Leselyst: Skap engasjement for lesing i klasserommet

Lesing er viktig for læring, språkutvikling, kritisk tenkning. Lesing er en nøkkel til kunnskap og forståelse. Lærere som er engasjerte lesere, inspirerer elevene sine. Slik kan du inspirere elevene dine til å lese mer.

Av Martin Johannessen / Bilde: PxHere

Lesing er en ferdighet som har en rekke fordeler, både for læring og personlig utvikling. Gjennom lesing tilegner vi oss ny kunnskap, utvikler språkferdigheter, lærer å tenke kritisk, utforsker fantasien og kreativiteten.

💡 Kunnskapsoppbygging: Lesing gir oss tilgang til et bredt spekter av informasjon og kunnskap. Gjennom lesing lærer vi om ulike emner, oppdager nye ideer og utvider vår forståelse av verden. Enten det er gjennom skjønnlitteratur, faglitteratur, nyhetsartikler eller annet skriftlig materiale, gir lesing oss muligheten til å tilegne oss ny kunnskap.

📖 Språkferdigheter: Lesing bidrar til å utvikle og forbedre språkferdigheter. Når vi leser, eksponeres vi for riktig grammatikk, ordforråd og setningsstrukturer. Vi får også innsikt i forskjellige skrivestiler og uttrykksformer, som kan inspirere og berike vårt eget skriftlige og muntlige uttrykk.

🔍 Kritisk tenkning: Lesing fremmer kritisk tenkning ved å utfordre oss til å analysere, evaluere og tolke informasjonen vi kommer over. Gjennom lesing kan vi utvikle evnen til å tenke logisk, trekke konklusjoner, og forstå ulike perspektiver. Dette er viktige ferdigheter som kan hjelpe oss med å ta informerte beslutninger og være mer reflekterte individer.

⭐ Fantasi og kreativitet: Lesing av skjønnlitteratur, som romaner, noveller og dikt, gir oss muligheten til å bruke fantasien og kreativiteten vår. Når vi leser, blir vi transportert til forskjellige verdener, møter forskjellige karakterer og opplever deres virkelighet. Dette kan inspirere oss til å tenke utenfor boksen, drømme stort og utvikle vår egen kreativitet.

❤ Emosjonell vekst: Lesing kan ha en dyp innvirkning på følelser og emosjonelt velvære. Gjennom litteraturen kan vi bli kjent med ulike menneskers erfaringer, følelser og utfordringer. Dette kan hjelpe oss med å utvikle empati og øke forståelsen for andre og til selvrefleksjon. Bøker kan også fungere som en kilde til trøst, inspirasjon og underholdning.

Vis at du leser
Skal du lykkes med leseundervisningen, må du selv vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser. Ta med deg bøker i klasserommet. Snakk om saker fra nyhetsbildet. Snakk om forfattere du liker. Snakk om bøker du likte som barn.

Dette er viktig fordi elever lærer av lærerne sine. Når du er engasjert og nysgjerrig på lesing, er det mer sannsynlig at elevene også blir det.

Når du tar med seg bøker i klasserommet, viser det elevene at du er interessert i å dele dine leseopplevelser med dem. Dette kan føre til at elevene blir mer interessert i å lese bøker selv.



Når du snakker om saker fra nyhetsbildet, viser det elevene at du er opptatt av verden rundt deg. Kanskje blir elevene mer interessert i å følge med på det som skjer i verden, og også å lese om det?

Når du snakker om forfattere du liker, viser det elevene at du er en del av en større lesekultur. Dette kan inspirere elevene til å finne sine egne favorittforfattere.

En enkel måte å vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser, er å dele dine egne leseropplevelser med elevene. Du kan gjøre dette ved å fortelle dem om bøker du har lest nylig, og hvorfor du likte dem.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:Velg bøker som du tror elevene vil være interessert i:

• Fortell elevene om hva du likte med boken.
• Del noen av dine favorittsitater eller scener fra boken.
• Oppfordre elevene til å stille spørsmål.

Diskusjon er en viktig del av leselæring. Ved å diskutere bøker og litteratur med elevene, kan du hjelpe dem til å forstå og reflektere over det de har lest. Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Still åpne spørsmål som oppfordrer elevene til å tenke kritisk.
• Lytt til elevenes svar og oppfølg med spørsmål.
• Gi elevene mulighet til å dele sine egne tanker og meninger.

