Leselyst: Skap engasjement for lesing i klasserommet

Lesing er viktig for læring, språkutvikling, kritisk tenkning. Lesing er en nøkkel til kunnskap og forståelse. Lærere som er engasjerte lesere, inspirerer elevene sine. Slik kan du inspirere elevene dine til å lese mer.

Av Martin Johannessen / Bilde: PxHere

Lesing er en ferdighet som har en rekke fordeler, både for læring og personlig utvikling. Gjennom lesing tilegner vi oss ny kunnskap, utvikler språkferdigheter, lærer å tenke kritisk, utforsker fantasien og kreativiteten.

💡 Kunnskapsoppbygging: Lesing gir oss tilgang til et bredt spekter av informasjon og kunnskap. Gjennom lesing lærer vi om ulike emner, oppdager nye ideer og utvider vår forståelse av verden. Enten det er gjennom skjønnlitteratur, faglitteratur, nyhetsartikler eller annet skriftlig materiale, gir lesing oss muligheten til å tilegne oss ny kunnskap.

📖 Språkferdigheter: Lesing bidrar til å utvikle og forbedre språkferdigheter. Når vi leser, eksponeres vi for riktig grammatikk, ordforråd og setningsstrukturer. Vi får også innsikt i forskjellige skrivestiler og uttrykksformer, som kan inspirere og berike vårt eget skriftlige og muntlige uttrykk.

🔍 Kritisk tenkning: Lesing fremmer kritisk tenkning ved å utfordre oss til å analysere, evaluere og tolke informasjonen vi kommer over. Gjennom lesing kan vi utvikle evnen til å tenke logisk, trekke konklusjoner, og forstå ulike perspektiver. Dette er viktige ferdigheter som kan hjelpe oss med å ta informerte beslutninger og være mer reflekterte individer.

⭐ Fantasi og kreativitet: Lesing av skjønnlitteratur, som romaner, noveller og dikt, gir oss muligheten til å bruke fantasien og kreativiteten vår. Når vi leser, blir vi transportert til forskjellige verdener, møter forskjellige karakterer og opplever deres virkelighet. Dette kan inspirere oss til å tenke utenfor boksen, drømme stort og utvikle vår egen kreativitet.

❤ Emosjonell vekst: Lesing kan ha en dyp innvirkning på følelser og emosjonelt velvære. Gjennom litteraturen kan vi bli kjent med ulike menneskers erfaringer, følelser og utfordringer. Dette kan hjelpe oss med å utvikle empati og øke forståelsen for andre og til selvrefleksjon. Bøker kan også fungere som en kilde til trøst, inspirasjon og underholdning.

Vis at du leser
Skal du lykkes med leseundervisningen, må du selv vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser. Ta med deg bøker i klasserommet. Snakk om saker fra nyhetsbildet. Snakk om forfattere du liker. Snakk om bøker du likte som barn.

Dette er viktig fordi elever lærer av lærerne sine. Når du er engasjert og nysgjerrig på lesing, er det mer sannsynlig at elevene også blir det.

Når du tar med seg bøker i klasserommet, viser det elevene at du er interessert i å dele dine leseopplevelser med dem. Dette kan føre til at elevene blir mer interessert i å lese bøker selv.



Når du snakker om saker fra nyhetsbildet, viser det elevene at du er opptatt av verden rundt deg. Kanskje blir elevene mer interessert i å følge med på det som skjer i verden, og også å lese om det?

Når du snakker om forfattere du liker, viser det elevene at du er en del av en større lesekultur. Dette kan inspirere elevene til å finne sine egne favorittforfattere.

En enkel måte å vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser, er å dele dine egne leseropplevelser med elevene. Du kan gjøre dette ved å fortelle dem om bøker du har lest nylig, og hvorfor du likte dem.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:Velg bøker som du tror elevene vil være interessert i:

• Fortell elevene om hva du likte med boken.
• Del noen av dine favorittsitater eller scener fra boken.
• Oppfordre elevene til å stille spørsmål.

