5 spørsmål om innføring av KI i skolen

Står du foran et arbeid med å innføre KI-verktøy på din skole? Da kan det være nyttig å stille seg noen viktige spørsmål før du setter i gang.

Av Martin Johannessen

1: Hvorfor innfører vi KI? 
Hva er målet med å ta i bruk KI-verktøy? Er det for å forbedre læringsutbyttet, effektivisere administrative oppgaver eller støtte lærerne i deres arbeid? En klar forståelse av formålet gir et bedre grunnlag for å velge riktige verktøy.

2: Hvordan vil dette påvirke lærerne?
Hva slags støtte trenger lærerne for å føle seg trygge på å bruke KI? Hvilke opplæringsbehov har de, og hvordan kan vi tilpasse støtte til ulike nivåer av teknologisk kompetanse?

3: Hvilken rolle skal KI spille i klasserommet?
Skal KI være en assistent for lærerne, et verktøy for elevene eller begge deler? Hvordan sikrer vi at KI støtter – og ikke forstyrrer – relasjoner og læringsprosesser?

4: Hvordan involverer vi elever i prosessen?
Hva tenker elevene om KI? Hvordan kan vi engasjere dem i å utforske verktøyene og gi tilbakemeldinger som bidrar til bedre tilpasning?

5: Evaluering

Hvilke indikatorer skal vi bruke for å evaluere om KI-verktøyene gir ønsket effekt? Bør vi måle elevengasjement, læringsutbytte, lærernes tilfredshet – eller en kombinasjon av disse?

Ved å reflektere over disse spørsmålene kan du sikre at innføringen av KI-verktøy skjer på en planlagt og inkluderende måte, og at både lærere og elever ser verdien av teknologien.

-----

Les også:

👉 En enkel metode for å introdusere KI i klasserommet

👉 5 strategier for bruk av KI i klasserommet

👉 Nyhetsbrev: Få ukentlige oppdateringer om KI i skole og utdanning her

Seks tilnærminger til bruk av kunstig intelligens

I en verden hvor teknologi stadig utvikler seg, står skoler overfor valget om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere.

Av Martin Johannessen / Bilde: Barbara Anna Zielonka

Et viktig spørsmål ved skolestart er å finne ut hvordan du skal forholde deg til kunstig intelligens og AI-verktøy i jobben din. Vi kan dele det opp i 6 kategorier:

🚫 Totalt forbud: Ingen bruk av AI-verktøy er tillatt. For eksempel kan en skole bestemme at ChatGPT eller andre AI-verktøy ikke skal brukes i det hele tatt for å forhindre juks eller plagiering.

⛔ Begrenset bruk: AI kan brukes, men bare i bestemte situasjoner eller for bestemte oppgaver. For eksempel kan lærere bruke AI for å rette flervalgsoppgaver, men ikke for å vurdere tekster.

🧪 Forsiktig eksperimentering: Lærere og elever oppfordres til å utforske AI-verktøy, men med veiledning og tilsyn. For eksempel kan en klasse prøve en ny AI-basert læringsapp i et bestemt fag, men med lærerens veiledning.

⌛ Gradvis integrering: AI-verktøy blir sakte integrert i undervisningen. For eksempel kan en skole begynne med å bruke AI for leksehjelp og deretter utvide til andre områder som planlegging av undervisning.

⚖️ Balansert bruk: AI-verktøy brukes regelmessig, men sammen med tradisjonelle undervisningsmetoder. For eksempel kan en lærer bruke AI for å gi tilpassede anbefalinger til elever, men fortsatt ha gruppediskusjoner og tradisjonelle undervisning.

🌐 Åpen bruk: Det er ingen begrensninger på hvordan AI kan brukes, og både lærere og elever oppfordres til å bruke AI-verktøy så mye som mulig. For eksempel kan elevene bruke AI for å hjelpe med forskningsprosjekter, presentasjoner, og til og med for å skape nytt innhold.

I dagens digitale tidsalder er integreringen av kunstig intelligens i utdanningen blitt et sentralt tema. Fra totalt forbud til åpen bruk, skoler og lærere står overfor valget om hvordan de best kan utnytte AI-verktøy for å forbedre læringsopplevelsen.

Mens noen skoler velger en konservativ tilnærming av frykt for misbruk eller avhengighet, ser andre mulighetene AI tilbyr for å skape en mer personlig og engasjerende læringsopplevelse.

Det viktigste er å finne en balanse som sikrer at teknologien tjener elevenes behov, samtidig som den opprettholder integriteten til den pedagogiske prosessen. Uansett tilnærming, er det klart at AI har en plass i fremtidens klasserom, og det er opp til hver institusjon å bestemme hvordan de vil navigere i dette nye utdanningslandskapet.

