KI er ikke bare en teknologisk revolusjon

For å lykkes med KI i skolen trenger vi samarbeid på tvers, og en klar forståelse av hvordan teknologien kan brukes til å styrke læring.

Av Martin Johannessen / Bilde: PxHere

Endring skjer ikke isolert. Endring skjer ikke av seg selv. Det må mennesker til. Når lærere, skoleledere og teknologifolk samarbeider, skaper du en plattform for å lykkes. Samarbeid på tvers er essensielt. Å bygge tillit og engasjement fra nøkkelpersoner i skolen sikrer en bred forankring ved innføring av KI-verktøy i undervisningen.

Ingen lærere er like. Noen kan være entusiastiske og klare til å eksperimentere med KI i klasserommet, mens andre føler seg usikre og trenger mer tid. Tilpasset støtte og opplæring er avgjørende for å møte lærerne der de er.

Uansett hvor avansert teknologien blir, forblir kjernen i undervisningen menneskene i klasserommet. Relasjoner, empati og evnen til å inspirere er det som skaper en forskjell for elevene.

Når KI introduseres i skolen, varierer lærernes reaksjoner fra frustrasjon og motstand til begeistring og optimisme. Denne variasjonen handler sjelden om teknologisk kompetanse alene – det handler om profesjonell identitet og hvordan lærere ser seg selv i møte med endring.

For å lykkes med å koble på KI-teknologien må vi møte alle reaksjoner med forståelse og tålmodighet. Lærere trenger tid til å utforske hvordan KI kan støtte arbeidet deres, uten å føle at de mister kontrollen over egen praksis.

Hvorfor KI?

Begynn med å forklare hvorfor KI brukes. Hvis elevene og lærerne ikke forstår hvordan KI støtter læringen deres eller oppgaven de jobber med, faller engasjementet. Å gjøre “hvorfor” tydelig gir alle en grunn til å bruke tid på å lære det.

Du kan også oppfordre lærerne til å prøve ut KI-verktøy i mindre skala, for eksempel i én time eller én aktivitet. Disse små, konkrete aktivitetene kan gi lærere selvtillit og skaper et grunnlag for mer avanserte bruksområder, som å tilpasse undervisning til elevers individuelle behov eller utvikle kreative prosjekter.

• I bruk: Vis hvordan KI brukes i hverdagen (f.eks. søkemotorer, taleassistenter, anbefalingssystemer, chatbots, SoMe, navigasjon, oversettelse, bildegjenkjenning, medisinske diagnoser, selvkjørende biler).
• Eksempler: Vis hvordan KI kan brukes til å løse konkrete problemer eller svare på spørsmål som er relevante for faget.
• Utforsk: La elevene selv utforske og oppdage mulighetene med KI.

KI i skolen handler om å skape en meningsfull endring. Målet er ikke å revolusjonere alt over natta, men å bygge en praksis der KI blir en naturlig og nyttig del av skolehverdagen. For at dette skal skje, må vi fokusere på mennesker – ikke teknologien i seg selv.

Underveis i implementeringen må du ha en jevnlig vurdering av KI-verktøyenes bruksområder og justere bruken basert på tilbakemeldinger fra kollegiet.

Som lærere står vi i frontlinjen for å forme fremtidens utdanning. Ved å benytte KI som en støtte i vår praksis, kan vi bidra til å skape et læringsmiljø der teknologi styrker undervisningen, uten å erstatte det menneskelige aspektet. Dette er ikke bare en teknologisk revolusjon – det er en mulighet til å styrke det som allerede gjør skolen til en viktig del av samfunnet.

-------------------------------

Nyhetsbrev: Få ukentlige oppdateringer om KI i skole og utdanning her.

Rekk opp hånda! ep. 290: Kunstig intelligens for lærere - med Kenneth Bareksten

Ny episode av Rekk opp hånda: Skolen må tilpasse seg en verden i endring for å gi elevene de ferdighetene de trenger i dagens og morgendagens samfunn. Lærere må forberede seg på å undervise i en verden der AI blir stadig mer integrert.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Kunstig intelligens, ChatGPT, Google Bard, Bing Chat. Den nye AI-teknologien har funnet veien til klasserommet, og vi står overfor en tid med store endringer i måten vi underviser og lærer på. Noen er bekymret, mens andre er begeistret. Uansett må lærere må forberede seg på framtidens klasserom.

Kenneth Bareksten er lærer ved Engebråten skole i Oslo. Han er aktuell med e-boka Kunstig intelligens for lærere og er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Kunstig intelligens kan imidlertid gjøre mye av det administrative arbeidet, som å forenkle tidkrevende oppgaver innen idemyldring, oversikt, tekster, lyd og video, i tillegg til matematikk og koding. Det vil skape rom lærere kan bruke på elevene, mener han.

- Med forståelse for teknologiens prinsipper og enkle ledetekster, kan kunstig intelligent programvare skape og tilrettelegge for god læring for elever og tid til å gjøre det for lærere.

Det er liten tvil om at denne teknologien har potensial til å revolusjonere undervisningen. AI kan brukes til å gi elevene mer personlig opplæring, hjelpe dem å utvikle kritisk tenkning og gjøre undervisningen mer effektiv.

Mange er likevel bekymret for at AI kan føre til at lærernes rolle blir mindre viktig, eller at det kan oppmuntre til juks blant elever. Kenneth Bareksten mener at lærerrollen blir viktigere enn noen gang.

AI er ikke en erstatning for lærere. Lærere er fortsatt de som har ansvaret for å planlegge undervisningen, gi veiledning og motivere elevene. AI kan imidlertid være et nyttig verktøy for lærere, og det kan bidra til å frigjøre tid slik at lærerne kan fokusere på andre sider ved undervisningen.

👉 Mer om kunstig intelligens i skolen:

💡 Ressursside: AI i skolen

📧 Nyhetsbrev: Kunstig intelligens i skolen

🎧 Rekk opp hånda spesial: AI i skolen

🔧 Verktøykasse: AI Educator Tools

Fem utfordringer ved bruk av AI-verktøy i skolen

I en tid der teknologien har inntatt klasserommene, står lærere overfor en ny utfordring med kunstig intelligens. Den teknologiske utviklingen byr på en rekke dilemmaer og potensielle fallgruver. Med løfter om å tilpasse undervisningen og revolusjonere læring, bringer AI med seg både fordeler og utfordringer.

Av Martin Johannessen / AmberBlog

Den raske utviklingen av teknologi og kunstig intelligens stiller større krav til læring i skolen. Elevene må lære å tenke kritisk, løse problemer og samarbeide. De må lære å bruke teknologien på en trygg og ansvarlig måte.

