Rekk opp hånda! ep. 299: Hva kan språkmodeller lære oss om å skrive? Med Terje Pedersen og Kim Aarberg

Ny episode av Rekk opp hånda: Kunstig intelligens som læringspartner: Hva kan språkmodeller lære oss om å skrive?

Av Martin Johannessen

Kunstig intelligens og språkmodeller som ChatGPT og Googles Bard har gjort sitt inntog i samfunnet og skolen. Mange er bekymret, mange er begeistret. Hvordan kan vi bruke disse nye AI-verktøyene på en hensiktsmessig måte?

Kan språkmodeller være til hjelp til å komme i gang med skriveprosessen? Terje Pedersen lot en gruppe elever jobbe med et skriftlig arbeid der de brukte Googles Bard som læringspartner i et prosessorientert skrivearbeid. De har brukt modellen til å generere ideer, brainstorme og få tilbakemelding på arbeidet sitt.

Her finner du malen som elevene brukte i arbeidet sitt.

Språkmodeller kan være et verdifullt verktøy for elever som ønsker å forbedre skriveferdighetene sine. Terje Pedersen og Kim Aarberg er ukens gjester i Rekk opp hånda.

Terje Pedersen er lærer ved Kleppestø ungdomsskole i Askøy kommune. Han har fokus på nytenkende undervisning innenfor områder som teknologi, dataspill og VR - og nå kunstig intelligens. Han har sammen med teamet sitt blitt tildelt Senter for IKT sin innovasjonspris i 2014, Vitenskapsakademiet lærerpris i 2017 og Gullepleprisen for 2022.

Kim Aarberg har jobbet som lærer i Askøy kommune siden 2009. Han startet som IKT-ansvarlig på en skole og er nå IT-Rådgiver for kommunen.

Hør episoden for å lære mer om hvordan språkmodeller kan brukes som læringspartner i skrivearbeid.

Rekk opp hånda! ep. 298: Kan en krokodille hoppe på trampoline på Pluto? Med Per Kristian Bjørkeng

ChatGPT fyller ett år i disse dager. Er språkmodellene de mest nyttige digitale verktøyene noensinne? Ja, mener teknologijournalist i Aftenposten.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

ChatGPT fyller ett år i disse dager. Og mye har skjedd siden da, for å si det forsiktig. Etter lanseringen har det haglet både med begeistring og bekymring. Hva vil disse språkmodellene ha å si for undervisningen? Er de til å stole på? Må vi tenke helt nytt?

Per Kristian Bjørkeng er teknologijournalist i Aftenposten og forfatter av boka Knekk ChatGPT-koden (Kagge forlag, 2023) med undertittel: Lær å tenke nytt og ta i bruk tidenes kraftigste dataverktøy.

Med boka ønsker han å hjelpe deg å ta i bruk ChatGPT som et nyttig verktøy i din egen arbeids- eller studiehverdag.

- Språkmodeller som ChatGPT er blant de mest nyttige og anvendelige verktøy menneskeheten har skapt, hevder Bjørkeng.

Denne høsten har jeg besøkt flere skoler for å snakke om ChatGPT, språkmodeller og kunstig intelligens. Felles for alle skoler er at de etterspør retningslinjer, enten lokalt eller nasjonalt.

Lærerne lurer også på hvordan vi kan utforme gode oppgaver hvor AI kan være et hjelpemiddel og hvordan vi kan lære elevene å anvende AI på en hensiktsmessig måte? Hvordan kan vi lage gode oppgaver som lar elevene bruke AI for å lære og hvordan kan vi som lærere bruke AI i egne forberedelser og til etterarbeid?

Lærere lurer også på vurderingsarbeidet og og faren for juks og maskingenererte "arbeider". Felles for alle disse spørsmålene er at du som lærer må ta i bruk AI-verktøy. Bare på den måten kan du ta en kvalifisert beslutning om du skal tillate ChatGPT og andre AI-verktøy i din undervisning.

Hvis du lurer på hva overskriften skal bety, får du svar på dette i løpet av ukens episode av Rekk opp hånda.

👉 Les også:

Per Kristian Bjørkeng ga råd om hvordan skrive gode instruksjoner til KI-chatbot-er

Etter 25 år har jeg nå byttet ut Google med noe bedre: – Perplexity slår ChatGPT

Steinerskolen: En skole for kreativitet og læring

Steinerskolen fremmer fremmer kreativitet og læring gjennom praktiske aktiviteter. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.

Av Martin Johannessen / Bilder: Elevarbeider fra Steinerskolen i Vestfold

- Norsk skole er i ferd med å bli et storhodet akademisk troll, med svak kjernemuskulatur og dårlig gehør, skriver Elin Eika Bringa i en mye lest og delt kronikk i NRK Ytring i november.

Gi elevene praktisk undervisning, skriver hun, og minner oss på at det er kroppen som lærer, og ikke bare hue.

Sånn trenger det ikke å være. Det finnes nemlig et skolesystem som innfrir mye av det Elin Eika Bringa etterspør, og det er Steinerskolen.

Steinerskolen er et alternativ til den offentlige skolen med en pedagogikk som er basert på en helhetlig forståelse av mennesket. Steinerpedagogikken legger vekt på elevenes individualitet og frihet til å utvikle seg på sin egen måte, en oppdragelse til frihet.

Læring skjer gjennom hele mennesket
Steinerskolene har et annet perspektiv på læring enn den offentlige skolen. Vi legger vekt på at læring skjer gjennom hele mennesket, og at praktiske aktiviteter er like viktige som teoretisk kunnskap. Alle fag er viktige.

