Rekk opp hånda! ep. 297: Regjeringen må lytte til friskolene - med Sunniva Sandanger ved Nyskolen i Oslo

Ny episode av Rekk opp hånda: Friskolene har vært under kraftig press den siste tiden etter at regjeringen har foreslått kutt i finansieringen. Spesielt vil dette gå utover 1 til 10-skoler. 

Av Martin Johannessen / Foto: Joachim Sandvik

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet. Imidlertid vil regjeringen fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt. 

Sunniva Sandanger har sjekket tallene og undrer seg over hvor "det doble tilskuddet" kommer fra. Hun har ikke funnet det i skolens budsjetter.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Det er en friskole, en liten 1 til 10-skole med i overkant av 100 elever fordelt på 10 trinn. Nyskolen har fokus på fokus elevmedvirkning og har en egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse. 

Nyskolen er et eksempel på en skole som tilbyr et unikt pedagogisk tilbud. Nyskolen legger stor vekt på at elevene skal lære å ta ansvar og delta aktivt i samfunnet. Det er unikt i norsk sammenheng.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

👉 Les også:

📣 Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

🎧 I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis.

Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet.

Av Martin Johannessen

Regjeringen går i dialog med friskolene etter store demonstrasjoner. Det var på tide.

Samme dag som friskolene demonstrerte i Oslo og mange andre steder i landet, kom nyheten om at regjeringen trekker forslaget til kutt i finansieringen - foreløpig. Kampen er dermed ikke over, den er bare satt på pause.

Regjeringen endrer forslag om friskolekutt neste år, men vil fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt.

- Det er ikke snakk om dobbel kompensering, men riktig kompensering. Det er dyrere å drive kombinerte småskoler enn det er å drive en ren barne- eller ungdomsskole, sier Vemund Skulberg i Steinerskoleforbundet.

Det er flere ting å klandre regjeringen for hittil i denne prosessen. For det første fikk friskolene nyheten gjennom media. For det andre var vi ikke invitert med i diskusjonen.

Men støy nytter. De siste ukene har vist oss et stort engasjement til fordel for friskolene over hele landet. Nå åpner regjeringen opp for dialog.

- Gjennom en reell dialog med sektoren skal vi sørge for et rettferdig finansieringssystem for privatskoler, slik at tilskuddet speiler de faktiske utgiftene i skolen, og trygger fremtidig finansiering, sa Elise Waagen (AP) i sin appell under demonstrasjonen på Eidsvolls plass i Oslo.

- Derfor er mitt løfte til dere: Arbeiderpartiet vil at Steinerskolen fortsatt skal være en del av det norske skolesystemet, fastslår hun.

Det er et forpliktende løfte. Men på hvilken måte og med hvilken økonomi er ennå uavklart.

Neste år vil vi regjeringen revurdere forslaget om kutt i budsjettet. De vil se på muligheten for å redusere kuttet eller finne alternative finansieringsmåter. Friskolene skal delta i en egen arbeidsgruppe i arbeidet med en ny innretning på pengestøtten.

– Kuttet fra høsten 2024 vil bli vurdert på nytt i revidert nasjonalbudsjett til våren, i lys av resultatene fra arbeidsgruppen. Arbeidet vil føre til justeringer av tilskuddet til privatskoler, slik at den samlede nedgangen i tilskudd blir mindre enn det opprinnelige anslaget på 515 millioner kroner, opplyser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) til VG.

Arbeidsgruppen skal vurdere om tilskuddsmodellen for private grunnskoler bør endres. Den skal også undersøke om det er spesielle forhold ved disse skolene som gjør at de har høyere kostnader enn offentlige skoler. Dette kan skyldes forhold som klassestørrelser eller kompetansekrav for lærere.

- Vi er fornøyde med å bli invitert til dialog, sier Vemund Skulberg. - Men vi kan ikke akseptere at regjeringen fortsetter med prosessen. Regjeringen holder fast ved at de ønsker å gjennomføre lovendringen. Før vi har en bedre modell kan vi ikke fortsette med dette forslaget.