Det er mye som er er morsomt, frustrerende og fantastisk med skolen. Kunstig intelligens er alt dette og mye mer.

ChatGPT er ikke ny type Google, og det er ikke Alexa eller Siri, men det er heller ikke et menneske du gir beskjeder til. Det er en maskin du programmerer med ord. Akkurat som alle klasserom er 1:1-klasserom, der alle elevene har eget nettbrett eller pc, vil alle klasserom også være AI-klasserom. De er det faktisk allerede nå.

I den digitale tidsalderen er bruken av teknologi i skolen blitt uunngåelig. Kunstig intelligens lover å revolusjonere undervisningen med verktøy som kan tilpasse seg hver enkelt elevs behov. Men som med all teknologi kommer det også utfordringer. Under finner du noen av de mest presserende problemene lærere står overfor ved bruk av AI-verktøy i klasserommet.

1. Personvern og datasikkerhet

Med økt innsamling av elevdata er det bekymringer knyttet til hvordan disse dataene lagres, brukes og deles. Det er risiko for misbruk, spesielt med systemer som opererer utenfor skolens kontroll. En mulig løsning er å velge AI-verktøy som er GDPR-kompatible, med klare retningslinjer for datalagring. Skolene kan også sørge for å holde personlige data lokalt, i stedet for i skyen, og gi opplæring til både lærere og studenter om digital sikkerhet.

Problemet er bare at verken ChatGPT eller Googles Bard oppfyller kravene til personvern. Og det er ikke bare å sende avgårde en epost til OpenAI og få det fikset heller.

Mange skoler planlegger for tiden å undervise elevene i og om ChatGPT. Men dette kan være problematisk siden elevene må ha en konto hos OpenAI. På grunn av GDPR har vi imidlertid ikke mulighet til å bruke tjenesten i undervisningen, siden vi videreformidler elevenes informasjon til et amerikansk selskap uten databehandleravtale. Men det er noen gode prosjekter på gang.

AI i Randabergskolen har allerede fått en del oppmerksomhet. Der får alle, både lærere og elever, i Randabergskolen tilgang til ulike kunstige intelligenser, som de kan bruke i undervisningen. Målet er at AI skal være lett tilgjengelig på en positiv måte i skolehverdagen. Tjenesten bruker eller lagrer ingen personopplysninger.

Både Universitetet i Oslo og Osloskolen skal også sette opp en lignende modell i løpet av høsten. Vestfold og Telemark fylkeskommune har også utviklet en lokal ChatVTFK basert på OpenAI sitt API.

ChatVTFK er en samtalerobot og et pågående utviklingsprosjekt som utforsker mulighetsrommet for store språkmodeller (LLM) i offentlig forvaltning og videregående opplæring. Store språkmodeller (LLM), utviklet gjennom maskinlæring på store mengder tekst, danner grunnlaget for samtaleroboter, slik som ChatVTFK.

Det er ikke så vanskelig å sette opp en helt lovlig chatbot som bruker OpenAI eller Azure OpenAI sine APIer. Denne løsningen https://github.com/mckaywrigley/chatbot-ui er enkel å sette opp for store og små organisasjoner, om det bare er en chatbot dere trenger.

Det er også større prosjekter på gang. Den norske versjonen av ChatGPT er på vei. AI-en skal ta hensyn til personvern og datasikkerhet. NorGPT er utviklet av NorwAI, et forskningssenter på NTNU.

NorGPT skal være Norges egen språkmodell. Den er for det meste trent på norske data og skal være en modell tilpasset en norsk virkelighet. I tillegg er den trent på noen beslektede språk som svensk, dansk, nederlandsk og tysk.

I Danmark er de i også ferd med å utvikle sin egen versjon. Prosjektleder Martin Exner og Future Classroom Lab Denmark, en del av CFU ved Københavns Professionshøjskole, har nettopp utviklet en prototype på det de kaller SkoleGPT.

SkoleGPT er gratis, sikker, i samsvar med GDPR, og rettet mot lærere og elever. Den logger ikke data og krever ikke innlogging.

Formålet med SkoleGPT er å gi lærere og elever et generativt AI-verktøy som kan brukes uten å være bekymret. De er en offentlig aktør og har derfor ingen kommersielle interesser i brukerne av verktøyet. Men de har en interesse i at elever i den danske grunnskolen får muligheten til å bruke, analysere og reflektere kritisk over teknologiens muligheter og begrensninger.

2. Skjevheter og fordommer i AI-systemer

AI-systemer kan ha iboende skjevheter basert på de dataene de er trent på, noe som kan føre til diskriminerende eller upresise resultater. Hvis dataene inneholder skjevheter, kan AI-ene utilsiktet formidle og til og med forsterke disse skjevhetene, noe som kan føre til diskriminerende resultater i alt fra ansettelsespraksis til straffeutmåling.

ChatGPT og Bard er såkalte store språkmodeller (LLMs). De er trent på et massivt datasett av tekst og kode, og kan generere tekst, oversette språk, skrive forskjellige typer kreativt innhold og svare på spørsmålene dine på en informativ måte.

Språkmodellene kan brukes i en rekke sammenhenger i skole og utdanning. De kan brukes til å gi elevene tilgang til informasjon og ressurser, hjelpe elevene med å lære nye ferdigheter, skape mer interaktive og engasjerende undervisningsopplegg og tilby individuelle tilpasninger for hvert elev.

Modellene kan være et verdifullt verktøy for lærere og elever, men det er viktig å være klar over de potensielle utfordringene. For eksempel kan de brukes til å generere feil eller villedende informasjon. Det er derfor viktig at lærere og elever er kritiske til den informasjonen språkmodellen gir. Eller som Inga Strümke skriver i boka "Maskiner som tenker": "ChatGPT er fabelaktig flink til å formulere seg, men den har ingen måte å undersøke om det den sier er sant. Kort sagt er den god til å kommunisere, men elendig til å informere."

3. Mangel på opplæring for lærere

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske verktøy som ChatGPT og Bard. Det er viktig at lærere tilegner seg den nødvendige kompetansen for å bruke AI-verktøy på en effektiv og ansvarlig måte. Ved å gjøre dette får vi større oversikt over pluss- og minussider.

Mange lærere føler seg usikre på bruk av AI-verktøy på grunn av mangel på opplæring. Systematisk opplæring bør tilbys for lærere, med vekt på praktisk bruk av verktøyene i klasserommet, samt forståelse av teknologiens begrensninger og potensial. Lærerutdanningen må også bli bedre på å ruste fremtidige lærere på et digitalt klasserom.

