Hvordan forberede seg på skolestart

Skolestart er en milepæl for både barn og foreldre. Det markerer begynnelsen på et nytt kapittel i livet, fylt med nye opplevelser, vennskap og utfordringer. Her er noen tips for å sikre en god start på skoleåret.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pxhere

Skolestart er en spennende tid for både barn og foreldre. For barna er det en tid for nye venner, nye lærere og nye utfordringer. For foreldrene er det en tid for å hjelpe barna med å bli klare for skoleåret, både fysisk og psykisk.

Skolestart er mer enn nytt pennal og ny ransel. Det er begynnelsen på et nytt kapittel i livet, fylt med nye opplevelser, nye vennskap og nye utfordringer. Det er en tid for utforsking, utvikle nye ferdigheter og oppdage nye interesser.

Første skoledag handler om å skape trygghet og ta imot barna med varme og omsorg, og ikke minst skape forventninger, slik at de gleder seg til å komme neste dag også.

Skolestart er også en tid for å lære om samarbeid, ansvar og selvstendighet. Det er en tid for å lære å håndtere både seier og nederlag, og for å forstå verdien av hardt arbeid og utholdenhet.

Det er en tid for å bygge relasjoner med lærere og medelever, og for å lære å respektere og verdsette forskjellene mellom oss. Det er en tid for å utvikle en forståelse for verden rundt oss, og for å begynne å forme vår egen plass i den. Det er begynnelsen på en reise av vekst, oppdagelse og læring som vil forme oss som individer og som medlemmer av samfunnet.

Jeg hadde tre eldre søsken og gledet meg til å begynne på skolen. På første skoledag fikk vi en is hver av lærerinnen vår. Jeg husker godt en kompis som brast i gråt andre skoledag da han skjønte at det var slutt på utlevering av is.

Her er noen tips til hvordan du og barna kan få en god skolestart:

Snakk med barnet ditt om hva de gleder seg til og er bekymret for ved skolestart. Dette vil hjelpe deg å forstå hvordan de føler seg, og du kan støtte dem på en bedre måte.

Skolestart kan være en spennende tid for både barn og foreldre.

En måte å hjelpe barnet ditt med å forberede seg på skolestart er å snakke med dem om hva de gleder seg til og er bekymret for. Dette vil hjelpe deg å forstå hvordan de føler seg, og du kan støtte dem på en bedre måte.

Her er noen spørsmål du kan stille barnet ditt:

• Hva gleder du deg mest til ved å begynne på skolen?
• Hva er du mest bekymret for ved å begynne på skolen?
• Hva tror du vil være det vanskeligste ved å begynne på skolen?
• Hva tror du vil være det beste ved å begynne på skolen?

La barnet ditt svare på spørsmålene dine uten å forhaste seg. Lytt til dem og vis at du forstår hvordan de føler seg.

Hvis barnet ditt er bekymret for noe, kan du hjelpe dem med å finne en løsning. Det er viktig å være positiv og støttende. Fortell barnet ditt at du tror på dem, og at du vet at de kan klare seg.

Første skoledag er en merkedag. Gjør den første skoledagen til en minneverdig begivenhet! Det er en overgangsfase. Men hvis seksåringen er nervøs, unngå å bygge opp forventningene for mye i forkant. Dette kan forsterke nervøsiteten, men når dagen endelig kommer, er det helt greit å feire med boller og brus.

Oppmuntre barna til selvstendighet. På skolen vil de få mindre voksenhjelp enn i barnehagen. Det er fint at barna kan kle på seg selv, knyte skolissene og gå på toalettet uten hjelp. Det er også nyttig hvis barna har lært å vente til det er deres tur.

Et godt samarbeid mellom hjem og skole. Når barna begynner på skolen starter en lang dialog om hvordan hjemmet og skolen sammen kan sørge for at barnet trives, utvikler seg og lærer. Alle ønsker at skoletiden skal bli trivelig og lærerik. Foreldre kan bidra ved å snakke positivt om skolen hjemme. Hvis det er noe du lurer på, eller noe du er misfornøyd med, er det viktig å ta det opp med skolen umiddelbart.

Å knytte vennskapsbånd. Ikke alle barn har kjente fjes rundt seg når de starter på skolen. Når skolen er i gang, kan det være lurt å etablere en ordning der barna besøker hverandre hjemme etter tur. Mange skoler organiserer også egne vennegrupper.

