Fra Sverige: Én av seks lærere tillater KI i undervisningen

Én av seks lærere i Sverige tillater nå elevene å bruke KI i undervisningen, og to av fem bruker selv KI-verktøy i arbeidet, viser en ny rapport. Mens KI hjelper med oppgaver som tilpasning av undervisning og trening i kildekritikk, peker mange lærere på usikkerhet, juks og vanskeligheter med vurdering av elevenes kunnskaper som store utfordringer. Nå etterspør de mer støtte og tydelige retningslinjer.

Av Martin Johannessen

Én av seks lærere har tillatt elever å bruke KI i undervisningen. Det viser oversikten over læreres bruk og håndtering av KI i 2024. To av fem spurte lærere i grunnskolen, førskoleklasser og skolefritidsordning har brukt KI-tjenester i en del av arbeidet sitt eller i undervisningen. De fleste av de spurte lærerne bruker KI i liten grad, hovedsakelig som støtte til planlegging av undervisning eller for å hjelpe elever med informasjonssøk og idégenerering.

Rapporten viser at bruken av KI er høyere i de øvre trinnene på grunnskolen, mens den er lavere i de lavere trinnene, i førskoleklasser og skolefritidsordninger. Lærere ser flere fordeler med KI, blant annet:

• Raskere oppstart av oppgaver
• Trening i kildekritikk
• Mulighet for å tilpasse undervisningen individuelt

Juks, ureflektert bruk og elevers utfordringer med å forstå KI-genererte svar er noen av utfordringene lærerne beskriver. Mange oppgir også at det har blitt vanskeligere å vurdere elevenes kunnskaper, noe som har ført til økt bruk av kontrollerte prøvesituasjoner.

Mange lærere føler seg usikre på hvordan KI best kan brukes i undervisningen og etterspør etterutdanning og tydelige retningslinjer.

– Vi står i en tidlig fase av bruken av KI i skolene. Lærere er nysgjerrige, men etterspør mer støtte og veiledning for å bruke teknologien på en måte som gagner både dem selv og elevene, sier Niklas Leide, virksomhetsutvikler og ansvarlig for KI-spørsmål i Skolverket i Sverige.

👉 Les rapporten her: Begränsad användning av AI-tjänster i grundskolan, fritidshem och förskoleklass

Rekk opp hånda! ep. 293: Vurdering og kunstig intelligens

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvordan vurdere skriftlig arbeid i skolen når elevene kan bruke språkmodeller i arbeidet? Det er det store spørsmålet som lærere over hele verden stiller seg i disse dager. Vurdering og kunstig intelligens er tema i ukens episode.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

I denne episoden snakker jeg om hvordan du kan vurdere skriftlige arbeider når elevene bruker store språkmodeller som ChatGPT og Bard.

Jeg har tidligere hatt ChatGPT som gjest, i denne episoden er det Googles Bard som får den store æren.

Kunstig intelligens i skolen er nemlig en mulighet for å gjøre læringen bedre, men også en utfordring for vurderingsarbeidet. Kunstig intelligens kan gjøre læring mer personlig, effektiv og mer inkluderende, men det stiller nye krav til undervisning og vurdering og gjennomføring.

- Fokusér på dybde og forståelse, ikke bare på mengde, foreslår Bard. - Lag oppgaver som krever at elevene bruker sin egen kunnskap og forståelse. Bruk en rekke kriterier for å vurdere arbeidet. I tillegg til innhold og struktur, bør lærere også vurdere elevenes bruk av språk, bevissthet om publikum og originalitet.

Sannsynlig eller sant?

De store språkmodellene ChatGPT og Bard kan med noen ganske få tastetrykk generere ferdige tekster om det aller meste. Men svarene fra språkmodeller er basert på sannsynlighet. Språkmodeller gir dermed sannsynlige svar, ikke nødvendigvis sanne svar.

- Den er en mester i å generere tekst, men vet ikke om det den skriver, er sant, skriver Morten Goodwin i Prosa (2023/4).

- ChatGPT er fabelaktig flink til å formulere seg, men den har ingen måte å undersøke om det den sier er sant. Kort sagt er den god til å kommunisere, men elendig til å informere, skriver Inga Strümke i bestselgeren “Maskiner som tenker” (Kagge forlag, 2023, s. 160).

Dette må både lærere og elever være klar over når man tar i bruk de store språkmodellene.

Vurdering av det skriftlige arbeidet i skolen, når elever bruker språkmodeller som hjelpemiddel, er dermed en utfordring. Det kan være vanskelig å skille mellom elevens egne arbeider og språkmodellens svar. Vi må derfor utvikle nye vurderingsmetoder som tar hensyn til bruken av språkmodeller.

I ukens episode får du flere forslag til hvordan du kan fornye vurderingsarbeidet med hensyn til kunstig intelligens.

👉 Les også:

Skriveopplæring og vurderinger: Når AI møter pedagogikk

Secondary School Assessment and Artificial Intelligence

5 Ways Artificial Intelligence Might Transform Assessment Practices

Rekk opp hånda! ep. 285: Bli med på Barnas Valg: Hvordan ser lokalpolitikken ut hvis barn fikk bestemme?

Barnas Valg gir barn og unge en unik mulighet til å engasjere seg i demokratiet, lære om politikk og til og med avgi sin egen stemme. Bli kjent med dette prosjektet i ukas episode av Rekk opp hånda med Mette Bjerkaas fra Redd Barna.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Følg meg på Facebook, X/Twitter og LinkedIn

Barnas Valg er et av Norges største demokratiprosjekter for barn, og inneholder et helt univers av kunnskap om politikk og demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda møter du Mette Bjerkaas, tidligere lærer og nåværende seniorrådgiver for utdanning i Redd Barna.

