.png)
Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Aha Slides
Lærere må være nysgjerrige, prøve og feile, teste ut, prøve på nytt, og dele det de lærer. På den måten kan vi finne ut hvem som ikke får hjelp, og hvem som får hjelp, når vi tar i bruk AI i klasserommet. Potensialet kan nemlig være en skole der AI tilpasser læringen til alle elever, uansett evner og bakgrunn.
Obligatorisk AI-undervisning
Ethan Mollick ved Wharton School of the University of Pennsylvania skriver at mens mange forsøker å finne ut hvordan AI vil påvirke livene deres, har én gruppe mennesker allerede håndtert den nye virkeligheten med AI: pedagogene.
Da ChatGPT ble lansert rett før jul i fjor, var det mange som mente at AI ikke kunne transformere noe som helst, men heller tenkte "jeg vedder på at elevene kommer til å bruke dette til juks." Og det gjorde de. Men de gjorde også mye mer, ved å bruke AI til å forklare emner, hjelpe med prosjekter og skape nye ting. Som pedagoger fikk vi se hele spekteret av AIs påvirkning: som trussel og som mulighet.
Det går an å være oppmerksom på truslene, samtidig som du omfavner mulighetene. Ethan Mollick har gjort AI obligatorisk i sin undervisning. Han har skrevet flere artikler som forklarer hvordan AI kan brukes til å hjelpe lærere med å tilby mer effektiv pedagogikk (samtidig som tid spares), og hvordan studenter kan få prosjekter som utnytter AI-feil for å øke læringen.
Da ChatGPT ble lansert rett før jul i fjor, var det mange som mente at AI ikke kunne transformere noe som helst, men heller tenkte "jeg vedder på at elevene kommer til å bruke dette til juks." Og det gjorde de. Men de gjorde også mye mer, ved å bruke AI til å forklare emner, hjelpe med prosjekter og skape nye ting. Som pedagoger fikk vi se hele spekteret av AIs påvirkning: som trussel og som mulighet.
Det går an å være oppmerksom på truslene, samtidig som du omfavner mulighetene. Ethan Mollick har gjort AI obligatorisk i sin undervisning. Han har skrevet flere artikler som forklarer hvordan AI kan brukes til å hjelpe lærere med å tilby mer effektiv pedagogikk (samtidig som tid spares), og hvordan studenter kan få prosjekter som utnytter AI-feil for å øke læringen.
Det er en positiv tilnærming til kunstig intelligens i Norge også.
- Lærere må bidra gjennom å skaffe seg erfaringer gjennom praktisk bruk av kunstig intelligens og diskutere disse med sine kolleger, sier Øystein Nilsen, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, i Bedre skole (2/2023).
Westbye understreker altså behovet for opplæring og veiledning til lærere om hvordan de kan integrere AI-verktøy på en meningsfull måte i undervisningen. Det er her Udir må på banen med en solid kompetansepakke.
Dette er en oppfordring som ikke bare er fornuftig, men også en viktig påminnelse om at skolene må ta i bruk AI-teknologien og håndtere den på en pedagogisk måte.
Det følger dessuten AI-professor Morten Goodwin tanker om AI i skolen. Han oppfordrer til utforsking i denne episoden av Rekk opp hånda: - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier han.
IKT-rådgiver i Randaberg kommune, Odin Nøsen har utviklet AI i Randabergskolen, Han har tatt oppfordringen fra Goodwin på alvor. Dette er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å berike undervisningen og forbedre skolehverdagen og hvordan skole-Norge kan møte ChatGPT.
Lanseringen av AI i Randabergskolen markerer en milepæl. Nå får alle skolens lærere og elever tilgang til ulike kunstige intelligenser som kan brukes i undervisningen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.
Det følger dessuten AI-professor Morten Goodwin tanker om AI i skolen. Han oppfordrer til utforsking i denne episoden av Rekk opp hånda: - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier han.
IKT-rådgiver i Randaberg kommune, Odin Nøsen har utviklet AI i Randabergskolen, Han har tatt oppfordringen fra Goodwin på alvor. Dette er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å berike undervisningen og forbedre skolehverdagen og hvordan skole-Norge kan møte ChatGPT.
- Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier Nøsen i denne episoden av Rekk opp hånda.
Lanseringen av AI i Randabergskolen markerer en milepæl. Nå får alle skolens lærere og elever tilgang til ulike kunstige intelligenser som kan brukes i undervisningen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.