Mens bruken av AI-verktøy i skolen gir løfter om forbedret læring, er det viktig å nærme seg teknologien med kritiske briller. Gjennom bevissthet om potensielle utfordringer og aktivt søk etter løsninger, kan lærere maksimere fordelene mens de minimerer ulempene.

Det er bare gjennom aktiv utforskning, refleksjon og kunnskapsdeling at vi kan utvikle en dypere forståelse av AI-teknologiens potensial og de beste måtene å utnytte det på til fordel for elevene og utdanningssystemet som helhet.

Lærere må være nysgjerrige, prøve og feile, teste ut, prøve på nytt, og dele det de lærer. På den måten kan vi finne ut hvem som ikke får hjelp, og hvem som får hjelp, når vi tar i bruk AI i klasserommet. Potensialet kan nemlig være en skole der AI tilpasser læringen til alle elever, uansett evner og bakgrunn.

Alle skoler overfor spørsmålet om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere. Tilnærmingene går fra totalt forbud til åpen bruk. Ved å diskutere disse tilnærmingene i lærer-teamet får du et mer bevisst forhold til hvordan og når AI kan brukes i undervisningen.

Opplæring i tradisjonelle metoder er fortsatt er hjørnestein i lærerutdanningen. Nå blir det imidlertid nødvendig å inkludere moderne teknologiske verktøy og metoder. Dette vil sikre at nye lærere ikke bare er kjent med de nyeste verktøyene, men også komfortable med å integrere dem i undervisningen.

Lærere bør oppmuntres til å delta i etterutdanning og workshops dedikert til AI og digitale verktøy. Skoleledere spiller også en viktig rolle her. De må tilrettelegge for en kultur der kontinuerlig læring og tilpasning til det digitale landskapet blir prioritert. Dette inkluderer ikke bare tilgang til ressurser, men også tid til eksperimentering og refleksjon.

Som skoleleder må du forholde deg til kunstig intelligens. Skoleledere må tørre å ta sjanser, prøve ut nye metoder og akseptere forandringer. De må være klar for å utfordre det etablerte, stille spørsmål ved tidligere undervisningsmetoder og være åpen for nye tanker.

Vi trenger mot og nytenkning for å ta imot disse nye teknologiene og endringene de medfører. Og vi trenger en plan. Innovasjon kommer ikke av seg selv. Men med en plan og strategi kan en god skoleleder hjelpe lærerne og elevene med å utvikle ferdighetene og kunnskapen de trenger for å lykkes i den revolusjonen som kunstig intelligens er.

Alle må forberede seg på en fremtid der AI ikke bare er et verktøy, men en integrert del av hverdagen.

Som skoleleder er det ikke nødvendigvis du som er eksperten, men du har ekspertene i kollegiet. Eller som Sam Altman, leder av OpenAI, sier i dette intervjuet: "- Jeg er ikke så god på å skrive prompts, men jeg kjenner folk som er det."

Du har helt sikkert mye digital kompetanse i kollegiet og lærergruppa på skolen din allerede. Disse burde få tid til å diskutere både utfordringer og nytteverdien av å ta i bruk AI-baserte verktøy på skolen. En god skoleleder tar på seg oppgaven med å veilede lærerne og elevene gjennom den endringen som AI på skolen og i klasserommet innebærer.

4. Mangel på forståelse av digital læringsanalyse

- Læringsanalyse handler om å bruk data vi samler inn fra elevenes læring på en sånn måte at de får enda bedre læring, sier professor Marte Blikstad-Balas i en debatt under Arendalsuka som handler om hvordan vi sikrer kvalitet på læring i et digitalt samfunn.

Blikstad-Balas er leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som blant annet tar for seg hvordan læringsanalyse påvirker balansegangen mellom læring i samspill og læring som individualisert prosess, og spennet mellom kravene læringsanalyse stiller til lærernes og undervisernes kompetanse og den reelle kompetansen i utdanningssektoren.

Anbefaler at du leser rapporten: Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? — Bruk av elev- og studentdata for å fremme læring (NOU 2023: 19).

Situasjonen i dag er at vi samler inn masse data som ikke blir brukt til noe som helst. Dermed går vi glipp av mye informasjon som kunne hjulpet oss i arbeidet med å skape en bedre tilpasset undervisning. Omtrent alt som gjøres på en datamaskin kan registreres og samles inn som data, og det gjøres i stor grad i dag.

Med innføringen av AI-verktøy følger ofte avanserte systemer for nettopp læringsanalyse. Men mange lærere kan føle seg overveldet av de store mengdene med data og hvordan de skal tolke dem.

Opplæring i digital læringsanalyse bør være en integrert del av profesjonell utvikling. Lærere bør få hjelp til å forstå hvordan de kan bruke dataene effektivt for å forbedre undervisningen.

Her er noen eksempler på hvordan læringsanalyse kan brukes:

• For å identifisere elever som trenger ekstra støtte
• For å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev
• For å vurdere effekten av undervisningsoppleggene

Læringsanalyse er et nyttig verktøy som kan brukes til å forbedre kvaliteten på læringen i skolen. Det er viktig at lærere får opplæring i hvordan de kan bruke dataene effektivt for å forbedre undervisningen. Lærerutdanningen må også styrkes på dette feltet.

5. Overforbruk av teknologi
AI-verktøy blir stadig mer brukt i skolen, og de har et stort potensial når det gjelder undervisning. AI-verktøy kan brukes til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, gi real-time tilbakemelding og automatisere oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på, og mye mer.

Det er imidlertid også en fare for at lærere blir for "avhengige" av teknologi, noe som kan skade den menneskelige interaksjonen som er avgjørende for god læring. AI-verktøy kan ikke erstatte lærerens rolle som mentor, veileder og støttespiller. Lærere må være forsiktige med å ikke la teknologien overta undervisningen, og de må sørge for at elevene får den menneskelige relasjonen de trenger for å lære og vokse.

Den opplagte løsningen på denne utfordringen er å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder. Dette vil gi elevene en helhetlig læringsopplevelse som kombinerer fordelene med teknologi med kraften i menneskelig tilstedeværelse.

Her er tre tips til lærere som ønsker å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder:

• Bruk AI-verktøy til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. AI-verktøy kan brukes til å identifisere elevenes individuelle behov og styrker, og de kan brukes til å gi elevene tilpasset undervisning som er skreddersydd for deres spesifikke behov.
• Bruk AI-verktøy til å gi real-time tilbakemelding. AI-verktøy kan brukes til å gi elevene real-time tilbakemelding om deres arbeid, noe som kan hjelpe dem til å lære og forbedre seg raskere.
• Automatiser oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på. AI-verktøy kan brukes til å automatisere oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på, slik som å rette elevarbeid, gi tilbakemelding og administrere elevdata. Dette kan frigjøre lærerens tid slik at de kan fokusere på mer viktige oppgaver, som å bygge relasjoner med elevene og gi dem veiledning.