Her kan barn og unge bli bedre kjent med partiene og partilederne, de kan ta en helt egen valgomat for barn. De kan lese barnevennlige partiprogrammer fra alle de politiske partiene som stiller til valg i kommune- og fylkestingsvalget. Og så kan de selvfølgelig stemme.

Målet er å styrke barnas kunnskap, deltakelse, engasjement og forståelse for demokratiet.

Gjennom Barnas Valg skal elevene utforske eget engasjement, bli kjent med kommunestyre- og fylkestingsvalg gjennom barnevennlige partiprogrammer, filmer, tekster, utforskeroppgaver og valgomat som er laget på barns premisser.

Barnas Valg ble arrangert for første gang i 2017, og årets utgave er den fjerde i rekken. I 2021 var det hele 70 000 barn og unge som avga sin stemme.

Gjennom Barnas Valg får barn fra femte til tiende trinn over hele Norge muligheten til å sette sitt preg på lokalpolitikken. De går til valgurnene for å gi sin stemme og viser hvordan politikken ville sett ut om barn hadde vært med å bestemme.

7. september avsluttes Barnas Valg, og dagen etter, den 8. september, vil vinnerne bli kunngjort.

Rekk opp hånda! ep. 284: NAOB: Mer enn bare en ordbok - med Hanne Lauvstad

 

Det Norske Akademis ordbok, NAOB, mer enn bare en bok med ord. Den er en portal til språkets rikdom, kultur og historie. Vi dykker dypere inn i denne digitale skatten i en samtale med Hanne Lauvstad, hovedredaktør for NAOB, for å forstå ordbokas betydning og hvordan den kan brukes i skolen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Det Norske Akademis ordbok, kjent som NAOB, har blitt en uunnværlig ressurs for norsklærere, språkentusiaster og elever som har en forkjærlighet for ord. Denne digitale ordboken ville ha fylt hele 12 bind hvis den skulle blitt publisert i bokform.

Med språket som stadig utvikler seg, sørger NAOB-teamet for at ordboken forblir oppdatert og relevant. NAOB legger til nye ord og uttrykk hver eneste måned.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Hanne Lauvstad, leksikograf og hovedredaktør for NAOB. Hun er for tiden dypt involvert i prosjektet "NAOB i skolen".

Lauvstad gir oss et innblikk i prosjektet, "NAOB i skolen". Hva er målene, og hvordan planlegger de å nå dem? Hvis du vil vite mer om prosjektet, sender du en e-post til redaksjonen@naob.no.

En unik egenskap ved NAOB er de litterære sitatene som gir leserne et glimt av ord i deres naturlige habitat - den norske litteraturen. Men hvordan klarer de å samle og kuratere disse sitatene?

Hvordan kan denne ordboken bli et kraftfullt verktøy i undervisningen? Lauvstad deler sin visjon for hvordan NAOB kan forbedre norskopplæringen, spesielt når det gjelder å lære nye ord og uttrykk.

Fikk du med deg denne?

🎧 Hvem eier språket?
- Det er en stor utfordring knyttet til at elever i den norske skolen mangler tilgang til digitale verktøy og ressurser på sitt eget opplæringsspråk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Seks tilnærminger til bruk av kunstig intelligens

I en verden hvor teknologi stadig utvikler seg, står skoler overfor valget om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere.

Av Martin Johannessen / Bilde: Barbara Anna Zielonka

Et viktig spørsmål ved skolestart er å finne ut hvordan du skal forholde deg til kunstig intelligens og AI-verktøy i jobben din. Vi kan dele det opp i 6 kategorier:

🚫 Totalt forbud: Ingen bruk av AI-verktøy er tillatt. For eksempel kan en skole bestemme at ChatGPT eller andre AI-verktøy ikke skal brukes i det hele tatt for å forhindre juks eller plagiering.

⛔ Begrenset bruk: AI kan brukes, men bare i bestemte situasjoner eller for bestemte oppgaver. For eksempel kan lærere bruke AI for å rette flervalgsoppgaver, men ikke for å vurdere tekster.

🧪 Forsiktig eksperimentering: Lærere og elever oppfordres til å utforske AI-verktøy, men med veiledning og tilsyn. For eksempel kan en klasse prøve en ny AI-basert læringsapp i et bestemt fag, men med lærerens veiledning.

⌛ Gradvis integrering: AI-verktøy blir sakte integrert i undervisningen. For eksempel kan en skole begynne med å bruke AI for leksehjelp og deretter utvide til andre områder som planlegging av undervisning.

⚖️ Balansert bruk: AI-verktøy brukes regelmessig, men sammen med tradisjonelle undervisningsmetoder. For eksempel kan en lærer bruke AI for å gi tilpassede anbefalinger til elever, men fortsatt ha gruppediskusjoner og tradisjonelle undervisning.

🌐 Åpen bruk: Det er ingen begrensninger på hvordan AI kan brukes, og både lærere og elever oppfordres til å bruke AI-verktøy så mye som mulig. For eksempel kan elevene bruke AI for å hjelpe med forskningsprosjekter, presentasjoner, og til og med for å skape nytt innhold.

I dagens digitale tidsalder er integreringen av kunstig intelligens i utdanningen blitt et sentralt tema. Fra totalt forbud til åpen bruk, skoler og lærere står overfor valget om hvordan de best kan utnytte AI-verktøy for å forbedre læringsopplevelsen.

Mens noen skoler velger en konservativ tilnærming av frykt for misbruk eller avhengighet, ser andre mulighetene AI tilbyr for å skape en mer personlig og engasjerende læringsopplevelse.