... ... ... ... ... ...

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI i skolen med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

Rekk opp hånda! ep. 277: AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen - med Øystein Gilje

Kunstig intelligens er i ferd med å endre arbeidslivet, utdanning og praksis i klasserommet. Den økende bruken av AI-verktøy som ChatGPT i skolen og høyere utdanning gjør at vi må tenke nye tanker. Med den hurtig økende integrasjonen av AI må skolen vurderer formålet med utdanning i lys av disse store konsekvensene.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

For ikke så lenge siden snakket jeg med Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo og Marie Olafsen, IKT-rådgiver i Asker kommune. Det resulterte i episoden AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning. Den fikk forbausende mange grinete og krasse kommentarer, ofte basert på uvitenhet. Men til tross for kritiske tilbakemeldinger, mener jeg vi nå står i startgropa på en ny ære i klasserommet. Kunstig intelligens har kommet for å bli.

For seks år siden ga Øystein Gilje ut boken "Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen" (Fagbokforlaget, 2017). Mye har skjedd i mellomtiden, og nå er han i gang med å skrive en utgave av boka. Gilje er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

Hva vil skje i årene som kommer? Hva er skolens spesifikke mål med å innføre teknologi? Hva trenger vi å lære om kunstig intelligens i skolen?

Mange som skriver om kunstig intelligens for tiden, snakker om etiske aspekter og personvern. Det er behov for nasjonale og internasjonale reguleringer. Men hva må på plass?

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.

💡 Ressurser:

📩 Nyhetsbrev: ChatGPT i skolen (LinkedIn)

👉 Artikkelsamling om ChatGPT og AI i skolen

👉 ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke AI effektivt for læring

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker

🔧 AI Educator Tools: En stor liste over AI-verktøy som kan være nyttige for oss lærere

Rekk opp hånda! ep. 276: Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker

Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I ukens episode av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene.

- Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

Av Martin Johannessen

Foto: Morten Goodwin

Kunstig intelligens har på kort tid gått fra å være et slags futuristisk konsept til å bli en integrert del av hverdagen vår. Denne teknologiske revolusjonen har ført til store endringer i mange sektorer, inkludert utdanningen. Men hva betyr disse endringene for oss og hvordan skal vi tilpasse oss dem i skolen?

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om den økende integrasjonen av kunstig intelligens i arbeidslivet, samfunnet og i utdanningen, og hvordan skolen må tenke nytt og vurdere formålet med utdanning i lys av disse store endringene.

Morten Goodwin er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og nestleder ved senteret for forskning på kunstig intelligens. Goodwin er også forfatter av boken "AI - myten om maskinene" (Humanist forlag, 2020). Boka burde være på din personlige pensumliste. Goodwin har fulgt utviklingen av AI tett gjennom mange år og er en ledende ekspert på området.

Episoden inngår i en serie der vi ser på kunstig intelligens i skolen fra ulike sider og aspekter. Gjester i de kommende episodene er Øystein Gilje, Marte Blikstad-Balas, Odin Hetland Nøsen og Carl Andreas Myrland. Følg med!

Er kunstig intelligens noe å være redd for? Ja, ifølge en ny undersøkelse: Mer enn fire av ti nordmenn bekymrer seg for kunstig intelligens.

Ifølge en undersøkelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), uttrykte 43% av de spurte bekymring for kunstig intelligens, med kvinner generelt mer bekymret enn menn.

Undersøkelsen avslører en betydelig andel av befolkningen som er bekymret for kunstig intelligens, med kvinner litt mer bekymret enn menn. Det er interessant å merke seg at bekymringene er like fordelt mellom de yngste og eldste aldersgruppene.

Disse funnene understreker viktigheten av å øke bevisstheten og forståelsen rundt AI-teknologi og dens potensielle innvirkning på samfunnet, slik at man kan redusere frykten og skape en mer informert offentlig debatt om AI og dens rolle i fremtiden.

Undersøkelsen er dessuten et meget godt argument for at vi må bruke og forholde oss til kunstig intelligens i skolen; fra første klasse og opp i høyere utdanning.

I USA er tallene høyere. Mer enn to tredjedeler av amerikanerne er bekymret for de negative effektene av AI, og 61% tror det kan true sivilisasjonen.

- Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

AI-teknologier som ChatGPT har hatt en enorm global innflytelse på relativt kort tid, noe som har vekket både begeistring og bekymring. Goodwin deler sine tanker om de mest positive aspektene ved AI, men også om det er grunn til bekymring.



Les også:

Vi er alle redde – men å regulere AI basert på frykt er den største trusselen (digi.no)

OpenAI-sjef: – Kunstig intelligens må begrenses (NRK)

Et kappløp uten regler (Klassekampen)

ChatGPT presser danske uddannelser: "Det kan ende i et våbenkapløb" (Ing/Radar)

AI threatens humanity’s future, 61% of Americans say: Reuters/Ipsos poll (Reuters)

Elev med virkning: Skolen som en demokratisk arena for barn og unge

Elevmedvirkning er en demokratisk rettighet og en viktig del av skolegangen. Når elevene blir hørt og får uttrykke sine meninger, kan det føre til økt læringseffekt og bedre engasjement i klasserommet. I dette blogginnlegget ser jeg nærmere på hva elevmedvirkning innebærer, hvordan det kan praktiseres i skolen, og hvilken betydning det har for demokratisk deltakelse blant barn og unge.

Av Martin Johannessen

Elevmedvirkning bidrar til å øke læringseffekten. Når elever får mulighet til å uttrykke sine egne meninger og delta i diskusjoner om læringsprosessen, kan dette føre til at de lærer mer effektivt og husker stoffet lenger.

Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Elevmedvirkning betyr at elevene får uttrykke meningene sine, blir tatt på alvor og har innflytelse i alt som berører dem på skolen.

Elevmedvirkning er viktig for å fremme demokratisk deltakelse blant barn og unge. Elevrådet er en del av dette, men ikke alt. En skole med et sunt elevdemokrati er alltid i dialog med elevene om vurdering, undervisning og andre saker som angår dem.

Retten til elevmedvirkning er nedfelt lover og forskrifter. Likevel er det ofte litt tilfeldig hvordan det blir håndtert.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det endringer som inkluderer lovfestet rett for elever til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, samt tydeliggjøring av elevenes selvråderett fra de er 15 år. Dette er gode nyheter og et skritt i riktig retning for å styrke elevmedvirkningen i skolen.

Men hvordan praktiseres egentlig elevmedvirkning i skolen?

Professor Tobias Werler gikk til forskningen for å bidra til nettopp dette, til at alle elever skal få en skolegang der de får utviklet sitt potensial og kunne bli hørt.

– Jeg ønsker å bidra med kunnskap som gjør at skolen, og egentlig all undervisning, kan praktiseres på en måte som møter menneskets behov. Alt som er med på å bidra til at mennesker kan leve gode liv og hvordan det kan realiseres sammen med andre, sier han i et intervju med Forskning.no.

Sagt på en enkel måte skal skolen skal bidra til at elevene er herre i eget hus, mener han.

– Skolen er bygget rundt elevens mangfold, at elever er forskjellige. Målet er å bygge opp elevens liv. Læreren representerer storsamfunnet og har makt, men denne avstanden minimeres over tid i løpet av skolegangen.

Lærerens rolle
Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.

─ Vi vet fra forskingen at det er litt varierende hvordan og hvor mye elevene er involverte i saker som de er interesserte i, sier Nora Elise Hesby Mathé ved Universitet i Oslo.

Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.

Hun har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen. Hør mer om dette i denne episoden av Rekk opp hånda:

Demokrati i klasserommet
Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.

Min tidligere arbeidsplass, Nyskolen i Oslo, er den eneste demokratiske grunnskolen i Norge. Der har de alltid tatt elevmedvirkning på alvor. I 2020 fikk skolen sin egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse:

Demokratisk væremåte innebærer at alle lærer og praktiserer dialog, altså kommunikasjon med interesse og oppmerksomhet begge veier. Det krever at vi har grunnleggende respekt for hverandres behov for trygghet, tilhørighet og særpreg, og det krever at vi får utvikle resiliens, sosiale ferdigheter og kunnskap slik at vi kan komme oss gjennom vanskeligheter uten å ty til vold eller krenkelser, og samtidig kan arbeide for å nå mål vi har satt oss.

Vi må altså respektere hverandres behov for trygghet, tilhørighet og ulikheter. Samtidig er det viktig å utvikle ferdigheter og kunnskap som gjør oss i stand til å takle utfordringer uten å bruke vold eller krenkelser. Dette vil hjelpe oss å nå våre mål på en positiv og inkluderende måte.

Skoler som tar dette på alvor er gode skoler både for foresatte, elever og lærere.

På Nyskolen praktiseres elevdemokratiet på flere måter. Skolen har et felles allmøte for alle elever og ansatte en gang i uka og tilsvarende møter for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevrådet på Nyskolen har en tydelig og definert rolle i dette arbeidet.

I forskningen til Tobias Werler har han vært opptatt av det som kalles Lived democracy i utdanning. Sentralt her er at elevenes ytringer skal føre til endring. For at det skal skje, må barn og unge gis mulighet til å medvirke i temaer som angår dem.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo og sammen har vi gitt ut boka Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021). Der kan du lese konkret hvordan de jobber med dette.

Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din. Les forordet og mer om boka her.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:

Hvordan har det seg at Nyskolen i Oslo er landets eneste demokratiske grunnskole? Det får du høre mer om i denne episoden av Rekk opp hånda:

Tips på tampen

Å gi elevene større innflytelse i klasserommet er en av nøklene til å skape engasjement og motivasjon i skolen. Når elevene føler at de blir hørt og at deres spørsmål og innspill funker det som en boost i læringsprosessen. Elever som blir hørt får en tydeligere stemme.

En effektiv måte å inkludere elevene på er å bygge videre på  det de lurer på, svare på spørsmål og innspill. Når elevene deler sine tanker om et emne, er det viktig å la dem få sjansen til å utforske dette videre og legge til rette for at de kan gjøre dette i samarbeid med klassen. Dette kan hjelpe dem med å føle seg tryggere med overfor egne ideer og samtidig et godt utgangspunkt for å starte diskusjoner.

Ved å involvere elevene i planleggingen av undervisningen, gir vi dem også en følelse av eierskap til læringsprosessen. La elevene få være med på å velge tema for neste periode og la dem formulere faglige spørsmål til diskusjon og utforsking.

Det er også viktig å gi elevene kunnskap om forskjellige former for medvirkning, både som innspill og beslutningstaking. Dette kan inkludere å la elevene diskutere i par eller grupper, og deretter dele sine tanker med klassen (IGP). Andre former for medvirkning kan være å la alle skrive noe på en lapp til læreren, ha håndsopprekning og anonym avstemning, eller digital innsending av spørsmål eller innspill.

Gjennom å gi elevene større innflytelse og medvirkning i klasserommet, kan vi bidra til å skape en mer engasjerende og relevant læringsopplevelse for dem. La oss starte med å lytte til elevene og gi dem muligheten til å forme sin egen læringsprosess.

Rekk opp hånda! ep. 273: Liv Cathrine Krogh: En tydelig stemme i skoledebatten

Liv Cathrine Krogh er kjent for oss skolefolk fra bloggen Gammal sur lektor. Gjennom bloggen og kronikker er hun en tydelig stemme med sterke meninger i skoledebatten. Formålet er å tone flagg, sier ukens gjest i Rekk opp hånda.

Av Martin Johannessen

I denne episoden av Rekk opp hånda er det Krogh som velger tema. Vi snakker om lesing, litteratur, skolepolitikk og personlige erfaringer. Og litt om kunstig intelligens.

- Langlesing gir utholdenhet, kreativitet og kritisk tilnærming, sier hun. - Lesing er dybdelæring.

Det er en påstand jeg skriver under på. Nestleder i Norsk Bibliotekforening, Helene Voldner hevder det samme. Hun sier til Dagsavisen at alle bør lese nok til å holde lesingen ved like, og akkurat så mye at det gjør dem lykkelige, nysgjerrige, kreative og til dagdrømmere.

- Alt vi setter bort, blir vi dårligere til, sier Krogh. Det er kortversjonen av hva kunstig intelligens og verktøy som ChatGPT kan føre til, mener hun.

Hvorfor bruker skolepolitikerne skolepengene som investering i fond og ikke i klasserommet? Noen ganger virker det som om det å være skolepolitiker bare er et hvileskjær på den videre politiske klatrestigen. Det får du høre mer om i ukens episode.

Liv Cathrine Krogh har tidligere jobbet som litt av hvert, blant annet på Horten videregående skole sammen med broren min, Bjarne Johannessen. Hun har lang fartstid fra skolen, 13 år i vgs (2006-2007 og 2010-2022) og 4 år i grunnskole (1995-1998). Er lektor i norskdidaktikk, med hovedfag i litteraturvitenskap og har undervist i norsk, religion/etikk, samfunnskunnskap, historie og kommunikasjon/kultur.

Hvem eier språket? Med Åse Wetås i Språkrådet (Rekk opp hånda, 2023)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Utfordringene med å lage retningslinjer for kunstig intelligens i utdanningen

Kunstig intelligens (KI) har endret måten vi lever og arbeider på, og utdanning er intet unntak. Skoler og kommuner står overfor utfordringer når de skal lage gode retningslinjer for bruk av denne teknologien i utdanningen. Her er noen av årsakene til at dette kan være vanskelig. Nederst i innlegget finner du forslag til retningslinjer.