Ved å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder kan lærere skape et klasserom som er både effektiv og givende for elevene.

Veien videre
Mens utfordringene med bruk av AI-verktøy i undervisningen er mange, er det viktig å huske at teknologien også kan være en verdifull ressurs for lærere og elever. Gjennom systematisk opplæring, bevissthet om personvern, kombinasjon av tradisjonelle undervisningsmetoder med AI og forståelse av digital læringsanalyse, kan lærere navigere den komplekse veien mot en vellykket integrering av teknologi i klasserommet.

Det er klart at lærerens rolle som veileder, mentor og tilrettelegger for læring forblir uerstattelig. Teknologien kan være en støtte, men den kan aldri erstatte den menneskelige interaksjonen som er så avgjørende for en helhetlig og meningsfull utdanning. Ved å omfavne både muligheter og utfordringer som følger med bruk av AI-verktøy, kan lærere lede elevene mot en fremtid hvor teknologi og pedagogikk smelter sammen på en måte som beriker undervisningen og forbereder elevene på en stadig mer digitalisert verden.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.

*** *** *** *** ***

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

👉 Les også:

ChatGPT som skrivelærer: 10 forslag

Slik kan elevene kan bruke ChatGPT - sortert etter fag

De 5 største risikoene ved kunstig intelligens alle bør være klar over

Når skolene blir digitale gisler

Seks tilnærminger til bruk av kunstig intelligens

I en verden hvor teknologi stadig utvikler seg, står skoler overfor valget om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere.

Av Martin Johannessen / Bilde: Barbara Anna Zielonka

Et viktig spørsmål ved skolestart er å finne ut hvordan du skal forholde deg til kunstig intelligens og AI-verktøy i jobben din. Vi kan dele det opp i 6 kategorier:

🚫 Totalt forbud: Ingen bruk av AI-verktøy er tillatt. For eksempel kan en skole bestemme at ChatGPT eller andre AI-verktøy ikke skal brukes i det hele tatt for å forhindre juks eller plagiering.

⛔ Begrenset bruk: AI kan brukes, men bare i bestemte situasjoner eller for bestemte oppgaver. For eksempel kan lærere bruke AI for å rette flervalgsoppgaver, men ikke for å vurdere tekster.

🧪 Forsiktig eksperimentering: Lærere og elever oppfordres til å utforske AI-verktøy, men med veiledning og tilsyn. For eksempel kan en klasse prøve en ny AI-basert læringsapp i et bestemt fag, men med lærerens veiledning.

⌛ Gradvis integrering: AI-verktøy blir sakte integrert i undervisningen. For eksempel kan en skole begynne med å bruke AI for leksehjelp og deretter utvide til andre områder som planlegging av undervisning.

⚖️ Balansert bruk: AI-verktøy brukes regelmessig, men sammen med tradisjonelle undervisningsmetoder. For eksempel kan en lærer bruke AI for å gi tilpassede anbefalinger til elever, men fortsatt ha gruppediskusjoner og tradisjonelle undervisning.

🌐 Åpen bruk: Det er ingen begrensninger på hvordan AI kan brukes, og både lærere og elever oppfordres til å bruke AI-verktøy så mye som mulig. For eksempel kan elevene bruke AI for å hjelpe med forskningsprosjekter, presentasjoner, og til og med for å skape nytt innhold.

I dagens digitale tidsalder er integreringen av kunstig intelligens i utdanningen blitt et sentralt tema. Fra totalt forbud til åpen bruk, skoler og lærere står overfor valget om hvordan de best kan utnytte AI-verktøy for å forbedre læringsopplevelsen.

Mens noen skoler velger en konservativ tilnærming av frykt for misbruk eller avhengighet, ser andre mulighetene AI tilbyr for å skape en mer personlig og engasjerende læringsopplevelse.

Det viktigste er å finne en balanse som sikrer at teknologien tjener elevenes behov, samtidig som den opprettholder integriteten til den pedagogiske prosessen. Uansett tilnærming, er det klart at AI har en plass i fremtidens klasserom, og det er opp til hver institusjon å bestemme hvordan de vil navigere i dette nye utdanningslandskapet.

... ... ... ... ... ...

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI i skolen med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

Rekk opp hånda! ep. 283: ChatGPT som pedagogisk verktøy

Er kunstig intelligens et nyttig verktøy eller en trussel mot menneskeheten? ChatGPT er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi snakker om kunstig intelligens som pedagogisk verktøy i grunnskolen, og hvordan teknologien kan forbedre læringsprosessen - samtidig som vi må forholde oss til en rekke utfordringer.

Av Martin Johannessen og ChatGPT-4 / Bilde: Magnus Andersen

ChatGPT fortsetter å skape bekymring og begeistring blant lærere, med beskrivelser som spenner fra å være et nyttig verktøy til å være en trussel mot menneskeheten. I denne episoden av Rekk opp hånda undersøker jeg hvordan vi kan bruke kunstig intelligens og ChatGPT som pedagogiske verktøy i klasserommet.

Derfor har jeg invitert ChatGPT til en samtale om hvordan vi kan forstå hvorfor AI kan være et verdifullt verktøy i klasserommet, men også hvilke utfordringer vi står overfor.

Kunstig intelligens kan berike læringsopplevelsen på flere måter i grunnskolen, blant annet gjennom tilpasset opplæring, automatiserte tilbakemeldinger, som assistent, gi tilgang til ressurser og som et verktøy for å fremme kreativitet.

🎯 Tilpasset opplæring: AI kan tilby tilpasset læring basert på elevenes behov og evner. Ved å analysere data om elevenes styrker og svakheter, kan AI tilby tilpassede oppgaver, utfordringer og ressurser skreddersydd for å møte elevenes individuelle behov. Dette kan hjelpe elever til å lære i eget tempo og få den støtten de trenger.

💬 Automatiserte tilbakemeldinger: Med AI kan det gis umiddelbar tilbakemelding til elevene om innsatsen deres og feil de gjør. Dette gjør at elever kan lære av sine feil og justere forståelsen sin umiddelbart. Lærere kan også dra nytte av dette ved å få oversikt over elevenes fremgang og fokusere mer på veiledning og individuell oppfølging.

🤖 AI som assistent: AI kan fungere som virtuelle assistenter i klasserommet. Elever kan stille spørsmål og få svar fra en AI-assistent som er tilgjengelig hele tiden. Disse assistentene kan hjelpe elever med å finne informasjon, forklare konsepter og gi veiledning, noe som frigjør lærere til å fokusere mer på individuell veiledning.