Det viktigste er å finne en balanse som sikrer at teknologien tjener elevenes behov, samtidig som den opprettholder integriteten til den pedagogiske prosessen. Uansett tilnærming, er det klart at AI har en plass i fremtidens klasserom, og det er opp til hver institusjon å bestemme hvordan de vil navigere i dette nye utdanningslandskapet.

... ... ... ... ... ...

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI i skolen med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

Rekk opp hånda! ep. 280: AI i Randabergskolen: Et strålende eksempel på digital innovasjon i skolen - med Odin Hetland Nøsen

Innovasjon i praksis: Randabergskolen går foran som et forbilde ved å ta i bruk kunstig intelligens i skolen. Med lanseringen av en egen AI-side gir kommunen lærere og elever en unik mulighet til å dra nytte av kunstig intelligens i undervisningen.

Av Martin Johannessen 

Det skjer det noe spennende Randaberg utenfor Stavanger. Kommunen har nylig lansert AI i Randabergskolen for lærere, elever og foresatte. Dette er et godt eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å berike undervisningen og forbedre skolehverdagen og hvordan skole-Norge kan møte ChatGPT.

Lanseringen av AI i Randabergskolen markerer en milepæl. Nå får alle skolens lærere og elever tilgang til ulike kunstige intelligenser som kan brukes i undervisningen. Målet er å gjøre AI lett tilgjengelig og skape en positiv bruk av teknologien i skolen.

Jeg håper at flere skoler og kommuner vil følge dette gode eksempelet og omfavne mulighetene som ligger i kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen.

AI i Randabergskolen

Odin Hetland Nøsen er ukens gjest i Rekk opp hånda. Han er en innovativ og teknokompetent rådgiver for skolene i Randaberg. Han er en av spillpedagogene og har en over gjennomsnittlig interesse for AI og undervisning med digitale verktøy. For dette prosjektet vant han Pedagogisk Intelligens sin ærespris for 2023.

- Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier han.

Men hva er egentlig AI, og hva er språkmodeller (LLM)? Dette er spørsmål som mange lurer på, og det er flott at Nøsen og Randabergskolen tar seg tid til å forklare disse konseptene på en god måte.

Odin Hetland Nøsen deler også noen erfaringer om hvordan prosjektet har gått så langt. Det er alltid spennende å høre om utfordringer og suksesser i implementeringen av nye teknologiske løsninger i skolesystemet. Det gir oss et innblikk i hva som fungerer og hva som kan forbedres.

Når man starter et prosjekt som dette, er det mye som skal på plass. Derfor er det verdifullt å få tips fra noen som allerede har tatt steget. Nøsen deler sine råd til andre skoler som ønsker å komme i gang med lignende prosjekter. Det er viktig å lære av andres erfaringer og bygge videre på suksesshistorier.

Avslutningsvis får vi et glimt inn i fremtiden. Han ser for seg at språkmodellene vil miste sin relevans, og forlagene vil slite. Er det mulig at tiden for de store språkmodellene allerede er forbi? Dette er interessante spørsmål som gir oss noe å tenke på.

Det innovative prosjektet med AI i Randabergskolen har satt en ny standard for digitalisering i utdanningssystemet. Ved å tilby skolene tilgang til kunstig intelligens på denne måten, åpner de dørene for en mer engasjerende og tilpasset læring for elevene.

Kunstig intelligens i skolen
Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Her er de andre episodene:

🎧 Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning?

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen
Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen?
Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene. - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning
Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.

Rekk opp hånda! ep. 279: Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning? Gjest: Marte Blikstad-Balas

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Hvis Marte Blikstad-Balas ser inn i spåkula og ett år frem i tid, håper hun å se tilpasset undervisning basert på data som samles inn.

Blikstad-Balas er professor på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og professor II ved NTNU. Hun er dessuten leder av ekspertgruppa for digital læringsanalyse. De overleverte nylig sin rapport til Tonje Brenna og Kunnskapsdepartementet.

👉 Les rapporten her: NOU 2023: 19 - Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? Bruk av elev- og studentdata for å fremme læring

Digital læringsanalyse vil spille en enda større rolle i å tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev og forbedre kvaliteten på undervisningen.

Hvorfor er digital læringsanalyse viktig? Hva handler alle de digitale dataene vi samler inn fra elevenes digitale aktiviteter om?

- Hensikten er å gjøre det lettere for å tilpasse opplæringen, sier Blikstad-Balas. Du får fort oversikt over det du trenger.

Men det finnes ingen felles mal fra hva de ulike verktøyene samler inn. Det kan bli et problem.

Digital læringsanalyse spiller en avgjørende rolle i å forstå elevenes digitale data og bruke denne innsikten til å tilpasse undervisningen. Ved å samle inn informasjon om elevenes prestasjoner og progresjon kan lærerne og skolene lettere identifisere styrker, svakheter og behovene til hver enkelt elev. 

I ukens episode av Rekk opp hånda snakker vi om hvilke data det er hensiktsmessig å samle inn fra elevens aktiviteter og gjøremål. Hvilke data er nyttig for læreren? Hvilke data sier faktisk noe om hva eleven kan, hva de forstår og hvordan de jobber?

- Det korte svaret på dette er data læreren kan bruke til noe fornuftig, sier Blikstad-Balas.

Og ikke minst: hva skjer når kunstig intelligens blir en del av miksen? Det får du høre mer om i ukens episode.

Få meg deg disse sakene også:

👉 Advarer mot ny vurderingsteknologi i skolen

👉 – Vil vi at det skal være rom for å prøve og feile i norsk skole?

