Rekk opp hånda! ep. 274: SAM - Et gratis undervisningsopplegg for å fremme psykisk helse blant ungdom (UNICEF)

UNICEF Norge har nylig lansert et gratis undervisningsopplegg for ungdomstrinnet kalt SAM, som står for Sammen og Aktiv med Mening. Målet med dette verktøyet er å skape åpenhet og øke kunnskapen om egen og andres psykiske helse blant ungdom.

Av Martin Johannessen

Jeg fikk nylig muligheten til å snakke med Ellen Sandøe, skolefaglig rådgiver for skole og barnehage i UNICEF Norge, om dette spennende undervisningsopplegget. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

SAM er inspirert av Act Belong Commit (ABC for mental health), et australsk program som har fokus på å fremme mental helse og velvære gjennom enkle og allmenngyldige prinsipper. Det handler om å engasjere seg i både fysisk og psykisk aktivitet, skape meningsfulle aktiviteter og oppleve en følelse av fellesskap for å oppnå god mental helse.

– Prinsippet er enkelt og allment. Både fysisk og psykisk aktivitet bidrar til god mental helse. Og vi trenger meningsfulle aktiviteter og følelse av fellesskap for å ha det bra, sier Ellen Sandøe.

Undervisningsopplegget: SAM - Sammen og Aktiv med Mening

Hva finner man på SAMs nettside?
På SAMs nettside finner lærere et gratis verktøy med ressurser, videoer og materiell som kan brukes i klasserommet for å skape en inkluderende og støttende atmosfære rundt psykisk helse. Her kan man finne informasjon om vanlige psykiske helseutfordringer ungdom møter i ungdomstrinnet, samt hvordan lærere og skoler kan identifisere og støtte elever som sliter med disse utfordringene.

Skape et støttende og inkluderende miljø
For å skape et støttende og inkluderende miljø rundt psykisk helse, er det viktig at lærere og skoler legger til rette for aktiviteter og samtaler som bidrar til økt åpenhet og forståelse. Gjennom SAM, får lærere tilgang til ressurser og verktøy som kan hjelpe dem med å skape et trygt og inkluderende miljø som fremmer psykisk helse og velvære blant ungdom.

Læreres og skolers rolle i å oppfordre til åpenhet og dialog rundt psykisk helse
Lærere og skoler spiller en viktig rolle i å oppfordre til åpenhet og dialog rundt psykisk helse blant ungdom. Ved å bruke SAM, kan lærere bidra til å redusere stigmaet som ofte er knyttet til psykiske helseproblemer. Gjennom samtaler, øvelser og aktiviteter, kan elever lære mer om psykisk helse og hvordan de kan støtte seg selv og hverandre på en konstruktiv måte.

SAM er et spennende undervisningsopplegg som har potensial til å skape en positiv endring når det kommer til åpenhet og forståelse av psykisk helse blant ungdom. Gjennom SAM kan lærere bidra til å skape et mer inkluderende og støttende skolemiljø som fremmer psykisk helse og velvære for alle elever.

Samarbeid
For å få mest mulig ut av opplegget, bør lærere og skoler aktivt engasjere seg i oppleggene og benytte seg av de ulike ressursene som tilbys. Det er viktig å hele tiden evaluere og tilpasse undervisningsopplegget for å sikre at det oppfyller elevenes behov og fortsetter å være relevant i elevenes hverdag.

Det er hele skolesamfunnets ansvar å arbeide sammen for å skape et trygt og støttende miljø hvor ungdom kan trives og utvikle seg både faglig og personlig. SAM er et viktig skritt i riktig retning og kan potensielt bidra til å forbedre livskvaliteten og fremtidige utsikter for mange unge mennesker.

For lærere og skoler som ønsker å ta i bruk SAM, anbefales det å besøke nettsiden og sette seg inn i de ulike ressursene som er tilgjengelige. Det er også viktig å oppmuntre kolleger og samarbeidspartnere som helsesykepleier til å delta, slik at man sammen kan skape et sterkt og støttende nettverk rundt psykisk helse i skolen.