Av Martin Johannessen og ChatGPT-4

Teknologisk utvikling og mangel på forståelse for dette kan være to årsaker. Kunstig intelligens utvikler seg raskt, og det kan være utfordrende å holde tritt med endringene. Skoler og kommuner som ikke har tilstrekkelig kompetanse om KI, kan ha problemer med å forstå konsekvensene av bruken, noe som gjør det vanskelig å lage gode retningslinjer. For å løse dette problemet må utdanningssektoren satse på å øke kompetansen om KI og teknologi generelt.

KI-systemer kan samle inn og analysere store mengder data om elever, noe som reiser bekymringer om personvern og etiske forhold. Skoler og kommuner må sørge for at retningslinjer tar hensyn til både lovverk og etiske normer. Dette krever grundig evaluering av KI-systemenes potensielle innvirkning på elevers privatliv og rettigheter, og utvikling av tiltak som beskytter deres informasjon og interesser.

Det er viktig å sikre at KI-systemer i utdanningen er utformet på en måte som fremmer mangfold og inkludering. For eksempel kan det være nødvendig å vurdere hvordan KI-verktøy kan tilpasses for å møte behovene til elever med ulik bakgrunn, ferdigheter og læringsevner. Dette krever et godt samarbeid mellom skoler, kommuner og utviklere for å utforme retningslinjer som fremmer en inkluderende læringsopplevelse for alle elever.

Det kan være vanskelig å måle effektiviteten og kvaliteten på KI-baserte undervisningsverktøy og metoder. Skoler og kommuner må lage retningslinjer som sikrer at KI-verktøyene evalueres jevnlig og at de holder høy kvalitet. Dette kan involvere å utvikle standardiserte metoder for å vurdere KI-verktøyenes pedagogiske effekt og deres innvirkning på elevers læring og trivsel.

- Ukritisk optimisme og uspesifikk pessimisme dominerer typisk dagens diskusjon om digital læring, skriver Natalia I. Kucirkova og Trond Ingebretsen i denne kronikken.

- Vi må forbi denne polariseringen, og i stedet sentralisere debatten rundt “evidens”. Det vil si vitenskapelig grunnlag for å beslutte hvilke teknologier vi bruker, i hvilken sammenheng og med hvilke barn. Vi må gå fra å lete etter skyldige (verken lærere, Edtech-bransjen, myndigheter eller forskere er alene ansvarlige for dårlig teknologibruk). La oss heller snakke om hvordan vi i fellesskap kan fikse et ødelagt økosystem. Da må vi løfte blikket, skriver de.

Det er ingen tvil om at KI har stort potensial for å forbedre utdanningen. Imidlertid er det viktig at skoler og kommuner utvikler gode retningslinjer som sikrer at KI-verktøyene brukes på en ansvarlig og inkluderende måte. Dette innebærer å investere i teknologisk kompetanse, ivareta personvern og etikk, fremme mangfold og inkludering, og sørge for kvalitetssikring og evaluering av KI-verktøy.

For å oppnå dette må skoler, kommuner og politikere samarbeide tett med KI-utviklere, lærere, elever og foreldre. Dialog og felles forståelse mellom disse aktørene er nøkkelen til å lage retningslinjer som ivaretar både pedagogiske og etiske hensyn.

I tillegg bør det legges vekt på kontinuerlig opplæring og profesjonell utvikling for lærere og skoleledere, slik at de kan holde tritt med den raske utviklingen innen KI og utdanningsteknologi. Dette vil også bidra til å skape en kultur av innovasjon og læring i utdanningssektoren, noe som vil være avgjørende for å utnytte KI-teknologiens fulle potensial.

Det er viktig å huske at KI ikke er en erstatning for menneskelig interaksjon og veiledning fra læreren i utdanningen. I stedet bør KI-verktøy brukes som en støtte for lærere, og som en måte å berike og individualisere læringsopplevelsen for elever. Gode retningslinjer vil bidra til å finne en balanse mellom KI-teknologi og menneskelig innsikt, slik at vi kan forme en fremtid for utdanningen som er både teknologisk avansert og menneskelig drevet.

Retningslinjer generert av ChatGPT-4
Min ledetekst: var Lag felles retningslinjer for bruk av AI chatbot og AI generelt i undervisning, for skoler og universiteter. Under finner du responsen. Hva ville du endret?

Felles retningslinjer for bruk av AI chatbot og AI generelt i undervisning for skoler og universiteter:

1. Formål og målsettinger

AI-teknologi skal brukes til å styrke og supplere tradisjonell undervisning, fremme engasjement og læring, og tilrettelegge for inkludering og tilpasning. Målet er å forbedre læringseffekten og støtte lærere og studenter i deres utdanningsreise.

2. Personvern og datasikkerhet

Skoler og universiteter må sørge for at AI-verktøy overholder nasjonale og internasjonale personvernlover, samt datasikkerhetsstandarder. Student- og lærerdata skal beskyttes, og samtykke skal innhentes før innsamling og behandling av personopplysninger.

3. Etisk bruk

AI-verktøy skal brukes på en etisk og ansvarlig måte. Det innebærer å unngå diskriminering, sikre like muligheter og respekt for personvernet. Algoritmer og beslutningsprosesser bør være gjennomsiktige og forklarbare.

4. Tilgjengelighet og inkludering

AI-verktøy skal være tilgjengelige for alle elever og studenter, uavhengig av deres bakgrunn, evner eller behov. Universell utforming og tilpasning skal være sentrale prinsipper for å sikre inkludering og tilrettelegging.

5. Kvalitet og effektivitet

Skoler og universiteter må velge AI-verktøy som er effektive, pålitelige og basert på forskning og beste praksis innen pedagogikk og teknologi. AI-verktøyene skal evalueres regelmessig for å sikre at de bidrar til bedre læring og støtter utdanningsmålene.

6. Kompetanse og opplæring

Lærere og ansatte skal gis opplæring og støtte i bruk av AI-verktøy. Det bør legges til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling og erfaringsdeling mellom ansatte.

7. Samarbeid og partnerskap

Skoler og universiteter bør samarbeide med andre institusjoner, eksperter og AI-leverandører for å sikre tilgang til beste praksis, nyeste teknologi og kompetanse innen AI og pedagogikk.

8. Kritisk tenkning og digital dannelse

Elever og studenter skal lære om AI og chatbots som en del av deres digitale dannelse. De bør utvikle kritisk tenkning og forståelse av hvordan AI-teknologi fungerer, samt potensielle fordeler, utfordringer og etiske dilemmaer knyttet til bruken.

9. Student- og lærermedvirkning

Studenter og lærere skal involveres i beslutningsprosesser og evalueringer knyttet til innføring og bruk av AI-verktøy. Dette vil sikre at verktøyene er relevant og tilpasset deres behov og preferanser.

10. Kontinuerlig utvikling og forbedring

Skoler og universiteter bør forplikte seg til kontinuerlig utvikling og forbedring av AI-verktøy og -praksis i utdanningssektoren. Dette innebærer å holde seg oppdatert på ny forskning, teknologi og pedagogikk, samt å være villig til å tilpasse og endre strategier og verktøy ved behov.

11. Sikkerhet og nettvett

Skoler og universiteter må sikre at AI-verktøy og chatbots brukes på en sikker måte og i tråd med regler for nettvett. Dette inkluderer beskyttelse mot nettmobbing, trakassering og andre skadelige atferd, samt oppmuntring til konstruktiv kommunikasjon og samarbeid.

12. Ansvarliggjøring og tilsyn

Det bør opprettes systemer for ansvarliggjøring og tilsyn for å sikre at AI-verktøy og chatbots brukes på en etisk og effektiv måte. Dette kan innebære eksterne revisjoner, interne vurderinger og rapportering til relevante myndigheter.

13. Balanse mellom teknologi og menneskelig interaksjon

AI-verktøy og chatbots skal ikke erstatte menneskelig interaksjon og veiledning, men heller komplementere og styrke den. Det er viktig å opprettholde en balanse mellom teknologisk og menneskelig støtte for å sikre en helhetlig og effektiv læringserfaring.

14. Åpenhet og kommunikasjon

Skoler og universiteter skal være åpne og transparente om bruken av AI-verktøy og chatbots. Dette inkluderer kommunikasjon med studenter, lærere, foreldre og samfunnet om formålet, målsettingene, metodene og resultatene av AI-basert undervisning.

15. Bærekraft og miljøhensyn

Ved valg og bruk av AI-verktøy og chatbots bør skoler og universiteter ta hensyn til bærekraft og miljøpåvirkning, inkludert energiforbruk, ressursbruk og avfallshåndtering. Det er viktig å fremme en bærekraftig og miljøvennlig bruk av AI-teknologi i utdanningssektoren.