Disse vennegruppene kan være en utmerket måte for barnet ditt å bli kjent med sine klassekamerater på en strukturert og støttende måte. Det kan også være en god idé å oppmuntre barnet ditt til å delta i ulike aktiviteter. Det gi dem flere muligheter til å bli kjent med andre barn basert på felles interesser.

Aktiviteter utenfor skolen. Ofte er barns sosiale sirkler begrenset til klassekamerater. Men hvis barnet opplever utfordringer på skolen, kan det være nyttig å ha et nettverk av venner fra andre arenaer, som barneteater, svømming, fotball eller speidergruppen.

Disse aktivitetene kan gi barnet ditt en følelse av tilhørighet utenfor skolemiljøet, og kan bidra til å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter. Husk at det viktigste er at barnet ditt trives med aktivitetene, så prøv å finne noe som passer interesser og personlighet.

Skap relasjoner med andre foreldre. Ved å involvere deg i skolen som klassekontakt, eller som representant i SU eller FAU, vil du få en dypere forståelse av skolen og bli kjent med andre foreldre. Du kan også bygge et nettverk og styrke båndene med andre foreldre ved å dele på kjøring til fritidsaktiviteter eller ved å bistå med leksehjelp.

Å ha et sterkt foreldrenettverk er en uvurderlig ressurs. Det gir deg muligheten til å dele erfaringer, råd og støtte med andre som er i samme situasjon. I tillegg kan det bidra til å styrke fellesskapsfølelsen i klassen og på skolen. Husk at det å bygge disse relasjonene, akkurat som med barnas vennskap, kan ta tid. Så vær tålmodig og ta initiativ når du kan.

Sett deg realistiske mål for skoleåret. Når du setter mål for barnet ditt, er det viktig å tenke på alder og modenhetsnivå. Ikke forvent at barnet ditt skal være best i klassen, eller at de skal være den mest populære eleven. Sett heller realistiske mål som du vet at barnet ditt kan oppnå.

Dessuten er det viktig å huske at alle barn lærer i eget tempo. Noen barn lærer raskere enn andre. La barnet ditt lære i sitt eget tempo.

Gi barnet ditt nok tid til å hvile og slappe av. Skoleåret er en travel tid, og det er viktig at barnet ditt får nok tid til å hvile og slappe av. Sørg for at de legger seg og står opp til samme tid hver dag, og at de har nok fritid til å gjøre ting de liker. En god natts søvn gir en god start på neste skoledag.

Det er også viktig å sørge for at barnet ditt får nok fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er viktig for helsen, og det kan hjelpe barnet ditt å slappe og ha det hyggelig. Husk at fritiden skal være fri tid.

Vær positiv og støttende. Skolestart kan være overveldende for både barn og foreldre. Det er viktig å være positiv og støttende for barnet ditt, og å la dem vite at du er der for dem.

Du kan si ting som:

• "Jeg er så stolt av deg!"
• "Jeg er glad i deg!"
• "Jeg er her for deg, hva det enn måtte være."

Lytt til barnet

Det er også viktig å lytte til barnet ditt og vise at du forstår hvordan de føler seg. La dem vite at du er der for dem, og at du tror på dem.

Skolestart kan være overveldende for mange barn, og det kan være nyttig å hjelpe dem med å organisere seg. Sørg for at de har en god ryddeplass for skolesaker, og at de har en rutine for å gjøre skolearbeid

Du kan også hjelpe barnet ditt med å lage en gjøre-liste for hver dag. Dette vil hjelpe dem å holde oversikt over hva de må gjøre, og det vil bidra til å redusere stresset.

Skolestart kan være en tid med mye forandring, og det er viktig å være tålmodig med barnet ditt. La dem vite at du er der for dem, og at du tror på dem.

Skolestart er en tid for vekst, oppdagelse og læring. Det er en tid for å bygge relasjoner, utvikle selvstendighet og forstå verden rundt oss.

Skolestart kan være en spennende og utfordrende tid for både barn og foreldre. Ved å følge disse tipsene håper jeg du kan hjelpe barnet ditt til å ha en god start på skoleåret. Lykke til!

👉 Les også:

🎒 Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

🎧 Hvordan sikre en god skolestart for barn med spesialpedagogiske behov?

En halv bok per elev: Er dette virkelig regjeringens satsing på dybdelæring?