Anne Katrine Westbye ved Re vgs i Tønsberg mener også at skolen og lærerne må se på mulighetene som ChatGPT gir.
- Vi må alle lære å jobbe med KI-verktøy som ChatGPT. Vi lærere må, og skal, forberede elevene på noen av de utfordringene og mulighetene som oppstår når vi bruker ChatGPT til å skrive, tenke og leke. I tiden som kommer, håper jeg at vi som jobber i skolen får opplæring i hvordan vi kan inkorporere KI-verktøy i undervisningen vår på en god måte, skriver hun i Utdanningsnytt.
- Vi må alle lære å jobbe med KI-verktøy som ChatGPT. Vi lærere må, og skal, forberede elevene på noen av de utfordringene og mulighetene som oppstår når vi bruker ChatGPT til å skrive, tenke og leke. I tiden som kommer, håper jeg at vi som jobber i skolen får opplæring i hvordan vi kan inkorporere KI-verktøy i undervisningen vår på en god måte, skriver hun i Utdanningsnytt.
Carl Andreas Myrland er lærer på mellomtrinnet. Han mener AI kan spille en sentral rolle i å generere pedagogiske rapporter, og overta andre tidkrevende oppgaver. På denne måten kan lærere frigjøre mer tid til å fokusere på pedagogiske aktiviteter. Han har også erfaring med å bruke AI som en sparringspartner når han planlegger undervisning, noe han sier har vært nyttig.
Det er tydelig at bruken av ChatGPT og andre AI-verktøy har potensial til å endre utdanning og arbeidslivet. Det har den på mange måter allerede gjort. Men for å realisere dette potensialet er det nødvendig at skolene investerer tid og ressurser i opplæring, utforskning og erfaringsdeling.
I klasserommet vårt er det lov til å prompte
AI har kommet for å bli, og ChatGPT er et bevis på dette. For å sikre at denne teknologien er effektiv i klasserommet, er det viktig for lærere å forstå hvordan man skriver gode ledetekster.
Å skrive effektive ledetekster til ChatGPT krever en grundig tilnærming. Det er viktig å inkludere emne, tone, format, mål, kontekst, eksempler, rolle/persona og være spesifikk i ledeteksten for å få de mest nøyaktige og relevante svarene.
Dette er spesielt relevant i skolesektoren, hvor tilpasning av AI til læringsmålene kan være en kraftig ressurs.
ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts).
Forsøk å holde ledeteksten så konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar.
Vær klar over modellens begrensninger. Selv om ChatGPT er en avansert AI, har den ingen bevissthet eller selvstendig tankegang. Den forstår heller ikke kontekst på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å sørge for at ledeteksten din er klar, tydelig og ikke åpen for misforståelser. Selv om det kan være fristende å skrive en komplisert eller vag ledetekst, vil dette ofte føre til mindre tilfredsstillende svar fra ChatGPT.
Selv om det er snakk om en samtalerobot fører du ikke egentlig en samtale. Du kommer med oppfordringer og skriver spørsmål, oppgaver og gir instruksjoner og maskinen svarer etter beste evne.
Jeg tror mange som bruker ChatGPT for å hjelpe med skrivingen gjør det feil. Da tenker jeg ikke bare på at noen bruker den til å jukse på skoleoppgaver, prøver og innleveringer (ikke smart) eller fordi de ikke sjekker faktaene som ChatGPT gir (det kan være oppspinn), men fordi de har feil forståelse av hvordan man skal bruke dette systemet.
Så da blir det naturlige spørsmålet: hvordan bruker jeg systemet på best måte?
Behov for nasjonal støtte og API-løsning for trygg implementering av AI i skoler
Oslo kommune er i ferd med å rulle ut et pilotprosjekt som gir elever tilgang til en egen Osloskole-chatGPT. Grunnen er at de vil sikre personvernet til elever og lærere, sier Utdanningsetaten.
– Premisset er at ChatGPT allerede er tilgjengelig for alle med en nettleser. Hvem som helst kan skaffe seg en konto, og det vet vi at svært mange elever og noen lærere har gjort. Da får du en personvernrisiko, på samme måte som om du bruker TikTok eller Facebook. Det setter oss i et dilemma, sier divisjonsdirektør Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten.
