelligens:

1. Utvikling av en klar policy for å håndtere de etiske kompleksitetene ved AI, noe som innebærer en åpen diskusjon blant alle berørte parter, definering av roller og ansvar, akseptable AI-verktøy, samt regelmessig gjennomgang og oppdatering av retningslinjene.

2. Gjennomføring av aktiviteter knyttet til databeskyttelse, som involverer en workshop for å analysere personvernregler og utforme ideelle personvernregler for et AI-produkt.

3. Forståelse av det menneskelige arbeidet bak AI gjennom studier og diskusjoner om "gratis arbeid" og "datakolonialisme". Dette inkluderer å utforske personlig genererte data og å komme med forslag til reguleringer for mer rettferdig bruk av data.

4. Gransking av AI-plattformer ved å studere retningslinjene for ansvarlig og etisk AI, presentere rapporter om funnene og diskutere de reelle implikasjonene av disse retningslinjene i klasserommet.

5. Gjennomføring av et "AI for samfunnets beste"-prosjekt der elevene er bedt om å utforme en AI-løsning for et samfunnsproblem og også gjennomføre en etisk konsekvensvurdering som en del av prosjektet.

Gjennom Furzes arbeid forstår vi viktigheten av å utruste oss med kunnskapen og verktøyene som trengs for å møte de etiske utfordringene AI presenterer. Med hans fem praktiske ideer for undervisning i etikk rundt AI, gir han oss muligheten til å navigere, forstå, og mest av alt, forme fremtiden for kunstig intelligens i skole og utdanning.

👉 Les også:

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

Disse etiske dilemmaene kan vi ikke overse (Yvonne Albrigtsen, NTNU)

Den danske nettsiden Viden.ai er også en god kilde til nyttig informasjon om AI i skolen og etiske perspektiver.

🎧 Rekk opp hånda spesial: Kunstig intelligens i skolen
Utforsk det spennende krysningspunktet mellom kunstig intelligens og utdanning gjennom en serie podcast-episoder. Med bidrag fra kloke fagfolk, belyser vi problemstillinger, muligheter, og etiske dilemmaer, med en visjon om å forme en fremtid hvor AI blir en verdifull ressurs i skolen.

Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

Å begrense skjermtid vil ikke nødvendigvis føre til at barna leser mer. I stedet må vi oppmuntre til lesing som en meningsfylt aktivitet, og integrere bøker i undervisningen. Vi må også tenke over hvordan vi kan bruke teknologi på en måte som støtter leseferdigheter og leselyst.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Wallpaper Flare

I den digitale tidsalderen har vi blitt mer oppmerksomme på barnas økende skjermtid. Mange foreldre og pedagoger tror at begrensning av skjermtid naturlig vil oppmuntre barna til å lese mer. Men, det er ikke så enkelt. Faktisk kan en tvangsmessig reduksjon av skjermtid potensielt føre til motstand mot leseaktiviteter. Derfor er det viktig at vi oppmuntrer til lesing som en meningsfylt aktivitet og integrerer bøker i undervisningen på nye og spennende måter. Vi må også tenke over hvordan vi kan bruke teknologi på en måte som støtter leseferdigheter og leselyst.

En måte å gjøre dette på er å opprette en lesevennlig atmosfære, med en innbydende, komfortabel lesekrok med tilgang til et bredt utvalg av bøker kan stimulere barns interesse for lesing. Tillat barna å velge sine egne bøker basert på deres interesser. Dette kan bidra til å fremme en følelse av autonomi og gjøre lesing til en mer personlig og meningsfull aktivitet.

Å omgjøre begrensningen av skjermtid til økt lesing er ikke en prosess som går rett fram. Tvang kan ofte føre til motvilje, spesielt når det kommer til lesing. Derfor er det viktig å engasjere barn på en meningsfylt og givende måte. Bøker bør ikke fremstilles som et alternativ til teknologi, men heller som en kilde til kunnskap, eventyr, og fantasi.

En annen måte å fremme leselyst på er å bruke teknologi på en kreativ måte for å gjøre lesing mer engasjerende. Dette kan omfatte e-bøker, lydbøker, og leseapper som inneholder interaktive elementer. Slike verktøy kan bidra til å skape en mer dynamisk og tilpasset leseopplevelse, og kan være spesielt nyttig for motvillige lesere eller de som har lesevansker.