I Steinerskolene er det mye aktivitet: håndarbeid, sløyd, sang, resitasjon, tegning, maling, teater, forming i tillegg til gym. Disse aktivitetene er ikke bare moro og givende, de er også viktige for læringen. Elevene lærer å forme gjenstander med ulike materialer som tre, kobber og leire. De lærer å lage bilder med blyant, fargestifter og vannmaling. De lærer seg mulighetene og begrensningene de ulike verktøyene gir.

Barn er naturlig aktive og nysgjerrige. De lærer godt gjennom å utforske og eksperimentere. Fysisk aktivitet er viktig for konsentrasjon og læring.

En god skole er god for alle. Steinerpedagogikken har som mål å vekke og utvikle potensialet i hvert enkelt barn på en allsidig måte. Teoretiske, kunstneriske og praktiske fag utfyller hverandre.

Ingen har dødd av å resitere dikt, latin derimot...
- Over 100 år etter at lille Marius i Alexander Kiellands roman "Gift" dør mens han resiterer latin, er skolen fremdeles en akademisk disippel, der elevene kneler under teoretiske læremål, skriver Bringa videre.

Steinerskolen legger stor vekt på at barns utvikling skal skje i sitt eget tempo. Skolen tar utgangspunkt i at hvert barn har sin egen unike utviklingskurve, og at utfordringene på alle felt skal stå i forhold til hvor langt barnet er kommet.

Steinerskolens arbeidsmåter er kjennetegnet av fordypning. Elevene får tid til å gå i dybden på de ulike fagområdene, og de får mulighet til å utvikle en forståelse som går utover det som kan testes i prøver.

Det er også over 100 år siden den aller første steinerskolen ble startet i Stuttgart i Tyskland i september 1919. Den første i Norge dukket opp i Oslo syv år senere.

Hittil har ingen Steinerskole-elever dødd av å resitere latin. Tvert i mot. Steinerskoleelever har livfullt resitert og fremført store dikt som "Terje Vigen", "Gilgamesj" og "Fanitullen". De har sunget både "Kråkevisa" og "Draumkvedet". De har fremført skuespill som "Den lille prinsen" og "Alice i Eventyrland".

Og ingen har altså måttet bøte med livet av den grunn. Elever som synger hver dag blir faktisk glad i å synge. Elever som stadig vekk blir utsatt for poesi lærer seg å like språklige finurligheter. Å stå på scenen hvert år er med på å bygge en god selvtillit. Å ramse opp alle dikt, sanger og skuespill som har blitt fremført på en Steinerskole ville sprenge rammene for denne teksten og vel så det.

Fleksibel, men fast

Steinerpedagogikken er fleksibel og kan tilpasse seg nye omgivelser, samtidig som den har en sterk kjerne som sørger for stabilitet. Pedagogikken tror på det enkelte menneskets uendelige muligheter.

For det meste har steinerskolene fått være i fred for politiske trender og endringer. Det er viktig. Allerede i 1919 hevdet Rudolf Steiner at skolen skulle være en del av det frie kulturliv. Og på samme måte som at staten ikke bestemte hvilte stykke teatrene skulle sette opp, like lite skulle staten bestemme hva som skjedde i skolen. Eller sagt med andre ord: la pedagogene ta seg av pedagogiske spørsmål.

Til nå har Steinerskolen beholdt sin egenart gjennom mange reformer og nye læreplaner. Den offentlige skolen har blitt tiåring og 6-åringene har begynt på skolen. På Steinerskolen venter vi til barna er 7 år før de begynner. De får dermed dét ekstra året mange mener er tatt fra barna. De får nok et år med lek og utfoldelse.

Kreativitet
Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Skolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett.

Livslang motivasjon for læring

Steinerskolen byr på en levende pedagogikk som er i stadig utvikling. Lærerne er ansvarlige for å forme undervisningen ut fra de menneskene som møtes i klasserommet. Dette krever kreativitet og engasjement, men det gir også læreren stor frihet til å utvikle egen pedagogikk.

Uansett hva man mener om Steinerskolen, er det ingen tvil om at den er en unik pedagogisk retning som har noe å tilby alle barn.

Steinerskolene mener at en allsidig utdanning er viktig for å gi elevene et godt grunnlag for livet. Vi mener at alle elever, uansett forutsetninger, har potensial til å lære og vokse.

👉 Les også:

💡 Kreativitet i skolen: En iboende evne som ofte blir undertrykt

🧠 Steinerskolen: En annen måte å lære på - livslang motivasjon for læring

Rekk opp hånda! ep. 297: Regjeringen må lytte til friskolene - med Sunniva Sandanger ved Nyskolen i Oslo

Ny episode av Rekk opp hånda: Friskolene har vært under kraftig press den siste tiden etter at regjeringen har foreslått kutt i finansieringen. Spesielt vil dette gå utover 1 til 10-skoler. 

Av Martin Johannessen / Foto: Joachim Sandvik

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet. Imidlertid vil regjeringen fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt. 

Sunniva Sandanger har sjekket tallene og undrer seg over hvor "det doble tilskuddet" kommer fra. Hun har ikke funnet det i skolens budsjetter.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Det er en friskole, en liten 1 til 10-skole med i overkant av 100 elever fordelt på 10 trinn. Nyskolen har fokus på fokus elevmedvirkning og har en egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse. 

Nyskolen er et eksempel på en skole som tilbyr et unikt pedagogisk tilbud. Nyskolen legger stor vekt på at elevene skal lære å ta ansvar og delta aktivt i samfunnet. Det er unikt i norsk sammenheng.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

👉 Les også:

📣 Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

🎧 I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis.

Rekk opp hånda! ep. 296: Forutsigbarhet for friskolene - med Ivar Smit i Steinerskoleforbundet

Ny episode av Rekk opp hånda: Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet.

Av Martin Johannessen / Foto: Joachim Sandvik

Friskolene har vært under kraftig press den siste tiden etter at regjeringen har foreslått kutt i finansieringen. Spesielt vil dette gå utover 1. til 10.-skoler. Regjeringen har nå satt prosessen på pause - foreløpig.