Er det nok å gi 190 kroner per elev for å sikre dybdelæring i en digital tid? Eller noen skarve nye lærebøker? Statsminister Jonas Gahr Støre har kanskje oversett det potensielle i et moderne skolebibliotek som kombinerer det beste fra både den analoge og digitale verden. Er vi på vei til å miste fokus i den digitale skoledebatten? Med et moderne skolebibliotek kan vi få både dybdelæring og digitale ferdigheter, noe som kanskje går tapt i dagens diskusjon om skjermer i skolen.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Freepik

Skjermbrenning er ikke stort bedre enn bokbrenning: - Digitaliseringen av skolen fungerer ikke godt nok. Løsningen er ikke å reversere den, skriver Aftenposten på lederplass.

- Når verdens dyktigste teknologer vil gjøre barn avhengige av teknologien, så er det egentlig et rått parti, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i sin tale til landsmøtet i mai.

Det er mulig sitter på annen informasjon enn meg, men jeg tror ikke tek-gigantene nøyer seg med å "gjøre barn avhengige av teknologien". Jeg tror faktisk de satser bredere enn som så. Men det er faktisk en annen diskusjon.

Støre er bekymret for hvor mye tid barn og unge bruker på skjerm. Han vil ha “mindre skjerm, mer konsentrasjon og dybdelæring”, og kunngjorde at regjeringen vil gi skolene 120 millioner kroner til å kjøpe inn bøker.

Disse såkalte "friske midlene" skal gå til innkjøp av lærebøker, spesielt for de minste barna på alle språk, også på samisk.

Pussig utsagn. Puslete satsing. Det var vært politisk (betalings)vilje til å utstyre norske klasserom med digitale enheter, såkalt 1:1 dekning der alle elever har et nettbrett (les iPad) eller en PC. Dette har vi betalt for. Men nå skal vi plutselig ha mindre av dét (skjermene) og mer av bøkene.

Som leseglad bokentusiast med stappfulle bokhyller heier jeg selvfølgelig på flere bøker i klasserommet og på skolebiblioteket, men da må det faktisk være fungerende skolebibliotek på alle skoler.

Dette skoleåret var det 635 000 elever i grunnskolen. Et kjapt regnestykke (foretatt på “skjerm”) viser at 120 millioner kroner delt på antall elever i grunnskolen tilsvarer ca. 190 kroner. Ta en titt på hva bøker faktisk koster, så finner du fort ut at summen fra Støre & co tilsvarer ca. en halv bok per elev, og da er ikke elevene på videregående regnet med. Det er litt av en satsing!

At en halv bok skal føre til mer konsentrasjon og dybdelæring er selvfølgelig bare vrøvl. Og det vet Støre godt. Skal det være en reell satsing på mer bøker i skolen må myndighetene mangedoble lovnadene fra Arbeiderpartiet.

Summen på 190 kroner per elev er ubrukelig dersom man skal kalle det en satsing. En skikkelig satsing på bøker i skolen betyr gode lærebøker og et skikkelig skolebibliotek med utdannede bibliotekarer. En satsing på skolebøker og litteratur i skolen krever mye mer enn 190 kroner per elev eller 87 bøker per skole.

Hvis du lurer på om det er lovpålagt å ha skolebibliotek, er svaret JA. Opplæringslovas §9.2 sier at: Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifer.

Forskrift til Opplæringslova §21-1 forteller oss at: Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.

Skal vi nå målene i LK20, er det viktig å ha et moderne skolebibliotek i ryggen. I dagens verden er skolebiblioteket nemlig mye mer enn bare en samling av bøker. Litt enkel hoderegning forteller meg at det koster mer enn 120 millioner kroner.

Skolebibliotek er faktisk en super arena hvor skolen jobber aktivt med digital kompetanse, kildekritikk, og effektiv informasjonssøk. Her får vi se på tekster på nye og spennende måter, samtidig som vi utforsker lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Skjerm og bok hånd i hånd. Slik det bør være i klasserommet også.

Dette er ikke bare en ekstra "bonusarena" for læring, men en integrert del av undervisningen på tvers av fag og studieretninger, helt i tråd med læreplanene og skolens virksomhetsplan. Så, det er ikke bare å stable opp med bøker som teller, vi må også sikre at vi har engasjerte og kvalifiserte folk som kan drive dette viktige arbeidet.