Diskusjon er en viktig del av leselæring. Ved å diskutere bøker og litteratur med elevene, kan du hjelpe dem til å forstå og reflektere over det de har lest. Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Still åpne spørsmål som oppfordrer elevene til å tenke kritisk.
• Lytt til elevenes svar og oppfølg med spørsmål.
• Gi elevene mulighet til å dele sine egne tanker og meninger.

Å invitere forfattere og andre lesere til å besøke klassen er en fin måte å inspirere elevene til å lese mer. DKS pleier å ha gode tilbud. Ellers er det lurt å følge med på det lokale biblioteket og hva de har å tilby. Forfattere kan dele sine historier og erfaringer, og gi elevene et innblikk i hvordan en bok blir til.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Ta kontakt med lokale biblioteker, bokhandlere eller andre litteraturorganisasjoner for å finne forfattere eller andre lesere som er interessert i å besøke klassen.
• Gi elevene en mulighet til å stille spørsmål til forfatteren eller leseren.
• Følg opp besøket med en diskusjon eller oppgave som utforsker temaene som ble diskutert.

En leseklubb eller et leseforum er en fin måte for elevene å dele sine leseropplevelser med hverandre. Dette kan bidra til å skape en positiv og støttende atmosfære rundt lesing.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• La elevene velge bøkene de vil lese.
• Møt regelmessig for å diskutere bøkene som elevene har lest.
• Oppfordre elevene til å dele sine tanker og meninger.
• Gi elevene mulighet til å dele sine favorittsitater eller scener fra bøkene.

Jeg håper disse disse tipsene kan inspirere deg til å spre leseglade og leselyst blant elevene dine. Og at de er med på å skape gode og positive leseopplevelser for både deg og dem. Lykke til!

Les også:

👉 Elevene kunne ikke huske å ha lest en hel bok – nå sluker de fantasy og krim i skoletiden

👉 Hvor ble det av romanen i alt myldret?

Skjermbruk, algoritmer og læring: Hvordan KI påvirker fremtidens skole

Teknologikritikk: Vi er omgitt av digitale dingser og trådløst internett som blir stadig kraftigere. Generativ KI har gjort inntog i skolen og samfunnet. Hvordan endrer teknologien måten vi lever, jobber og samhandler på? Er KI i skolen en trussel mot kritisk tenkning?

Av Martin Johannessen - illustrasjon: ETG

Mens mange mener at KI vil revolusjonere utdanningen, advarer andre om at digitaliseringen kan forverre læringsresultatene i norsk skole. De etiske utfordringene knyttet til digital teknologi påvirker både enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

I boka Stjålet fokus (Cappelen Damm, 2023) dokumenterer Johann Hari hvordan den digitale teknologien forstyrrer vår evne til konsentrasjon og oppmerksomhet.

Maja Lundes Skjerm barna (Kagge forlag, 2024) fremhever hvordan barnas skjermbruk truer lek, søvn og sosial interaksjon. Algoritmene som styrer digitale plattformer "stjeler" tid fra de aktivitetene barna virkelig trenger: å leke, sove, bevege seg, lese, dagdrømme og være sammen med andre.

- Ungenes overdrevne skjermbruk er et samfunnsproblem, og samfunnsproblemer løses av oss i fellesskap, gjennom politikk og normendringer, skriver Lunde.

Utfordringene står i kø

Vår digitale hverdag er fylt av både muligheter, utfordringer og begrensninger. Mens teknologi har endret måten vi lever på, reiser den også en rekke etiske spørsmål. Fra personvern og desinformasjon til avhengighet og miljøproblemer, står vi overfor en rekke utfordringer som krever at vi er våkne og nysgjerrige. Går det an å sikre at teknologi brukes på en måte som gagner både oss selv og samfunnet vi lever i?

Personvern: Våre data blir samlet inn og brukt på flere måter. Dette reiser spørsmål om overvåkning, profilering og manipulering. Mange er ikke klar over omfanget av data som samles inn om dem, eller hvordan disse dataene brukes til profilering og målrettet påvirkning. Dette truer personvernet og kan potensielt misbrukes til uetisk manipulasjon.

Desinformasjon og ekko-kamre: Algoritmene som styrer innholdet vi eksponeres for på sosiale medier og andre digitale plattformer, kan bidra til å spre falske nyheter og forsterke polarisering i samfunnet.