👉 Mer kunstig intelligens i skolen

Kunstig intelligens i skolen

Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Her er de andre episodene:

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen

Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker

Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene. - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning

Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

6 gode råd til etisk forsvarlig bruk av kunstig intelligens i undervisningen

Av Per Størup Lauridsen / Viden.ai

Kunstig intelligens finnes nå i mange forskjellige undervisningsverktøy, og her bør lærere gjøre en rekke etiske overveielser før de begynner å introdusere AI i undervisningen. Derfor har vi i denne artikkelen samlet en rekke gode råd om hvordan du velger verktøy til undervisning på et etisk grunnlag.

1. Gir det mening å bruke kunstig intelligens i mitt fag?

Gir kunstig intelligens faktisk noe mer til elevens læring, eller gjør vi det fordi det er nytt og smart? For tiden er det et eksternt press om at alle skal ha tatt stilling til kunstig intelligens, men også at teknologien bør/skal inkluderes i undervisningen. Men vi skal ikke digitalisere for digitaliseringens skyld, og de nye verktøyene skal brukes når de bidrar til å forme elevenes teknologiforståelse. Denne læringen kan også være faglig, der elevene sammen med læreren utforsker teknologien med faglige briller for å se muligheter, men også for å se utfordringene. Her vil det være en nyhetseffekt fordi vi inkluderer ny teknologi i fagene våre, og vi kan derfor bli blendet av at det er nytt og smart. Det betyr ikke at vi skal droppe vår vanlige undervisning bare fordi det har kommet en ny teknologi. Vi skal bare velge eller velge bort kunstig intelligens når det gir mening i vår undervisning.

Vi trenger heller ikke alltid å være først ute bare fordi det kommer en ny teknologi. Derfor handler det også om hvorvidt man personlig og faglig kan henge med.

2. Undersøk hvordan kunstig intelligens fungerer

Før man begynner å bruke kunstig intelligens i undervisningen, er det viktig å forstå hvordan teknologien fungerer. Uansett om det er ChatGPT, en app eller et plugin til et læringsstyringssystem, vil det alltid være en underliggende teknologi som styrer det genererte utfallet.

Alle programmene og nettsider som er beriket med kunstig intelligens, vil ha sine styrker og svakheter. For eksempel er det ikke mange som kan forklare hvordan en språkmodell fungerer uten å bli for tekniske, men det er nødvendig å forstå det grunnleggende for å fjerne det "magiske" sløret rundt chatbots. Til syvende og sist er alt basert på statistikk, matematikk, en rekke algoritmer og menneskelig trening.

I tillegg har de mange forskjellige verktøyene sine fordeler og ulemper. For eksempel stoppet ChatGPT med å samle inn data i september 2021, noe som betyr at den ikke har noe kunnskap om krigen i Ukraina. ChatGPT-3.5 har også store problemer med kilder, og i dette tilfellet ville det være bedre å bruke Bing Chat. Det vil også være stor forskjell på om man bruker en kunstig intelligens som er trent på vitenskapelige tekster i en lukket vitenskapsdatabase, eller om den gjør søk på internettet.

En modell for å styre dem alle

Det er dyrt å utvikle og trene modeller, da det krever enorme databehandlingsressurser, et stor datagrunnlag og mye menneskelig trening. Det anslås at ChatGPT koster rundt 7,1 millioner norske kroner per dag i serverkostnader, og derfor må det også tjenes penger på modellen.

OpenAI har lansert en API for deres GPT-modell, og det er hovedsakelig grunnlaget for de fleste programmer som er beriket med kunstig intelligens. En API er en standardisert måte å utveksle data mellom IT-systemer, noe som gjør det veldig enkelt for utviklere å lage nye programmer som bruker data fra OpenAI.

Derfor ser vi mange programmer for tiden, som på overflaten ser ut som om de har laget sin egen kunstig intelligens, men under overflaten drives (og styres) alt av OpenAI. Grunnen til at noen av disse programmene er gode til et spesielt fag, kan simulere å være en kjent person eller kan være kundeservice i en bedrift, er måten de har blitt trent. Her har utviklerne satt rammer for kunstig intelligens og trent den til et bestemt domene. Deretter har de lansert sin egen kunstig intelligens som sitt eget "unike" produkt. Derfor ser vi også mye makt lagt i hendene på et selskap som kan bestemme retningen for mange små selskaper.

Man bør derfor stille en rekke spørsmål før man velger å bruke kunstig intelligens i undervisningen:

• Hva er datagrunnlaget som kunstig intelligens er trent på?
• Er det mulig å få kilder til det som blir generert?
• Hvem står bak teknologien?

3. Er lærerens rolle klart definert i undervisningen?
Når man bestemmer seg for å bruke et nytt verktøy i undervisningen, er det avgjørende å vurdere lærerens rolle for å unngå at kunstig intelligens undergraver lærerens autoritet.

Her er noen etiske spørsmål som lærere kan stille seg selv før de introduserer kunstig intelligens i undervisningen. Skolens ledelse kan for øvrig også ha svar på noen av disse spørsmålene:

• Skal læreren overvåke og justere de anbefalingene som kunstig intelligens gir elevene, for å sikre at de er relevante og passende?
• Hvordan håndteres potensiell feilinformasjon eller mangel på kontekst som kunstig intelligens kan generere?
• Hvordan kan læreren bruke kunstig intelligens til å differensiere undervisningen og møte elevenes individuelle behov og forutsetninger?
• Skal læreren være passiv mens elevene arbeider med et verktøy og bare gi støtte hvis de trenger hjelp?

Man må hele tiden sørge for å opprettholde lærerens funksjon i klasserommet og ikke la kunstig intelligens ta over områder som krever menneskelig empati eller handlekraft. Derfor vil et råd være å velge verktøy hvor læreren har en funksjon og kan støtte elevene. Læreren bør også ha en klart definert rolle, hvor han/hun følger opp på det faglige innholdet som elevene har arbeidet med og dermed sikrer at undervisningen forblir meningsfull og engasjerende.