🖥 Tilgang til ressurser og verktøy: AI kan tilby elever tilgang til et bredt spekter av læringsressurser og verktøy. Ved å analysere elevens interesser og læringstilnærming kan AI anbefale relevant læringsmateriell, inkludert digitale bøker, videoer, interaktive øvelser og mer, noe som kan gjøre læringsopplevelsen mer engasjerende og variert.

💡 Kreativitet: AI kan også brukes til å utvikle verktøy som fremmer elevenes kreativitet og problemløsningsferdigheter. For eksempel kan AI-baserte programmer hjelpe elever med å lage musikk, kunstverk eller historier ved å gi forslag, inspirasjon og tilbakemelding underveis.

Balansen mellom nytte og utfordringer med ChatGPT i klasserommet

Men alt dette er ikke uten utfordringer. Implementeringen av tilpasset opplæring med AI vil variere fra skole til skole, og det er betydelig arbeid og tid som må investeres i å trene AI-systemer til å forstå individuell læring og elevenes behov. I tillegg må det tas hensyn til personvern når dataene brukes.

Automatisert tilbakemelding kan være uvurderlig for umiddelbar læring, men det kan også være en kilde til frustrasjon dersom systemet gir feilaktig eller misvisende tilbakemelding. I tillegg, selv om AI kan gi generell tilbakemelding, kan det ikke erstatte den personlige, detaljerte veiledningen en lærer kan gi.

Bruken av AI-assistenter i klasserommet gir også utfordringer. Selv om de kan gi øyeblikkelige svar på spørsmål, kan de også gi feil informasjon, noe som kan være forvirrende for elevene. Videre kan en overforbruk av AI-assistenter potensielt føre til en nedgang i menneskelig interaksjon og sosialisering.

I forhold til tilgang til ressurser og verktøy, mens AI kan anbefale relevant materiell basert på elevens interesser, kan det potensielt også skape en 'filterboble' der elever kun eksponeres for informasjon som AI tror de vil like eller er enige i. Dette kan potensielt begrense deres eksponering for en bredere rekke synspunkter og ideer.

Mens AI kan fremme kreativitet ved å gi forslag og tilbakemeldinger, er det også en fare for at det kan begrense kreativiteten ved å gi for mange forslag eller ved å gjøre arbeidet for elevene.

Samlet sett, mens bruk av AI og ChatGPT i grunnskolen har et stort potensial for å forbedre læringsopplevelsen, er det også betydelige utfordringer som må overvinnes. Det er viktig at vi nærmer oss bruken av disse verktøyene med forsiktighet, og at vi fortsetter å vurdere og tilpasse bruken basert på erfaring og forskning.

🎧 Rekk opp hånda spesial: Kunstig intelligens i skolen
Utforsk det spennende krysningspunktet mellom kunstig intelligens og utdanning gjennom en serie podcast-episoder. Hensikten er å belyse problemstillinger og muligheter fra ulike perspektiver. Jeg har vært så heldig å få med meg kloke fagfolk med kunnskap og ekspertise. Tusen takk til dere alle sammen: Morten Goodwin, Marte Blikstad-Balas, Øystein Gilje, Marie Olafsen, Odin Nøsen, Carl Andreas Myrland og ChatGPT.

👉 Lærere må ta i bruk ChatGPT

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien aktivt i klasserommet. Ved å ta i bruk AI, kan vi utforske mulighetene og begrensningene som ligger i teknologien.

📧 Nyhetsbrev: ChatGPT i skolen

Både du og elevene dine må være forberedt på en hverdag der kunstig intelligens er til stede. Abonner på nyhetsbrevet for å holde deg oppdatert på hva som skjer.

Lærere må ta i bruk ChatGPT

Med den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen, er det nødvendig å diskutere både muligheter og begrensninger. Flere lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien i klasserommet, med fokus på å forbedre læringen og tilpasse undervisningen til elevenes behov.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Aha Slides

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske ChatGPT og tar i bruk AI-teknologien aktivt i klasserommet. Ved å ta i bruk AI, kan vi utforske mulighetene og begrensningene som ligger i teknologien.

Kunstig intelligens kan potensielt bidra til en betydelig forbedring av utdanningsmulighetene for mennesker over hele verden. Men vi vet ikke nok om hva som er bra og hva som er dårlig med AI.

Det er bare gjennom aktiv utforskning, refleksjon og kunnskapsdeling at vi kan utvikle en dypere forståelse av AI-teknologiens potensial og de beste måtene å utnytte det på til fordel for elevene og utdanningssystemet som helhet.

Lærere må være nysgjerrige, prøve og feile, teste ut, prøve på nytt, og dele det de lærer. På den måten kan vi finne ut hvem som ikke får hjelp, og hvem som får hjelp, når vi tar i bruk AI i klasserommet. Potensialet kan nemlig være en skole der AI tilpasser læringen til alle elever, uansett evner og bakgrunn.

Obligatorisk AI-undervisning

Ethan Mollick ved Wharton School of the University of Pennsylvania skriver at mens mange forsøker å finne ut hvordan AI vil påvirke livene deres, har én gruppe mennesker allerede håndtert den nye virkeligheten med AI: pedagogene.

Da ChatGPT ble lansert rett før jul i fjor, var det mange som mente at AI ikke kunne transformere noe som helst, men heller tenkte "jeg vedder på at elevene kommer til å bruke dette til juks." Og det gjorde de. Men de gjorde også mye mer, ved å bruke AI til å forklare emner, hjelpe med prosjekter og skape nye ting. Som pedagoger fikk vi se hele spekteret av AIs påvirkning: som trussel og som mulighet.

Det går an å være oppmerksom på truslene, samtidig som du omfavner mulighetene. Ethan Mollick har gjort AI obligatorisk i sin undervisning. Han har skrevet flere artikler som forklarer hvordan AI kan brukes til å hjelpe lærere med å tilby mer effektiv pedagogikk (samtidig som tid spares), og hvordan studenter kan få prosjekter som utnytter AI-feil for å øke læringen.

Det er en positiv tilnærming til kunstig intelligens i Norge også.

- Lærere må bidra gjennom å skaffe seg erfaringer gjennom praktisk bruk av kunstig intelligens og diskutere disse med sine kolleger, sier Øystein Nilsen, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, i Bedre skole (2/2023).

Dette er en oppfordring som ikke bare er fornuftig, men også en viktig påminnelse om at skolene må ta i bruk AI-teknologien og håndtere den på en pedagogisk måte.