Falske nyheter ofte spres raskere og når flere mennesker enn sann informasjon. Brukere blir i stor grad eksponert for politiske ytringer de allerede er enige i. Og ekkokamre forsterker gruppetenkning og "oss mot dem"-mentalitet. Dette utfordrer grunnlaget for en felles virkelighetsforståelse og en sunn demokratisk debatt.

Medieavhengighet og mental helse: Den konstante tilgjengeligheten til teknologi kan føre til avhengighet og negative konsekvenser for vår mentale helse. De kommer til syne som avhengighetslignende atferd og negative konsekvenser for mental helse og velvære. Men også redusert evne til konsentrasjon, dybdefokus og søvnproblemer.

Ulike former for digital ulikhet: Ikke alle har lik tilgang til eller kompetanse i bruk av digital teknologi. Dette kan forsterke eksisterende sosiale og økonomiske ulikheter ved at ved at noen grupper faller utenfor viktige digitale arenaer. Manglende digital kompetanse kan også begrense muligheten til utdanning og arbeidsliv.

Miljøpåvirkning: Produksjon og bruk av digitale enheter har betydelige miljømessige konsekvenser.

• Høyt energiforbruk knyttet til datasentre og nettverk.
• Utvinning av sjeldne jordmetaller til elektronikk.
• Problemer med elektronisk avfall.

For å møte disse utfordringene kreves det en kombinasjon av økt bevissthet og digital kompetanse blant brukerne, ansvarlig utvikling og bruk av teknologi fra selskapenes side, samt regulering og klare retningslinjer fra myndighetene. I tillegg er forskning på teknologiens konsekvenser for samfunnet helt nødvendig.

En trussel mot kritisk tenkning?

Bruken av generativ KI i skolen risikerer å gjøre elevene til passive mottakere av informasjon, i stedet for aktive deltakere i egen læring. Dessuten kan det føre til en overfladisk forståelse av fagstoffet, da elevene kan få svar uten å ha forstått svaret. Dette undergraver målet om å utvikle kritisk tenkning og dybdelæring.

Generativ KI truer den dype læringen. Ved å gi elevene raske og enkle løsninger, undergraver vi deres behov for å tenke selvstendig og kreativt. Elevene kan bli avhengige av teknologien, og miste evnen til å løse problemer på egen hånd. Dessuten reiser bruken av KI en rekke etiske spørsmål, som juks og urettferdighet. Vi risikerer å skape en generasjon elever som er flinke til å bruke verktøy, men som mangler grunnleggende ferdigheter i å tenke kritisk og løse problemer.

Hvordan kan vi sikre at bruken av KI ikke fører til en overfladisk forståelse av fagstoffet? Og hva skjer med elevenes evne til å løse problemer på egen hånd når de blir for avhengige av teknologien? Disse spørsmålene må vi stille oss før vi innfører generativ KI i større grad i skolen.

Balansen mellom innovasjon og ansvar
Teknologiutviklingen, særlig innen kunstig intelligens og sosiale medier, skjer i et kappløp som utfordrer vår evne til å regulere og forstå konsekvensene. Teknologietiker og tidligere Google-ingeniør Tristan Harris, belyser denne utfordringen i et tankevekkende foredrag

Harris understreker viktigheten av å finne en balanse mellom teknologiutviklernes makt og samfunnets ansvar for å regulere bruken av denne teknologien. Han peker på hvordan vårt økende avhengighetsforhold til sosiale medier krever en dypere forståelse av de etiske spørsmålene som oppstår, og hvordan vi som samfunn kan sikre at teknologien tjener menneskeheten på en ansvarlig måte.

Harris foreslår at når vi utvikler denne teknologien, må vi må balansere maktfordelingen mellom teknologiutviklere og vårt ansvar for å regulere og forstå teknologien.

Tristan Harris er også medgründer av Center for Humane Technology. De undersøker de farlige drivkreftene som definerer dagens KI-paradigme i teknologi. Ved å dekonstruere det iboende løftet og farene ved KI, gir  Harris en nyansert ramme for hvordan vi kan møte dette øyeblikket med klokhet – som individer og som et samfunn.