Les også:

Strategier for bruk av ChatGPT i klasserommet

ChatGPT for skoleledere

Slik kan elevene kan bruke ChatGPT - sortert etter fag

Bilde: Clipdrop

ChatGPT for skoleledere

Som skoleleder må du forholde deg til ChatGPT og kunstig intelligens. Denne kraftfulle nye teknologien brer seg stadig utover nye områder og inn i skolen. Den integreres i Microsoft 365, Bing Chat, Chrome og mange andre tjenester der elever og ansatte allerede har tilgang. Derfor må du være nysgjerrig og holde deg oppdatert.

Av Martin Johannessen

Skoleledere må tørre å ta sjanser, prøve ut nye metoder og akseptere forandringer. De må være klar for å utfordre det etablerte, stille spørsmål ved tidligere undervisningsmetoder og være åpen for nye tanker.

Kunstig intelligens (KI) er mer enn en tanke, det er en realitet som angår skolen i høy grad. Skoleledere kan skape fantastiske muligheter for seg selv, lærerne og elevene. De kan skape et læringsmiljø som er engasjerende, levende og tilpasningsdyktig.

Men det går ikke av seg selv. Vi trenger mot og nytenkning for å ta imot disse nye teknologiene og endringene de medfører. Og vi trenger en plan. Innovasjon kommer ikke av seg selv. Men med en plan og strategi kan en god skoleleder hjelpe lærerne og elevene med å utvikle ferdighetene og kunnskapen de trenger for å lykkes i den revolusjonen som kunstig intelligens er.

Alle må forberede seg på en fremtid der KI ikke bare er et verktøy, men en integrert del av hverdagen.

Alle skoler må forberede ansatte og elever på en digital hverdag der KI og GPT-teknologier integreres i stadig flere verktøy. Over 100 nye KI-verktøy lanseres hver uke. Det er umulig å ha oversikt over alt sammen. Men det er heller ikke nødvendig. Det som er nødvendig er at du holder deg oppdatert på de KI-verktøyene skolen din bruker.

Les også: Strategier for bruk av ChatGPT i klasserommet

Som skoleleder er det ikke nødvendigvis du som er eksperten, men du har ekspertene i kollegiet. Eller som Sam Altman, leder av OpenAI som står bak ChatGPT, sier i dette intervjuet: - Jeg er ikke så god på å skrive prompts, men jeg kjenner folk som er det.

Det er mye som er er morsomt, frustrerende og fantastisk med skolen. Kunstig intelligens er alt dette og mye mer.

Du har helt sikkert mye digital kompetanse i kollegiet og lærergruppa allerede. Disse burde få tid til å diskutere både utfordringer og nytteverdien av å ta i bruk KI-baserte verktøy på skolen.

Som skoleleder er det din oppgave å veilede lærerne og elevene gjennom den endringen som KI på skolen og i klasserommet innebærer.

Jeg tror at dersom du tar utgangspunkt i de følgende fem egenskapene, så vil du lykkes med å implementere bruk av KI-verktøy, som ChatGPT, på din skole: samarbeidsvillig, inkluderende, tilpasningsdyktig, etisk og lærevillig. Under forklarer jeg kort hva jeg mener.

Samarbeidsvillig

Samarbeid med andre skoler i kommunen, høyskoler, universiteter og andre utdanningsorganisasjoner (hvis du er så heldig å ha de i nærheten). Hensikten er å dele data, innsikt, ekspertise, erfaringer og ressurser. Dere kan for eksempel møtes på Teams en gang i uka.

Sett sammen et mangfoldige team på skolen som har ulike perspektiver, ferdigheter og erfaringer med å jobbe med KI-løsninger. Oppmuntre til åpen kommunikasjon og transparens for å bygge tillit i kollegiet. Lag tilsvarende team i kommunen der skole-teamene kan jobbe på tvers av skolene. Sett av tid slik at teamene kan jobbe.

Ved å være samarbeidsvillige, kan skoleledere bygge et solid grunnlag i organisasjonen og sørge for at KI brukes effektivt, etisk og møter behovene til elever og ansatte.

Inkluderende

Det er viktig å forhindre en digital kløft på skolen din. Selv om alle har tilgang på teknologi, har ikke alle like gode digitale ferdigheter. I møte med KI er det derfor viktig at vi kan lære av hverandre.

To tips er for å komme i gang er kompetansepakka om kunstig intelligens fra Tenk.Faktisk og kurset fra lærer Barbara Anna Zielonka ved Nannestad vgs og OsloMet: Innføring i ChatGPT for lærere. Kurset koster 100 kroner.