Det følger dessuten AI-professor Morten Goodwin tanker om AI i skolen. Han oppfordrer til utforsking i denne episoden av Rekk opp hånda: - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier han.

IKT-rådgiver i Randaberg kommune, Odin Nøsen har utviklet AI i Randabergskolen, Han har tatt oppfordringen fra Goodwin på alvor. Dette er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å berike undervisningen og forbedre skolehverdagen og hvordan skole-Norge kan møte ChatGPT.

- Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier Nøsen i denne episoden av Rekk opp hånda.

Lanseringen av AI i Randabergskolen markerer en milepæl. Nå får alle skolens lærere og elever tilgang til ulike kunstige intelligenser som kan brukes i undervisningen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.

Anne Katrine Westbye ved Re vgs i Tønsberg mener også at skolen og lærerne må se på mulighetene som ChatGPT gir.

- Vi må alle lære å jobbe med KI-verktøy som ChatGPT. Vi lærere må, og skal, forberede elevene på noen av de utfordringene og mulighetene som oppstår når vi bruker ChatGPT til å skrive, tenke og leke. I tiden som kommer, håper jeg at vi som jobber i skolen får opplæring i hvordan vi kan inkorporere KI-verktøy i undervisningen vår på en god måte, skriver hun i Utdanningsnytt.

Westbye understreker altså behovet for opplæring og veiledning til lærere om hvordan de kan integrere AI-verktøy på en meningsfull måte i undervisningen. Det er her Udir må på banen med en solid kompetansepakke.

Carl Andreas Myrland er lærer på mellomtrinnet. Han mener AI kan spille en sentral rolle i å generere pedagogiske rapporter, og overta andre tidkrevende oppgaver. På denne måten kan lærere frigjøre mer tid til å fokusere på pedagogiske aktiviteter. Han har også erfaring med å bruke AI som en sparringspartner når han planlegger undervisning, noe han sier har vært nyttig.

Det er tydelig at bruken av ChatGPT og andre AI-verktøy har potensial til å endre utdanning og arbeidslivet. Det har den på mange måter allerede gjort. Men for å realisere dette potensialet er det nødvendig at skolene investerer tid og ressurser i opplæring, utforskning og erfaringsdeling.

Ved å ta i bruk AI-verktøy som ChatGPT og diskutere nytteverdi og begrensninger, kan lærere utvikle en pedagogisk tilnærming som forbereder elevene på at utdannings- og arbeidsliv der kunstig intelligens er integrert i verktøy og tjenester.

I klasserommet vårt er det lov til å prompte
AI har kommet for å bli, og ChatGPT er et bevis på dette. For å sikre at denne teknologien er effektiv i klasserommet, er det viktig for lærere å forstå hvordan man skriver gode ledetekster.

Å skrive effektive ledetekster til ChatGPT krever en grundig tilnærming. Det er viktig å inkludere emne, tone, format, mål, kontekst, eksempler, rolle/persona og være spesifikk i ledeteksten for å få de mest nøyaktige og relevante svarene.

Dette er spesielt relevant i skolesektoren, hvor tilpasning av AI til læringsmålene kan være en kraftig ressurs.

ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts).

Forsøk å holde ledeteksten så konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar.

Vær klar over modellens begrensninger. Selv om ChatGPT er en avansert AI, har den ingen bevissthet eller selvstendig tankegang. Den forstår heller ikke kontekst på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å sørge for at ledeteksten din er klar, tydelig og ikke åpen for misforståelser. Selv om det kan være fristende å skrive en komplisert eller vag ledetekst, vil dette ofte føre til mindre tilfredsstillende svar fra ChatGPT.

Selv om det er snakk om en samtalerobot fører du ikke egentlig en samtale. Du kommer med oppfordringer og skriver spørsmål, oppgaver og gir instruksjoner og maskinen svarer etter beste evne.

Jeg tror mange som bruker ChatGPT for å hjelpe med skrivingen gjør det feil. Da tenker jeg ikke bare på at noen bruker den til å jukse på skoleoppgaver, prøver og innleveringer (ikke smart) eller fordi de ikke sjekker faktaene som ChatGPT gir (det kan være oppspinn), men fordi de har feil forståelse av hvordan man skal bruke dette systemet.

Så da blir det naturlige spørsmålet: hvordan bruker jeg systemet på best måte?

Behov for nasjonal støtte og API-løsning for trygg implementering av AI i skoler
Oslo kommune er i ferd med å rulle ut et pilotprosjekt som gir elever tilgang til en egen Osloskole-chatGPT. Grunnen er at de vil sikre personvernet til elever og lærere, sier Utdanningsetaten.

– Premisset er at ChatGPT allerede er tilgjengelig for alle med en nettleser. Hvem som helst kan skaffe seg en konto, og det vet vi at svært mange elever og noen lærere har gjort. Da får du en personvernrisiko, på samme måte som om du bruker TikTok eller Facebook. Det setter oss i et dilemma, sier divisjonsdirektør Trond Ingebretsen i Utdanningsetaten.

– Dersom en lærer vil bruke ChatGPT i undervisningen i dag kan man ikke det. Det vi legger til rette for er at dersom en lærer ønsker å bruke dette i undervisningen, lager vi en personvernsikker løsning på det. Det er ikke sånn at vi nå innfører ChatGPT i skolen, forteller han.

Universitetet i Oslo kommer snart med en tilsvarende løsning. I løpet av sommeren skal IT-avdelingen lansere en egen kunstig intelligens chatbot-tjeneste, GPT UiO, som studentene kan bruke i visshet om at du overholder personvernforordningen og at dataene dine er trygge.

Alt innhold i OpenAIs ChatGPT behandles og lagres i USA. Dette er spesielt problematisk ved behandling av personopplysninger, i lys av GDPR. For å unngå disse utfordringene jobber et tverrfaglig team av utviklere på IT-avdelingen nå med å lage en egen, trygg GPT UiO.

Dette gjøres via en eksisterende avtale med Microsoft som gir tilgang til Azure OpenAI Service, hvor man på en personvernvennlig måte kan bruke OpenAIs GPT-modeller gjennom et API (application programming interface). Azure OpenAI Service er satt opp til å kjøre på et datasenter i Europa. Avtalen sikrer også at spørsmålene du skriver inn (promts), verken sendes ut av Europa eller lagres på Microsoft sine servere. Ved å bruke tilgangen du får gjennom APIet, kan du sende spørsmål og motta svar, uten at du som UiO-bruker må legge igjen egne persondata hos tjenesteleverandør Microsoft.

