7 måter å skape engasjement i undervisningen

Hvordan skaper vi engasjement i klasserommet? Først og fremst ved å gjøre læringen relevant for elevenes egne liv. Når elevene ser sammenhenger, øker motivasjonen. Variasjon i arbeidsformer holder oppmerksomheten oppe, og humor gjør det tryggere å delta.

Av Martin Johannessen

Engasjerte elever lærer mer, husker bedre og opplever skolen som meningsfull. Som lærere kan vi bidra til å øke engasjementet gjennom enkle grep i klasserommet. Her er 7 enkle knep til å gjøre læringen i klasserommet mer engasjerende:

Gjør det relevant: Knytt fagstoffet til elevenes erfaringer og interesser. For å skape engasjement i klasserommet er det viktig å gjøre læringen relevant. Når vi knytter fagstoffet til elevenes egne opplevelser og hverdag, får de øye på sammenhenger med sitt eget liv – og motivasjonen øker.

Variasjon er viktig: Variasjon spiller en stor rolle. Ved å veksle mellom aktiviteter som gruppearbeid, diskusjoner, digitale oppgaver og praktiske aktiviteter, får flere elever mulighet til å følge med og delta aktivt.

Bruk humor: Humor er et effektivt virkemiddel her. Et smil eller en morsom kommentar letter på stemningen og gjør det tryggere å delta. Humor bidrar til å styrke relasjonen mellom lærer og elev.

Elevmedvirkning: Engasjement handler om å gi elevene medvirkning. Når de får være med å bestemme tema, arbeidsmåte eller presentasjonsform, opplever de større eierskap til læringsprosessen.

Sosialt klasserom: Samtidig bør klasserommet være et sosialt rom, der samarbeid og dialog står sentralt. Elever lærer mye av å forklare for hverandre og av å løse oppgaver sammen.

Fortell historier: Bruk fortellinger som setter fagstoffet inn i en kontekst. Historier gjør læringen mer levende og lettere å huske.

By på deg selv: Entusiasmen din er smittsom! Når du formidler med engasjement og energi, blir elevene mer oppmerksomme og deltakende.

Engasjerte elever skapes av engasjerte lærere - lykke til!

Rekk opp hånda! ep. 301: Elevmedvirkning som endrer skolen - med Endre Helsem

Ny episode av Rekk opp hånda: Kan elevmedvirkning føre til store endringer på en skole? På Akademiet i Drammen blir elevenes stemme hørt og tatt på alvor.

Av Martin Johannessen / Foto: Joachim Sandvik

Endre Helsem er lærer i bånn og rektor på Akademiet Drammen Sundland. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda.

“Vi tror at elever som får være en aktiv medskaper av læring er mer motiverte, og gjør gode personlige valg”, skriver de på sine nettsider.

Skolen har latt elevene være med på å bestemme hvordan skolehverdagen skal se ut. Dette er en interessant prosess du får høre mer om i denne episoden.

På Akademiet deltar nemlig elevene aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Men hvordan jobber de? Hvordan organiserer skolen dette i praksis?

👉 Les mer om elevmedvirkning her!

Rekk opp hånda! ep. 285: Bli med på Barnas Valg: Hvordan ser lokalpolitikken ut hvis barn fikk bestemme?

Barnas Valg gir barn og unge en unik mulighet til å engasjere seg i demokratiet, lære om politikk og til og med avgi sin egen stemme. Bli kjent med dette prosjektet i ukas episode av Rekk opp hånda med Mette Bjerkaas fra Redd Barna.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Følg meg på Facebook, X/Twitter og LinkedIn

Barnas Valg er et av Norges største demokratiprosjekter for barn, og inneholder et helt univers av kunnskap om politikk og demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda møter du Mette Bjerkaas, tidligere lærer og nåværende seniorrådgiver for utdanning i Redd Barna.

Her kan barn og unge bli bedre kjent med partiene og partilederne, de kan ta en helt egen valgomat for barn. De kan lese barnevennlige partiprogrammer fra alle de politiske partiene som stiller til valg i kommune- og fylkestingsvalget. Og så kan de selvfølgelig stemme.

Målet er å styrke barnas kunnskap, deltakelse, engasjement og forståelse for demokratiet.