Ivar Smit er lærer og daglig leder i Steinerskoleforbundet. Det finnes 34 steinerskoler i Norge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, med over 5000 elever og rundt 800 lærere. Og ganske mange foreldre.

– Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker, sier Smit.

Ivar Smit og Steinerskoleforbundet har et klart budskap til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Det får du høre i ukens episode.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

👉 Les også:

Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

Steinerskolen: En annen måte å lære på - livslang motivasjon for læring

Rekk opp hånda! ep. 296: Skoledatakonferansen 2023 med Helle Christin Nyhuus - Lytt til lærerne!

 

Hvorfor utelates lektoren og læreren i klasserommet når kunnskapsgrunnlaget om skolen og klasserommet dannes? spør leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus.

Av Martin Johannessen / Foto: Øyvind Berg

Tirsdag forrige uke deltok jeg på Skoledatakonferansen 2023 på Union Scene i Drammen der Conexus var vertskap.

Jeg holdt et foredrag om pedagogisk bruk av generativ AI i skolen og deltok i en panelsamtale om læring i algoritmens tidsalder sammen med Valeriya Naumova fra Cognite og Helle Christin Nyhuus, daglig leder i Norsk Lektorlag.

Vi spilte også inn en Rekk opp hånda-episode med Nyhuus som gjest.

Lektorlaget og mange andre ønsker en bedre datainformert skoleutvikling. Hvilke data er det hensiktsmessig å hente inn?

Lederen av Lektorlaget er skeptisk til at lektoren og læreren i klasserommet ikke er inkludert når kunnskapsgrunnlaget om skolen og klasserommet dannes. Her må det skje en endring.

- Det er behov for å spørre lærerne og lektorene hva de har behov for av kunnskap, og det er behov for å inkludere dem i kunnskapsinnsamlingen, sier Nyhuus.

👉 Les også:

Flertall ønsker faglig dyktigere lærere

Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet.

Av Martin Johannessen

Regjeringen går i dialog med friskolene etter store demonstrasjoner. Det var på tide.

Samme dag som friskolene demonstrerte i Oslo og mange andre steder i landet, kom nyheten om at regjeringen trekker forslaget til kutt i finansieringen - foreløpig. Kampen er dermed ikke over, den er bare satt på pause.

Regjeringen endrer forslag om friskolekutt neste år, men vil fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt.

- Det er ikke snakk om dobbel kompensering, men riktig kompensering. Det er dyrere å drive kombinerte småskoler enn det er å drive en ren barne- eller ungdomsskole, sier Vemund Skulberg i Steinerskoleforbundet.

Det er flere ting å klandre regjeringen for hittil i denne prosessen. For det første fikk friskolene nyheten gjennom media. For det andre var vi ikke invitert med i diskusjonen.

Men støy nytter. De siste ukene har vist oss et stort engasjement til fordel for friskolene over hele landet. Nå åpner regjeringen opp for dialog.

- Gjennom en reell dialog med sektoren skal vi sørge for et rettferdig finansieringssystem for privatskoler, slik at tilskuddet speiler de faktiske utgiftene i skolen, og trygger fremtidig finansiering, sa Elise Waagen (AP) i sin appell under demonstrasjonen på Eidsvolls plass i Oslo.

- Derfor er mitt løfte til dere: Arbeiderpartiet vil at Steinerskolen fortsatt skal være en del av det norske skolesystemet, fastslår hun.

Det er et forpliktende løfte. Men på hvilken måte og med hvilken økonomi er ennå uavklart.

Neste år vil vi regjeringen revurdere forslaget om kutt i budsjettet. De vil se på muligheten for å redusere kuttet eller finne alternative finansieringsmåter. Friskolene skal delta i en egen arbeidsgruppe i arbeidet med en ny innretning på pengestøtten.

– Kuttet fra høsten 2024 vil bli vurdert på nytt i revidert nasjonalbudsjett til våren, i lys av resultatene fra arbeidsgruppen. Arbeidet vil føre til justeringer av tilskuddet til privatskoler, slik at den samlede nedgangen i tilskudd blir mindre enn det opprinnelige anslaget på 515 millioner kroner, opplyser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) til VG.

Arbeidsgruppen skal vurdere om tilskuddsmodellen for private grunnskoler bør endres. Den skal også undersøke om det er spesielle forhold ved disse skolene som gjør at de har høyere kostnader enn offentlige skoler. Dette kan skyldes forhold som klassestørrelser eller kompetansekrav for lærere.

- Vi er fornøyde med å bli invitert til dialog, sier Vemund Skulberg. - Men vi kan ikke akseptere at regjeringen fortsetter med prosessen. Regjeringen holder fast ved at de ønsker å gjennomføre lovendringen. Før vi har en bedre modell kan vi ikke fortsette med dette forslaget.

Margret Hagerup (H) er stortingsrepresentant og medlem av utdanningskomiteen og glad for at kunnskapsministeren lytter.

– Eg meiner at ein skal gå i dialog med friskulane og ha eit riktig samanlikningsgrunnlag med dei offentlege skulane. Så langt har ikkje regjeringa vore villig til å ta den dialogen, så det er bra at dette skjer no, sier hun tl NRK.

Jeg mener at finansiering av en privatskoleplass må være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen. Regjeringen bør heller styrke finansieringen slik at muligheten til å velge blir mer reell enn den er i dag.

– Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker, sier Ivar Smit i Steinerskoleforbundet.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

De ulike friskolene har sine egne pedagogiske grunnsyn og metoder. Dette gir foreldre og elever muligheten til å velge en skole som passer best for deres individuelle behov.