Ettersom all data behandles innad i EU/EØS, UiO har en databehandleravtale med tjenesteleverandør, og verken spørsmål eller svar lagres, vil risikoer knyttet til personvern og informasjonssikkerhet minimeres ved bruk av GPT UiO.

Vestfold og Telemark fylkeskommune jobber også med en lokal API-basert ChatGPT-variant til bruk i videregående skole.

Randaberg har gått foran her med sin glimrende løsning, AI i Randabergskolen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.

Jeg håper at flere skoler og kommuner vil følge dette gode eksempelet og omfavne mulighetene som ligger i kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen.

Vi trenger et nasjonalt tilbud om støtte, gjerne i partnerskap med private aktører. Det er meningsløst at hver eneste kommune eller fylke i landet skal gjøre dette på egen hånd, og være avhengig av lokal kompetanse for å sette opp gode og trygge løsninger.

Dette burde ikke overlates til ildsjeler og hver enkelt skole eller skoleeier alene å utvikle trygge systemer. Nå må Tonje Brenna og Udir komme på banen, og helst hatt både tydelige anbefalinger rundt bruk, og en nasjonal API løsning klar til skolestart.

Nye muligheter med ChatGPT i klasserommet

Kunstig intelligens er nemlig i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet. Den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen og høyere utdanning gjør at vi må tenke nye tanker. Med den hurtig økende integrasjonen av AI må skolen vurderer formålet med utdanning i lys av disse store konsekvensene.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.

👉 Ressurser:

ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke AI effektivt for læring

Maksimer læringen med AI: Slik skriver du gode ledetekster for ChatGPT

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

🎧 Rekk opp hånda spesial: Kunstig intelligens i skolen

Kunstig intelligens: De etiske perspektivene

I en verden som stadig blir mer digital, er kunstig intelligens mer enn bare en trend - det er en kompleks infrastruktur som griper inn i hver krik og krok av vår teknologiske eksistens. Leon Furzes innsikter gir oss en klar forståelse av betydningen av å lære om og navigere i den etiske kompleksiteten i AI.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pxfuel

- Kunstig intelligens er ikke EdTech. Det er ikke en app eller en digital enhet, eller til og med et enkelt system. Det er en kompleks infrastruktur som til slutt vil bli vevd gjennom alle teknologiene vi allerede bruker, skriver Leon Furze.

Leon Furze er en internasjonal konsulent, forfatter og foredragsholder med mange års erfaring innen utdanning og ledelse. Furze holder nå på med en doktorgrad med fokus på konsekvensene av kunstig intelligens for skriveopplæring og utdanning.

Med hans ideer for undervisning i AI-etikk, kan vi ta mer informerte og ansvarlige valg, og dermed bidra til en mer inkluderende og rettferdig fremtid i utdanningssektoren.

Han har skrevet en artikkelserie om de etiske perspektivene ved bruk av AI i utdanningen: Teaching AI Ethics. Anbefales på det varmeste!

I den siste artikkelen i serien skriver han om fem praktiske ideer for undervisning i etikk rundt kunstig intelligens:

1. Utvikling av en klar policy for å håndtere de etiske kompleksitetene ved AI, noe som innebærer en åpen diskusjon blant alle berørte parter, definering av roller og ansvar, akseptable AI-verktøy, samt regelmessig gjennomgang og oppdatering av retningslinjene.

2. Gjennomføring av aktiviteter knyttet til databeskyttelse, som involverer en workshop for å analysere personvernregler og utforme ideelle personvernregler for et AI-produkt.

3. Forståelse av det menneskelige arbeidet bak AI gjennom studier og diskusjoner om "gratis arbeid" og "datakolonialisme". Dette inkluderer å utforske personlig genererte data og å komme med forslag til reguleringer for mer rettferdig bruk av data.

4. Gransking av AI-plattformer ved å studere retningslinjene for ansvarlig og etisk AI, presentere rapporter om funnene og diskutere de reelle implikasjonene av disse retningslinjene i klasserommet.

5. Gjennomføring av et "AI for samfunnets beste"-prosjekt der elevene er bedt om å utforme en AI-løsning for et samfunnsproblem og også gjennomføre en etisk konsekvensvurdering som en del av prosjektet.

Gjennom Furzes arbeid forstår vi viktigheten av å utruste oss med kunnskapen og verktøyene som trengs for å møte de etiske utfordringene AI presenterer. Med hans fem praktiske ideer for undervisning i etikk rundt AI, gir han oss muligheten til å navigere, forstå, og mest av alt, forme fremtiden for kunstig intelligens i skole og utdanning.

👉 Les også:

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

Disse etiske dilemmaene kan vi ikke overse (Yvonne Albrigtsen, NTNU)

Den danske nettsiden Viden.ai er også en god kilde til nyttig informasjon om AI i skolen og etiske perspektiver.

🎧 Rekk opp hånda spesial: Kunstig intelligens i skolen
Utforsk det spennende krysningspunktet mellom kunstig intelligens og utdanning gjennom en serie podcast-episoder. Med bidrag fra kloke fagfolk, belyser vi problemstillinger, muligheter, og etiske dilemmaer, med en visjon om å forme en fremtid hvor AI blir en verdifull ressurs i skolen.

Rekk opp hånda! ep. 281: Kunstig intelligens er et nytt verktøy i pedagogens verktøykasse - med Carl Andreas Myrland

Rekk opp hånda: I en tid med økende bruk av teknologi i undervisning, gir Carl Andreas Myrland i denne episoden et innblikk i hvordan han ser for seg at AI kan endre lærerens rolle og berike læring for elevene.

Av Martin Johannessen / Foto: @cmyrland - selfie fra NKUL 2023

Forrige gang jeg snakket med Carl Andreas Myrland, hadde vi en diskusjon om bruken av skjermer. Myrland argumenterte sterkt den gangen: "Å hevde at 'skjermen' er den store stygge ulven, enten du er pedagog eller forelder, er en fallitterklæring,". Siden den gang har skjermdebatten på ingen måte stilnet i den norske offentligheten.

- Det er min jobb å finne ut når elevene skal bruke blyanten i boka si, når skal dem skrive med tastaturet, når skal vi lage film, når skal vi lage skuespill, når skal vi bygge roboter.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om nye perspektiver som er kommet med utviklingen av kunstig intelligens og dens økende tilgjengelighet. Myrland mener at AI har potensial til å revolusjonere jobben til lærere, og gir noen innblikk i hans tanker rundt bruk av AI som assistent i læreryrket.

Ifølge Myrland, kan AI spille en sentral rolle i å generere pedagogiske rapporter, og overta andre tidkrevende oppgaver. På denne måten kan lærere frigjøre mer tid til å fokusere på pedagogiske aktiviteter. Han har også erfaring med å bruke AI som en sparringspartner når han planlegger undervisning, noe han sier har vært nyttig.