Det skal bli spennende å følge utviklingen av SAM og jeg håper at dette undervisningsopplegget vil bidra til en positiv endring i hvordan vi forstår og håndterer psykisk helse blant ungdom i Norge.



Hør også:

Sammen og aktiv med mening for mellomtrinnet. Gjester: Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer fra UNICEF (Rekk opp hånda)

Foto: Magnus Andersen

Elev med virkning: Skolen som en demokratisk arena for barn og unge

Elevmedvirkning er en demokratisk rettighet og en viktig del av skolegangen. Når elevene blir hørt og får uttrykke sine meninger, kan det føre til økt læringseffekt og bedre engasjement i klasserommet. I dette blogginnlegget ser jeg nærmere på hva elevmedvirkning innebærer, hvordan det kan praktiseres i skolen, og hvilken betydning det har for demokratisk deltakelse blant barn og unge.

Av Martin Johannessen

Elevmedvirkning bidrar til å øke læringseffekten. Når elever får mulighet til å uttrykke sine egne meninger og delta i diskusjoner om læringsprosessen, kan dette føre til at de lærer mer effektivt og husker stoffet lenger.

Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Elevmedvirkning betyr at elevene får uttrykke meningene sine, blir tatt på alvor og har innflytelse i alt som berører dem på skolen.

Elevmedvirkning er viktig for å fremme demokratisk deltakelse blant barn og unge. Elevrådet er en del av dette, men ikke alt. En skole med et sunt elevdemokrati er alltid i dialog med elevene om vurdering, undervisning og andre saker som angår dem.

Retten til elevmedvirkning er nedfelt lover og forskrifter. Likevel er det ofte litt tilfeldig hvordan det blir håndtert.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det endringer som inkluderer lovfestet rett for elever til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, samt tydeliggjøring av elevenes selvråderett fra de er 15 år. Dette er gode nyheter og et skritt i riktig retning for å styrke elevmedvirkningen i skolen.

Men hvordan praktiseres egentlig elevmedvirkning i skolen?

Professor Tobias Werler gikk til forskningen for å bidra til nettopp dette, til at alle elever skal få en skolegang der de får utviklet sitt potensial og kunne bli hørt.

– Jeg ønsker å bidra med kunnskap som gjør at skolen, og egentlig all undervisning, kan praktiseres på en måte som møter menneskets behov. Alt som er med på å bidra til at mennesker kan leve gode liv og hvordan det kan realiseres sammen med andre, sier han i et intervju med Forskning.no.

Sagt på en enkel måte skal skolen skal bidra til at elevene er herre i eget hus, mener han.

– Skolen er bygget rundt elevens mangfold, at elever er forskjellige. Målet er å bygge opp elevens liv. Læreren representerer storsamfunnet og har makt, men denne avstanden minimeres over tid i løpet av skolegangen.

Lærerens rolle
Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.

─ Vi vet fra forskingen at det er litt varierende hvordan og hvor mye elevene er involverte i saker som de er interesserte i, sier Nora Elise Hesby Mathé ved Universitet i Oslo.

Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.

Hun har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen. Hør mer om dette i denne episoden av Rekk opp hånda:

Demokrati i klasserommet
Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.

Min tidligere arbeidsplass, Nyskolen i Oslo, er den eneste demokratiske grunnskolen i Norge. Der har de alltid tatt elevmedvirkning på alvor. I 2020 fikk skolen sin egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse:

Demokratisk væremåte innebærer at alle lærer og praktiserer dialog, altså kommunikasjon med interesse og oppmerksomhet begge veier. Det krever at vi har grunnleggende respekt for hverandres behov for trygghet, tilhørighet og særpreg, og det krever at vi får utvikle resiliens, sosiale ferdigheter og kunnskap slik at vi kan komme oss gjennom vanskeligheter uten å ty til vold eller krenkelser, og samtidig kan arbeide for å nå mål vi har satt oss.