Hvis man velger å inkludere kunstig intelligens i undervisningen, er det derfor viktig å vurdere hvordan lærer-elev-forholdet bevares.

4. Undersøk og velg de riktige verktøyene for ditt fagområde

Det finnes mange verktøy som kan integreres i undervisningen, men ofte brukes de samme verktøyene til alle oppgaver. Ta deg tid til å undersøke de forskjellige mulighetene innenfor ditt fagområde og vær nysgjerrig.

I matematikk kan ChatGPT for eksempel brukes til å opprette oppgaver til elevene, men den er ikke optimal for å utføre beregninger, ettersom det er en språkmodell. OpenAI jobber imidlertid med å implementere plugins som gjør det mulig å koble ChatGPT sammen med WolframAlpha (Dette er nå tilgjengelig for enkelte Plus-abonnenter - min anm.).

Når det kommer til bildegenerering i kreative fag, har verktøy som MidJourney, BlueWillow og DALL-E 2 allerede innebygd et etisk regelsett i bildene som produseres. Dette bidrar til å sikre at verktøyene som brukes i undervisningen, oppfyller etiske standarder (amerikanske). Man må imidlertid være oppmerksom på at Midjourney og BlueWillow bruker Discord som plattform, og det kan derfor være problemer med GDPR.

👉 Les mer: Generativ AI lager bilder (Viden.ai)

5. Undersøk om teknologien samler inn elevdata

Den store utfordringen med alle verktøyene som finnes, er at det går så fort at vi ikke rekker å undersøke hvilke data de samler inn. Det er viktig å være kritisk og avvise en teknologi hvis det ikke kan gis en redegjørelse for hvor dataene blir oppbevart, eller hvor man kan få en databehandleravtale.

Vi ser at Microsoft og Google begynner å berike programmene sine med kunstig intelligens, og det er sannsynlig at de vil gjøres tilgjengelige for elevene. Dette betyr imidlertid ikke at vi bare skal tro at alle regler blir overholdt, og vi må vurdere om vi ønsker å bruke disse systemene i undervisningen.

Det er også verdt å vurdere om vi ønsker at elevene skal være en del av et uregulert masseeksperiment som brukes til å trene nye kunstige intelligenser.

• Hvilke teknologiselskaper deler jeg mine elevers opplysninger med?
• Hva kan og får vi bruke kunstig intelligens til?
• Har skolen vår en databehandleravtale med det aktuelle selskapet?

6. Skjevheter og bias

Man bør være oppmerksom på om verktøyene har samfunnsmessige skjevheter, etniske bias, kjønnsstereotyper osv. Hvis treningdataene som kunstig intelligens er trent på er skjeve, vil den sannsynligvis overføre disse skjevhetene til utdataen den genererer. Dette betyr for eksempel at hvis modellen er trent på tekster skrevet av mannlige forfattere, er det mulig at den vil være forutinntatt i forhold til mannlige karakteristikker eller perspektiver. Et annet eksempel er Googles bildegjenkjenningsalgoritme som feilidentifiserte personer med farget hud som primater.

Det kan også være utfordringer hvis språkmodellen, basert på språkmønstrene i treningsdataene, viser en mer positiv eller negativ holdning til ulike befolkningsgrupper.

Det ovennevnte er noen av grunnene til at språkmodeller av og til feiler i utdataen sin, men vi må være klar over at disse skjevhetene og biasene påvirker det våre elever leser. Ifølge OpenAI er dette noe man må ta med i betraktningen hvis man ønsker å bruke modellen deres. Men etter hvert som flere bruker teknologien, blir den også bedre på å sikre innholdet brukerne blir presentert.

Men, og det er et "men", selv om den blir bedre til å filtrere ut ting som kan virke støtende, er det fortsatt en amerikansk etikk som ligger til grunn for språkmodellene. Prøv for eksempel å spørre om abortspørsmålet. Her vil den slite med å gi et svar.

På den andre siden finnes det også modeller som er fri for all etikk, noe som betyr at de kan skrive om hva som helst. Dette kan også være problematisk, fordi det ikke finnes noe filter, og man må være svært forsiktig. For eksempel har vi laget noen forespørsler til denne språkmodellen.

Det betyr også at det kan være fordelaktig å jobbe med kritisk tenkning i undervisningen, slik at elevene forstår at språkmodellene inneholder bias og skjevheter.

Muligheter og begrensninger

Det ovennevnte er vår oppfatning av aspekter man bør vurdere hvis man ønsker å jobbe med kunstig intelligens i undervisningen. Listen er ikke rangert, og den kunne faktisk inneholde mange flere punkter. Vi har imidlertid valgt ut de viktigste og forsøkt å gi et innblikk i utfordringer og muligheter som må adresseres før man begynner å inkludere teknologien.

Noe av innholdet kan være umulig å bruke på grunn av personvernregler (GDPR), begrensninger i læreplaner, skolens policy på området, fagets metoder eller mangel på rammer og retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. Det vil være en periode der mye vil være opp til den enkelte lærer på den enkelte skole, og dette legger ekstra press på en allerede travel hverdag.

--- --- --- --- ---

Denne saken ble først publisert i danske Viden.ai i april 2023: 6 gode råd til etisk forsvarlig brug af kunstig intelligens i undervisning

Artikkelforfatter, Per Størup Lauridsen, er and.IT i webkommunikasjon, lektor og IT-pedagogisk medarbeider ved Odense Tekniske.

