.png)
Av Martin Johannessen
Pride handler om stolthet, frihet og retten til å være den man er. I skolen handler det om å se og anerkjenne alle elever, også de som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Det finnes bare gode grunner til å markere Pride i skolen.
Når skoler velger å markere Pride, sender vi et tydelig signal: Hos oss er alle velkomne. Det er et viktig budskap, ikke bare for elever som identifiserer seg som skeive. Men også for medelever, foresatte og ansatte. Pride handler om menneskerettigheter, likeverd og retten til et trygt og inkluderende læringsmiljø. Det er skolens ansvar å sikre at dette skjer.
Skolen er ikke en isolert boble. Skolen speiler samfunnet, og påvirker det. Ved å ta del i markeringen av Pride, viser vi at skolen tar sitt verdimandat på alvor. Læreplanverket fremhever respekt, mangfold, demokrati og medborgerskap som grunnpilarer i opplæringen. Å markere Pride er i tråd med disse verdiene og handler om å gjøre ordene om til levende praksis.
Pride gir også rom for læring. Elever får kunnskap om LHBTQ+-personers historie, rettigheter og kultur. De får anledning til å reflektere over viktige temaer som identitet, tilhørighet og diskriminering. Det styrker deres evne til å se verden fra ulike perspektiver. Dette er en kompetanse som er avgjørende i et mangfoldig samfunn.
Dessverre vet vi at LHBTQ+-ungdom er mer utsatt for mobbing, utenforskap og psykiske helseutfordringer. Skolens tydelige støtte og synlighet kan gjøre en stor forskjell. Det handler om å forebygge mobbing og trakassering og samtidig vise at vi tar elevene på alvor.
Markeringen av Pride trenger ikke være stor og spektakulær. En samtale i klasserommet, en bok i skolebiblioteket, et regnbueflagg på veggen. Små handlinger kan ha stor betydning.
Å markere Pride i skolen handler ikke om politikk. Det handler om pedagogikk. Det handler om elevene våre. Det handler om å skape trygge rom for læring, utvikling og fellesskap for alle.
Prideflagget
Under andre verdenskrig brukte nazistene ulike symboler for å merke fangene sine. Homofile fanger måtte bære en rosa trekant sydd på klærne. Mellom 5 000 og 15 000 mennesker i konsentrasjonsleirer fikk påført dette merket. Etter krigen forsøkte skeive å ta tilbake den rosa trekanten som et symbol på stolthet, men den vonde historien var for tung å bære. Det trengtes et nytt, positivt symbol.På 1970-tallet var Harvey Milk en av de viktigste forkjemperne for skeives rettigheter i San Francisco. Han ønsket at unge skeive skulle kunne vokse opp i trygge samfunn, være stolte og åpne om hvem de var. I 1978 ble han valgt inn i San Franciscos bystyre som den første åpne homofile folkevalgte. Samme år ba han sin venn Gilbert Baker lage et nytt symbol for det skeive fellesskapet – et symbol på stolthet, kjærlighet og synlighet.
Gilbert Baker designet det første regnbueflagget, som ble heist for første gang under en parade i juni 1978, inspirert av Stonewall-opprøret i New York. Regnbueflagget skulle vise at der det vaiet, var det rom for kjærlighet, stolthet og mangfold – uten skam.
Senere samme år fremmet Harvey Milk et forslag om å beskytte skeive mot diskriminering i San Francisco. Forslaget ble vedtatt med stort flertall. Bare én stemte imot – og denne personen skjøt og drepte Harvey Milk i november 1978.
Men skeive gav ikke opp. Tvert imot ble regnbueflagget løftet enda høyere. Flagget spredte seg raskt og ble et sterkt symbol på kampen for et samfunn der alle kan være stolte av den de er og elske den de vil. Det handler om trygghet, stolthet og kjærlighet.
Happy Pride! 🌈
.png)