– Dersom en lærer vil bruke ChatGPT i undervisningen i dag kan man ikke det. Det vi legger til rette for er at dersom en lærer ønsker å bruke dette i undervisningen, lager vi en personvernsikker løsning på det. Det er ikke sånn at vi nå innfører ChatGPT i skolen, forteller han.
Universitetet i Oslo kommer snart med en tilsvarende løsning. I løpet av sommeren skal IT-avdelingen lansere en egen kunstig intelligens chatbot-tjeneste, GPT UiO, som studentene kan bruke i visshet om at du overholder personvernforordningen og at dataene dine er trygge.
Alt innhold i OpenAIs ChatGPT behandles og lagres i USA. Dette er spesielt problematisk ved behandling av personopplysninger, i lys av GDPR. For å unngå disse utfordringene jobber et tverrfaglig team av utviklere på IT-avdelingen nå med å lage en egen, trygg GPT UiO.
Dette gjøres via en eksisterende avtale med Microsoft som gir tilgang til Azure OpenAI Service, hvor man på en personvernvennlig måte kan bruke OpenAIs GPT-modeller gjennom et API (application programming interface). Azure OpenAI Service er satt opp til å kjøre på et datasenter i Europa. Avtalen sikrer også at spørsmålene du skriver inn (promts), verken sendes ut av Europa eller lagres på Microsoft sine servere. Ved å bruke tilgangen du får gjennom APIet, kan du sende spørsmål og motta svar, uten at du som UiO-bruker må legge igjen egne persondata hos tjenesteleverandør Microsoft.
Ettersom all data behandles innad i EU/EØS, UiO har en databehandleravtale med tjenesteleverandør, og verken spørsmål eller svar lagres, vil risikoer knyttet til personvern og informasjonssikkerhet minimeres ved bruk av GPT UiO.
Vestfold og Telemark fylkeskommune jobber også med en lokal API-basert ChatGPT-variant til bruk i videregående skole.
Randaberg har gått foran her med sin glimrende løsning, AI i Randabergskolen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.
Jeg håper at flere skoler og kommuner vil følge dette gode eksempelet og omfavne mulighetene som ligger i kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen.
Vi trenger et nasjonalt tilbud om støtte, gjerne i partnerskap med private aktører. Det er meningsløst at hver eneste kommune eller fylke i landet skal gjøre dette på egen hånd, og være avhengig av lokal kompetanse for å sette opp gode og trygge løsninger.
Dette burde ikke overlates til ildsjeler og hver enkelt skole eller skoleeier alene å utvikle trygge systemer. Nå må Tonje Brenna og Udir komme på banen, og helst hatt både tydelige anbefalinger rundt bruk, og en nasjonal API løsning klar til skolestart.
Det er tydelig at bruken av ChatGPT og andre AI-verktøy har potensial til å endre utdanning og arbeidslivet. Det har den på mange måter allerede gjort. Men for å realisere dette potensialet er det nødvendig at skolene investerer tid og ressurser i opplæring, utforskning og erfaringsdeling.
Ved å ta i bruk AI-verktøy som ChatGPT og diskutere nytteverdi og begrensninger, kan lærere utvikle en pedagogisk tilnærming som forbereder elevene på at utdannings- og arbeidsliv der kunstig intelligens er integrert i verktøy og tjenester.
AI har kommet for å bli, og ChatGPT er et bevis på dette. For å sikre at denne teknologien er effektiv i klasserommet, er det viktig for lærere å forstå hvordan man skriver gode ledetekster.
Å skrive effektive ledetekster til ChatGPT krever en grundig tilnærming. Det er viktig å inkludere emne, tone, format, mål, kontekst, eksempler, rolle/persona og være spesifikk i ledeteksten for å få de mest nøyaktige og relevante svarene.
Dette er spesielt relevant i skolesektoren, hvor tilpasning av AI til læringsmålene kan være en kraftig ressurs.
ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts).
Forsøk å holde ledeteksten så konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar.
Vær klar over modellens begrensninger. Selv om ChatGPT er en avansert AI, har den ingen bevissthet eller selvstendig tankegang. Den forstår heller ikke kontekst på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å sørge for at ledeteksten din er klar, tydelig og ikke åpen for misforståelser. Selv om det kan være fristende å skrive en komplisert eller vag ledetekst, vil dette ofte føre til mindre tilfredsstillende svar fra ChatGPT.