Margret Hagerup (H) er stortingsrepresentant og medlem av utdanningskomiteen og glad for at kunnskapsministeren lytter.

– Eg meiner at ein skal gå i dialog med friskulane og ha eit riktig samanlikningsgrunnlag med dei offentlege skulane. Så langt har ikkje regjeringa vore villig til å ta den dialogen, så det er bra at dette skjer no, sier hun tl NRK.

Jeg mener at finansiering av en privatskoleplass må være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen. Regjeringen bør heller styrke finansieringen slik at muligheten til å velge blir mer reell enn den er i dag.

– Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker, sier Ivar Smit i Steinerskoleforbundet.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

De ulike friskolene har sine egne pedagogiske grunnsyn og metoder. Dette gir foreldre og elever muligheten til å velge en skole som passer best for deres individuelle behov.

Nyskolen er et eksempel på en skole som tilbyr et unikt pedagogisk tilbud. Skolen har egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse, og legger stor vekt på at elevene skal lære å ta ansvar og delta aktivt i samfunnet.

Montessoriskolene er et godt etablert alternativ i Norge. Skolene bygger på et syn hvor barnet er i sentrum, og legger vekt på at elevene skal lære gjennom lek og praktiske aktiviteter.

Steinerskolene har lang erfaring i Norge, og legger vekt på å utvikle elevenes individualitet og selvstendighet, og motivasjon for livslang læring. Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Steinerskolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kristne friskoler tilbyr et alternativ for elever som ønsker en skole med et kristent verdigrunnlag.

Samlet sett tilbyr friskolene et viktig pedagogisk mangfold som er til nytte for elever med ulike behov og interesser. Friskolene bidrar til å gi elevene et godt utvalg av skoler å velge mellom, og de bidrar til å øke mangfoldet i det norske skolelandskapet.

PS:

Saken er også publisert i Tønsbergs Blad (10.11.23) og Moss Avis (10.11.23)

👉 Les også: Vil ikke være en klasse for seg

Tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene

Det nylig presenterte statsbudsjettet har ført til en rekke diskusjoner og bekymringer, spesielt når det gjelder utdanning og finansiering av friskolene. Som steinerskolelærer ønsker jeg å uttrykke min bekymring for noen av de foreslåtte endringene.

Av Martin Johannessen

Illustrasjon: Tavletegning av Mr. Sussman (Tucson Waldorf School)

Jeg har valgt å illustrere denne saken med ridder Georg som bekjemper dragen (med god hjelp fra erkeengelen Mikael). Det er en historie og tradisjon som alle med tilknytning til Steinerskolen kjenner godt til.

Jeg gjør ikke dette fordi jeg mener at kunnskapsministeren er en drage, men fordi det er en god illustrasjon på motets seier over frykten. Nemlig frykten vi som vi som jobber i friskolene står i akkurat nå.

I denne saken skriver jeg om tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene:

• Bekymring for de foreslåtte økonomiske kuttene til friskolene
• Bekymring for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen
• Bekymring for muligheten til å velge skole

For det første er jeg bekymret for de foreslåtte kuttene til friskolene. Friskolene har tradisjonelt vært et viktig supplement til det offentlige skolesystemet, og de har gitt foreldre muligheten til å velge skoletilbud i henhold til deres barns spesifikke behov og interesser. Kuttene kan innskrenke denne verdifulle valgfriheten og tvinge mange foreldre til å akseptere standardiserte utdanningsløsninger som kanskje ikke er til det beste for deres barn.

Regjeringens forslag til kutt i finansieringen til friskolene må stoppes, konsekvensutredes og utarbeides på nytt i samarbeid med friskoleorganisasjonene og skolene det gjelder.