Du kan også vurdere om skolen skal betale for et ChatGPT Plus-abonnement.

Tilpasningsdyktig

Det er kanskje opplagt at man må være tilpasningsdyktig for å tilpasse seg nye teknologier, men det er viktig å minne seg selv på dette en gang i blant. Det er lett å stivne i formen.

Som skoleleder er det flere måter å sørge for dette i kollegiet: sett av tid i fellestiden, la KI-team jobbe og presentere for kollegiet, lek med verktøyene - også med elevene, og hold deg oppdatert. Selv abonnerer jeg på The Rundown AI, et av de bedre nyhetsbrevene som handler om kunstig intelligens, for å ha en viss oversikt.

En tilpasningsdyktig skoleleder vil holde seg oppdatert på utviklingen og være villig til å prøve ut nye verktøy og teknologier for å se hvordan de kan være til nytte for lærerne og elevene.

Når nye verktøy og teknologier tas i bruk, kan det hende at du må bruke andre strategier for å få mest mulig ut av verktøyene. På den måten kan du oppdage nye og bedre måter å undervise på som kommer elevene til gode.

Alle lærer av sine feil, også du. Tilpasningsdyktige skoleledere er villig til å lære av feilene sine og gjøre justeringer i tilnærmingen etter behov. I KI-verdenen, der ting endrer seg raskt, er dette spesielt viktig, ettersom det kan hjelpe deg og kollegene med å unngå å bli fastlåst i en bestemt måte å gjøre ting på og i stedet være åpne for nye muligheter som dukker opp.

Etisk

Enten vi vil eller ei, har "alle" nå tilgang på veldig kraftige KI-verktøy. ChatGPT fikk over en million bruker i løpet av fem dager, og over 100 millioner i løpet av to måneder. Nå kan vi snakke med en maskin og den kommer med fornuftig respons på det vi ber om. Det byr på etiske utfordringer.

Kunstig intelligens kommer til å ha en gjennomgripende påvirkning på utdanning og arbeidsliv. Faren for å skade enkeltpersoner og samfunnet er tilstede. Den vil ha stor innvirkning på måten vi jobber på og kommuniserer med hverandre. Som skoleleder har du et ansvar for at teknologien blir brukt på en etisk og forsvarlig måte. Vi må derfor ta ansvar og gjøre bevisste valg.

Skoleledere som prioriterer etikk bidrar til å sikre at praksis blir utformet på en rettferdig og likeverdig måte. Å være etisk i bruken av KI bidrar til å bygge tillit og troverdighet hos elever, foreldre og lærere. Det betyr også at du bruker KI på en pedagogisk og konstruktiv måte.

Lærevillig
De beste lederne slutter aldri å lære. Det er mye å følge med på når det gjelder utviklingen og bruken av KI-verktøy i skolen. Nyhetsbrevene fra The Rundown AI er allerede nevnt. Det er også smart å bli medlem av ChatGPT Norge - kunstig intelligens i undervisningen på Facebook og lytte til podcastene Pedagogisk intelligens og AI Breakfast Podcast. Delta i diskusjonen.

Men du må også være nysgjerrige på emnet og søke kunnskap i artikler, kronikker og bøker. Selv leser jeg AI for Educators av amerikanske Matt Miller. Han skriver godt og pedagogisk om hvordan ChatGPT kan bli brukt på en positiv måte i klasserommet.

Hvis du viser at du er i gang med å lære deg noe nytt, er du samtidig en inspirasjon for kollegene dine. Livslang læring handler om å være åpen for nye ideer og villig til å lære av feil.

Derfor er det viktig å alltid fremme en læringskultur på skolen. Det kan i beste fall føre til en mer innovativ og fremtidsrettet skolekultur, noe som vil komme både lærere og elever til gode.

Husk også å koble deg på KI-teamene du har opprettet (hvis du følger rådene ovenfor) på skolen og i kommunen. Ved å bygge et sterkt fagnettverk skaper du et støttende fellesskap. Det kommer alle til gode.

Selv om teknologi og kunstig intelligens kan være nyttige verktøy for skoleledere, lærere og elever, kan den aldri erstatte det som er essensen i klasserommet: læreren med hjerne, hjerte og menneskelighet, og evnen til å skape gode relasjoner.

Jeg håper disse tipsene er til nytte for deg. Vi er fortsatt i startgropa når det gjelder KI på skolen. Og noe av det smarteste du kan gjøre er å være så godt forberedt som du kan. Lykke til med kunstig intelligens og ChatGPT på skolen din!

Illustrasjon: Bildet er generert ved hjelp av DALL-E2