Vi må altså respektere hverandres behov for trygghet, tilhørighet og ulikheter. Samtidig er det viktig å utvikle ferdigheter og kunnskap som gjør oss i stand til å takle utfordringer uten å bruke vold eller krenkelser. Dette vil hjelpe oss å nå våre mål på en positiv og inkluderende måte.

Skoler som tar dette på alvor er gode skoler både for foresatte, elever og lærere.

På Nyskolen praktiseres elevdemokratiet på flere måter. Skolen har et felles allmøte for alle elever og ansatte en gang i uka og tilsvarende møter for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevrådet på Nyskolen har en tydelig og definert rolle i dette arbeidet.

I forskningen til Tobias Werler har han vært opptatt av det som kalles Lived democracy i utdanning. Sentralt her er at elevenes ytringer skal føre til endring. For at det skal skje, må barn og unge gis mulighet til å medvirke i temaer som angår dem.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo og sammen har vi gitt ut boka Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021). Der kan du lese konkret hvordan de jobber med dette.

Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din. Les forordet og mer om boka her.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:

Hvordan har det seg at Nyskolen i Oslo er landets eneste demokratiske grunnskole? Det får du høre mer om i denne episoden av Rekk opp hånda:

Tips på tampen

Å gi elevene større innflytelse i klasserommet er en av nøklene til å skape engasjement og motivasjon i skolen. Når elevene føler at de blir hørt og at deres spørsmål og innspill funker det som en boost i læringsprosessen. Elever som blir hørt får en tydeligere stemme.

En effektiv måte å inkludere elevene på er å bygge videre på  det de lurer på, svare på spørsmål og innspill. Når elevene deler sine tanker om et emne, er det viktig å la dem få sjansen til å utforske dette videre og legge til rette for at de kan gjøre dette i samarbeid med klassen. Dette kan hjelpe dem med å føle seg tryggere med overfor egne ideer og samtidig et godt utgangspunkt for å starte diskusjoner.

Ved å involvere elevene i planleggingen av undervisningen, gir vi dem også en følelse av eierskap til læringsprosessen. La elevene få være med på å velge tema for neste periode og la dem formulere faglige spørsmål til diskusjon og utforsking.

Det er også viktig å gi elevene kunnskap om forskjellige former for medvirkning, både som innspill og beslutningstaking. Dette kan inkludere å la elevene diskutere i par eller grupper, og deretter dele sine tanker med klassen (IGP). Andre former for medvirkning kan være å la alle skrive noe på en lapp til læreren, ha håndsopprekning og anonym avstemning, eller digital innsending av spørsmål eller innspill.

Gjennom å gi elevene større innflytelse og medvirkning i klasserommet, kan vi bidra til å skape en mer engasjerende og relevant læringsopplevelse for dem. La oss starte med å lytte til elevene og gi dem muligheten til å forme sin egen læringsprosess.

Kan skolen utjevne sosiale forskjeller?

Sosial ulikhet mellom rike og fattige familier er en seiglivet utfordring som fortsetter å dukke opp generasjon etter generasjon. Her tar jeg en titt på hvordan pengesekken og kulturell kapital spiller inn i denne prosessen, og hvordan utdanningssystemet vårt kanskje ikke hjelper så mye som vi skulle ønske.

Av Martin Johannessen

Denne videoen fra Khan Academy diskuterer sosial ulikhet og hvordan den reproduseres over generasjoner. Den forklarer konseptet med sosial reproduksjon, økonomisk kapital, sosial kapital, kulturell kapital og hvordan utdanningssystemet kan forsterke klasseskiller. Det er det motsatte av hva vil vil oppnå.

Det er stor sosial ulikhet mellom rike familier og fattige familier. Denne ulikheten har en tendens til å reprodusere seg over generasjoner i en prosess kalt "sosial reproduksjon". Personer som har rike foreldre, har en tendens til å ende opp som velstående selv, mens personer som hadde fattigere foreldre, ofte ender opp som fattige.

Økonomisk kapital kan brukes til å skaffe sosial kapital ved å bygge pålitelige og nyttige nettverk av forbindelser. Økonomisk kapital kan også eksponere enkeltpersoner for kulturelle opplevelser som ikke er tilgjengelige for de uten det.