👉Les også:

Læreren har kommet for å bli - det har teknologien også

Rekk opp hånda! ep. 283: ChatGPT som pedagogisk verktøy

Er kunstig intelligens et nyttig verktøy eller en trussel mot menneskeheten? ChatGPT er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi snakker om kunstig intelligens som pedagogisk verktøy i grunnskolen, og hvordan teknologien kan forbedre læringsprosessen - samtidig som vi må forholde oss til en rekke utfordringer.

Av Martin Johannessen og ChatGPT-4 / Bilde: Magnus Andersen

ChatGPT fortsetter å skape bekymring og begeistring blant lærere, med beskrivelser som spenner fra å være et nyttig verktøy til å være en trussel mot menneskeheten. I denne episoden av Rekk opp hånda undersøker jeg hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og ChatGPT som pedagogiske verktøy i klasserommet.

Derfor har jeg invitert ChatGPT til en samtale om hvordan vi kan forstå hvorfor AI kan være et verdifullt verktøy i klasserommet, men også hvilke utfordringer vi står overfor.

Kunstig intelligens kan berike læringsopplevelsen på flere måter i grunnskolen, blant annet gjennom tilpasset opplæring, automatiserte tilbakemeldinger, som assistent, gi tilgang til ressurser og som et verktøy for å fremme kreativitet.

🎯 Tilpasset opplæring: AI kan tilby tilpasset læring basert på elevenes behov og evner. Ved å analysere data om elevenes styrker og svakheter, kan AI tilby tilpassede oppgaver, utfordringer og ressurser skreddersydd for å møte elevenes individuelle behov. Dette kan hjelpe elever til å lære i eget tempo og få den støtten de trenger.

💬 Automatiserte tilbakemeldinger: Med AI kan det gis umiddelbar tilbakemelding til elevene om innsatsen deres og feil de gjør. Dette gjør at elever kan lære av sine feil og justere forståelsen sin umiddelbart. Lærere kan også dra nytte av dette ved å få oversikt over elevenes fremgang og fokusere mer på veiledning og individuell oppfølging.

🤖 AI som assistent: AI kan fungere som virtuelle assistenter i klasserommet. Elever kan stille spørsmål og få svar fra en AI-assistent som er tilgjengelig hele tiden. Disse assistentene kan hjelpe elever med å finne informasjon, forklare konsepter og gi veiledning, noe som frigjør lærere til å fokusere mer på individuell veiledning.

🖥 Tilgang til ressurser og verktøy: AI kan tilby elever tilgang til et bredt spekter av læringsressurser og verktøy. Ved å analysere elevens interesser og læringstilnærming kan AI anbefale relevant læringsmateriell, inkludert digitale bøker, videoer, interaktive øvelser og mer, noe som kan gjøre læringsopplevelsen mer engasjerende og variert.

💡 Kreativitet: AI kan også brukes til å utvikle verktøy som fremmer elevenes kreativitet og problemløsningsferdigheter. For eksempel kan AI-baserte programmer hjelpe elever med å lage musikk, kunstverk eller historier ved å gi forslag, inspirasjon og tilbakemelding underveis.

Balansen mellom nytte og utfordringer med ChatGPT i klasserommet

Men alt dette er ikke uten utfordringer. Implementeringen av tilpasset opplæring med AI vil variere fra skole til skole, og det er betydelig arbeid og tid som må investeres i å trene AI-systemer til å forstå individuell læring og elevenes behov. I tillegg må det tas hensyn til personvern når dataene brukes.

Automatisert tilbakemelding kan være uvurderlig for umiddelbar læring, men det kan også være en kilde til frustrasjon dersom systemet gir feilaktig eller misvisende tilbakemelding. I tillegg, selv om AI kan gi generell tilbakemelding, kan det ikke erstatte den personlige, detaljerte veiledningen en lærer kan gi.

Bruken av AI-assistenter i klasserommet gir også utfordringer. Selv om de kan gi øyeblikkelige svar på spørsmål, kan de også gi feil informasjon, noe som kan være forvirrende for elevene. Videre kan en overforbruk av AI-assistenter potensielt føre til en nedgang i menneskelig interaksjon og sosialisering.

I forhold til tilgang til ressurser og verktøy, mens AI kan anbefale relevant materiell basert på elevens interesser, kan det potensielt også skape en 'filterboble' der elever kun eksponeres for informasjon som AI tror de vil like eller er enige i. Dette kan potensielt begrense deres eksponering for en bredere rekke synspunkter og ideer.

Mens AI kan fremme kreativitet ved å gi forslag og tilbakemeldinger, er det også en fare for at det kan begrense kreativiteten ved å gi for mange forslag eller ved å gjøre arbeidet for elevene.

Samlet sett, mens bruk av AI og ChatGPT i grunnskolen har et stort potensial for å forbedre læringsopplevelsen, er det også betydelige utfordringer som må overvinnes. Det er viktig at vi nærmer oss bruken av disse verktøyene med forsiktighet, og at vi fortsetter å vurdere og tilpasse bruken basert på erfaring og forskning.

🎧 Rekk opp hånda spesial: Kunstig intelligens i skolen
Utforsk det spennende krysningspunktet mellom kunstig intelligens og utdanning gjennom en serie podcast-episoder. Hensikten er å belyse problemstillinger og muligheter fra ulike perspektiver. Jeg har vært så heldig å få med meg kloke fagfolk med kunnskap og ekspertise. Tusen takk til dere alle sammen: Morten Goodwin, Marte Blikstad-Balas, Øystein Gilje, Marie Olafsen, Odin Nøsen, Carl Andreas Myrland og ChatGPT.

👉 Lærere må ta i bruk ChatGPT

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien aktivt i klasserommet. Ved å ta i bruk AI, kan vi utforske mulighetene og begrensningene som ligger i teknologien.

📧 Nyhetsbrev: ChatGPT i skolen

Både du og elevene dine må være forberedt på en hverdag der kunstig intelligens er til stede. Abonner på nyhetsbrevet for å holde deg oppdatert på hva som skjer.

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

Av Per Størup Lauridsen / Viden.ai

Kunstig intelligens finnes nå i mange forskjellige undervisningsverktøy, og her bør lærere gjøre en rekke etiske overveielser før de begynner å introdusere AI i undervisningen. Derfor har vi i denne artikkelen samlet en rekke gode råd om hvordan du velger verktøy til undervisning på et etisk grunnlag.

1. Gir det mening å bruke kunstig intelligens i mitt fag?

Gir kunstig intelligens faktisk noe mer til elevens læring, eller gjør vi det fordi det er nytt og smart? For tiden er det et eksternt press om at alle skal ha tatt stilling til kunstig intelligens, men også at teknologien bør/skal inkluderes i undervisningen. Men vi skal ikke digitalisere for digitaliseringens skyld, og de nye verktøyene skal brukes når de bidrar til å forme elevenes teknologiforståelse. Denne læringen kan også være faglig, der elevene sammen med læreren utforsker teknologien med faglige briller for å se muligheter, men også for å se utfordringene. Her vil det være en nyhetseffekt fordi vi inkluderer ny teknologi i fagene våre, og vi kan derfor bli blendet av at det er nytt og smart. Det betyr ikke at vi skal droppe vår vanlige undervisning bare fordi det har kommet en ny teknologi. Vi skal bare velge eller velge bort kunstig intelligens når det gir mening i vår undervisning.

Vi trenger heller ikke alltid å være først ute bare fordi det kommer en ny teknologi. Derfor handler det også om hvorvidt man personlig og faglig kan henge med.

2. Undersøk hvordan kunstig intelligens fungerer

Før man begynner å bruke kunstig intelligens i undervisningen, er det viktig å forstå hvordan teknologien fungerer. Uansett om det er ChatGPT, en app eller et plugin til et læringsstyringssystem, vil det alltid være en underliggende teknologi som styrer det genererte utfallet.

Alle programmene og nettsider som er beriket med kunstig intelligens, vil ha sine styrker og svakheter. For eksempel er det ikke mange som kan forklare hvordan en språkmodell fungerer uten å bli for tekniske, men det er nødvendig å forstå det grunnleggende for å fjerne det "magiske" sløret rundt chatbots. Til syvende og sist er alt basert på statistikk, matematikk, en rekke algoritmer og menneskelig trening.

I tillegg har de mange forskjellige verktøyene sine fordeler og ulemper. For eksempel stoppet ChatGPT med å samle inn data i september 2021, noe som betyr at den ikke har noe kunnskap om krigen i Ukraina. ChatGPT-3.5 har også store problemer med kilder, og i dette tilfellet ville det være bedre å bruke Bing Chat. Det vil også være stor forskjell på om man bruker en kunstig intelligens som er trent på vitenskapelige tekster i en lukket vitenskapsdatabase, eller om den gjør søk på internettet.

En modell for å styre dem alle

Det er dyrt å utvikle og trene modeller, da det krever enorme databehandlingsressurser, et stor datagrunnlag og mye menneskelig trening. Det anslås at ChatGPT koster rundt 7,1 millioner norske kroner per dag i serverkostnader, og derfor må det også tjenes penger på modellen.

OpenAI har lansert en API for deres GPT-modell, og det er hovedsakelig grunnlaget for de fleste programmer som er beriket med kunstig intelligens. En API er en standardisert måte å utveksle data mellom IT-systemer, noe som gjør det veldig enkelt for utviklere å lage nye programmer som bruker data fra OpenAI.

Derfor ser vi mange programmer for tiden, som på overflaten ser ut som om de har laget sin egen kunstig intelligens, men under overflaten drives (og styres) alt av OpenAI. Grunnen til at noen av disse programmene er gode til et spesielt fag, kan simulere å være en kjent person eller kan være kundeservice i en bedrift, er måten de har blitt trent. Her har utviklerne satt rammer for kunstig intelligens og trent den til et bestemt domene. Deretter har de lansert sin egen kunstig intelligens som sitt eget "unike" produkt. Derfor ser vi også mye makt lagt i hendene på et selskap som kan bestemme retningen for mange små selskaper.

Man bør derfor stille en rekke spørsmål før man velger å bruke kunstig intelligens i undervisningen:

• Hva er datagrunnlaget som kunstig intelligens er trent på?
• Er det mulig å få kilder til det som blir generert?
• Hvem står bak teknologien?

3. Er lærerens rolle klart definert i undervisningen?
Når man bestemmer seg for å bruke et nytt verktøy i undervisningen, er det avgjørende å vurdere lærerens rolle for å unngå at kunstig intelligens undergraver lærerens autoritet.

Her er noen etiske spørsmål som lærere kan stille seg selv før de introduserer kunstig intelligens i undervisningen. Skolens ledelse kan for øvrig også ha svar på noen av disse spørsmålene:

• Skal læreren overvåke og justere de anbefalingene som kunstig intelligens gir elevene, for å sikre at de er relevante og passende?
• Hvordan håndteres potensiell feilinformasjon eller mangel på kontekst som kunstig intelligens kan generere?
• Hvordan kan læreren bruke kunstig intelligens til å differensiere undervisningen og møte elevenes individuelle behov og forutsetninger?
• Skal læreren være passiv mens elevene arbeider med et verktøy og bare gi støtte hvis de trenger hjelp?

Man må hele tiden sørge for å opprettholde lærerens funksjon i klasserommet og ikke la kunstig intelligens ta over områder som krever menneskelig empati eller handlekraft. Derfor vil et råd være å velge verktøy hvor læreren har en funksjon og kan støtte elevene. Læreren bør også ha en klart definert rolle, hvor han/hun følger opp på det faglige innholdet som elevene har arbeidet med og dermed sikrer at undervisningen forblir meningsfull og engasjerende.

Hvis man velger å inkludere kunstig intelligens i undervisningen, er det derfor viktig å vurdere hvordan lærer-elev-forholdet bevares.

4. Undersøk og velg de riktige verktøyene for ditt fagområde

Det finnes mange verktøy som kan integreres i undervisningen, men ofte brukes de samme verktøyene til alle oppgaver. Ta deg tid til å undersøke de forskjellige mulighetene innenfor ditt fagområde og vær nysgjerrig.

I matematikk kan ChatGPT for eksempel brukes til å opprette oppgaver til elevene, men den er ikke optimal for å utføre beregninger, ettersom det er en språkmodell. OpenAI jobber imidlertid med å implementere plugins som gjør det mulig å koble ChatGPT sammen med WolframAlpha (Dette er nå tilgjengelig for enkelte Plus-abonnenter - min anm.).

Når det kommer til bildegenerering i kreative fag, har verktøy som MidJourney, BlueWillow og DALL-E 2 allerede innebygd et etisk regelsett i bildene som produseres. Dette bidrar til å sikre at verktøyene som brukes i undervisningen, oppfyller etiske standarder (amerikanske). Man må imidlertid være oppmerksom på at Midjourney og BlueWillow bruker Discord som plattform, og det kan derfor være problemer med GDPR.

👉 Les mer: Generativ AI lager bilder (Viden.ai)

5. Undersøk om teknologien samler inn elevdata

Den store utfordringen med alle verktøyene som finnes, er at det går så fort at vi ikke rekker å undersøke hvilke data de samler inn. Det er viktig å være kritisk og avvise en teknologi hvis det ikke kan gis en redegjørelse for hvor dataene blir oppbevart, eller hvor man kan få en databehandleravtale.

Vi ser at Microsoft og Google begynner å berike programmene sine med kunstig intelligens, og det er sannsynlig at de vil gjøres tilgjengelige for elevene. Dette betyr imidlertid ikke at vi bare skal tro at alle regler blir overholdt, og vi må vurdere om vi ønsker å bruke disse systemene i undervisningen.

Det er også verdt å vurdere om vi ønsker at elevene skal være en del av et uregulert masseeksperiment som brukes til å trene nye kunstige intelligenser.

• Hvilke teknologiselskaper deler jeg mine elevers opplysninger med?
• Hva kan og får vi bruke kunstig intelligens til?
• Har skolen vår en databehandleravtale med det aktuelle selskapet?

6. Skjevheter og bias

Man bør være oppmerksom på om verktøyene har samfunnsmessige skjevheter, etniske bias, kjønnsstereotyper osv. Hvis treningdataene som kunstig intelligens er trent på er skjeve, vil den sannsynligvis overføre disse skjevhetene til utdataen den genererer. Dette betyr for eksempel at hvis modellen er trent på tekster skrevet av mannlige forfattere, er det mulig at den vil være forutinntatt i forhold til mannlige karakteristikker eller perspektiver. Et annet eksempel er Googles bildegjenkjenningsalgoritme som feilidentifiserte personer med farget hud som primater.

Det kan også være utfordringer hvis språkmodellen, basert på språkmønstrene i treningsdataene, viser en mer positiv eller negativ holdning til ulike befolkningsgrupper.

Det ovennevnte er noen av grunnene til at språkmodeller av og til feiler i utdataen sin, men vi må være klar over at disse skjevhetene og biasene påvirker det våre elever leser. Ifølge OpenAI er dette noe man må ta med i betraktningen hvis man ønsker å bruke modellen deres. Men etter hvert som flere bruker teknologien, blir den også bedre på å sikre innholdet brukerne blir presentert.

Men, og det er et "men", selv om den blir bedre til å filtrere ut ting som kan virke støtende, er det fortsatt en amerikansk etikk som ligger til grunn for språkmodellene. Prøv for eksempel å spørre om abortspørsmålet. Her vil den slite med å gi et svar.

På den andre siden finnes det også modeller som er fri for all etikk, noe som betyr at de kan skrive om hva som helst. Dette kan også være problematisk, fordi det ikke finnes noe filter, og man må være svært forsiktig. For eksempel har vi laget noen forespørsler til denne språkmodellen.

Det betyr også at det kan være fordelaktig å jobbe med kritisk tenkning i undervisningen, slik at elevene forstår at språkmodellene inneholder bias og skjevheter.

Muligheter og begrensninger

Det ovennevnte er vår oppfatning av aspekter man bør vurdere hvis man ønsker å jobbe med kunstig intelligens i undervisningen. Listen er ikke rangert, og den kunne faktisk inneholde mange flere punkter. Vi har imidlertid valgt ut de viktigste og forsøkt å gi et innblikk i utfordringer og muligheter som må adresseres før man begynner å inkludere teknologien.

Noe av innholdet kan være umulig å bruke på grunn av personvernregler (GDPR), begrensninger i læreplaner, skolens policy på området, fagets metoder eller mangel på rammer og retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. Det vil være en periode der mye vil være opp til den enkelte lærer på den enkelte skole, og dette legger ekstra press på en allerede travel hverdag.

--- --- --- --- ---

Denne saken ble først publisert i danske Viden.ai i april 2023: 6 gode råd til etisk forsvarlig brug af kunstig intelligens i undervisning

Artikkelforfatter, Per Størup Lauridsen, er and.IT i webkommunikasjon, lektor og IT-pedagogisk medarbeider ved Odense Tekniske.

Oversatt fra dansk av Martin Johannessen med støtte fra ChatGPT-4

👉 Les flere saker fra Viden.ai som tar for seg etiske aspekter og kunstig intelligens

Kilder:

Kunstig intelligens skal ind i skolerne

Hvad skal vi med kunstig intelligens i skolen?

Samtale med ChatGPT-4

OpenAI’s ChatGPT Reportedly Costs $100,000 a Day to Run

OpenAI API

Undersøgelse og nysgerrighed - AI chatbots i historie

ChatGPT Gets Its “Wolfram Superpowers”!

OpenAI’s DALL-E 2 is pretty compliant – but who is responsible anyway?

The Ethics of AI Art: The Case of DALL-E 2 [CASE STUDY]

Does ChatGPT Have Privacy Issues?

A new era for AI and Google Workspace

Introducing Microsoft 365 Copilot – your copilot for work

ChatGPT presser danske uddannelser: "Det kan ende i et våbenkapløb"

Her undervises eleverne i brugen af ChatGPT

ChatGPT genrejser spørgsmålet, om maskiner kan tænke. Men hvad vil det egentlig sige at tænke?

Ny forskning: Drop ChatGPT hvis I bekymrer jer om inklusion!

ChatGPT and large language model bias

Google's solution to accidental algorithmic racism: ban gorillas

We asked ChatGPT whether generative AIs were biased. Here’s what it told us…

ChatGPT koster over 7 millioner kroner om dagen i serverutgifter

Rekk opp hånda! ep. 275: Engebråtenbloggen - ungdommens mangfold av meninger

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om en av de mest inspirerende formene for elevmedvirkning jeg vet om: Engebråtenbloggen - der elever tar ordet og skriver om saker de er opptatt av.

Av Martin Johannessen

Engebråtenbloggen er en blogg der elever ved Engebråten skole i Oslo får muligheten til å dele sine meninger, argumentere, kritisere, tenke kreativt og foreslå svar på vanskelige spørsmål.

Annenhver uke blir det publisert en ny tekst. På bloggen kan du lese innlegg om miljø, dysleksi, Andrew Tate, ulv, politikk og andre saker ungdommene er opptatt av.

Det er nemlig en myte at ungdom ikke engasjerer seg, mener ukens gjester, Kenneth Bareksten og Marte Skar, som begge er lærere ved Engebråten skole. Alle som har vært innom et klasserom på ungdomstrinnet vet at det florerer av ulike meninger og perspektiver.

Elevmedvirkning er noe som vi setter stor pris på i skolen, både for elevenes skyld og for lærernes. Ved å la elevene ytre seg offentlig gjennom Engebråtenbloggen, får de ikke bare en stemme, men også muligheten til å utvikle ferdigheter innen skriving, argumentasjon og kritisk tenkning.

Samtidig er elevmedvirkning viktig for oss lærere ved at vi får innsikt i elevenes perspektiver, ideer og bekymringer. Ved å la elevens stemme blir publisert på denne måten sørger du både for god skriveopplæring og demokratisk praksis.

I ukens episode hører du mer om hvordan Kenneth og Marte på Engebråten skole administrerer og følger opp bloggen, hvordan de velger ut tekster og noen tips til hvordan du kan sette i gang med elevblogg på din egen skole.

Hør denne også:

🎧 Blogging i klasserommet - med Kenneth Bareksten og Sveinung Bjørkøy
I denne episoden av Rekk opp hånda får du greie alt du trenger å vite for å komme i gang med blogging med elevene dine i klasserommet.

Foto: Magnus Andersen/Både Og