Nyskolen er et eksempel på en skole som tilbyr et unikt pedagogisk tilbud. Skolen har egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse, og legger stor vekt på at elevene skal lære å ta ansvar og delta aktivt i samfunnet.

Montessoriskolene er et godt etablert alternativ i Norge. Skolene bygger på et syn hvor barnet er i sentrum, og legger vekt på at elevene skal lære gjennom lek og praktiske aktiviteter.

Steinerskolene har lang erfaring i Norge, og legger vekt på å utvikle elevenes individualitet og selvstendighet, og motivasjon for livslang læring. Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Steinerskolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kristne friskoler tilbyr et alternativ for elever som ønsker en skole med et kristent verdigrunnlag.

Samlet sett tilbyr friskolene et viktig pedagogisk mangfold som er til nytte for elever med ulike behov og interesser. Friskolene bidrar til å gi elevene et godt utvalg av skoler å velge mellom, og de bidrar til å øke mangfoldet i det norske skolelandskapet.

PS:

Saken er også publisert i Tønsbergs Blad (10.11.23) og Moss Avis (10.11.23)

👉 Les også: Vil ikke være en klasse for seg

Adventskalender: Hyggelige handlinger for andre

I år foreslår jeg en adventskalender som består av 24 hyggelige handlinger du kan gjøre for andre.

Av Martin Johannessen

Å være grei mot andre mennesker handler om å gjøre noe uten å forvente å få noe tilbake. Kall det gjerne altruisme, men det holder med å være snill. Poenget er vel egentlig opplagt: I en tid av materiell overflod kan en god gjerning skinne som en stjerne på himmelen i den mørke førjulstiden.

De første adventskalenderne var adventskranser med 24 lys. Disse ble brukt i kirker og husholdninger i Tyskland på 1800-tallet. I 1851 ble den første adventskalenderen med luker laget i Tyskland. Denne kalenderen hadde 24 små luker som ble åpnet hver dag i advent.

Adventskalendere ble raskt populære i Tyskland, og de spredte seg til andre land i Europa og verden rundt. I dag er adventskalendere en populær tradisjon i mange land.

Du kan bruke årets adventskalender akkurat slik du vil. Selv vil jeg bruke den i klassen min som en utfordringer dere elevene blir bedt om å utføre dagens gode gjerning. I noen tilfeller vil jeg også be om et bilde av det de har gjort som vi kan pynte klasserommet med.

Du kan selvfølgelig finne på nye ting eller tilpasse slik at det passer for dine elever.

God advent og lykke til!

1. desember: Gi et kompliment til en du møter i dag.

2. desember: Vær snill mot et dyr.

3. desember: Gi et smil og en positiv hilsen til minst tre personer i dag.

4. desember: Gjør noe hyggelig for en lærer eller en annen voksen du er glad i.

5. desember: Be om unnskyldning til noen du har såret tidligere.

6. desember: Tilby deg å hjelpe en venn eller et familiemedlem med en oppgave de sliter med.

7. desember: Lytt til noen (venn eller familie) som trenger å snakke.

8. desember: Lag en liste over ting du er takknemlig for i livet ditt (alle elevene).

9. desember: Samle sammen gamle klær og gi dem til en veldedig organisasjon.

10. desember: Skriv julekort til familiemedlemmer som bor på et annet sted enn deg selv.

11. desember: Skriv en håndskrevet takkekort til en god venn.

12. desember: Ta deg tid til å lytte til noen som trenger å prate.

13. desember: Gi noen et kompliment som gjør dagen deres bedre.

14. desember: Gi en klem og si noe hyggelig til en venn eller klassekamerat.

15. desember: Gå en tur i naturen og plukk opp søppel du finner.

16. desember: Vær høflig mot noen på en uventet måte.

17. desember: Vask og rydd rommet ditt og gi bort noe du ikke trenger lenger.

18. desember: Gå sammen i en liten gruppe og syng en julesang i en av pausene.

19. desember: Lag julekort til lærerne dine for å vise takknemlighet.

20. desember: Hjelp en klassekamerat med en oppgave.

21. desember: Hjelp til å rydde og vaske klasserommet (alle elevene).

22. desember: Les en god bok/lydbok.

23. desember: Lag en liste over dine nyttårsforsetter og mål for det kommende året.

24. desember: Del en koselig julehilsen med familie og venner og la dem vite hvor mye de betyr for deg. Du kan for eksempel ringe eller sende en tekstmelding.

Regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell for private grunnskoler er et angrep på norsk skole

Regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell for private grunnskoler er et alvorlig angrep på norsk skole. Forslaget må stanses, og det må gjøres en ryddejobb i tilskuddsmodellen som er rettferdig og som ivaretar mangfoldet i norsk skole.

Av Martin Johannessen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har overtatt ansvaret for utdanningspolitikken i Norge. Hun har arvet et forslag fra sin forgjenger Tonje Brenna som vil føre til at mange private grunnskoler må legge ned.

I dag får private grunnskoler statstilskudd som tilsvarer 85 % av gjennomsnittskostnaden for en elev i kommunale skoler. Friskolene kan ta inntil 15 % av denne gjennomsnittskostnaden i egenbetaling fra foresatte. En liten grunnskole får mer pr. elev enn store skoler fordi en liten, kommunal skole koster mer pr. elev enn store kommunale skoler. Friskolene får også et kapitaltilskudd, beløpet er ikke i nærheten av å dekke skolenes kapitalutgifter.

Regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell vil medføre et kutt på inntil 30 % for de som rammes hardest. Dette vil gjøre det umulig å videreføre drift ut fra hva skolene er blitt godkjent som. Kuttene skal gjennomføres i løpet av en fem årsperiode. Dette er særlig dramatisk for 1-10-skolene som i verste fall me legge ned sine ungdomstrinn.