Å integrere bøker i undervisningen kan også hjelpe til med å fremme leseferdighetene. Dette kan oppnås ved å tilby en rekke bøker på forskjellige ferdighetsnivåer og emner, samt å inkludere bokdiskusjoner i undervisningen. I tillegg kan lærere bruke bøker til å supplere og utdype undervisningsmateriell, noe som kan bidra til å skape en dypere forståelse og interesse for lesestoffet.

Det er også viktig å huske på at teknologi ikke er en fiende av lesing, men snarere et verktøy som kan brukes til å styrke leseferdigheter og leselyst. E-bøker, lydbøker, og pedagogiske applikasjoner kan alle tilby interaktive og engasjerende leseopplevelser.

For eksempel kan e-bøker og leseapper gi tilpassede leseopplevelser, der barn kan justere skriftstørrelsen, bakgrunnsfargen, eller bruke innebygd ordbok for å forbedre forståelsen. Lydbøker kan hjelpe barn med å utvikle lytteferdigheter, forbedre vokabular, og bygge en sterkere tilknytning til litteraturens verden.

Selvfølgelig er det viktig å sørge for en balanse mellom teknologi og tradisjonell lesing. Å ha fysiske bøker kan gi barn en annerledes taktil opplevelse, som kan være avgjørende for å skape en varig kjærlighet til lesing.

Det er klart at det ikke er tilstrekkelig å bare begrense skjermtiden for å fremme lesing. I stedet trenger vi å utnytte det beste fra både bøker og teknologi, og skape en læringsmiljø som oppmuntrer til leselyst og utvikler leseferdigheter. Ved å gjøre dette kan vi hjelpe barna å oppdage gleden av å lese og sette dem på en sti mot livslang læring.

Et tredje forslag er å oppmuntre foresatte til lesing hjemme. Det kan spille en viktig rolle i å fremme leselyst. Ved å lese høyt for barna, diskutere bøker og dele sin egen glede av lesing, kan foreldre skape en positiv lesekultur hjemme.

Husk at en av de beste måtene å fremme leselyst blant barn er å bygge en sterk lesekultur både hjemme og på skolen. Dette kan inkludere høytlesing, bokklubber, lesestunder, og regelmessige turer til biblioteket. Når barn ser at de voksne rundt dem setter pris på og engasjerer seg i lesing, vil de også være mer sannsynlig å utvikle en egen interesse for det.

Rekk opp hånda! ep. 282: Elevenes oppmerksomhet i det digitale klasserommet - med Siv Sørås Valand

Med en digital verden som stadig presser på, er fristelsene og forstyrrelsene mange i klasserommet. Lektor Siv Sørås Valand deler sine tanker om hvordan teknologi og kunstig intelligens påvirker oppmerksomheten til elever.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Umiddelbar tilgang til digitale distraksjoner er blitt en del av skolehverdagen. Skjermer og kunstig intelligens, fristelser og forstyrrelser. Det er mange elementer som kan trekke oppmerksomheten bort fra læring i et klasserom. Hvordan håndterer vi fristelser og forstyrrelser som kommer med digitaliseringen?

Ukens gjest i Rekk opp hånda er Siv Sørås Valand, leder av Landslaget for norskundervisning og lektor ved Sandvika videregående skole. 

Selv var en sånn elev som tittet mye ut av vinduet, men likevel fikk med meg det meste som skjedde i klasserommet.

I en kronikk i Morgenbladet påpeker hun at det ikke er "noe nytt at elever tyr til mental tankeflukt eller distraheres bort fra skolefaglige gjøremål. Men å fristes av umiddelbar tilgang til 'kjøpesentre, spillehaller og dyrehager', det er noe helt annet.”

Kunstig intelligens er en realitet vi må forholde oss til på en eller annen måte. Verktøy som ChatGPT er allerede tilgjengelig og i bruk til skolearbeid hos mange unge voksne.

Blant et representativt uvalg av unge mellom 15 og 24 år svarer 1 av 5 (18 %), at de bruker ChatGPT til skolearbeid ukentlig.

Det kommer fram av rapporten Medietrender Ung 2023, som nylig ble lagt fram av Kantar media.

- Jeg er bekymret for at elevene ikke får nok trening i å utvikle selvstendige skriveferdigheter, hvis de bruker ChatGPT når det ikke er meningen at de skal bruke det, sier Valand i en kommentar.

Jeg ser for meg at kunstig intelligens integreres i digitale fagressurser som allerede er på plass (for eksempel læremiddelforlagene), og der kan elever trene i enkeltferdigheter som inngår i den samlede kompetanse, for eksempel skriving.

Men hvordan har teknologi endret dynamikken i klasserommet, spesielt når det gjelder elevenes oppmerksomhet? Og fra Valands perspektiv som norsklektor, hvilke strategier finnes for å håndtere fristelser og forstyrrelser som følge av teknologi i klasserommet?

Selv håndterer Valand fristelser og distraksjoner i sin egen undervisning med en rekke lærertips hun gjerne deler. Hun ser på fremtiden for teknologi i skolen med et kritisk blikk, spesielt når det gjelder å finne balansen mellom å utnytte teknologiens fordeler og håndtere distraksjonene som oppstår.

🎧 Rekk opp hånda spesial: Kunstig intelligens i skolen

Er du nysgjerrig på kunstig intelligens i undervisning? Jeg har spilt inn en serie podcast-episoder med kunstig intelligens i skolen som tema. Hensikten er å belyse problemstillinger og muligheter fra ulike perspektiver. Jeg har vært så heldig å få med meg kloke fagfolk med kunnskap og ekspertise. Tusen takk til dere alle sammen: Morten Goodwin, Marte Blikstad-Balas, Øystein Gilje, Marie Olafsen, Odin Hetland Nøsen, Carl Andreas Myrland og ChatGPT.

Rekk opp hånda! ep. 281: Kunstig intelligens er et nytt verktøy i pedagogens verktøykasse - med Carl Andreas Myrland

Rekk opp hånda: I en tid med økende bruk av teknologi i undervisning, gir Carl Andreas Myrland i denne episoden et innblikk i hvordan han ser for seg at AI kan endre lærerens rolle og berike læring for elevene.

Av Martin Johannessen / Foto: @cmyrland - selfie fra NKUL 2023

Forrige gang jeg snakket med Carl Andreas Myrland, hadde vi en diskusjon om bruken av skjermer. Myrland argumenterte sterkt den gangen: "Å hevde at 'skjermen' er den store stygge ulven, enten du er pedagog eller forelder, er en fallitterklæring,". Siden den gang har skjermdebatten på ingen måte stilnet i den norske offentligheten.

- Det er min jobb å finne ut når elevene skal bruke blyanten i boka si, når skal dem skrive med tastaturet, når skal vi lage film, når skal vi lage skuespill, når skal vi bygge roboter.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om nye perspektiver som er kommet med utviklingen av kunstig intelligens og dens økende tilgjengelighet. Myrland mener at AI har potensial til å revolusjonere jobben til lærere, og gir noen innblikk i hans tanker rundt bruk av AI som assistent i læreryrket.

Ifølge Myrland, kan AI spille en sentral rolle i å generere pedagogiske rapporter, og overta andre tidkrevende oppgaver. På denne måten kan lærere frigjøre mer tid til å fokusere på pedagogiske aktiviteter. Han har også erfaring med å bruke AI som en sparringspartner når han planlegger undervisning, noe han sier har vært nyttig.

Som lærer på mellomtrinnet ser Myrland flere potensielle bruksområder for AI. Han mener likevel at bruk av AI må gjøres bevisst, og fremhever behovet for kildekritikk spesielt i fag som historie og samfunnsfag. Når det gjelder elevers alder og bruk av AI, ser ikke Myrland dette som en hindring, men som en mulighet til å lære og tilpasse seg teknologi fra en ung alder.

På spørsmål om elever lærer mer av å lese på papir, avslører Myrland at han mener utvikling av kritisk sans og fagkompetanse er det som er mest viktig for lærere, uavhengig av medium.

Når jeg ber Myrland om en titt inn spåkula ser han mye av det samme, men med flere tjenester tilpasset skolebruk. Med en slik fremtidsvisjon er det klart at Myrland står i forreste rekke når det kommer til å integrere teknologi i skolen.

Les disse også:

👉 Vi er ikke bevisstløse! (Carl Andreas Myrland, NRK, 2023)

👉 Lærere om foreldreopprør mot skjermbruk: – De skaper en skrekkversjon – så langt fra sannheten som det kan komme, skriver Carl Myrland. (Utdanningsnytt, 2023)

🎤 Serie: Kunstig intelligens i skolen
Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Gjester i denne serien er Morten Goodwin, Marte Blikstad-Balas, Øystein Gilje, Marie Olafsen, Odin Nøsen, Carl Andreas Myrland og ChatGPT.

🎧 AI i Randabergskolen: Et strålende eksempel på digital innovasjon i skolen
Innovasjon i praksis: Randabergskolen går foran som et forbilde ved å ta i bruk kunstig intelligens i skolen. Med lanseringen av en egen AI-side gir kommunen lærere og elever en unik mulighet til å dra nytte av kunstig intelligens i undervisningen.

- Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier Odin Hetland Nøsen.

🎧 Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning?

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen
Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.
 
🎧 Er vi forberedt på AIs inntog i skolen?
Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene.

- Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning
Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.

Rekk opp hånda! ep. 280: AI i Randabergskolen: Et strålende eksempel på digital innovasjon i skolen - med Odin Hetland Nøsen

Innovasjon i praksis: Randabergskolen går foran som et forbilde ved å ta i bruk kunstig intelligens i skolen. Med lanseringen av en egen AI-side gir kommunen lærere og elever en unik mulighet til å dra nytte av kunstig intelligens i undervisningen.

Av Martin Johannessen 

Det skjer det noe spennende Randaberg utenfor Stavanger. Kommunen har nylig lansert AI i Randabergskolen for lærere, elever og foresatte. Dette er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å berike undervisningen og forbedre skolehverdagen og hvordan skole-Norge kan møte ChatGPT.

Lanseringen av AI i Randabergskolen markerer en milepæl. Nå får alle skolens lærere og elever tilgang til ulike kunstige intelligenser som kan brukes i undervisningen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.

Jeg håper at flere skoler og kommuner vil følge dette gode eksempelet og omfavne mulighetene som ligger i kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen.

AI i Randabergskolen

Odin Hetland Nøsen er ukens gjest i Rekk opp hånda. Han er en innovativ og teknokompetent rådgiver for skolene i Randaberg. Han er en av spillpedagogene og har en over gjennomsnittlig interesse for AI og undervisning med digitale verktøy. For dette prosjektet vant han Pedagogisk Intelligens sin ærespris for 2023.

- Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier han.

Men hva er egentlig AI, og hva er språkmodeller (LLM)? Dette er spørsmål som mange lurer på, og det er flott at Nøsen og Randabergskolen tar seg tid til å forklare disse konseptene på en god måte.

Odin Hetland Nøsen deler også noen erfaringer om hvordan prosjektet har gått så langt. Det er alltid spennende å høre om utfordringer og suksesser i implementeringen av nye teknologiske løsninger i skolesystemet. Det gir oss et innblikk i hva som fungerer og hva som kan forbedres.

Når man starter et prosjekt som dette, er det mye som skal på plass. Derfor er det verdifullt å få tips fra noen som allerede har tatt steget. Nøsen deler sine råd til andre skoler som ønsker å komme i gang med lignende prosjekter. Det er viktig å lære av andres erfaringer og bygge videre på suksesshistorier.

Avslutningsvis får vi et glimt inn i fremtiden. Han ser for seg at språkmodellene vil miste sin relevans, og forlagene vil slite. Er det mulig at tiden for de store språkmodellene allerede er forbi? Dette er interessante spørsmål som gir oss noe å tenke på.

Det innovative prosjektet med AI i Randabergskolen har satt en ny standard for digitalisering i utdanningssystemet. Ved å tilby skolene tilgang til kunstig intelligens på denne måten, åpner de dørene for en mer engasjerende og tilpasset læring for elevene.

Kunstig intelligens i skolen
Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Her er de andre episodene:

🎧 Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning?

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen
Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen?
Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene. - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning
Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.

Rekk opp hånda! ep. 279: Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning? Gjest: Marte Blikstad-Balas

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Hvis Marte Blikstad-Balas ser inn i spåkula og ett år frem i tid, håper hun å se tilpasset undervisning basert på data som samles inn.

Blikstad-Balas er professor på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og professor II ved NTNU. Hun er dessuten leder av ekspertgruppa for digital læringsanalyse. De overleverte nylig sin rapport til Tonje Brenna og Kunnskapsdepartementet.

👉 Les rapporten her: NOU 2023: 19 - Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? Bruk av elev- og studentdata for å fremme læring

Digital læringsanalyse vil spille en enda større rolle i å tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev og forbedre kvaliteten på undervisningen.

Hvorfor er digital læringsanalyse viktig? Hva handler alle de digitale dataene vi samler inn fra elevenes digitale aktiviteter om?

- Hensikten er å gjøre det lettere for å tilpasse opplæringen, sier Blikstad-Balas. Du får fort oversikt over det du trenger.