Selv om det er snakk om en samtalerobot fører du ikke egentlig en samtale. Du kommer med oppfordringer og skriver spørsmål, oppgaver og gir instruksjoner og maskinen svarer etter beste evne.
Jeg tror mange som bruker ChatGPT for å hjelpe med skrivingen gjør det feil. Da tenker jeg ikke bare på at noen bruker den til å jukse på skoleoppgaver, prøver og innleveringer (ikke smart) eller fordi de ikke sjekker faktaene som ChatGPT gir (det kan være oppspinn), men fordi de har feil forståelse av hvordan man skal bruke dette systemet.
Så da blir det naturlige spørsmålet: hvordan bruker jeg systemet på best måte?
Oslo kommune er i ferd med å rulle ut et pilotprosjekt som gir elever tilgang til en egen Osloskole-chatGPT. Grunnen er at de vil sikre personvernet til elever og lærere, sier Utdanningsetaten.
– Premisset er at ChatGPT allerede er tilgjengelig for alle med en nettleser. Hvem som helst kan skaffe seg en konto, og det vet vi at svært mange elever og noen lærere har gjort. Da får du en personvernrisiko, på samme måte som om du bruker TikTok eller Facebook. Det setter oss i et dilemma, sier divisjonsdirektør Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten.
– Dersom en lærer vil bruke ChatGPT i undervisningen i dag kan man ikke det. Det vi legger til rette for er at dersom en lærer ønsker å bruke dette i undervisningen, lager vi en personvernsikker løsning på det. Det er ikke sånn at vi nå innfører ChatGPT i skolen, forteller han.
Universitetet i Oslo kommer snart med en tilsvarende løsning. I løpet av sommeren skal IT-avdelingen lansere en egen kunstig intelligens chatbot-tjeneste, GPT UiO, som studentene kan bruke i visshet om at du overholder personvernforordningen og at dataene dine er trygge.
Alt innhold i OpenAIs ChatGPT behandles og lagres i USA. Dette er spesielt problematisk ved behandling av personopplysninger, i lys av GDPR. For å unngå disse utfordringene jobber et tverrfaglig team av utviklere på IT-avdelingen nå med å lage en egen, trygg GPT UiO.
Dette gjøres via en eksisterende avtale med Microsoft som gir tilgang til Azure OpenAI Service, hvor man på en personvernvennlig måte kan bruke OpenAIs GPT-modeller gjennom et API (application programming interface). Azure OpenAI Service er satt opp til å kjøre på et datasenter i Europa. Avtalen sikrer også at spørsmålene du skriver inn (promts), verken sendes ut av Europa eller lagres på Microsoft sine servere. Ved å bruke tilgangen du får gjennom APIet, kan du sende spørsmål og motta svar, uten at du som UiO-bruker må legge igjen egne persondata hos tjenesteleverandør Microsoft.
Ettersom all data behandles innad i EU/EØS, UiO har en databehandleravtale med tjenesteleverandør, og verken spørsmål eller svar lagres, vil risikoer knyttet til personvern og informasjonssikkerhet minimeres ved bruk av GPT UiO.
Vestfold og Telemark fylkeskommune jobber også med en lokal API-basert ChatGPT-variant til bruk i videregående skole.
Randaberg har gått foran her med sin glimrende løsning, AI i Randabergskolen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.
Jeg håper at flere skoler og kommuner vil følge dette gode eksempelet og omfavne mulighetene som ligger i kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen.
Vi trenger et nasjonalt tilbud om støtte, gjerne i partnerskap med private aktører. Det er meningsløst at hver eneste kommune eller fylke i landet skal gjøre dette på egen hånd, og være avhengig av lokal kompetanse for å sette opp gode og trygge løsninger.
Dette burde ikke overlates til ildsjeler og hver enkelt skole eller skoleeier alene å utvikle trygge systemer. Nå må Tonje Brenna og Udir komme på banen, og helst hatt både tydelige anbefalinger rundt bruk, og en nasjonal API løsning klar til skolestart.
Nye muligheter med ChatGPT i klasserommet
Kunstig intelligens er nemlig i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet. Den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen og høyere utdanning gjør at vi må tenke nye tanker. Med den hurtig økende integrasjonen av AI må skolen vurderer formålet med utdanning i lys av disse store konsekvensene.
Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.
Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.
ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke AI effektivt for læring
Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.
👉 Ressurser:
.png)
.png)
.png)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar