Tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene

Det nylig presenterte statsbudsjettet har ført til en rekke diskusjoner og bekymringer, spesielt når det gjelder utdanning og finansiering av friskolene. Som steinerskolelærer ønsker jeg å uttrykke min bekymring for noen av de foreslåtte endringene.

Av Martin Johannessen

Illustrasjon: Tavletegning av Mr. Sussman (Tucson Waldorf School)

Jeg har valgt å illustrere denne saken med ridder Georg som bekjemper dragen (med god hjelp fra erkeengelen Mikael). Det er en historie og tradisjon som alle med tilknytning til Steinerskolen kjenner godt til.

Jeg gjør ikke dette fordi jeg mener at kunnskapsministeren er en drage, men fordi det er en god illustrasjon på motets seier over frykten. Nemlig frykten vi som vi som jobber i friskolene står i akkurat nå.

I denne saken skriver jeg om tre bekymringer rundt utdanningspolitikken og finansiering av friskolene:

• Bekymring for de foreslåtte økonomiske kuttene til friskolene
• Bekymring for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen
• Bekymring for muligheten til å velge skole

For det første er jeg bekymret for de foreslåtte kuttene til friskolene. Friskolene har tradisjonelt vært et viktig supplement til det offentlige skolesystemet, og de har gitt foreldre muligheten til å velge skoletilbud i henhold til deres barns spesifikke behov og interesser. Kuttene kan innskrenke denne verdifulle valgfriheten og tvinge mange foreldre til å akseptere standardiserte utdanningsløsninger som kanskje ikke er til det beste for deres barn.

Regjeringens forslag til kutt i finansieringen til friskolene må stoppes, konsekvensutredes og utarbeides på nytt i samarbeid med friskoleorganisasjonene og skolene det gjelder.

- Kuttforslaget kommer til å ha store konsekvenser for den enkelte skole. I beste fall snakker vi nedbemanning og et markant dårligere opplæringstilbud for elevene, skriver tillitsvalgte I Utdanningsforbundet for friskolene i Trondheim i Adresseavisen.

- Etter fem år vil det bety fem millioner i kutt samtidig som det blir økte utgifter, sier daglig leder ved Steinerskolen i Moss, Vivienne Moss Kravik.

– Vi har ikke andre steder å spare enn på lærere. Samtidig er det vanskelig å se for seg at man skal ta ut minst fem lærere på hver skole. Det vil gå utover tilbudet vårt, sier Ivar Smit, daglig leder i Steinerskoleforbundet.

– Velger du en privatskole, så skal du ikke rammes av en dårligere økonomi enn en offentlig skole, da skal den være likeverdig, understreker Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad.

I motsetning til hva mange tror, er det ikke lønnsomt å drive friskole. Friskolene er godkjent og drives på et ideelt grunnlag, og de kan bare ta et begrenset beløp i skolepenger. Friskolene kan ikke ta ut økonomisk utbytte. I praksis er tilskuddet for ideelle skoler i underkant av 65 % av den støtten en kommunal skole ville fått.

For det andre er jeg bekymret for det påfallende lite søkelyset på praktiske og kreative fag i den norske skolen. Våre barn må utvikle et bredt spekter av ferdigheter for å kunne møte de komplekse utfordringene i det 21. århundre. Å redusere innsatsen på praktiske og kreative fagområder kan ha alvorlige konsekvenser for vår nasjonale kultur og økonomi.

- Vi må ivareta foreldres rett til å velge det beste for sine barn og sørge for at vårt utdanningssystem opprettholder et mangfold av pedagogiske tilbud, skriver Lars Christan Vik, pappa ved Steinerskolen i Ålesund. - For å bygge og vedlikeholde et sterkt Norge trenger vi en mangfoldig og allsidig utdanning som fremmer helhetlig utvikling.

Tidligere har forskere påvist at små barn naturlig besitter mange aspekter av kreativ selvforståelse. Dette inkluderer evnen til å håndtere usikkerhet godt, ha tillit til sin egen intuisjon og å være nysgjerrige og interesserte. Men etter hvert som de vokser opp og deltar i læringskulturer og aktiviteter som legger vekt på riktige svar fremfor kreative ideer, mister de denne selvforståelsen og egenskapen.

Rammene for å ivareta den iboende kreativiteten til små mennesker er ikke slik de burde være i offentlig skole, når måling av prestasjon og løsninger med bare én riktig svar blir de viktigste suksesskriteriene.

Kreativitet er en iboende egenskap hos alle mennesker, men den må øves og brukes. Vi leter ofte etter kreativitet med stor K, men kreativitet med liten k finnes hos alle.

- Sammen med økt investering i rekruttering av engasjerte og dyktige entusiaster i kreative verksteder på norske skoler, kan det, med riktig bruk av midlene, bli rom for barn som både er skapende, kreative og ikke minst glade, skriver Ingrid Holmboe Høibo og Brynjar Olafsson i Utdanningsnytt.