Kulturell kapital refererer til kunnskap om høykultur, som klassisk musikk eller kunst. Å ha kulturelle gjenstander i hjemmet eller å vite om dem, kan også anses som kulturell kapital. Både økonomisk og kulturell kapital kan sette fart på prosessen med sosial reproduksjon.

Utdanningssystemet verdsetter kanskje ikke kulturen og sosiale nettverk hos den mindre privilegerte befolkningen like mye som de fra velstående bakgrunner? Utdanningssystemet vårt kan dermed forsterke denne sosiale lagdelingen ved å verdsette den kulturelle og sosiale kapitalen til mer privilegerte elever over dem fra mindre fordelaktige bakgrunner. Som et resultat er barn fra velstående familier mer sannsynlige å bli velstående selv, mens barn fra fattigere familier har større sannsynlighet for å forbli fattige sammenlignet med sine mer priviligerte jevnaldrende.

Sosial ulikhet mellom rike og fattige familier fortsetter å reprodusere seg gjennom generasjoner på grunn av ulikheter i økonomisk, sosial og kulturell kapital. Utdanningssystemet kan utilsiktet forsterke denne ulikheten ved å verdsette kapitalen til mer privilegerte elever over dem fra mindre fordelaktige bakgrunner. For å skape en mer rettferdig og inkluderende fremtid, er det viktig å adressere disse ulikhetene og jobbe for å sikre at alle barn har like muligheter til å nå sitt fulle potensial, uavhengig av deres sosiale bakgrunn.

Les også:

Når klasseposisjoner går i arv (Sosiologen)
- Alle sentrale sosiologiske teorier om klasse og sosial mobilitet peker på sosial bakgrunn som avgjørende for hvilken klasseposisjon folk oppnår. Vår nyeste studie tyder på at alle sammen kanskje kan ta feil.

Bilde: Pixabay/geralt

Guide: Kom i gang med podcast i klasserommet

Det er mye enklere enn man tror å komme i gang med podcast i klasserommet. Teknologien er allerede til stede og det du må bruke tid på er planlegging og innhold.

Av Martin Johannessen

I dette blogginnlegget beskriver jeg hvordan du kommer i gang, hvordan du kan planlegge innhold, noen tips til digitale verktøy du kan bruke, og pedagogiske og didaktiske tips.

Både på barnetrinnet, ungdomstrinnet, videregående, høgskoler og universitet er podcast en god metode for å få elevene til å snakke om, og beskrive emnene de jobber med i fagene.

I UH-sektoren er podcast en god måte å føre en slags muntlig logg når du jobber med en master eller et doktorgradsarbeid.

Men tema trenger ikke å være direkte knyttet til faget. I disse dager er det like naturlig å ta utgangspunkt i de tverrfaglige temaene: demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling.

Det skole-Norge står oppe i nå er jo i praksis et gedigent folkehelse og livsmestrings-prosjekt!

Et annet viktig tema som bør være i fokus i podcast-episosodene er elevenes egne interesser og hva de er opptatt av akkurat nå og i tiden fremover. Jeg tror også det er klokt å inspirere elevene til være personlige (uten å bli private).

Dessuten er digitale ferdigheter en grunnleggende ferdighet både elever og lærere får "spesialundervisning" i akkurat nå. Her er det viktig å gripe muligheten og gjøre det beste ut av det. Det er jeg sikker på at vi får til.

Noen ferdighetsområder i digitale ferdigheter er beskrevet slik av Udir:

Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling.

Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

Alle disse temaene er til stede når du jobber med å produsere podcast-episoder.

Kom i gang med podcast i klasserommet. Her er en guide for å sette i gang:

Muntlig: Hvis du kan lage gode tema/problemstilling/spørsmål sammen med elevene dine, er det det beste utgangspunktet for innholdet. Elevmedvirkning er viktig i denne sammenhengen. Dessuten er podcast et muntlig medium som gir deg veldig gode innsikter i hva elevene dine presterer muntlig. Og enda viktigere; det gir eleven anledning til å snakke uten å bli avbrutt.