Gjennom Barnas Valg skal elevene utforske eget engasjement, bli kjent med kommunestyre- og fylkestingsvalg gjennom barnevennlige partiprogrammer, filmer, tekster, utforskeroppgaver og valgomat som er laget på barns premisser.

Barnas Valg ble arrangert for første gang i 2017, og årets utgave er den fjerde i rekken. I 2021 var det hele 70 000 barn og unge som avga sin stemme.

Gjennom Barnas Valg får barn fra femte til tiende trinn over hele Norge muligheten til å sette sitt preg på lokalpolitikken. De går til valgurnene for å gi sin stemme og viser hvordan politikken ville sett ut om barn hadde vært med å bestemme.

7. september avsluttes Barnas Valg, og dagen etter, den 8. september, vil vinnerne bli kunngjort.

Rekk opp hånda! ep. 275: Engebråtenbloggen - ungdommens mangfold av meninger

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om en av de mest inspirerende formene for elevmedvirkning jeg vet om: Engebråtenbloggen - der elever tar ordet og skriver om saker de er opptatt av.

Av Martin Johannessen

Engebråtenbloggen er en blogg der elever ved Engebråten skole i Oslo får muligheten til å dele sine meninger, argumentere, kritisere, tenke kreativt og foreslå svar på vanskelige spørsmål.

Annenhver uke blir det publisert en ny tekst. På bloggen kan du lese innlegg om miljø, dysleksi, Andrew Tate, ulv, politikk og andre saker ungdommene er opptatt av.

Det er nemlig en myte at ungdom ikke engasjerer seg, mener ukens gjester, Kenneth Bareksten og Marte Skar, som begge er lærere ved Engebråten skole. Alle som har vært innom et klasserom på ungdomstrinnet vet at det florerer av ulike meninger og perspektiver.

Elevmedvirkning er noe som vi setter stor pris på i skolen, både for elevenes skyld og for lærernes. Ved å la elevene ytre seg offentlig gjennom Engebråtenbloggen, får de ikke bare en stemme, men også muligheten til å utvikle ferdigheter innen skriving, argumentasjon og kritisk tenkning.

Samtidig er elevmedvirkning viktig for oss lærere ved at vi får innsikt i elevenes perspektiver, ideer og bekymringer. Ved å la elevens stemme blir publisert på denne måten sørger du både for god skriveopplæring og demokratisk praksis.

I ukens episode hører du mer om hvordan Kenneth og Marte på Engebråten skole administrerer og følger opp bloggen, hvordan de velger ut tekster og noen tips til hvordan du kan sette i gang med elevblogg på din egen skole.

Hør denne også:

🎧 Blogging i klasserommet - med Kenneth Bareksten og Sveinung Bjørkøy
I denne episoden av Rekk opp hånda får du greie alt du trenger å vite for å komme i gang med blogging med elevene dine i klasserommet.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 274: SAM - Et gratis undervisningsopplegg for å fremme psykisk helse blant ungdom (UNICEF)

UNICEF Norge har nylig lansert et gratis undervisningsopplegg for ungdomstrinnet kalt SAM, som står for Sammen og Aktiv med Mening. Målet med dette verktøyet er å skape åpenhet og øke kunnskapen om egen og andres psykiske helse blant ungdom.

Av Martin Johannessen

Jeg fikk nylig muligheten til å snakke med Ellen Sandøe, skolefaglig rådgiver for skole og barnehage i UNICEF Norge, om dette spennende undervisningsopplegget. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

SAM er inspirert av Act Belong Commit (ABC for mental health), et australsk program som har fokus på å fremme mental helse og velvære gjennom enkle og allmenngyldige prinsipper. Det handler om å engasjere seg i både fysisk og psykisk aktivitet, skape meningsfulle aktiviteter og oppleve en følelse av fellesskap for å oppnå god mental helse.

– Prinsippet er enkelt og allment. Både fysisk og psykisk aktivitet bidrar til god mental helse. Og vi trenger meningsfulle aktiviteter og følelse av fellesskap for å ha det bra, sier Ellen Sandøe.

Undervisningsopplegget: SAM - Sammen og Aktiv med Mening

Hva finner man på SAMs nettside?
På SAMs nettside finner lærere et gratis verktøy med ressurser, videoer og materiell som kan brukes i klasserommet for å skape en inkluderende og støttende atmosfære rundt psykisk helse. Her kan man finne informasjon om vanlige psykiske helseutfordringer ungdom møter i ungdomstrinnet, samt hvordan lærere og skoler kan identifisere og støtte elever som sliter med disse utfordringene.