Det er BDO (rådgivnings- og revisjonsselskap) som har skrevet rapporten med ny tilskuddsmodell på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Men BDO-rapporten ble aldri delt med de ulike organisasjonene og forbundene. Avdelingsdirektør Marius Seljedal i KD innrømmer feilen i VG.

Dermed er det begått saksbehandlingsfeil og saken må stoppes.

Forslaget vil ramme en rekke ulike friskoler, inkludert internasjonale skoler, Montessori-skoler, Steiner-skoler, Nyskolen og livssynsbaserte skoler. Disse skolene tilbyr et viktig mangfold i norsk skoleflora, og de er viktige for å gi elever et godt utvalg av skoler å velge mellom.

SV og Rødt er bekymret, Høyre krever at forslaget blir trukket

SV er bekymret over regjeringens foreslåtte kutt i støtten til friskoler. Dette kan føre til at det oppstår et flertall på Stortinget som ønsker å redusere eller fjerne disse kuttene.

– Dette er et kutt som vil ramme veldig hardt. Det er i ferd med å bli et opprør der ute. Dette er et veldig upopulært grep fra regjeringen. Og det er ene og alene regjeringens forslag, understreker skolepolitisk talsperson Grete Wold (SV).

Hege Bae Nyholdt (R) er også opptatt av at ideelle, ikke-kommersielle skoler som Steiner-, Montessori- og livssynbaserte skoler ikke skal få kniven på strupen. Hun håper Kari Nessa Nordtun vil arbeide med å finne en mer godtagbar løsning på denne skolestøtten.

Partiene på ikke-sosialistisk side samler seg også mot regjeringens foreslåtte kutt i finansieringen til friskolene. Høyre krever at regjeringen trekker det omstridte friskole-kuttet

Mangfoldet må ivaretas
I tillegg til å føre til at mange private grunnskoler må legge ned, vil forslaget også svekke det mangfoldet som finnes i norsk skole. Dette er et alvorlig angrep på norsk skole, og det må stanses.

Jeg støtter at det skal gjøres en ryddejobb i tilskuddsmodellen for private grunnskoler. Men denne ryddejobben må gjøres skikkelig. Det er ikke rettferdig å kutte i tilskudd til friskolene uten å ta hensyn til hele finansieringsbildet.

Jeg mener at finansiering av en privatskoleplass må være likeverdig med finansiering av en skoleplass i den offentlige skolen. For å oppnå dette, mener jeg blant annet at kapitaltilskudd må inn i tilskuddsmodellen og at det må gjøres en skikkelig gjennomgang av finansiering av spesialundervisning.

Rekk opp hånda! ep. 295: Å bygge bro mellom skole og lærerutdanning - med Maiken Risan

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvordan skal vi brygge broen mellom teori og praksis? Jeg snakker med Maiken Risan om hennes forskning på lærere i kombinasjonsstillinger. Risan har funnet at disse lærerne har en unik kompetanse som kan bidra til å forbedre lærerutdanningen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

I denne episoden skal vi snakke om hvordan vi kan bygge broer mellom skolen og den høyere utdanningen, mellom teori og praksis.

Vi skal høre om en studie som har undersøkt arbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger - lærerne som jobber både i skolen og i lærerutdanningen - og som derfor er i en unik posisjon til å bygge bro mellom de to kunnskapsområdene.

Maiken Risan er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun har forsket på disse lærerne i kombinerte stillinger - lærere som jobber både i skolen og i lærerutdanninga med en intensjon om å “bygge bro” mellom teori og praksis. Hun er ukens gjest.

Hva er de viktigste funnene dine fra studien? Hva kan gjøres for å gjøre forventningene til lærerutdannere som jobber på tvers av og i skolen mer tydelig? Hva er det potensialet i å framheve den unike ekspertisen slike kombinasjonsstillinger bringer til lærerutdanningen? Det snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda.



💡 Ressurser:

Å "bygge bro" mellom skole og lærerutdanning. Det epistemiske grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger av Maiken Risan (2023)

Samskapt kunnskap i skole og lærerutdanning. Der praksis og teori møtes (Fagbokforlaget, 2023) av Anne Berit Emstad (red.)

Knytter teori og praksis tettere sammen gjennom universitetsskolesamarbeidet

Tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene

Det nylig presenterte statsbudsjettet har ført til en rekke diskusjoner og bekymringer, spesielt når det gjelder utdanning og finansiering av friskolene. Som steinerskolelærer ønsker jeg å uttrykke min bekymring for noen av de foreslåtte endringene.

Av Martin Johannessen

Illustrasjon: Tavletegning av Mr. Sussman (Tucson Waldorf School)

Jeg har valgt å illustrere denne saken med ridder Georg som bekjemper dragen (med god hjelp fra erkeengelen Mikael). Det er en historie og tradisjon som alle med tilknytning til Steinerskolen kjenner godt til.

Jeg gjør ikke dette fordi jeg mener at kunnskapsministeren er en drage, men fordi det er en god illustrasjon på motets seier over frykten. Nemlig frykten vi som vi som jobber i friskolene står i akkurat nå.

I denne saken skriver jeg om tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene:

• Bekymring for de foreslåtte økonomiske kuttene til friskolene
• Bekymring for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen
• Bekymring for muligheten til å velge skole

For det første er jeg bekymret for de foreslåtte kuttene til friskolene. Friskolene har tradisjonelt vært et viktig supplement til det offentlige skolesystemet, og de har gitt foreldre muligheten til å velge skoletilbud i henhold til deres barns spesifikke behov og interesser. Kuttene kan innskrenke denne verdifulle valgfriheten og tvinge mange foreldre til å akseptere standardiserte utdanningsløsninger som kanskje ikke er til det beste for deres barn.

Regjeringens forslag til kutt i finansieringen til friskolene må stoppes, konsekvensutredes og utarbeides på nytt i samarbeid med friskoleorganisasjonene og skolene det gjelder.

- Kuttforslaget kommer til å ha store konsekvenser for den enkelte skole. I beste fall snakker vi nedbemanning og et markant dårligere opplæringstilbud for elevene, skriver tillitsvalgte I Utdanningsforbundet for friskolene i Trondheim i Adresseavisen.

- Etter fem år vil det bety fem millioner i kutt samtidig som det blir økte utgifter, sier daglig leder ved Steinerskolen i Moss, Vivienne Moss Kravik.

– Vi har ikke andre steder å spare enn på lærere. Samtidig er det vanskelig å se for seg at man skal ta ut minst fem lærere på hver skole. Det vil gå utover tilbudet vårt, sier Ivar Smit, daglig leder i Steinerskoleforbundet.

– Velger du en privatskole, så skal du ikke rammes av en dårligere økonomi enn en offentlig skole, da skal den være likeverdig, understreker Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad.

I motsetning til hva mange tror, er det ikke lønnsomt å drive friskole. Friskolene er godkjent og drives på et ideelt grunnlag, og de kan bare ta et begrenset beløp i skolepenger. Friskolene kan ikke ta ut økonomisk utbytte. I praksis er tilskuddet for ideelle skoler i underkant av 65 % av den støtten en kommunal skole ville fått.

For det andre er jeg bekymret for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen. Våre barn må utvikle et bredt spekter av ferdigheter for å kunne møte de komplekse utfordringene i det 21. århundre. Å redusere innsatsen på praktiske og kreative fagområder kan ha alvorlige konsekvenser for vår nasjonale kultur og økonomi.

- Vi må ivareta foreldres rett til å velge det beste for sine barn og sørge for at vårt utdanningssystem opprettholder et mangfold av pedagogiske tilbud, skriver Lars Christan Vik, pappa ved Steinerskolen i Ålesund. - For å bygge og vedlikeholde et sterkt Norge trenger vi en mangfoldig og allsidig utdanning som fremmer helhetlig utvikling.

Tidligere har forskere påvist at små barn naturlig besitter mange aspekter av kreativ selvforståelse. Dette inkluderer evnen til å håndtere usikkerhet godt, ha tillit til sin egen intuisjon og å være nysgjerrige og interesserte. Men etter hvert som de vokser opp og deltar i læringskulturer og aktiviteter som legger vekt på riktige svar fremfor kreative ideer, mister de denne selvforståelsen og egenskapen.

Rammene for å ivareta den iboende kreativiteten til små mennesker er ikke slik de burde være i offentlig skole, når måling av prestasjon og løsninger med bare én riktig svar blir de viktigste suksesskriteriene.

Kreativitet er en iboende egenskap hos alle mennesker, men den må øves og brukes. Vi leter ofte etter kreativitet med stor K, men kreativitet med liten k finnes hos alle.

- Sammen med økt investering i rekruttering av engasjerte og dyktige entusiaster i kreative verksteder på norske skoler, kan det, med riktig bruk av midlene, bli rom for barn som både er skapende, kreative og ikke minst glade, skriver Ingrid Holmboe Høibo og Brynjar Olafsson i Utdanningsnytt.

Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Steinerskolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett. Kreativitet er noe som angår alle fag i skolen.

Jeg mener at det er viktig å søke balanse mellom økonomisk nødvendighet og investering i våre barns fremtid. Dette innebærer å beskytte foreldres rett til å velge, fremme praktiske og kreative fag, og nøye evaluere digitaliseringens rolle i utdanningssystemet.

Som steinerskolelærer ser jeg daglig hvordan praktiske og kreative fag kan fremme helhetlig utvikling hos barn. Jeg er overbevist om at disse fagområdene er like viktige som akademiske fag for å gi barn de ferdigheter de trenger for å lykkes i livet.

For det tredje er jeg bekymret for muligheten til å velge skole. Det er ikke skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt. Det er en grunnleggende menneskerett for foreldre å ha mulighet til å velge skole for sitt barn, i tråd med sin egen overbevisning.

Å kutte i finansieringen til friskolene er en skikkelig dårlig ide. Regjeringen bør heller styrke finansieringen slik at muligheten til å velge blir mer reell enn den er i dag.

Jeg har nylig skrevet et åpent brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Brevet er publisert både i Utdanningsnytt og Tønsbergs Blad. Der argumenterer jeg blant annet for denne retten.

Som lærer både i Steinerskolen og på Nyskolen i Oslo har jeg sett at friskolene spiller en viktig rolle for barn og unge som ikke har lyktes i den offentlige skolen. Vi får ofte elever som har blitt mobbet, som har hatt negative erfaringer med spesialundervisning, eller som rett og slett ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Vi jobber hardt for å hjelpe disse elevene å finne tilbake til skolen og fullføre grunnskolen.

Regjeringens forslag vil gjøre det vanskeligere for friskolene å ta imot disse elevene. Dette vil føre til at flere elever blir stående utenfor skolen, noe som vil være en tragedie for samfunnet.

Friskolene tilbyr dessuten et viktig pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

Nyskolen i Oslo er en demokratisk grunnskole med egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse. Det er unikt i norsk sammenheng.

Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Montessoriskolene er et godt etablert alternativ i skole-Norge.

Målet i steinerpedagogikken er at barn og unges individualitet skal styrkes og sosialiseres på en slik måte at de i voksen alder kan forholde seg til verden ut fra egen trygghet, selvstendig dømmekraft, levende kunnskaper og personlig initiativ. Steinerskolene har nesten 100 år med erfaring her til lands.

De kristne friskolene tilbyr også et alternativ og har lenge vært en del av det samlede skolelandskapet i Norge, med tradisjoner helt tilbake til 1800-tallet.