Ferdighetsområder i muntlig ferdigheter er beskrevet slik av Udir:

Forstå og vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter og innebærer å lytte, tolke og vurdere muntlig tekst og vise respekt for den som taler.

Utforme omfatter bruk av ulike uttrykksmåter som støtte i både spontan og forberedt tale.

Kommunisere omfatter det å utrykke meninger, drøfte problemstillinger og strukturere og tilpasse egen muntlig tekst til mottakere, innhold og formål.

Reflektere og vurdere omfatter å lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre og fremme egne meninger i spontane og forberedte samtaler.

Alle disse ferdighetsområdene blir berørt når du planlegger og spiller inn en podcast-episode.

Dokumentasjon og format

Dokumentasjon: Jeg tror at hvis du får en skole-podcast opp å stå vil det gi deg veldig god dokumentasjon på elevenes ferdigheter. Ikke bare på muntlige ferdigheter, men også hva elevene er opptatt av. Jeg tror det er lurt å også gå forbi fagene og utforske interesseområdene til elevene.

Et utgangspunkt kan være opplegget User's Guide To Me. Kort fortalt går kort fortalt ut på at elevene skriver en bruksanvisning på seg selv. Når alle elevene er ferdige, deler de med hverandre. Det er viktig at læreren går foran som et godt eksempel, det vil si at du først lager en "bruksanvisning" på deg selv.

Format: Mitt forslag er at alle skoler oppretter en Skole-podcast, der lærere og elever produserer episodene. Jeg har forstått at appen Anchor skal være god til dette (men har ikke brukt den selv):

- Podcastappen Anchor er så intuitiv enkel å spille inn på at det blir innholdet som kommer i fokus, samtidig som sluttproduktet blir bra, skrev Gunnvald Dversnes fra Universitetet i Stavanger, i Utdanningsnytt nylig.

Andre verktøy du kan bruke til podcast-produksjon er Soundtrap og SoundCloud. Eller du kan selvsagt bruke det lyd-verktøyet skolen din allerede bruker. Anchor vil i alle tilfeller fungere som en publiseringsplattform og stedet du laster lydfilene opp til.

Dversnes trekker fram tre gode grunner til at lærere bør ta i bruk podkast som arbeidsmetode i tiden framover:

1. Elevene blir produsenter av kunnskap.

2. Variasjon i skolearbeidet

3. Podkaster fremmer følelse av fellesskap

Det at elevene blir produsenter av kunnskap er helt sentralt i denne sammenhengen:

- Når lærere ber elever spille inn podkaster, posisjoneres de som produsenter – og ikke konsumenter – av faglig innhold. De må gjøre bevisste valg underveis i arbeidsprosessen, skriver Dversnes: Hva inkluderer jeg av faglig innhold i podkasten min, og hva ekskluderer jeg?

Tidsbruk: Bestem deg for hvor lang episodene skal være. Om det er 10 minutter eller 30 minutter er ikke så viktig. Det som er viktig er at det er gjennomførbart og ikke tar for lang tid. Mitt tips er mellom 10 og 15 minutter.

Pedagogiske og didaktiske tips

Her en noen pedagogiske tips til planlegging og gjennomføring:

1. Planlegging

For at du skal lage en god podcast-episode må du bruke tid på planlegging. Aller først kan du prøve å beskrive podcasten din i én setning. Så må du bestemme deg for om det skal være monolog, samtale, intervju eller paneldebatt.

Du må også finne ut hva podcasten skal hete (foreslår navnekonkurranse på skolen din). Og det er viktig å gi episodene korte og informative titler, så det blir enkelt å finne ut hva den handler om.

2. Opptak

Foreslår altså å bruke appen Anchor, den er gratis å bruke og inneholder alt du trenger.

Det neste du må gjøre er å bestemme hvem som skal ha hovedansvar for skolepodden din. Det kan være deg eller en digital kollega. Det som er viktig her er ansvarsfordeling: En må ha det digitale ansvaret, en annen må ha ansvar for innhold.