Oversatt fra dansk av Martin Johannessen med støtte fra ChatGPT-4

👉 Les flere saker fra Viden.ai som tar for seg etiske aspekter og kunstig intelligens

Kilder:

Kunstig intelligens skal ind i skolerne

Hvad skal vi med kunstig intelligens i skolen?

Samtale med ChatGPT-4

OpenAI’s ChatGPT Reportedly Costs $100,000 a Day to Run

OpenAI API

Undersøgelse og nysgerrighed - AI chatbots i historie

ChatGPT Gets Its “Wolfram Superpowers”!

OpenAI’s DALL-E 2 is pretty compliant – but who is responsible anyway?

The Ethics of AI Art: The Case of DALL-E 2 [CASE STUDY]

Does ChatGPT Have Privacy Issues?

A new era for AI and Google Workspace

Introducing Microsoft 365 Copilot – your copilot for work

ChatGPT presser danske uddannelser: "Det kan ende i et våbenkapløb"

Her undervises eleverne i brugen af ChatGPT

ChatGPT genrejser spørgsmålet, om maskiner kan tænke. Men hvad vil det egentlig sige at tænke?

Ny forskning: Drop ChatGPT hvis I bekymrer jer om inklusion!

ChatGPT and large language model bias

Google's solution to accidental algorithmic racism: ban gorillas

We asked ChatGPT whether generative AIs were biased. Here’s what it told us…

ChatGPT koster over 7 millioner kroner om dagen i serverutgifter

Rekk opp hånda! ep. 276: Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker

Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I ukens episode av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene.

- Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

Av Martin Johannessen

Foto: Morten Goodwin

Kunstig intelligens har på kort tid gått fra å være et slags futuristisk konsept til å bli en integrert del av hverdagen vår. Denne teknologiske revolusjonen har ført til store endringer i mange sektorer, inkludert utdanningen. Men hva betyr disse endringene for oss og hvordan skal vi tilpasse oss dem i skolen?

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om den økende integrasjonen av kunstig intelligens i arbeidslivet, samfunnet og i utdanningen, og hvordan skolen må tenke nytt og vurdere formålet med utdanning i lys av disse store endringene.

Morten Goodwin er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og nestleder ved senteret for forskning på kunstig intelligens. Goodwin er også forfatter av boken "AI - myten om maskinene" (Humanist forlag, 2020). Boka burde være på din personlige pensumliste. Goodwin har fulgt utviklingen av AI tett gjennom mange år og er en ledende ekspert på området.

Episoden inngår i en serie der vi ser på kunstig intelligens i skolen fra ulike sider og aspekter. Gjester i de kommende episodene er Øystein Gilje, Marte Blikstad-Balas, Odin Hetland Nøsen og Carl Andreas Myrland. Følg med!

Er kunstig intelligens noe å være redd for? Ja, ifølge en ny undersøkelse: Mer enn fire av ti nordmenn bekymrer seg for kunstig intelligens.

Ifølge en undersøkelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), uttrykte 43% av de spurte bekymring for kunstig intelligens, med kvinner generelt mer bekymret enn menn.

Undersøkelsen avslører en betydelig andel av befolkningen som er bekymret for kunstig intelligens, med kvinner litt mer bekymret enn menn. Det er interessant å merke seg at bekymringene er like fordelt mellom de yngste og eldste aldersgruppene.

Disse funnene understreker viktigheten av å øke bevisstheten og forståelsen rundt AI-teknologi og dens potensielle innvirkning på samfunnet, slik at man kan redusere frykten og skape en mer informert offentlig debatt om AI og dens rolle i fremtiden.

Undersøkelsen er dessuten et meget godt argument for at vi må bruke og forholde oss til kunstig intelligens i skolen; fra første klasse og opp i høyere utdanning.

I USA er tallene høyere. Mer enn to tredjedeler av amerikanerne er bekymret for de negative effektene av AI, og 61% tror det kan true sivilisasjonen.

- Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

AI-teknologier som ChatGPT har hatt en enorm global innflytelse på relativt kort tid, noe som har vekket både begeistring og bekymring. Goodwin deler sine tanker om de mest positive aspektene ved AI, men også om det er grunn til bekymring.



Les også:

Vi er alle redde – men å regulere AI basert på frykt er den største trusselen (digi.no)

OpenAI-sjef: – Kunstig intelligens må begrenses (NRK)

Et kappløp uten regler (Klassekampen)

ChatGPT presser danske uddannelser: "Det kan ende i et våbenkapløb" (Ing/Radar)

AI threatens humanity’s future, 61% of Americans say: Reuters/Ipsos poll (Reuters)

Rekk opp hånda! ep. 273: Liv Cathrine Krogh: En tydelig stemme i skoledebatten

Liv Cathrine Krogh er kjent for oss skolefolk fra bloggen Gammal sur lektor. Gjennom bloggen og kronikker er hun en tydelig stemme med sterke meninger i skoledebatten. Formålet er å tone flagg, sier ukens gjest i Rekk opp hånda.

Av Martin Johannessen

I denne episoden av Rekk opp hånda er det Krogh som velger tema. Vi snakker om lesing, litteratur, skolepolitikk og personlige erfaringer. Og litt om kunstig intelligens.

- Langlesing gir utholdenhet, kreativitet og kritisk tilnærming, sier hun. - Lesing er dybdelæring.

Det er en påstand jeg skriver under på. Nestleder i Norsk Bibliotekforening, Helene Voldner hevder det samme. Hun sier til Dagsavisen at alle bør lese nok til å holde lesingen ved like, og akkurat så mye at det gjør dem lykkelige, nysgjerrige, kreative og til dagdrømmere.