Skape et støttende og inkluderende miljø
For å skape et støttende og inkluderende miljø rundt psykisk helse, er det viktig at lærere og skoler legger til rette for aktiviteter og samtaler som bidrar til økt åpenhet og forståelse. Gjennom SAM, får lærere tilgang til ressurser og verktøy som kan hjelpe dem med å skape et trygt og inkluderende miljø som fremmer psykisk helse og velvære blant ungdom.

Læreres og skolers rolle i å oppfordre til åpenhet og dialog rundt psykisk helse
Lærere og skoler spiller en viktig rolle i å oppfordre til åpenhet og dialog rundt psykisk helse blant ungdom. Ved å bruke SAM, kan lærere bidra til å redusere stigmaet som ofte er knyttet til psykiske helseproblemer. Gjennom samtaler, øvelser og aktiviteter, kan elever lære mer om psykisk helse og hvordan de kan støtte seg selv og hverandre på en konstruktiv måte.

SAM er et spennende undervisningsopplegg som har potensial til å skape en positiv endring når det kommer til åpenhet og forståelse av psykisk helse blant ungdom. Gjennom SAM kan lærere bidra til å skape et mer inkluderende og støttende skolemiljø som fremmer psykisk helse og velvære for alle elever.

Samarbeid
For å få mest mulig ut av opplegget, bør lærere og skoler aktivt engasjere seg i oppleggene og benytte seg av de ulike ressursene som tilbys. Det er viktig å hele tiden evaluere og tilpasse undervisningsopplegget for å sikre at det oppfyller elevenes behov og fortsetter å være relevant i elevenes hverdag.

Det er hele skolesamfunnets ansvar å arbeide sammen for å skape et trygt og støttende miljø hvor ungdom kan trives og utvikle seg både faglig og personlig. SAM er et viktig skritt i riktig retning og kan potensielt bidra til å forbedre livskvaliteten og fremtidige utsikter for mange unge mennesker.

For lærere og skoler som ønsker å ta i bruk SAM, anbefales det å besøke nettsiden og sette seg inn i de ulike ressursene som er tilgjengelige. Det er også viktig å oppmuntre kolleger og samarbeidspartnere som helsesykepleier til å delta, slik at man sammen kan skape et sterkt og støttende nettverk rundt psykisk helse i skolen.

Det skal bli spennende å følge utviklingen av SAM og jeg håper at dette undervisningsopplegget vil bidra til en positiv endring i hvordan vi forstår og håndterer psykisk helse blant ungdom i Norge.



Hør også:

Sammen og aktiv med mening for mellomtrinnet. Gjester: Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer fra UNICEF (Rekk opp hånda)

Foto: Magnus Andersen

Skriveopplæring og vurderinger: Når AI møter pedagogikk

Kilde: Leon Furze - The AI Assessment Scale: From no AI to full AI

Fremtidens skriveopplæring og vurderinger: Når KI møter pedagogikk

Av Martin Johannessen

Er det noe som angår elevene i stor grad, så er det vurderinger og tilbakemeldinger fra læreren. Kunstig intelligens kan selvsagt være nyttig til dette arbeidet, både for elevene og læreren.

Leon Furze er en internasjonal konsulent, forfatter og foredragsholder med mange års erfaring innen utdanning og ledelse. Furze holder nå på med en doktorgrad med fokus på konsekvensene av kunstig intelligens for skriveopplæring og utdanning.

Leon Furze har utarbeidet en AI Assessment Scale: From no AI to full AI. Opplegget har fem trinn; fra ingen AI til full AI, via idémyldring og ideer, strukturering og notater, og tilbakemelding og redigering.

Les hele instruksjonen her: The AI Assessment Scale: From no AI to full AI

Her følger en oversettelse (generert av ChatGPT-4):

Ingen AI: Vurderingen utføres under tilsyn, og/eller er håndskrevet, og/eller under eksamensforhold (prøver/tentamen). Dette nivået er passende for å teste kunnskap og forståelse. For eksempel en tradisjonell flervalgseksamen eller en tekstoppgave skrevet i klasserommet uten bruk av AI-verktøy.

Idémyldring og ideer: AI kan brukes i de innledende stadiene av vurderingen for idémyldring og idégenerering, sjekke ideer osv. Dette nivået passer for vurderinger der elevene må vise sine skriveferdigheter, som å lage egne essays. For eksempel kan elever bruke AI-verktøy til å hjelpe med å generere ideer for et overbevisende essay eller forskningsartikkel.

Strukturering og notater: AI kan brukes til å strukturere hele svar eller konvertere notater (eller lydopptak) til organiserte ideer. Dette nivået passer for vurderinger der fokus er på den endelige kvaliteten på skrivingen, ordvalg og uttrykk. For eksempel kan elever bruke AI-verktøy til å omdanne håndskrevne notater til en sammenhengende tekststruktur eller omorganisere notatene sine for å lage en mer logisk strøm av ideer.

Tilbakemelding og redigering: AI kan brukes til å gi tilbakemelding, selv-vurdering, eller redigering og revisjon. Dette nivået er ideelt når vurderingen fokuserer på kvaliteten av ideene og forståelsen, uavhengig av kvaliteten på språk og uttrykk. Elever kan bruke AI-verktøy til å få øyeblikkelig tilbakemelding på utkastene til essays eller identifisere forbedringsområder i skrivingen.

Full AI: AI kan brukes til å generere hele resultatet. Dette nivået passer når resultatet av vurderingen bedømmes på tidligere organisering, idégenerering, diskusjon, muntlige presentasjoner og andre metoder. For eksempel kan elever bruke AI til å lage en omfattende oppsummering av en gruppediskusjon eller syntetisere forskningsresultater til en sammenhengende rapport.

Ved å kombinere KI med tradisjonelle vurderingsmetoder, kan vi tilpasse undervisningen til elevenes behov og fokusere på ulike aspekter av skriveprosessen, fra idégenerering til ferdig tekst. KI kan dermed hjelpe elever med å forbedre skriveferdighetene sine og støtte lærere i å gi mer målrettet og effektiv undervisning.

Bruk gode ledetekster for å hjelpe elever i undervisningen
For elever kan ChatGPT og lignende teknologier fungere som et nyttig verktøy for å styrke læringen og utforske nye emner i undervisningen. Ved å tilby et mer personlig og tilpasset læringsmiljø kan teknologien hjelpe elever med å utvikle sine ferdigheter i et tempo som passer dem. Dette kan spesielt være nyttig for elever som trenger ekstra støtte.

Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts). Forsøk å holde ledeteksten så kort og konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar. Her finner du 16 tips.

ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. I dette innlegget undersøker jeg hvordan ChatGPT kan hjelpe deg med å formulere gode ledetekster elevene kan bruke i sitt arbeid. Disse kan du kopiere og bruke som du vil, men husk å tilpasse til ditt behov.

Les også:

How to improve your ChatGPT prompts and responses

Elev med virkning: Skolen som en demokratisk arena for barn og unge

Elevmedvirkning er en demokratisk rettighet og en viktig del av skolegangen. Når elevene blir hørt og får uttrykke sine meninger, kan det føre til økt læringseffekt og bedre engasjement i klasserommet. I dette blogginnlegget ser jeg nærmere på hva elevmedvirkning innebærer, hvordan det kan praktiseres i skolen, og hvilken betydning det har for demokratisk deltakelse blant barn og unge.

Av Martin Johannessen

Elevmedvirkning bidrar til å øke læringseffekten. Når elever får mulighet til å uttrykke sine egne meninger og delta i diskusjoner om læringsprosessen, kan dette føre til at de lærer mer effektivt og husker stoffet lenger.

Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Elevmedvirkning betyr at elevene får uttrykke meningene sine, blir tatt på alvor og har innflytelse i alt som berører dem på skolen.

Elevmedvirkning er viktig for å fremme demokratisk deltakelse blant barn og unge. Elevrådet er en del av dette, men ikke alt. En skole med et sunt elevdemokrati er alltid i dialog med elevene om vurdering, undervisning og andre saker som angår dem.