- Kuttforslaget kommer til å ha store konsekvenser for den enkelte skole. I beste fall snakker vi nedbemanning og et markant dårligere opplæringstilbud for elevene, skriver tillitsvalgte I Utdanningsforbundet for friskolene i Trondheim i Adresseavisen.

- Etter fem år vil det bety fem millioner i kutt samtidig som det blir økte utgifter, sier daglig leder ved Steinerskolen i Moss, Vivienne Moss Kravik.

– Vi har ikke andre steder å spare enn på lærere. Samtidig er det vanskelig å se for seg at man skal ta ut minst fem lærere på hver skole. Det vil gå utover tilbudet vårt, sier Ivar Smit, daglig leder i Steinerskoleforbundet.

– Velger du en privatskole, så skal du ikke rammes av en dårligere økonomi enn en offentlig skole, da skal den være likeverdig, understreker Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad.

I motsetning til hva mange tror, er det ikke lønnsomt å drive friskole. Friskolene er godkjent og drives på et ideelt grunnlag, og de kan bare ta et begrenset beløp i skolepenger. Friskolene kan ikke ta ut økonomisk utbytte. I praksis er tilskuddet for ideelle skoler i underkant av 65 % av den støtten en kommunal skole ville fått.

For det andre er jeg bekymret for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen. Våre barn må utvikle et bredt spekter av ferdigheter for å kunne møte de komplekse utfordringene i det 21. århundre. Å redusere innsatsen på praktiske og kreative fagområder kan ha alvorlige konsekvenser for vår nasjonale kultur og økonomi.

- Vi må ivareta foreldres rett til å velge det beste for sine barn og sørge for at vårt utdanningssystem opprettholder et mangfold av pedagogiske tilbud, skriver Lars Christan Vik, pappa ved Steinerskolen i Ålesund. - For å bygge og vedlikeholde et sterkt Norge trenger vi en mangfoldig og allsidig utdanning som fremmer helhetlig utvikling.

Tidligere har forskere påvist at små barn naturlig besitter mange aspekter av kreativ selvforståelse. Dette inkluderer evnen til å håndtere usikkerhet godt, ha tillit til sin egen intuisjon og å være nysgjerrige og interesserte. Men etter hvert som de vokser opp og deltar i læringskulturer og aktiviteter som legger vekt på riktige svar fremfor kreative ideer, mister de denne selvforståelsen og egenskapen.

Rammene for å ivareta den iboende kreativiteten til små mennesker er ikke slik de burde være i offentlig skole, når måling av prestasjon og løsninger med bare én riktig svar blir de viktigste suksesskriteriene.

Kreativitet er en iboende egenskap hos alle mennesker, men den må øves og brukes. Vi leter ofte etter kreativitet med stor K, men kreativitet med liten k finnes hos alle.

- Sammen med økt investering i rekruttering av engasjerte og dyktige entusiaster i kreative verksteder på norske skoler, kan det, med riktig bruk av midlene, bli rom for barn som både er skapende, kreative og ikke minst glade, skriver Ingrid Holmboe Høibo og Brynjar Olafsson i Utdanningsnytt.

Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Steinerskolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett. Kreativitet er noe som angår alle fag i skolen.

Jeg mener at det er viktig å søke balanse mellom økonomisk nødvendighet og investering i våre barns fremtid. Dette innebærer å beskytte foreldres rett til å velge, fremme praktiske og kreative fag, og nøye evaluere digitaliseringens rolle i utdanningssystemet.

Som steinerskolelærer ser jeg daglig hvordan praktiske og kreative fag kan fremme helhetlig utvikling hos barn. Jeg er overbevist om at disse fagområdene er like viktige som akademiske fag for å gi barn de ferdigheter de trenger for å lykkes i livet.

For det tredje er jeg bekymret for muligheten til å velge skole. Det er ikke skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt. Det er en grunnleggende menneskerett for foreldre å ha mulighet til å velge skole for sitt barn, i tråd med sin egen overbevisning.