- Alt vi setter bort, blir vi dårligere til, sier Krogh. Det er kortversjonen av hva kunstig intelligens og verktøy som ChatGPT kan føre til, mener hun.

Hvorfor bruker skolepolitikerne skolepengene som investering i fond og ikke i klasserommet? Noen ganger virker det som om det å være skolepolitiker bare er et hvileskjær på den videre politiske klatrestigen. Det får du høre mer om i ukens episode.

Liv Cathrine Krogh har tidligere jobbet som litt av hvert, blant annet på Horten videregående skole sammen med broren min, Bjarne Johannessen. Hun har lang fartstid fra skolen, 13 år i vgs (2006-2007 og 2010-2022) og 4 år i grunnskole (1995-1998). Er lektor i norskdidaktikk, med hovedfag i litteraturvitenskap og har undervist i norsk, religion/etikk, samfunnskunnskap, historie og kommunikasjon/kultur.

Hvem eier språket? Med Åse Wetås i Språkrådet (Rekk opp hånda, 2023)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 270: Blir barn klossete av for mye skjermbruk? Med Mina Gerhardsen

 

Økt skjermbruk blant barn og unge har ført til bekymringer om potensielle negative effekter på deres fysiske, mentale og sosiale helse. Aktivitetsnivået faller allerede fra fylte seks år, altså når ungene begynner på skolen. Blir barn klossete av for mye skjermbruk?

Av Martin Johannessen

For mye tid foran skjermen kan føre til en stillesittende livsstil og mangel på fysisk aktivitet, som kan øke risikoen for overvekt, fedme og andre helseproblemer. Skjermbruk før sengetid kan forstyrre søvnen. Barn og unge kan bli utsatt for voldelige eller upassende innhold på nett. Men skjermbruk i seg selv er ikke negativt, det er overdreven skjermbruk og eksponering for upassende innhold som kan ha en negativ innvirkning.

- Norske barn ser stadig mer på skjerm, noe som gir grunn til bekymring. Ikke bare for hva som skjer på skjermen, men også for hva som ikke skjer, skriver Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og lege Ole Petter Hjelle i Bergens Tidende. Barn blir klossete og syke av mye skjermbruk, hevder de.

10 prosent av norske barn sliter med motoriske ferdigheter. Det betyr at de for eksempel har problemer med å hinke, ta imot en ball eller knyte skolissa.

Barn blir rett og slett klossete av å bevege seg lite. Men hva har egentlig skjedd? Er det de skumle skjermene som har all skyld, eller kan vi trekke inn foresatte og skolen som medskyldige? Og hvem skal fikse problemet og hva skal de gjøre?

Ikke alle er enige om for­tellingen om det store "digitaliserings­eksperimentet" i skole og utdanning?

- Narrativet stemmer ikke. Vi underholder oss ikke til døde. Vi doper oss ikke ned, hevder Paolo H. Scarbocci, prosjektleder for Didaktisk digitalt verksted (DDV) ved Universitetet i Stavanger.

- Digitalisering handler om deltakelse, læring og engasjement, både for førsteklassingen, for studenten og for arbeidstakeren.

Les også:

Tonje Brenna vil opprette skjermbruk-utvalg (Utdanningsnytt)

Fra barndom med lek til barndom med skjerm (Mina Gerhardsen)

Det enkleste eksempelet er at vi ikke mosjonerer mens vi leser nettaviser (Morgenbladet)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Boktips: AI for Educators av Matt Miller

 

Boka "AI for Educators" av Matt Miller gir praktiske tips og løsninger på hvordan lærere kan bruke kunstig intelligens og teknologi som ChatGPT i klasserommet. Miller understreker at lærere også må være nysgjerrige og villige til å prøve og feile. I boka får du 30 konkrete måter kunstig intelligens kan støtte undervisning og læring på.

Av Martin Johannessen (tekst og foto)

Budskapet til Matt Miller i boka AI for Educators er at kunstig intelligens (KI) både vil hjelpe oss med å undervise, og hjelpe elevene med å lære. Boka gir oss en lettlest og praktisk tilnærming til KI-verktøy og teknologi som kan brukes i klasserommet. Matt Miller er en entusiastisk og erfaren lærer og foredragsholder, og dessuten en dyktig formidler.

Matt Miller skrev boka Ditch That Textbook som jeg leste da den kom ut i 2015. Altså for åtte år siden (det er lenge i den digitale tidsalderen). Han har vært en inspirasjonskilde for mange lærere gjennom årene, også for meg. Jeg har fulgt ham siden jeg leste boka, både som abonnent på nyhetsbrevene, men særlig på nettsiden med samme navn der han raust deler praktiske løsninger som kan brukes i klasserommet umiddelbart.

Miller har skrevet seks bøker og er nå aktuell med boka AI for Educators (2023). Kunstig intelligens kommer til å forandre skole og utdanningen, men akkurat hvordan er for tidlig å si. Vi vet heller ikke hvilket omfang endringen vil skje. Men det vil skje på en eller annen måte og er allerede i gang. Ukentlig lanseres det en rekke nye KI-baserte tjenester og verktøy. Mange av disse er integrert i verktøy vi allerede bruker.

Boka er en veiledning for skolefolk, der kunstig intelligens blir sett med lærerbriller. Boka forsøker også å tegne et bilde av hvordan fremtiden kan se ut når elevene slutter på skolen og går ut i arbeidslivet.

- Elevene våre trenger ikke lærere som kan spå perfekt om framtiden for å hjelpe dem med å lykkes. De trenger lærere som er nysgjerrige, åpne for nye ideer, og villige til å prøve og feile i sin egen undervisning, slik at de kan lære og forbedre seg over tid, skriver han i siste kapittel (s. 115).