Å invitere forfattere og andre lesere til å besøke klassen er en fin måte å inspirere elevene til å lese mer. DKS pleier å ha gode tilbud. Ellers er det lurt å følge med på det lokale biblioteket og hva de har å tilby. Forfattere kan dele sine historier og erfaringer, og gi elevene et innblikk i hvordan en bok blir til.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Ta kontakt med lokale biblioteker, bokhandlere eller andre litteraturorganisasjoner for å finne forfattere eller andre lesere som er interessert i å besøke klassen.
• Gi elevene en mulighet til å stille spørsmål til forfatteren eller leseren.
• Følg opp besøket med en diskusjon eller oppgave som utforsker temaene som ble diskutert.

En leseklubb eller et leseforum er en fin måte for elevene å dele sine leseropplevelser med hverandre. Dette kan bidra til å skape en positiv og støttende atmosfære rundt lesing.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• La elevene velge bøkene de vil lese.
• Møt regelmessig for å diskutere bøkene som elevene har lest.
• Oppfordre elevene til å dele sine tanker og meninger.
• Gi elevene mulighet til å dele sine favorittsitater eller scener fra bøkene.

Jeg håper disse disse tipsene kan inspirere deg til å spre leseglade og leselyst blant elevene dine. Og at de er med på å skape gode og positive leseopplevelser for både deg og dem. Lykke til!

Les også:

👉 Elevene kunne ikke huske å ha lest en hel bok – nå sluker de fantasy og krim i skoletiden

👉 Hvor ble det av romanen i alt myldret?

Hvor ble det av romanen i alt myldret?

Lærere står fritt til å velge, men lærebøker overskygger ofte tekstene fra litteraturens verden. Vi argumenterer for skjønnlitteraturens plass i skolen. Med elever som leser stadig mindre, er det på tide å spørre hvor skjønnlitteraturen tok veien. Mens lærebøker har sin plass, er skjønnlitteraturens rikdom essensiell for en helhetlig utdanning.

Av Christine Reier-Røberg og Martin Johannessen / Illustrasjon: PickPik)

Det er egentlig ikke så rart at elever i snitt leser kun en bok i året på ungdomsskolen, når de ikke har møtt litteratur i barneskolen. Hvor ble det av romanene, novellene og diktene i alt myldret? Hvor ble det av skjønnlitteraturen? Vi slår et slag for litteraturens naturlige plass i skolen.

Når vi selv liker og mestrer noe, har vi en tendens til å oppfordre andre til å gjøre det samme med god intensjon. Men dette kan til tider bli overveldende for andre. De kan tenke "Enda en oppgave jeg må utføre. Supert..." Dette er ikke den responsen vi håper på.

Likevel: Det er en utfordring at skjønnlitteraturen nærmest har blitt utvist fra klasserommet og bare er å finne på skolebiblioteket, hvis skolen din er så heldig å ha et. Både folkebibliotek og skolebibliotek er nødvendig for å skape leseglede.

Skjønnlitteraturen har druknet i et hav av mer eller mindre gode lærebøker. Forskerne Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe skriver i boka “Hva foregår i norsktimene” (Universitetsforlaget, 2020) at selv om lærere står fritt til å velge litteratur til sine elever, er det gjennomgående lærebøkenes teksteksempler som blir tatt i bruk. Dette er ikke nødvendigvis galt, men det finnes så mye litteratur man kan, og bør introdusere elevene for. Gjør det! Vi mener at man skal være modige, velge verk man selv har et forhold til, som beskriver temaet man ønsker å fordype på en god måte, eller som man rett og slett tror vil fenge den bestemte klassen, og om det ikke fenger, har ingen skade skjedd. Sanger, dikt, noveller, naturskildringer… litt er bedre enn ikke noe, men mer er alltid bedre.

Når vi blar gjennom sidene i en bok, blar vi også gjennom sidene i vårt eget sinn, oppdager nye verdener og utfordrer våre egne perspektiver.

Skjønnlitteratur som grunnleggende ferdighet
Skjønnlitteratur burde være en grunnleggende ferdighet. Det er for lite litteratur i skolen som det er, og det kan derfor virke naivt å hevde at litteratur må inn i alle fag. Vi mener det i fullt alvor. Litteratur er ikke bare språklærerens anliggende. Vi mener at romaner, noveller og dikt er like viktig som fagprosa og fagtekster. Poesi kan fordype og berike både naturfag og matematikk, utdrag av romaner kan gi nye og viktige dimensjoner både i samfunnsfag og religion. Lesing av skjønnlitteratur kan berike og utdype den kulturelle, historiske og sosiale bevisstheten til elevene. Samtidig kan det føre til økt ordforråd og bedre språkforståelse. Å lese skjønnlitteratur kan også hjelpe elevene med å forstå seg selv og verden rundt seg bedre. Gjennom å lese lærer du om hvordan det er å være menneske i relasjon med verden. Litteratur burde være en grunnleggende ferdighet som er like naturlig i norsk som i alle andre fag. La kidsa lese!