Å kutte i finansieringen til friskolene er en skikkelig dårlig ide. Regjeringen bør heller styrke finansieringen slik at muligheten til å velge blir mer reell enn den er i dag.

Jeg har nylig skrevet et åpent brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Brevet er publisert både i Utdanningsnytt og Tønsbergs Blad. Der argumenterer jeg blant annet for denne retten.

Som lærer både i Steinerskolen og på Nyskolen i Oslo har jeg sett at friskolene spiller en viktig rolle for barn og unge som ikke har lyktes i den offentlige skolen. Vi får ofte elever som har blitt mobbet, som har hatt negative erfaringer med spesialundervisning, eller som rett og slett ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Vi jobber hardt for å hjelpe disse elevene å finne tilbake til skolen og fullføre grunnskolen.

Regjeringens forslag vil gjøre det vanskeligere for friskolene å ta imot disse elevene. Dette vil føre til at flere elever blir stående utenfor skolen, noe som vil være en tragedie for samfunnet.

Friskolene tilbyr dessuten et viktig pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

Nyskolen i Oslo er en demokratisk grunnskole med egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse. Det er unikt i norsk sammenheng.

Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Montessoriskolene er et godt etablert alternativ i skole-Norge.

Målet i steinerpedagogikken er at barn og unges individualitet skal styrkes og sosialiseres på en slik måte at de i voksen alder kan forholde seg til verden ut fra egen trygghet, selvstendig dømmekraft, levende kunnskaper og personlig initiativ. Steinerskolene har nesten 100 år med erfaring her til lands.

De kristne friskolene tilbyr også et alternativ og har lenge vært en del av det samlede skolelandskapet i Norge, med tradisjoner helt tilbake til 1800-tallet.

Felles for disse er at de er ideelle skoler, og hverken kan eller skal tjene penger på å drive skole. Jeg tror med hånda på hjertet at ingen ansvarlig politiker virkelig ønsker å gjøre skoletilbudet i Norge dårligere.

- På den ene siden sier regjeringen at friskoler er velkomne og er viktige som et tilskudd i norske skolefloraen, på den andre strammer den til så det blir umulig å drive − under dekke av å søke rettferdighet. Men det framstår mest som en smålig finte, skriver Dagsavisen på lederplass, under overskriften Hva vil de med å ramme Steinerskolen?

Opprop og demonstrasjon

Et opprop mot regjeringens forslag har samlet lærere, foreldre og andre folk med tilknytning til friskolene. Nylig ble over 32.000 underskrifter overlevert kunnskapsministeren. Oppropet fortsetter å få nye underskrifter. Jeg håper dette bidrar til at ministeren og departementet snur og går i dialog med de involverte. Elevene som går på godkjente skoler i Norge skal ha like rammevilkår.

Underskriftskampanjen er et samarbeid mellom Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steinerskolenes Foreldreforbund.

Oppropet har også engasjert andre deler av skole-Norge. Abelia får nå støtte fra Utdanningsforbundet i et felles utspill til kunnskapsdepartementet, samt til utdannings- og forskningskomiteen.

Der skriver de blant annet at finansieringen av en privatskoleplass må være likeverdig med finansieringen av en skoleplass i den offentlige skolen. Dette håper jeg at ministeren og departementet lytter til!

Regjeringen må bidra til at privatskolene får en mer forutsigbar finansiering. Dette vil gjøre det lettere for privatskolene å planlegge og gjennomføre et godt skoletilbud til elevene.

Onsdag 8. november møtes vi til demonstrasjon i Oslo. Vi ønsker mangfold og valgfrihet i skolen. Vi ønsker økonomisk forutsigbarhet slik at vi kan fortsette å være gode alternativer til den offentlige skolen.

