Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet.

Av Martin Johannessen

Regjeringen går i dialog med friskolene etter store demonstrasjoner. Det var på tide.

Samme dag som friskolene demonstrerte i Oslo og mange andre steder i landet, kom nyheten om at regjeringen trekker forslaget til kutt i finansieringen - foreløpig. Kampen er dermed ikke over, den er bare satt på pause.

Regjeringen endrer forslag om friskolekutt neste år, men vil fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt.

- Det er ikke snakk om dobbel kompensering, men riktig kompensering. Det er dyrere å drive kombinerte småskoler enn det er å drive en ren barne- eller ungdomsskole, sier Vemund Skulberg i Steinerskoleforbundet.

Det er flere ting å klandre regjeringen for hittil i denne prosessen. For det første fikk friskolene nyheten gjennom media. For det andre var vi ikke invitert med i diskusjonen.

Men støy nytter. De siste ukene har vist oss et stort engasjement til fordel for friskolene over hele landet. Nå åpner regjeringen opp for dialog.

- Gjennom en reell dialog med sektoren skal vi sørge for et rettferdig finansieringssystem for privatskoler, slik at tilskuddet speiler de faktiske utgiftene i skolen, og trygger fremtidig finansiering, sa Elise Waagen (AP) i sin appell under demonstrasjonen på Eidsvolls plass i Oslo.

- Derfor er mitt løfte til dere: Arbeiderpartiet vil at Steinerskolen fortsatt skal være en del av det norske skolesystemet, fastslår hun.

Det er et forpliktende løfte. Men på hvilken måte og med hvilken økonomi er ennå uavklart.

Neste år vil vi regjeringen revurdere forslaget om kutt i budsjettet. De vil se på muligheten for å redusere kuttet eller finne alternative finansieringsmåter. Friskolene skal delta i en egen arbeidsgruppe i arbeidet med en ny innretning på pengestøtten.

– Kuttet fra høsten 2024 vil bli vurdert på nytt i revidert nasjonalbudsjett til våren, i lys av resultatene fra arbeidsgruppen. Arbeidet vil føre til justeringer av tilskuddet til privatskoler, slik at den samlede nedgangen i tilskudd blir mindre enn det opprinnelige anslaget på 515 millioner kroner, opplyser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) til VG.

Arbeidsgruppen skal vurdere om tilskuddsmodellen for private grunnskoler bør endres. Den skal også undersøke om det er spesielle forhold ved disse skolene som gjør at de har høyere kostnader enn offentlige skoler. Dette kan skyldes forhold som klassestørrelser eller kompetansekrav for lærere.

- Vi er fornøyde med å bli invitert til dialog, sier Vemund Skulberg. - Men vi kan ikke akseptere at regjeringen fortsetter med prosessen. Regjeringen holder fast ved at de ønsker å gjennomføre lovendringen. Før vi har en bedre modell kan vi ikke fortsette med dette forslaget.

Margret Hagerup (H) er stortingsrepresentant og medlem av utdanningskomiteen og glad for at kunnskapsministeren lytter.

– Eg meiner at ein skal gå i dialog med friskulane og ha eit riktig samanlikningsgrunnlag med dei offentlege skulane. Så langt har ikkje regjeringa vore villig til å ta den dialogen, så det er bra at dette skjer no, sier hun tl NRK.

Jeg mener at finansiering av en privatskoleplass må være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen. Regjeringen bør heller styrke finansieringen slik at muligheten til å velge blir mer reell enn den er i dag.

– Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker, sier Ivar Smit i Steinerskoleforbundet.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

De ulike friskolene har sine egne pedagogiske grunnsyn og metoder. Dette gir foreldre og elever muligheten til å velge en skole som passer best for deres individuelle behov.

Nyskolen er et eksempel på en skole som tilbyr et unikt pedagogisk tilbud. Skolen har egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse, og legger stor vekt på at elevene skal lære å ta ansvar og delta aktivt i samfunnet.

Montessoriskolene er et godt etablert alternativ i Norge. Skolene bygger på et syn hvor barnet er i sentrum, og legger vekt på at elevene skal lære gjennom lek og praktiske aktiviteter.

Steinerskolene har lang erfaring i Norge, og legger vekt på å utvikle elevenes individualitet og selvstendighet, og motivasjon for livslang læring. Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Steinerskolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kristne friskoler tilbyr et alternativ for elever som ønsker en skole med et kristent verdigrunnlag.

Samlet sett tilbyr friskolene et viktig pedagogisk mangfold som er til nytte for elever med ulike behov og interesser. Friskolene bidrar til å gi elevene et godt utvalg av skoler å velge mellom, og de bidrar til å øke mangfoldet i det norske skolelandskapet.

PS:

Saken er også publisert i Tønsbergs Blad (10.11.23) og Moss Avis (10.11.23)

👉 Les også: Vil ikke være en klasse for seg