I Danmark finnes det en egne stilling for lesemotivatorer. Bare nevner det.

Et Plus-abonnement på ChatGPT koster 200 kroner i måneden. Bare for å ha nevnt det også.

- Jeg har en hemmelig fantasi: Sette tennene i nettbrettet og knuse det mellom kjevene, skriver skuespiller Ane Dahl Torp på NRK Ytring. Så er det sagt også.

Et moderne skolebibliotek består altså av begge deler: bøker og digitale verktøy. Akkurat som det moderne klasserommet. De dyktige lærerne vet hvilke verktøy som fungerer best til oppgavene de skal utføre. De som ikke vet det, må ta videreutdanning.

Men det er altså flere lærebøker regjeringen vil ha inn i skolen. På Twitter blir jeg minnet på av Kjetil Solem om at 120 millioner kroner fordelt på 2 761 skoler (skoleåret 2021/2022) gir skolene i snitt 43 462,51 til innkjøp av lærebøker. Det blir i så fall 87 nye lærebøker á 500 kr per skole. Det er jo også ganske stusselig.

Regjeringa lover i tillegg å sette ned et utvalg for å utvikle ny politikk for skjermbruk, kunstig intelligens og digitalisering i skolen. De er selvfølge ikke de eneste utvalgshissige partiet i den politiske buketten. Høyre har bedt Inga Strümke, Silvija Seres og Torgeir Waterhouse om hjelp til å svare på politiske spørsmål om kunstig intelligens.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Debatten om skjermbruk i skolen går for fulle mugger. Polarisering er dessverre fellesnevneren. Jeg ønsker meg mer variasjon og pedagogisk kløkt i det offentlige ordskiftet. Men; noen nyanser er det heldigvis. Ikke overraskende kommer disse nyanseringene fra folk i klasserommet som innehar nettopp pedagogisk kløkt: lærerne som bruker digitale verktøy på en god og pedagogisk måte.

Jeg nevner i fleng: Carl Andreas Myrland, Ingvild Vikingsen Skogestad og Mari Lura Elvedahl. Og så er det alltid lurt å lytte til forskere som Cathrine E. Tømte (Universitetet i Agder), Cathrine Pedersen (Nifu) og Frida F. Vennerød-Diesen (Nifu).

Hvis du både lurer på hvordan det står til i norske klasserom og har en Twitter-konto, foreslår jeg at du tar en tur innom #mittklasserom og sjekker.

I en tid der debatten om skjermbruk går på høygir, trenger vi mer enn polariserte argumenter. La oss ta et steg tilbake, lytte til våre dyktige lærere og forskere, og se på hvordan vi kan utnytte både bøker og digitale verktøy for å gi våre elever en rikere og mer meningsfull utdanning.

Den digitale tidsalder krever både fleksibilitet og nytenkning. Skal vi møte fremtidens utfordringer, er det på tide å revurdere vår tilnærming til skolebiblioteket og erkjenne at det er både rom og behov for både bøker og skjermer i moderne utdanning.

Les også:

👉 Derfor er skjermen viktig i skolen

👉 Klok bruk av skjerm i skolen

👉 Foreldre som gjør opprør mot skjermbruk i skolen, har selv utstyrt barna med skjerm

👉 Tenk at min minister sier at den jobben jeg gjorde i ni år kan sidestilles med bevisstløshet

👉 "Den litterære identitet er død på mange skoler"

👉 Økt tilgang til bøker økte leselysten

👉 Uvitenhet og usaklighet i læremiddeldebatten

📅 Arrangement: Digitalisering ved en skillevei? Fra storsatsning til skepsis?

Fra tidlig på 2000-tallet markerte skole-Norge seg internasjonalt med innovativ forskning, kompetanseheving, utrulling av digitale verktøy og en klar tro på digitaliseringens problemløsende potensial. Troen vedvarte og har foreløpig kulminert med 1:1 iPad i svært mange norske klasserom. Nå kan det virke som trenden snur, og at skepsisen overtar.

Forum for kritisk tenkning i skole og lærerutdanning har satt temaet på dagsorden på vårens konferanse. De har invitert Morten Søbye, Bård Ketil Engen og Gaute Brochmann.

OsloMet: Pilestredet 44, rom V130 - onsdag 31. mai - kl. 12:30 til 15:00

⚠ Saken er også publisert i Utdanningsnytt (mai, 2023).