Skjønnlitteraturen skal ha en viktig plass i skolen, og kan hjelpe elevene med å utvikle språkferdigheter, lære om forskjellige kulturer og perspektiver, og forstå seg selv og verden rundt seg bedre. I norskfaget skal elevene utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på norsk og i tekster som er oversatt fra samisk og andre språk:

"Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. (...) De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid."

For å få til disse kravene i læreplanene må elevene oppleve og utsettes for litteratur i klasserommet.

Høytlesing for liten og stor
Å lese høyt for elevene, selv høyt opp i klassene kan gi pust, ro og en sterk felleskapsfølelse. Elever liker ofte å bli lest for, og slett ikke alle barn blir lest for hjemme. Linn Skåbers tekster i boka “Til ungdommen” er velegnet for høytlesning og kan danne grunnlag for svært gode samtaler med elever på ungdomstrinnet. Til jul har vi lest Dickens “En julefortelling” fra 4.klasse og ut ungdomstrinnet.

Klassiske barnebøker som “Den hemmelige hagen” og nyere klassikere som "Kurt blir grusom” er sikre vinnere på barneskolen. På ungdomstrinnet er “Hermann”, “Snøsøsteren” og utdrag fra “Leksikon om lys og mørke” godt egnet for hormonelle ører, men også klassikere som “Fiskerjenten” og “Karen” kan fenge, om det blir presentert med begeistring og engasjement.

Høytlesing er ikke bare forbeholdt de yngre barna. Denne metoden kan hjelpe elever på ungdomstrinnet med å forbedre lytteferdigheter, utvide ordforråd og bedre forståelsesevnen. I tillegg kan høytlesing stimulere til diskusjoner rundt teksten som blir lest. Det gir også elever en mulighet til å oppleve litteratur på en annen måte, og kan tenne en interesse for lesing hos de som kanskje ikke alltid velger å lese selv. Lærerens engasjement for lesing er vesentlig, da det kan smitte over på elevene og ha betydning for livslang leseglede (Henning Fjørtoft, “Norskdidaktikk”, Fagbokforlaget 2014).

– Vi vet fra forskning at den store forskjellen i ferdigheter er mellom dem som aldri leser på fritiden, og dem som leser av og til. Derfor er vi så opptatt av å få frem at bare litt lesing har enormt stor verdi. Da må vi gjøre det vi kan for å vekke interessen for lesing hos elevene, sier leseforsker Monica Gundersen Mitchell.

Hun mener at det er ekstra viktig å jobbe for å skape et lesestimulerende miljø på skolen. Et lesestimulerende miljø handler om å ha positive holdninger til lesing, og jobbe langsiktig, ved å prioritere lesing over tid.

Det samme mener vi. Les for kidsa, og la kidsa lese!

Nå for tiden har vi tilgang til spill, apper og videoer som tar oss med til fjerne steder. Men hva skjer når skjermen forteller deg nøyaktig hvordan alt ser ut, hvordan karakterene føler seg, og hva som kommer til å skje videre? Din egen fantasi får liten plass til å utfolde seg. Når du leser en bok, derimot, er det du som bestemmer hvordan hovedpersonen ser ut, føler og handler. Din egen fantasi får jobbe på høygir, og fortellingen blir like unik som deg.

Å kunne lese godt betyr blant annet å finne detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Målet er ikke bare å opprettholde lesegleden, men også å sørge for at dagens unge forstår viktigheten av kritisk tenkning, uavhengig av medium. Det er tross alt ikke bare det å lese som er viktig, men hva man tar med seg fra det man leser.

Skjønnlitteratur gir ikke bare leseglede, men utvikler også elevenes kritiske tenkning, språkforståelse og kulturelle bevissthet. I en tid med skiftende medier og teknologiske distraksjoner, bør skolene være et nav som fremmer litteraturens verdier og fordeler. Skjønnlitteraturens kraft er uomtvistelig, og dens plass i skolen er nødvendig for å dyrke undrende, kritisk tenkende individer i samfunnet.