Som lærer på mellomtrinnet ser Myrland flere potensielle bruksområder for AI. Han mener likevel at bruk av AI må gjøres bevisst, og fremhever behovet for kildekritikk spesielt i fag som historie og samfunnsfag. Når det gjelder elevers alder og bruk av AI, ser ikke Myrland dette som en hindring, men som en mulighet til å lære og tilpasse seg teknologi fra en ung alder.

På spørsmål om elever lærer mer av å lese på papir, avslører Myrland at han mener utvikling av kritisk sans og fagkompetanse er det som er mest viktig for lærere, uavhengig av medium.

Når jeg ber Myrland om en titt inn spåkula ser han mye av det samme, men med flere tjenester tilpasset skolebruk. Med en slik fremtidsvisjon er det klart at Myrland står i forreste rekke når det kommer til å integrere teknologi i skolen.

Les disse også:

👉 Vi er ikke bevisstløse! (Carl Andreas Myrland, NRK, 2023)

👉 Lærere om foreldreopprør mot skjermbruk: – De skaper en skrekkversjon – så langt fra sannheten som det kan komme, skriver Carl Myrland. (Utdanningsnytt, 2023)

🎤 Serie: Kunstig intelligens i skolen
Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Gjester i denne serien er Morten Goodwin, Marte Blikstad-Balas, Øystein Gilje, Marie Olafsen, Odin Nøsen, Carl Andreas Myrland og ChatGPT.

🎧 AI i Randabergskolen: Et strålende eksempel på digital innovasjon i skolen
Innovasjon i praksis: Randabergskolen går foran som et forbilde ved å ta i bruk kunstig intelligens i skolen. Med lanseringen av en egen AI-side gir kommunen lærere og elever en unik mulighet til å dra nytte av kunstig intelligens i undervisningen.

- Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier Odin Hetland Nøsen.

🎧 Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning?

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen
Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.
 
🎧 Er vi forberedt på AIs inntog i skolen?
Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene.

- Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning
Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.

Rekk opp hånda! ep. 280: AI i Randabergskolen: Et strålende eksempel på digital innovasjon i skolen - med Odin Hetland Nøsen

Innovasjon i praksis: Randabergskolen går foran som et forbilde ved å ta i bruk kunstig intelligens i skolen. Med lanseringen av en egen AI-side gir kommunen lærere og elever en unik mulighet til å dra nytte av kunstig intelligens i undervisningen.

Av Martin Johannessen 

Det skjer det noe spennende Randaberg utenfor Stavanger. Kommunen har nylig lansert AI i Randabergskolen for lærere, elever og foresatte. Dette er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å berike undervisningen og forbedre skolehverdagen og hvordan skole-Norge kan møte ChatGPT.

Lanseringen av AI i Randabergskolen markerer en milepæl. Nå får alle skolens lærere og elever tilgang til ulike kunstige intelligenser som kan brukes i undervisningen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.

Jeg håper at flere skoler og kommuner vil følge dette gode eksempelet og omfavne mulighetene som ligger i kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen.

AI i Randabergskolen

Odin Hetland Nøsen er ukens gjest i Rekk opp hånda. Han er en innovativ og teknokompetent rådgiver for skolene i Randaberg. Han er en av spillpedagogene og har en over gjennomsnittlig interesse for AI og undervisning med digitale verktøy. For dette prosjektet vant han Pedagogisk Intelligens sin ærespris for 2023.

- Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier han.

Men hva er egentlig AI, og hva er språkmodeller (LLM)? Dette er spørsmål som mange lurer på, og det er flott at Nøsen og Randabergskolen tar seg tid til å forklare disse konseptene på en god måte.

Odin Hetland Nøsen deler også noen erfaringer om hvordan prosjektet har gått så langt. Det er alltid spennende å høre om utfordringer og suksesser i implementeringen av nye teknologiske løsninger i skolesystemet. Det gir oss et innblikk i hva som fungerer og hva som kan forbedres.

Når man starter et prosjekt som dette, er det mye som skal på plass. Derfor er det verdifullt å få tips fra noen som allerede har tatt steget. Nøsen deler sine råd til andre skoler som ønsker å komme i gang med lignende prosjekter. Det er viktig å lære av andres erfaringer og bygge videre på suksesshistorier.

Avslutningsvis får vi et glimt inn i fremtiden. Han ser for seg at språkmodellene vil miste sin relevans, og forlagene vil slite. Er det mulig at tiden for de store språkmodellene allerede er forbi? Dette er interessante spørsmål som gir oss noe å tenke på.

Det innovative prosjektet med AI i Randabergskolen har satt en ny standard for digitalisering i utdanningssystemet. Ved å tilby skolene tilgang til kunstig intelligens på denne måten, åpner de dørene for en mer engasjerende og tilpasset læring for elevene.

Kunstig intelligens i skolen
Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Her er de andre episodene:

🎧 Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning?

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen
Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen?
Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene. - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning
Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.

Rekk opp hånda! ep. 277: AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen - med Øystein Gilje

Kunstig intelligens er i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet. Den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen og høyere utdanning gjør at vi må tenke nye tanker. Med den hurtig økende integrasjonen av AI må skolen vurderer formålet med utdanning i lys av disse store konsekvensene.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

For ikke så lenge siden snakket jeg med Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo og Marie Olafsen, IKT-rådgiver i Asker kommune. Det resulterte i episoden AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning. Den fikk forbausende mange grinete og krasse kommentarer, ofte basert på uvitenhet. Men til tross for kritiske tilbakemeldinger, mener jeg vi nå står i startgropa på en ny ære i klasserommet. Kunstig intelligens har kommet for å bli.

For seks år siden ga Øystein Gilje ut boken "Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen" (Fagbokforlaget, 2017). Mye har skjedd i mellomtiden, og nå er han i gang med å skrive en utgave av boka. Gilje er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

Hva vil skje i årene som kommer? Hva er skolens spesifikke mål med å innføre teknologi? Hva trenger vi å lære om kunstig intelligens i skolen?

Mange som skriver om kunstig intelligens for tiden, snakker om etiske aspekter og personvern. Det er behov for nasjonale og internasjonale reguleringer. Men hva må på plass?

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.

💡 Ressurser:

📩 Nyhetsbrev: ChatGPT i skolen (LinkedIn)

👉 Artikkelsamling om ChatGPT og AI i skolen

👉 ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke AI effektivt for læring

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker

🔧 AI Educator Tools: En stor liste over AI-verktøy som kan være nyttige for oss lærere