Men det finnes ingen felles mal fra hva de ulike verktøyene samler inn. Det kan bli et problem.

Digital læringsanalyse spiller en avgjørende rolle i å forstå elevenes digitale data og bruke denne innsikten til å tilpasse undervisningen. Ved å samle inn informasjon om elevenes prestasjoner og progresjon kan lærerne og skolene lettere identifisere styrker, svakheter og behovene til hver enkelt elev. 

I ukens episode av Rekk opp hånda snakker vi om hvilke data det er hensiktsmessig å samle inn fra elevens aktiviteter og gjøremål. Hvilke data er nyttig for læreren? Hvilke data sier faktisk noe om hva eleven kan, hva de forstår og hvordan de jobber?

- Det korte svaret på dette er data læreren kan bruke til noe fornuftig, sier Blikstad-Balas.

Og ikke minst: hva skjer når kunstig intelligens blir en del av miksen? Det får du høre mer om i ukens episode.

Få meg deg disse sakene også:

👉 Advarer mot ny vurderingsteknologi i skolen

👉 – Vil vi at det skal være rom for å prøve og feile i norsk skole?

👉 Mer kunstig intelligens i skolen

Kunstig intelligens i skolen

Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Her er de andre episodene:

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen

Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker

Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene. - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning

Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.

Rekk opp hånda! ep. 278: Formidling er lærerens viktigste verktøy - med Jo Røislien

I en tid der vi nærmest oversvømmes med informasjon, og alt og alle konkurrerer om oppmerksomheten, kreves det mer enn rene fakta for å trenge gjennom støyen. Som lærere er formidling vårt viktigste verktøy. Hvordan når vi frem med budskapet overfor elevene?

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Formidling handler om å overbringe informasjon eller kunnskap, og en formidler er bindeleddet mellom kunnskap og publikum, som en skoleklasse. Og som lærere, driver vi med formidling i klasserommet hver eneste dag.

Glem skjermer og lærebøker, formidling er lærerens viktigste verktøy.

Jeg hadde nylig gleden av å snakke med Jo Røislien, en prisvinnende vitenskapsformidler, professor i medisinsk statistikk, forfatter, programleder og populær foredragsholder. Han er aktuell med boka Tenk før du snakker - slik når du frem med budskapet (Bonnier, 2023).

Røislien åpner boka si med å innrømme at han aldri drømte om å bli statistiker. Han skulle bli noe helt annet: “Jeg drømte aldri om å bli statistiker. Ingen drømmer om å bli statistiker. Nei, jeg skulle bli popstjerne. Det er en skikkelig drøm."

Det er en påminnelse om at alle har sine egne veier til yrkene vi ender opp i, og at det er mange måter å inspirere og engasjere elever på. Dette resonnerer hos mange av oss. Som lærere var ikke alltid undervisning vår første drøm, men her er vi, hver dag i klasserommet, og binder kunnskap og et publikum sammen.

I boka sin skriver Røislien om fire kjennetegn ved effektiv kommunikasjon: tillit, emosjoner, narrativer og kreativitet. Den årvåkne leser har allerede oppdaget at ordene danner akronymet TENK.

Tillit, emosjoner, narrativer og kreativitet er fire nøkkelelementer for effektiv kommunikasjon. Men hva betyr dette egentlig for oss som lærere, og hvordan kan vi inkorporere disse elementene i vårt daglige arbeid i klasserommet?

Ved å fordype oss i disse fire elementene, og ved å bruke dem i klasserommet, kan vi hjelpe elevene med å få mest mulig ut av læringen.

Jo Røislien har vunnet priser for sin formidling, men det er viktig å huske at du ikke trenger å vinne priser for å kunne være en god formidler i klasserommet. Hvordan kan vi forbedre og effektivisere denne formidlingen?

I ukens episode av Rekk opp hånda deler vi innsikt fra vitenskapsformidleren Jo Røislien og boka "Tenk før du snakker", som gir nyttige råd om effektiv kommunikasjon.

Boktips:

Å lykkes med taler (Res Publica, 2018)

Av Mina Gerhardsen

"Boka gjorde meg så letta og glad at eg gjerne tilrår henne for studentar, lærarar, organisasjonsfolk, tillitspersonar, festtalarar og andre." Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Dag og Tid.

Made to Stick: Why Some Ideas Survive and Others Die (Random House, 2007)

Av Chip Heath og Dan Heath

Denne boken presenterer forskjellige teknikker for å gjøre ideer og budskap mer minneverdige.