Elev med virkning: Skolen som en demokratisk arena for barn og unge

Elevmedvirkning er en demokratisk rettighet og en viktig del av skolegangen. Når elevene blir hørt og får uttrykke sine meninger, kan det føre til økt læringseffekt og bedre engasjement i klasserommet. I dette blogginnlegget ser jeg nærmere på hva elevmedvirkning innebærer, hvordan det kan praktiseres i skolen, og hvilken betydning det har for demokratisk deltakelse blant barn og unge.

Av Martin Johannessen

Elevmedvirkning bidrar til å øke læringseffekten. Når elever får mulighet til å uttrykke sine egne meninger og delta i diskusjoner om læringsprosessen, kan dette føre til at de lærer mer effektivt og husker stoffet lenger.

Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Elevmedvirkning betyr at elevene får uttrykke meningene sine, blir tatt på alvor og har innflytelse i alt som berører dem på skolen.

Elevmedvirkning er viktig for å fremme demokratisk deltakelse blant barn og unge. Elevrådet er en del av dette, men ikke alt. En skole med et sunt elevdemokrati er alltid i dialog med elevene om vurdering, undervisning og andre saker som angår dem.

Retten til elevmedvirkning er nedfelt lover og forskrifter. Likevel er det ofte litt tilfeldig hvordan det blir håndtert.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det endringer som inkluderer lovfestet rett for elever til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, samt tydeliggjøring av elevenes selvråderett fra de er 15 år. Dette er gode nyheter og et skritt i riktig retning for å styrke elevmedvirkningen i skolen.

Men hvordan praktiseres egentlig elevmedvirkning i skolen?

Professor Tobias Werler gikk til forskningen for å bidra til nettopp dette, til at alle elever skal få en skolegang der de får utviklet sitt potensial og kunne bli hørt.

– Jeg ønsker å bidra med kunnskap som gjør at skolen, og egentlig all undervisning, kan praktiseres på en måte som møter menneskets behov. Alt som er med på å bidra til at mennesker kan leve gode liv og hvordan det kan realiseres sammen med andre, sier han i et intervju med Forskning.no.

Sagt på en enkel måte skal skolen skal bidra til at elevene er herre i eget hus, mener han.

– Skolen er bygget rundt elevens mangfold, at elever er forskjellige. Målet er å bygge opp elevens liv. Læreren representerer storsamfunnet og har makt, men denne avstanden minimeres over tid i løpet av skolegangen.

Lærerens rolle
Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.

─ Vi vet fra forskingen at det er litt varierende hvordan og hvor mye elevene er involverte i saker som de er interesserte i, sier Nora Elise Hesby Mathé ved Universitet i Oslo.

Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.

Hun har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen. Hør mer om dette i denne episoden av Rekk opp hånda:

Demokrati i klasserommet
Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.

Min tidligere arbeidsplass, Nyskolen i Oslo, er den eneste demokratiske grunnskolen i Norge. Der har de alltid tatt elevmedvirkning på alvor. I 2020 fikk skolen sin egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse:

Demokratisk væremåte innebærer at alle lærer og praktiserer dialog, altså kommunikasjon med interesse og oppmerksomhet begge veier. Det krever at vi har grunnleggende respekt for hverandres behov for trygghet, tilhørighet og særpreg, og det krever at vi får utvikle resiliens, sosiale ferdigheter og kunnskap slik at vi kan komme oss gjennom vanskeligheter uten å ty til vold eller krenkelser, og samtidig kan arbeide for å nå mål vi har satt oss.

Vi må altså respektere hverandres behov for trygghet, tilhørighet og ulikheter. Samtidig er det viktig å utvikle ferdigheter og kunnskap som gjør oss i stand til å takle utfordringer uten å bruke vold eller krenkelser. Dette vil hjelpe oss å nå våre mål på en positiv og inkluderende måte.

Skoler som tar dette på alvor er gode skoler både for foresatte, elever og lærere.

På Nyskolen praktiseres elevdemokratiet på flere måter. Skolen har et felles allmøte for alle elever og ansatte en gang i uka og tilsvarende møter for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevrådet på Nyskolen har en tydelig og definert rolle i dette arbeidet.

I forskningen til Tobias Werler har han vært opptatt av det som kalles Lived democracy i utdanning. Sentralt her er at elevenes ytringer skal føre til endring. For at det skal skje, må barn og unge gis mulighet til å medvirke i temaer som angår dem.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo og sammen har vi gitt ut boka Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021). Der kan du lese konkret hvordan de jobber med dette.

Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din. Les forordet og mer om boka her.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:

Hvordan har det seg at Nyskolen i Oslo er landets eneste demokratiske grunnskole? Det får du høre mer om i denne episoden av Rekk opp hånda:

Tips på tampen

Å gi elevene større innflytelse i klasserommet er en av nøklene til å skape engasjement og motivasjon i skolen. Når elevene føler at de blir hørt og at deres spørsmål og innspill funker det som en boost i læringsprosessen. Elever som blir hørt får en tydeligere stemme.

En effektiv måte å inkludere elevene på er å bygge videre på  det de lurer på, svare på spørsmål og innspill. Når elevene deler sine tanker om et emne, er det viktig å la dem få sjansen til å utforske dette videre og legge til rette for at de kan gjøre dette i samarbeid med klassen. Dette kan hjelpe dem med å føle seg tryggere med overfor egne ideer og samtidig et godt utgangspunkt for å starte diskusjoner.

Ved å involvere elevene i planleggingen av undervisningen, gir vi dem også en følelse av eierskap til læringsprosessen. La elevene få være med på å velge tema for neste periode og la dem formulere faglige spørsmål til diskusjon og utforsking.

Det er også viktig å gi elevene kunnskap om forskjellige former for medvirkning, både som innspill og beslutningstaking. Dette kan inkludere å la elevene diskutere i par eller grupper, og deretter dele sine tanker med klassen (IGP). Andre former for medvirkning kan være å la alle skrive noe på en lapp til læreren, ha håndsopprekning og anonym avstemning, eller digital innsending av spørsmål eller innspill.

Gjennom å gi elevene større innflytelse og medvirkning i klasserommet, kan vi bidra til å skape en mer engasjerende og relevant læringsopplevelse for dem. La oss starte med å lytte til elevene og gi dem muligheten til å forme sin egen læringsprosess.