Felles for disse er at de er ideelle skoler, og hverken kan eller skal tjene penger på å drive skole. Jeg tror med hånda på hjertet at ingen ansvarlig politiker virkelig ønsker å gjøre skoletilbudet i Norge dårligere.

- På den ene siden sier regjeringen at friskoler er velkomne og er viktige som et tilskudd i norske skolefloraen, på den andre strammer den til så det blir umulig å drive − under dekke av å søke rettferdighet. Men det framstår mest som en smålig finte, skriver Dagsavisen på lederplass, under overskriften Hva vil de med å ramme Steinerskolen?

Opprop og demonstrasjon

Et opprop mot regjeringens forslag har samlet lærere, foreldre og andre folk med tilknytning til friskolene. Nylig ble over 32.000 underskrifter overlevert kunnskapsministeren. Oppropet fortsetter å få nye underskrifter. Jeg håper dette bidrar til at ministeren og departementet snur og går i dialog med de involverte. Elevene som går på godkjente skoler i Norge skal ha like rammevilkår.

Underskriftskampanjen er et samarbeid mellom Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steinerskolenes Foreldreforbund.

Oppropet har også engasjert andre deler av skole-Norge. Abelia får nå støtte fra Utdanningsforbundet i et felles utspill til kunnskapsdepartementet, samt til utdannings- og forskningskomiteen.

Der skriver de blant annet at finansieringen av en privatskoleplass må være likeverdig med finansieringen av en skoleplass i den offentlige skolen. Dette håper jeg at ministeren og departementet lytter til!

Regjeringen må bidra til at privatskolene får en mer forutsigbar finansiering. Dette vil gjøre det lettere for privatskolene å planlegge og gjennomføre et godt skoletilbud til elevene.

Onsdag 8. november møtes vi til demonstrasjon i Oslo. Vi ønsker mangfold og valgfrihet i skolen. Vi ønsker økonomisk forutsigbarhet slik at vi kan fortsette å være gode alternativer til den offentlige skolen.

Jeg oppfordrer alle til å stille spørsmål ved retningen utdanningspolitikken tar. La oss jobbe sammen for å sikre at vår nasjons utdanningspolitikk reflekterer verdier og prioriteringer som vil fremme helhetlig utvikling hos alle barn.

Lys lyktemann, lys: Halloween uten knask eller knep

Hvorfor feirer vi Halloween egentlig? Kan man pynte andre ting enn gresskar? Må det være skummelt? Finnes det lyktemenn på ordentlig? Jeg skriver om måter du kan feire Halloween på uten kommersielle krefter. Du får også noen forslag til høytlesning på mørke høstdager, og noen tips til aktiviteter.

Av Martin Johannessen

Det går an å feire Halloween uten knask eller knep. Det går an å feire uten skrekk og gru. Halloween kan være en anledning til å utforske motsetningene mellom lys og mørke på en meningsfull måte. For eksempel kan man arrangere en lysfest med levende lys, sang og dans. Man kan også fortelle historier eller lese dikt om lys og mørke.

Å feire Halloween med en steinerpedagogisk tilnærming kan bety å sette fokus på en dypere forståelse av årstidene, naturens syklus, og menneskets forbindelse til både det levende og det som har gått bort.

Festen handler også om de døde, de vi har mistet og vil minnes. På allehelgensaften er det vanlig skikk å minnes de som har falt bort. Selv pleier jeg å fortelle om pappaen min som døde da jeg var 8 år. Det gjør inntrykk og munner ut i gode samtaler om liv, død og savn.

Lange tradisjoner: Fra vår til høst

Den tidlige kristne kirken feiret allehelgensdag om våren, første søndag etter pinse. Men på 800- og 900-tallet ble den katolske feiringen av de døde gradvis en høstfest.

Det er sannsynlig at kirken flyttet feiringen til høsten for å bringe nordeuropeisk førkristen fedrekult i tettere kontakt med katolske feiringer av de døde (dødekult). Allehelgensdag ble flyttet til 1. november, en dato som ligger noenlunde midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv.

Halloween er en feiring som har røtter i keltisk kultur, men som har utviklet seg til en sekulær fest i mange land, inkludert Norge.

I keltisk kultur var samhain en feiring av sommerens slutt og vinterens begynnelse. På denne tiden ble det antatt at døde sjeler og ånder kunne trenge inn i de levendes verden. Sentrale skikker var å oppvarte sjelene med mat, å beskytte de levende med lykter og bål, samt bruk av magi.

I Irland ble det sagt at irske helter som kom ut av alveporten om natten, måtte være inne igjen til hanegal. For å være på den trygge siden ble det dekket på til flere og ekstra stoler ble satt frem rundt bordet.

I Storbritannia blandet samhain-tradisjonen seg med den katolske allehelgensaften. Skikken med å gå omkring utkledd fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland.

Halloween kom til USA med innvandringen på 1800-tallet. Her smeltet de europeiske allehelgensskikkene sammen med den katolske tradisjonen fra Mexico. Utover på 1900-tallet utviklet det seg en særegen sammenblandet og sekulær versjon av allehelgensaften i USA. Det var nå gresskarlyktene begynte å lyse opp høstmørket.

Halloween har lenge vært kjent i Norge gjennom en generell kjennskap til amerikansk kultur. Ved inngangen til 2000-tallet fikk halloweenfeiringen imidlertid et gjennombrudd i Norge.

Litteratur og høytlesing på mørke høstkvelder

Høytlesing burde uansett være noen du holder på med i klasserommet. Her er noen forslag til bøker du kan lese i høsttiden. Bøkene handler nødvendigvis ikke om halloween, men om store spørsmål som opptar elevene.