Det er viktig at skolen har én hovedpodcast som elevene og lærerne produserer episoder til.

Det fine med å bruke Anchor er at det er en publiseringsplattform. Når episodene dine er ferdige kan elever, lærere og foresatte abonnere på den. Det er en god mulighet til å styrke informasjonsflyten i skole-hjem-samarbeidet.

Til lydopptak: Vanligvis ville jeg foreslått en god mikrofon. Men jeg tror at vi nå ikke stiller samme krav til lydkvalitet. Hvis dette blir bra (noen jeg tror det vil bli!) kan du fortsette på skolen ved å oppgradere lyd og mikrofoner når den tid kommer.

Mikrofon: Foreslår selvfølgelig at du bruker det verktøyet du allerede bruker. Om det er Chromebook eller iPad spiller ikke så stor rolle. Menge elever vil dessuten foretrekke å bruke sin egen telefon. Min erfaring er at det blir god nok lydkvalitet.

3. Produksjon

Produksjonen er nært knyttet til planleggingen:

Monolog: Hvis du velger monolog så kan du bruke podden på å snakke om dine interesser og ting du er opptatt av. Tipset her blir at du skriver ned rekkefølgen i ting du vil formidle.

Eksempel 1: Du er opptatt av fotball; begynne med deg selv (når begynte du å spille selv, spiller du på et lag nå, hva er favorittlaget ditt, hvilken fotballspiller er idolet ditt). Altså gå fra det personlige og utover.

Eksempel 2: Du er opptatt av sminke; begynn med å snakke om hvorfor du er opptatt av sminke og hvorfor det er viktig for deg. Fortsett med hvordan det påvirker deg og om du for eksempel ønsker å jobbe i denne retningen.

Eksempel 3: Du er opptatt av gaming; begynn med å snakke om hvilke spill og konsoller du bruker selv, favorittspill, snakk om hvorfor du synes dette er gøy. Vær personlig!

Andre tema: Musikk, film & serier, sport, fritidsaktiviteter, vennskap, fremtiden - lista er lang.

Samtale: Hvis du velger samtale må du selvfølgelig finne noen å samtale med. Det kan være en venn, en lærer, foreldre eller søsken. Når du har funnet ut hvem du vil samtale med skriver du ned tre spørsmål som samtalen skal handle om.

Intervju: Hvis du skal gjennomføre et intervju sørg for å ha tre til fem gode spørsmål. Det er ikke nødvendig med fler! Du må selvfølgelig finne ut hvem du vil intervjue, når du har funnet ut det, må du finne ut hvorfor (hvorfor er akkurat denne personen interessant for deg - nå).

Paneldebatt: Dette kan dere gjennomføre i det digitale klasserommet - for eksempel i klassens time. Mitt tips da er at læreren leder paneldebatten. Jeg er sikker på at du finner tema og fokus selv!

4. Distribusjon

Vanligvis så distribueres podcaster gjennom en podcast-vert. Rekk opp hånda bruker Pod.Space til dette. Det er tre trinn her, som jeg oversetter til skolen i parentesene:

a) Programlederne (elevene/lærerne) produserer innhold.

b) Produksjonsselskapet (en eller to dedikerte lærere på skolen) sørger for at det tekniske er på plass og administrerer episodene i den plattformene dere bestemmer.

c) Anchor distribuerer til podcast-appene. Du trenger altså bare forholde deg til Anchor med tanke på publisering og så vil Anchor koble podcasten og episodene opp til alle podcaste-apper de har avtale med - som inkluderer de store aktørene; Apple og Spotify.

Flere tips her:

Step-by-Step Guide to Podcasting

Presentation Tips and Podcast Conference Learning

How To Strengthen Student Listening Skills with Podcasts – Easy EdTech Podcast 018

Teaching Podcasting: A Curriculum Guide for Educators

The 7 Best Podcast Recording Software of 2020

Når vi snakker om bruk av podkast i skolen, skiller vi ofte mellom tre ulike tilnærminger

Podcast i skolen (Danmark)

Foto: pixabay / Tumisu