👉 Mer om lesing:

🎧 Rekk opp hånda! Ungdom og lesing - med David Kvamme Høvik

🤖 Leselyst: Kunstig intelligens som leselærer

📚 Denboka: Ny bokbase for ungdom

✴ Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

💪 Vi trenger et felles løft for norske barns leseferdigheter

Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

Å begrense skjermtid vil ikke nødvendigvis føre til at barna leser mer. I stedet må vi oppmuntre til lesing som en meningsfylt aktivitet, og integrere bøker i undervisningen. Vi må også tenke over hvordan vi kan bruke teknologi på en måte som støtter leseferdigheter og leselyst.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Wallpaper Flare

I den digitale tidsalderen har vi blitt mer oppmerksomme på barnas økende skjermtid. Mange foreldre og pedagoger tror at begrensning av skjermtid naturlig vil oppmuntre barna til å lese mer. Men, det er ikke så enkelt. Faktisk kan en tvangsmessig reduksjon av skjermtid potensielt føre til motstand mot leseaktiviteter. Derfor er det viktig at vi oppmuntrer til lesing som en meningsfylt aktivitet og integrerer bøker i undervisningen på nye og spennende måter. Vi må også tenke over hvordan vi kan bruke teknologi på en måte som støtter leseferdigheter og leselyst.

En måte å gjøre dette på er å opprette en lesevennlig atmosfære, med en innbydende, komfortabel lesekrok med tilgang til et bredt utvalg av bøker kan stimulere barns interesse for lesing. Tillat barna å velge sine egne bøker basert på deres interesser. Dette kan bidra til å fremme en følelse av autonomi og gjøre lesing til en mer personlig og meningsfull aktivitet.

Å omgjøre begrensningen av skjermtid til økt lesing er ikke en prosess som går rett fram. Tvang kan ofte føre til motvilje, spesielt når det kommer til lesing. Derfor er det viktig å engasjere barn på en meningsfylt og givende måte. Bøker bør ikke fremstilles som et alternativ til teknologi, men heller som en kilde til kunnskap, eventyr, og fantasi.

En annen måte å fremme leselyst på er å bruke teknologi på en kreativ måte for å gjøre lesing mer engasjerende. Dette kan omfatte e-bøker, lydbøker, og leseapper som inneholder interaktive elementer. Slike verktøy kan bidra til å skape en mer dynamisk og tilpasset leseopplevelse, og kan være spesielt nyttig for motvillige lesere eller de som har lesevansker.

Å integrere bøker i undervisningen kan også hjelpe til med å fremme leseferdighetene. Dette kan oppnås ved å tilby en rekke bøker på forskjellige ferdighetsnivåer og emner, samt å inkludere bokdiskusjoner i undervisningen. I tillegg kan lærere bruke bøker til å supplere og utdype undervisningsmateriell, noe som kan bidra til å skape en dypere forståelse og interesse for lesestoffet.

Det er også viktig å huske på at teknologi ikke er en fiende av lesing, men snarere et verktøy som kan brukes til å styrke leseferdigheter og leselyst. E-bøker, lydbøker, og pedagogiske applikasjoner kan alle tilby interaktive og engasjerende leseopplevelser.

For eksempel kan e-bøker og leseapper gi tilpassede leseopplevelser, der barn kan justere skriftstørrelsen, bakgrunnsfargen, eller bruke innebygd ordbok for å forbedre forståelsen. Lydbøker kan hjelpe barn med å utvikle lytteferdigheter, forbedre vokabular, og bygge en sterkere tilknytning til litteraturens verden.

Selvfølgelig er det viktig å sørge for en balanse mellom teknologi og tradisjonell lesing. Å ha fysiske bøker kan gi barn en annerledes taktil opplevelse, som kan være avgjørende for å skape en varig kjærlighet til lesing.

Det er klart at det ikke er tilstrekkelig å bare begrense skjermtiden for å fremme lesing. I stedet trenger vi å utnytte det beste fra både bøker og teknologi, og skape en læringsmiljø som oppmuntrer til leselyst og utvikler leseferdigheter. Ved å gjøre dette kan vi hjelpe barna å oppdage gleden av å lese og sette dem på en sti mot livslang læring.

Et tredje forslag er å oppmuntre foresatte til lesing hjemme. Det kan spille en viktig rolle i å fremme leselyst. Ved å lese høyt for barna, diskutere bøker og dele sin egen glede av lesing, kan foreldre skape en positiv lesekultur hjemme.

Husk at en av de beste måtene å fremme leselyst blant barn er å bygge en sterk lesekultur både hjemme og på skolen. Dette kan inkludere høytlesing, bokklubber, lesestunder, og regelmessige turer til biblioteket. Når barn ser at de voksne rundt dem setter pris på og engasjerer seg i lesing, vil de også være mer sannsynlig å utvikle en egen interesse for det.