Bak den svarte porten (Gyldendal, 2021) av Anders Marius Bortne med illustrasjoner av Marianne Gretteberg Engedal ble vinner av gull i konkurransen Årets vakreste bøker da den kom ut. Og det er en vakker bok!

Fortellingen handler om Olivia, en jente som ikke liker å feire halloween fordi dette er dagen alle kan se at hun ikke har venner. Denne boka passer for elever på mellomtrinnet.

Gjenferdet på Heimvik gods av Lars Mæhle (Cappelen Damm, 2016). I den tredje boken om Krimteam Siri og Max dykker vi rett inn i en gåtefull hendelse i et storslått gods.

En uvurderlig kunstgjenstand forsvinner sporløst under en samling i festsalen – og den skyldige må være en av gjestene. Siri og Max tar selvfølgelig saken. Men denne saken viser seg å være deres mest skremmende til nå, fylt med overnaturlige hendelser, skjulte passasjer og en krypt hvor det hender uforklarlige ting. Vil de klare å håndtere det mest overraskende av alt – et ekte gjenferd?

Dunkle fortellinger (Vigmostad & Bjørke) av Rebecca Wexelsen med illustrasjoner av Jens Ivar Kristensen er en nifs samling noveller. Historiene foregår i byen Dunkel. Den ligner på en vanlig by, men er noe helt annet.

Her blandes det hverdagslige med det uforklarlige, og resultatet er mørkt, litt ubehagelig og helt særegent. Forbryterne kan vise seg å være et dyr – eller for den saks skyld en gnarr – noen utrivelige, nøkklignende og slimete vesener, som vokser opp som muldvarper i menneskefamilier.

Det usynlige barnet (Cappelen Damm, 2022) av Tove Jansson egner seg også godt. Dette er fortellingen om Ninni som er blitt gjennomsiktig etter at noen har behandlet henne veldig dårlig. Hun trenger å bli sett av andre for å bli synlig. Med varme og omsorg fra Mummifamilien kommer hun sakte, men sikkert til syne igjen.

Mitt siste forslag er Et sprang i tiden (Cappelen Damm, 2018) av Madeleine L'Engle, fra 1962. Historien handler blant annet om hvordan mennesket i møte med ondskap kan overkomme egne begrensninger og redsler for å nedkjempe de mørke kreftene. Dette er en spennende og engasjerende fortelling om nødvendigheten av å stole på, respektere og elske seg selv.

Tips til aktiviteter

Halloween er en tid for å feire naturens skiftende årstider. I steinerpedagogiken er det en vektlegging på å knytte barna til naturen. 

Det finnes mange hyggelige aktiviteter du kan gjøre med klassen din om høsten. En tur i skog og mark er det enkleste. Elevene kan plukke eikenøtter og kastanjer som de kan pynte med. Gjør elevene oppmerksomme på alle fargene og luktene i skogen. Er de annerledes nå enn fra hvordan det var i sommer? Da får dere garantert en god samtale om naturens livssyklus.

Å lage lanterner er en fin aktivitet. Dette kan gjøres på mange måter. En enkel måte å gjøre det på er å lime fargerikt silkepapir på et syltetøyglass med et te-lys i bunn. Du bruker tapetlim, vann og en pensel til å feste papiret fast. Resultatet blir alltid bra, selv om det blir litt søl.

Mange steder blir det arrangert lysvandringer. Høsten er tiden hvor dagene blir kortere og mørket faller tidlig. En lysvandring med egne lykter kan hjelpe barn å overvinne mørkefrykt og feire lysets kraft i mørketiden.

Halloween kan bli en meningsfull feiring med tid for refleksjon, takknemlighet og en dypere forståelse av livets syklus. Det kan også bli en feiring for for knask og knep og kommersielle krefter.

Ikke bare gresskar

Gresskaret har blitt selve symbolet på Halloween. Men i tidligere tider var det ikke denne grønnsaken som ble pyntet. På slutten av 1800-tallet pyntet man gjerne utskårne kålhoder, såkalte Jack-o'-lantern (se bildet under). Kålroten er mye skumlere enn noe gresskar jeg har sett.

Utskåret kålrothode fra begynnelsen av 1900-tallet
(rannpáirtí anaítnid/The Museum of Country Life, Irland.)

I Europa var det vanlig å bruker, neper, beter og kålrot, mens gresskaret ble brukt i USA. Men i USA var uthulede gresskar opprinnelig assosiert med innhøstingstiden generelt, ikke nødvendigvis bare halloween. På slutten 1800-tallet ble gjerne en tent jack-o'-lantern brukt som dekorasjon for Thanksgiving-festen.

Gresskarlyktene har opprinnelse i myten om lyktemenn. Lyktemenn har dukket opp i myter og legender i flere hundre år.

Navnet "jack-o'-lantern" var opprinnelig en betegnelse for nettopp fenomenet lyktemann eller narreild (ignis fatuus), som man kan se nær myrer. Dette uttrykket er kjent fra Øst-England fra 1660-tallet.

Det finnes flere vitenskapelige forklaringer, som at lysene kommer fra sumpgass fra forråtnelsesprosesser i myr, fra fosforiserende gasser, eller fra selvlysende insekter. Men de er ikke like nifse og spennende som forklaringene vi finner i mytene.

På engelsk kalles dette Will o' the wisp. Navnet spiller både på naturfenomenet Will o' the wisp, men også på irske legender om lurendreieren Jack. Felles for disse fortellingene er at Jack etter sin død hverken slipper inn i himmelen eller i helvete, og nå streifer rundt med en lykt gjort av en uthulet bete og litt kull han har fått med seg fra djevelen.

Ifølge folketroen var lyktemenn barn som var døde uten å ha blitt døpt, og som siden streifet omkring for å lokke folk på villspor.

Men lyktemannen kan også vise deg vei selve skatten, som i sangen nedenfor.