Jeg oppfordrer alle til å stille spørsmål ved retningen utdanningspolitikken tar. La oss jobbe sammen for å sikre at vår nasjons utdanningspolitikk reflekterer verdier og prioriteringer som vil fremme helhetlig utvikling hos alle barn.

Åpent brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Innlegget ble først publisert i Utdanningsnytt.

Kjære Kari Nessa Nordtun

Jeg er steinerskolelærer. Jeg er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å endre finansieringsmodellen for friskolene.

Jeg har jobbet i to ulike friskoler de siste 20 årene; Nyskolen i Oslo og Steinerskolen i Bærum. Nå er jeg ansatt på Steinerskolen i Vestfold. Jeg har sett at friskolene gjør en viktig jobb for barn og unge som ikke har lyktes i den offentlige skolen. Vi får ofte elever som har blitt mobbet, som har hatt negative erfaringer med spesialundervisning, eller som rett og slett ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Vi jobber hardt for å hjelpe disse elevene å finne tilbake til skolen og fullføre grunnskolen.

Jeg mener at regjeringens forslag vil gjøre det vanskeligere for friskolene å ta imot disse elevene. Det vil føre til at flere elever blir stående utenfor skolen, og det vil være en tragedie for samfunnet.

Friskolene tilbyr dessuten et viktig pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Nyskolen i Oslo er en demokratisk grunnskole med egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse. Det er unikt i norsk sammenheng. Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Målet i steinerpedagogikken er at barn og unges individualitet skal styrkes og sosialiseres på en slik måte at de i voksen alder kan forholde seg til verden ut fra egen trygghet, selvstendig dømmekraft, levende kunnskaper og personlig initiativ.

Felles for disse er at de er ideelle skoler, og hverken kan eller skal tjene penger på å drive skole.

Friskolene må allerede drive skole for mindre penger enn de offentlige skolene. Hvis regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell blir vedtatt, vil det ramme 1.-10.-skolene særlig hardt: De vil få 30% mindre i tilskudd enn i år. I verste fall må vi legge ned ungdomstrinnet. Er dette noe du ønsker, Nordtun?

Da du tiltrådte som minister uttalte du blant annet at du vil gjøre skolen enda bedre og at det viktigste for deg er det som er viktigst for barn og unge. Du sa også at å løfte dem som har minst, var viktig for deg. Hva betyr det i praksis?

Dette står nemlig i grell kontrast til regjeringens forslag om å endre finansieringsmodellen for friskolene. Den vil det motsatte. Denne modellen vil ikke løfte de som har minst, den vil gjøre det mye verre å drive alternative skoler i Norge.

Private skoler mottar 85 % av kostnadene per elev fra staten. De resterende 15 % må dekkes av skolene selv ved hjelp av foreldrebetaling, dugnader og annet. Pluss, og dette er viktig: de betaler husleie og har ikke strømstøtte. Det er dyrt å drive privatskole. Veldig, veldig dyrt.

I praksis er tilskuddet for ideelle skoler i underkant av 65 % av den støtten en kommunal skole ville fått.

Privatskoler med anerkjent pedagogikk har livets rett! 30.000 mennesker har skrevet under på et opprop for landets privatskoler. 30.000 mennesker ønsker mangfold og valgfrihet. Tallet er omtrent det samme som antall elever i private skoler i Norge.

Utgjør disse elevene en reell risiko for at det vil få negative konsekvenser for den offentlige skolen? De som mener at friskoler er skadelige for norsk skole, må kunne dokumentere at det faktisk er tilfellet. De må kunne vise at det er en negativ effekt på de elevene som går i den offentlige skolen, hvis noen elever velger å gå på en friskole.

Tonje Brennas "ryddejobb" vil gjøre at private skoler som i utgangspunktet hadde sunn økonomi, kanskje ikke kan drives lenger. Jeg håper du tenker deg om før du fullfører det som forgjengeren din startet.

Onsdag 8. november møtes vi til demonstrasjon i Oslo. Jeg håper du har anledning til å komme!