Retten til elevmedvirkning er nedfelt lover og forskrifter. Likevel er det ofte litt tilfeldig hvordan det blir håndtert.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det endringer som inkluderer lovfestet rett for elever til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, samt tydeliggjøring av elevenes selvråderett fra de er 15 år. Dette er gode nyheter og et skritt i riktig retning for å styrke elevmedvirkningen i skolen.

Men hvordan praktiseres egentlig elevmedvirkning i skolen?

Professor Tobias Werler gikk til forskningen for å bidra til nettopp dette, til at alle elever skal få en skolegang der de får utviklet sitt potensial og kunne bli hørt.

– Jeg ønsker å bidra med kunnskap som gjør at skolen, og egentlig all undervisning, kan praktiseres på en måte som møter menneskets behov. Alt som er med på å bidra til at mennesker kan leve gode liv og hvordan det kan realiseres sammen med andre, sier han i et intervju med Forskning.no.

Sagt på en enkel måte skal skolen skal bidra til at elevene er herre i eget hus, mener han.

– Skolen er bygget rundt elevens mangfold, at elever er forskjellige. Målet er å bygge opp elevens liv. Læreren representerer storsamfunnet og har makt, men denne avstanden minimeres over tid i løpet av skolegangen.

Lærerens rolle
Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.

─ Vi vet fra forskingen at det er litt varierende hvordan og hvor mye elevene er involverte i saker som de er interesserte i, sier Nora Elise Hesby Mathé ved Universitet i Oslo.

Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.

Hun har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen. Hør mer om dette i denne episoden av Rekk opp hånda:

Demokrati i klasserommet
Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.

Min tidligere arbeidsplass, Nyskolen i Oslo, er den eneste demokratiske grunnskolen i Norge. Der har de alltid tatt elevmedvirkning på alvor. I 2020 fikk skolen sin egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse:

Demokratisk væremåte innebærer at alle lærer og praktiserer dialog, altså kommunikasjon med interesse og oppmerksomhet begge veier. Det krever at vi har grunnleggende respekt for hverandres behov for trygghet, tilhørighet og særpreg, og det krever at vi får utvikle resiliens, sosiale ferdigheter og kunnskap slik at vi kan komme oss gjennom vanskeligheter uten å ty til vold eller krenkelser, og samtidig kan arbeide for å nå mål vi har satt oss.

Vi må altså respektere hverandres behov for trygghet, tilhørighet og ulikheter. Samtidig er det viktig å utvikle ferdigheter og kunnskap som gjør oss i stand til å takle utfordringer uten å bruke vold eller krenkelser. Dette vil hjelpe oss å nå våre mål på en positiv og inkluderende måte.

Skoler som tar dette på alvor er gode skoler både for foresatte, elever og lærere.

På Nyskolen praktiseres elevdemokratiet på flere måter. Skolen har et felles allmøte for alle elever og ansatte en gang i uka og tilsvarende møter for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevrådet på Nyskolen har en tydelig og definert rolle i dette arbeidet.

I forskningen til Tobias Werler har han vært opptatt av det som kalles Lived democracy i utdanning. Sentralt her er at elevenes ytringer skal føre til endring. For at det skal skje, må barn og unge gis mulighet til å medvirke i temaer som angår dem.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo og sammen har vi gitt ut boka Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021). Der kan du lese konkret hvordan de jobber med dette.

Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din. Les forordet og mer om boka her.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:

Hvordan har det seg at Nyskolen i Oslo er landets eneste demokratiske grunnskole? Det får du høre mer om i denne episoden av Rekk opp hånda:

Tips på tampen

Å gi elevene større innflytelse i klasserommet er en av nøklene til å skape engasjement og motivasjon i skolen. Når elevene føler at de blir hørt og at deres spørsmål og innspill funker det som en boost i læringsprosessen. Elever som blir hørt får en tydeligere stemme.

En effektiv måte å inkludere elevene på er å bygge videre på  det de lurer på, svare på spørsmål og innspill. Når elevene deler sine tanker om et emne, er det viktig å la dem få sjansen til å utforske dette videre og legge til rette for at de kan gjøre dette i samarbeid med klassen. Dette kan hjelpe dem med å føle seg tryggere med overfor egne ideer og samtidig et godt utgangspunkt for å starte diskusjoner.

Ved å involvere elevene i planleggingen av undervisningen, gir vi dem også en følelse av eierskap til læringsprosessen. La elevene få være med på å velge tema for neste periode og la dem formulere faglige spørsmål til diskusjon og utforsking.