Det er et godt poeng, og vil hjelpe lærere med å forberede elevene på en fremtid der kunstig intelligens vil spille en stadig større rolle.

Det er viktig at lærere tar i bruk KI-verktøy og teknologi for å gi elevene den nødvendige kunnskapen og ferdighetene som kreves i en verden med økende bruk av kunstig intelligens. Ved å gjøre dette hjelper vi elevene med å utvikle kritisk tenkning og teknologisk kompetanse som vil være avgjørende for deres fremtidige arbeidsliv.

Som lærere er det vår oppgave å sørge for at elevene er godt rustet til å takle utfordringene og mulighetene som følger med utviklingen av kunstig intelligens, og gi dem muligheter til å eksperimentere og lære ved hjelp av KI-verktøy i klasserommet.

Boka har en egen nettside med mange ressurser: Discover AI for Educators

Bokas åtte kapitler tar for seg ulike temaer knyttet til KI i utdanningen, fra å forstå hva KI er og hva det betyr for lærere og elever. Boka gir deg dessuten 30 måter KI kan støtte undervisning og læring på, og hvordan man kan forberede elevene på et arbeidsliv der KI er integrert.

Matt Miller drøfter også temaer som juks og plagiat, og hvordan man kan opptre ansvarlig og dermed unngå å skape det han kaller dystopiske scenarioer. 

Kapittel 1: Velkommen til KI-revolusjonen

Dette kapittelet gir en introduksjon til hva KI er og hva det betyr for utdanning. Miller forklarer også hva som er unikt med ChatGPT og hvordan denne teknologien kan brukes i skolen.

Kapittel 2: Å forestille seg det KI-integrerte klasserommet

Dette kapittelet gir en oversikt over hvordan KI vil ha en reell påvirkning på utdanning og hvordan dette kan brukes i klasserommet. Han tar også for seg noen av de umiddelbare fordelene ved å bruke KI i undervisningen.

Kapittel 3: Tilpasse seg en verden med KI

I dette kapittelet leser du om hvordan lærere kan tilpasse seg en verden med KI. Det fokuseres på noen kjappe endringer som lærere kan gjøre nå for å tilpasse seg teknologien.

Kapittel 4: 30 måter KI kan støtte undervisning og læring

Dette kapittelet gir 30 konkrete eksempler på hvordan lærere kan bruke KI til å støtte undervisning og læring. Eksemplene spenner fra å bruke KI til å analysere elevdata og elevarbeider til å tilby personlig tilpasset undervisning.

Kapittel 5: Hva er juks og plagiat nå?

Dette kapittelet tar for seg hva juks og plagiat betyr i en verden med KI og gir noen nye måter å se på problemet på. Det diskuteres også hvordan lærere kan forebygge juks og plagiat (er det egentlig plagiat hvis en maskin har skrevet teksten og ikke et menneske?)

Kapittel 6: Å handle ansvarlig i en KI-integrert verden

I dette kapittelet diskuteres det hvordan lærere og elever kan opptre ansvarlig i en verden som er integrert med KI. Det fokuseres på noen av de etiske spørsmålene som KI reiser, og hvordan man kan unngå å skape dystopiske scenarioer.

Kapittel 7: Å forberede studenter på en KI-integrert verden

Her tar Miller for seg hvordan lærere kan forberede elevene på en verden som er integrert med KI. Han diskuterer hvordan man kan utvikle elevenes ferdigheter til å arbeide med KI og hvordan man kan lære dem å tenke kritisk om teknologi.

Kapittel 8: Å ta modige skritt mot fremtiden

I dette kapittelet diskuteres det hvordan man kan ta modige skritt mot en fremtid med KI i utdanningen. Han kommer med noen konkrete ideer og strategier for hvordan man kan bruke KI på en ansvarlig og effektiv måte, og hvordan man kan utvikle en teknologisk bevisst kultur på skolen.

Les også:

ChatGPT for skoleledere

Strategier for bruk av ChatGPT i klasserommet

Rekk opp hånda! ep. 268: Begynneropplæring med lek på timeplanen på Fåvang skole

 

De som forsker på sånt sier at leken har mistet noe av sin posisjon til fordel for mer lærerstyrt aktivitet for førsteklassingene. Det er trist synes jeg, særlig for ungene. For de yngste elevene er leken nemlig fortsatt noe av det viktigste de kan holde på med. Heldigvis er det flere lærere som fortsatt har leken som en viktig ingrediens i skoledagen.

Av Martin Johannessen - @larerbloggen

To av dem er småtrinnslærerne Gunn Anita Pålsrud og Lillian Distad Skansgård fra Fåvang skole i Innlandet. De har skapt drømmeklasserommet der lek og læring går hånd i hånd. De er ukens gjester i Rekk opp hånda.

Det å kunne lære gjennom lek er en effektiv og morsom måte å få barna engasjert i undervisningen på. Hos Gunn Anita og Lillian har alle fagene blitt en del av tverrfaglig årsplan. Det har gitt spennende resultater.

Ved å ha et klasserom som er tilpasset elevenes behov og læring, har de skapt et stimulerende og inspirerende læringsmiljø. Stasjonsundervisning gir også elevene mulighet til å arbeide i mindre grupper og få individuell oppfølging fra læreren. På Fåvang skole har førsteklassingene lekekrok, puter, telt og langbord i klasserommet.

Begynneropplæringen med lek på timeplanen krever en helhetlig tilnærming med fokus på tverrfaglighet, rommets utforming og stasjonsundervisning, grunnleggende ferdigheter og omvendt undervisning i klasserommet. Dette kan gi en solid utgangspunkt for elevenes videre utvikling og læring.

Foto: Magnus Andersen/Både Og