Steinerskolen er en skoleform som har som mål å fremme kreativitet og evnen til problemløsning hos elevene. Steinerskolen legger vekt på å utvikle elevenes fantasi og nysgjerrighet. Gjennom sang, tegning, maling, resitasjon, musikk, skuespill, men også gjennom lek og undring, øves den kreative muskelen hver eneste dag.

Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere, forfattere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling - rett og slett. Kreativitet er noe som angår alle fag i skolen.

Jeg mener at det er viktig å søke balanse mellom økonomisk nødvendighet og investering i våre barns fremtid. Dette innebærer å beskytte foreldres rett til å velge, fremme praktiske og kreative fag, og nøye evaluere digitaliseringens rolle i utdanningssystemet.

Som steinerskolelærer ser jeg daglig hvordan praktiske og kreative fag kan fremme helhetlig utvikling hos barn. Jeg er overbevist om at disse fagområdene er like viktige som akademiske fag for å gi barn de ferdigheter de trenger for å lykkes i livet.

For det tredje er jeg bekymret for muligheten til å velge skole. Det er ikke skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt. Det er en grunnleggende menneskerett for foreldre å ha mulighet til å velge skole for sitt barn, i tråd med sin egen overbevisning.

Å kutte i finansieringen til friskolene er en skikkelig dårlig ide. Regjeringen bør heller styrke finansieringen slik at muligheten til å velge blir mer reell enn den er i dag.

Jeg har nylig skrevet et åpent brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Brevet er publisert både i Utdanningsnytt og Tønsbergs Blad. Der argumenterer jeg blant annet for denne retten.

Som lærer både i Steinerskolen og på Nyskolen i Oslo har jeg sett at friskolene spiller en viktig rolle for barn og unge som ikke har lyktes i den offentlige skolen. Vi får ofte elever som har blitt mobbet, som har hatt negative erfaringer med spesialundervisning, eller som rett og slett ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Vi jobber hardt for å hjelpe disse elevene å finne tilbake til skolen og fullføre grunnskolen.

Regjeringens forslag vil gjøre det vanskeligere for friskolene å ta imot disse elevene. Dette vil føre til at flere elever blir stående utenfor skolen, noe som vil være en tragedie for samfunnet.

Friskolene tilbyr dessuten et viktig pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

Nyskolen i Oslo er en demokratisk grunnskole med egen læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse. Det er unikt i norsk sammenheng.

Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Montessoriskolene er et godt etablert alternativ i skole-Norge.

Målet i steinerpedagogikken er at barn og unges individualitet skal styrkes og sosialiseres på en slik måte at de i voksen alder kan forholde seg til verden ut fra egen trygghet, selvstendig dømmekraft, levende kunnskaper og personlig initiativ. Steinerskolene har nesten 100 år med erfaring her til lands.

De kristne friskolene tilbyr også et alternativ og har lenge vært en del av det samlede skolelandskapet i Norge, med tradisjoner helt tilbake til 1800-tallet.

Felles for disse er at de er ideelle skoler, og hverken kan eller skal tjene penger på å drive skole. Jeg tror med hånda på hjertet at ingen ansvarlig politiker virkelig ønsker å gjøre skoletilbudet i Norge dårligere.

- På den ene siden sier regjeringen at friskoler er velkomne og er viktige som et tilskudd i norske skolefloraen, på den andre strammer den til så det blir umulig å drive − under dekke av å søke rettferdighet. Men det framstår mest som en smålig finte, skriver Dagsavisen på lederplass, under overskriften Hva vil de med å ramme Steinerskolen?

Opprop og demonstrasjon

Et opprop mot regjeringens forslag har samlet lærere, foreldre og andre folk med tilknytning til friskolene. Nylig ble over 32.000 underskrifter overlevert kunnskapsministeren. Oppropet fortsetter å få nye underskrifter. Jeg håper dette bidrar til at ministeren og departementet snur og går i dialog med de involverte. Elevene som går på godkjente skoler i Norge skal ha like rammevilkår.

Underskriftskampanjen er et samarbeid mellom Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steinerskolenes Foreldreforbund.

Oppropet har også engasjert andre deler av skole-Norge. Abelia får nå støtte fra Utdanningsforbundet i et felles utspill til kunnskapsdepartementet, samt til utdannings- og forskningskomiteen.

Der skriver de blant annet at finansieringen av en privatskoleplass må være likeverdig med finansieringen av en skoleplass i den offentlige skolen. Dette håper jeg at ministeren og departementet lytter til!

Regjeringen må bidra til at privatskolene får en mer forutsigbar finansiering. Dette vil gjøre det lettere for privatskolene å planlegge og gjennomføre et godt skoletilbud til elevene.

Onsdag 8. november møtes vi til demonstrasjon i Oslo. Vi ønsker mangfold og valgfrihet i skolen. Vi ønsker økonomisk forutsigbarhet slik at vi kan fortsette å være gode alternativer til den offentlige skolen.

Jeg oppfordrer alle til å stille spørsmål ved retningen utdanningspolitikken tar. La oss jobbe sammen for å sikre at vår nasjons utdanningspolitikk reflekterer verdier og prioriteringer som vil fremme helhetlig utvikling hos alle barn.