Det er også viktig å gi elevene kunnskap om forskjellige former for medvirkning, både som innspill og beslutningstaking. Dette kan inkludere å la elevene diskutere i par eller grupper, og deretter dele sine tanker med klassen (IGP). Andre former for medvirkning kan være å la alle skrive noe på en lapp til læreren, ha håndsopprekning og anonym avstemning, eller digital innsending av spørsmål eller innspill.

Gjennom å gi elevene større innflytelse og medvirkning i klasserommet, kan vi bidra til å skape en mer engasjerende og relevant læringsopplevelse for dem. La oss starte med å lytte til elevene og gi dem muligheten til å forme sin egen læringsprosess.

Rekk opp hånda! ep. 272: Demokrati starter i skolen: Lærere som pådrivere for elevmedvirkning - med Nora Elise Hesby Mathé

I en tid der demokratiet utfordres globalt, er det viktigere enn noen gang å styrke demokratisk deltakelse blant barn og unge. I ukas episode av Rekk opp hånda utforsker vi hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som oppmuntrer til elevmedvirkning og engasjement.

Av Martin Johannessen

Demokratisk deltakelse blant barn og unge er alltid et aktuelt tema. Men hvordan kan vi gjøre det i praksis? Hvordan kan lærere bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning? Husk at elevdemokrati og elevmedvirkning er mer enn et elevråd.

Demokratiet svekkes over hele verden, både i land som har hatt demokrati lenge og i land som nettopp har startet med det. I vår del av verden er det kanskje lett å ta demokratiet for gitt.

Når vi snakker om regimer og hvordan land styres bruker man fire kategorier:

Liberale demokratier: Dette er demokratier der folk stemmer på hvem som skal styre landet gjennom rettferdige valg. De tar vare på rettighetene til hver person. Domstolene er uavhengige. "Liberal" betyr her at rettighetene til folk blir beskyttet.

Valgte demokratier: Her er det også rettferdige valg, men folk har ikke like god beskyttelse av sine rettigheter som i liberale demokratier.

Valgte autokratier: Folk kan stemme i valg, men de har ikke frihet til å samles og si hva de mener. Derfor kan ikke valgene her regnes som helt frie og rettferdige.

Lukkede autokratier: Her kan ikke folk stemme på politiske ledere i det hele tatt.

Regimes of the world er et internasjonalt forskningsprosjekt som holder oversikt over land som er demokratier og land som ikke er det.

Den siste oversikten fra prosjektet er fra 2022 og viser at kun 29 prosent av alle mennesker bor i demokratier, og 71 prosent av alle mennesker bor i autokratier.

Elev med virkning

Elevmedvirkning er viktig for å fremme demokratisk deltakelse blant barn og unge. Elevrådet er en del av dette, men ikke alt. En skole med et sunt elevdemokrati er alltid i dialog med elevene om vurdering, undervisning og andre saker som angår dem.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det endringer som inkluderer lovfestet rett for elever til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, samt tydeliggjøring av elevenes selvråderett fra de er 15 år. Dette er gode nyheter og et skritt i riktig retning for å styrke elevmedvirkningen i skolen.

Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.

I ukens episode snakker jeg med Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.

Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.

Nora Elise Hesby Mathé har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen.

Du kan dessuten integrere digitale verktøy og teknologi i klasserommet for å styrke elevmedvirkningen og tilpasse oss det stadig skiftende utdanningslandskapet.

Les også:

Rekk opp hånda! ep. 262: Reell elevmedvirkning - med Sunniva Sandanger

Rekk opp hånda! ep. 266: Grønt flagg og elevmedvirkning - med Lene Jeanette Øverby Haakonsen

Slik kan du som lærar bidra til elevmedverking i skulen (Universitetet i Oslo)

Forslag til ny opplæringslov (Udir)

Hvor mange av oss bor nå i et demokratisk land? (Forskning.no)

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen

Bilde: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 268: Begynneropplæring med lek på timeplanen på Fåvang skole

 

De som forsker på sånt sier at leken har mistet noe av sin posisjon til fordel for mer lærerstyrt aktivitet for førsteklassingene. Det er trist synes jeg, særlig for ungene. For de yngste elevene er leken nemlig fortsatt noe av det viktigste de kan holde på med. Heldigvis er det flere lærere som fortsatt har leken som en viktig ingrediens i skoledagen.