Jeg oppfordrer alle til å støtte friskolenes kampanje for å beholde de økonomiske rammevilkårene som vi har i dag. Dette er en viktig kamp for å sikre at alle barn og unge har mulighet til å få en god utdanning.

Martin Johannessen, steinerskolelærer

Friskoler med anerkjent pedagogikk har livets rett!

Friskoler med anerkjent pedagogikk har livets rett! Over 30.000 har skrevet under på et opprop for landets privatskoler. Det skjer etter at regjeringen varslet kutt i støtte.

Av Martin Johannessen

Gi din støtte til alle landets friskoler! ✏ Signer oppropet her!

I regjeringens forlag til statsbudsjett foreslår de å kutte støtten til privatskoler med 51,5 millioner kroner. En rekke forbund for private skoler mener dette vil føre til dårligere skoletilbud for tusenvis av elever.

Kuttene gjelder for kombinerte barne- og ungdomsskoler. Regjeringen mener disse skolene får vesentlig større tilskudd enn rene barne- eller ungdomsskoler.

Private skoler mottar 85 % av kostnadene per elev fra staten. De resterende 15 % må dekkes av skolene selv ved hjelp av foreldrebetaling, dugnader og annet. Pluss, og dette er viktig: de betaler husleie og har ikke strømstøtte. Det er dyrt å drive privatskole. Veldig, veldig dyrt.

Det blir også demonstrasjon i Oslo onsdag 8. november kl. 15.00 til 17.00.

Til: Regjeringen

Regjeringen har uttrykt at de ønsker et supplement til den offentlige skolen, i dag er dette i stor grad ivaretatt av Norges friskoler (privatskoler med rett til statsstøtte).

Foreldre har en grunnleggende menneskerett til å velge skole for sitt barn i tråd med religiøs eller filosofisk overbevisning. Dette er nedfelt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13, 3.

Regjeringen foreslår å spare over en halv milliard kroner årlig gjennom kutt i støtten til de private grunnskolene. Den nye tilskuddsmodellen er svært urimelig for 1-10 skolene. Den kompenserer ikke for at det er langt mer administrativt og organisatorisk krevende å drive en 1 -10 skole enn bare barneskole eller bare ungdomsskole.

Regjeringens forslag er at den nye modellen skal innføres gradvis, over fem år. For mange 1-10 skoler innebærer dette at de i 2028-2029 år vil ha 30% mindre tilskudd enn i år.

Dette vil vesentlig forverre skoletilbudet til tusenvis av elever, og kan medføre fragmentering av skoletilbudet og nedleggelse av flere skoler.

Stå opp for mangfold og valgfrihet i den norske skole!

Hilsen Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steiernskolenes Foreldreforbund

Gi din støtte til alle landets friskoler! ✏ Signer oppropet her!

Får støtte fra Utdanningsforbundet og Abelia

Ønsker rettferdighet og forutsigbarhet for privatskolene: Utdanningsforbundet og Abelia ber kunnskapsministeren og utdanningskomiteen se på finansieringen av privatskoler på nytt.

– Velger du en privatskole, så skal du ikke rammes av en dårligere økonomi enn en offentlig skole, da skal den være likeverdig, understreker Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad.

Utdanningsforbundets nestleder mener det er behov for større forutsigbarhet og rettferdighet for privatskolene, og Utdanningsforbundet støtter Abelia i dette arbeidet. I det felles skrivet som ble sendt kunnskapsministeren og -departementet og utdannings- og forskningskomiteen denne uken heter det ble annet at:

"Utdanningsforbundet og Abelia er sammen enige om at rammevilkårene for privatskolene må bedres og at gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i privatskolene må sikres. For å oppnå dette, må finansieringsordningen for privatskolene gjennomgås. (…) Finansiering av en privatskoleplass må være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen."

Les også:

Regjeringen rydder opp i privatskoletilskudd

Et angrep på friskolene!