Av Martin Johannessen - @larerbloggen

To av dem er småtrinnslærerne Gunn Anita Pålsrud og Lillian Distad Skansgård fra Fåvang skole i Innlandet. De har skapt drømmeklasserommet der lek og læring går hånd i hånd. De er ukens gjester i Rekk opp hånda.

Det å kunne lære gjennom lek er en effektiv og morsom måte å få barna engasjert i undervisningen på. Hos Gunn Anita og Lillian har alle fagene blitt en del av tverrfaglig årsplan. Det har gitt spennende resultater.

Ved å ha et klasserom som er tilpasset elevenes behov og læring, har de skapt et stimulerende og inspirerende læringsmiljø. Stasjonsundervisning gir også elevene mulighet til å arbeide i mindre grupper og få individuell oppfølging fra læreren. På Fåvang skole har førsteklassingene lekekrok, puter, telt og langbord i klasserommet.

Begynneropplæringen med lek på timeplanen krever en helhetlig tilnærming med fokus på tverrfaglighet, rommets utforming og stasjonsundervisning, grunnleggende ferdigheter og omvendt undervisning i klasserommet. Dette kan gi en solid utgangspunkt for elevenes videre utvikling og læring.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 266: Grønt flagg og elevmedvirkning - med Lene Jeanette Øverby Haakonsen

 

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som har som hovedmål å engasjere barn og unge i dag til å ta vare på kloden i fremtiden.

Opplegget er for alle typer skoler og barnehager og er et pedagogisk verktøy for å styrke utdanning for bærekraftig utvikling.

Det som gjør Grønt Flagg spesielt, er at det legges sterkt vekt på elevmedvirkning i arbeidet med klima og miljø.

Lene Jeanette Øverby Haakonsen er tidligere barneskolelærer og nå prosjektleder i Grønt flagg. Hun er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda der vi snakker om å inkludere elevene i miljøarbeidet med miljøråd og hva som skal til for å bli en Grønt flagg-skole.

Les mer om Grønt flagg her.

Foto: Hans Kristian Heide/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 262: Reell elevmedvirkning - med Sunniva Sandanger

 

Retten til elevmedvirkning er nedfelt lover og forskrifter. Likevel er det ofte litt tilfeldig hvordan det blir håndtert.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo og sammen har vi gitt ut boka Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).

Vi slår fast at elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Men hva er egentlig elevmedvirkning?

Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.

Her kan du lese forordet til boka.

Hvordan har det seg at Nyskolen i Oslo er landets eneste demokratiske grunnskole? Det får du høre mer om i ukens episode av Rekk opp hånda.

Jeg har også rådført meg med ChatGPT når det gjelder elevmedvirkning - og svarene jeg fikk var slett ikke verst. Her er et av dem:

Elevmedvirkning bidrar til å øke læringseffekten. Når elever får mulighet til å uttrykke sine egne meninger og delta i diskusjoner om læringsprosessen, kan dette føre til at de lærer mer effektivt og husker stoffet lenger.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen

Det er veldig gøy å annonsere denne boka som Sunniva Sandanger og jeg har skrevet om elevmedvirkning og elevdemokrati: Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).

Av: Martin Johannessen

Du kan lese innholdsfortegnelsen og bla i boka her.

Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.

Dette arbeidet kan være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil du oppdage at å arbeide sammen med elevene om reell elevmedvirkning er givende, inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Her kan du lese forordet til boka:

Ordet "medvirke" er på en og samme tid et enkelt og et komplisert begrep. Det ligger i ordet hva det betyr – at man skal være med på å virke eller delta i noe. Det sier derimot ikke noe om hvordan eller hvor mye, og dessuten brukes ikke "medvirke" så rent sjelden i stedet for uttrykket "bestemme selv", og da begynner det å bli rotete. Elever i
norsk skole skal ha reell medvirkning. Hva menes med det, og hvordan skal vi få det til i
praksis?

Medvirkning henger tett sammen med demokrati. Det er fort gjort å tro at
demokrati går ut på å få lov til å bestemme selv, noe det også gjør, men bare å
bestemme selv innenfor visse rammer. Demokrati er ikke å få lov til å velge hva som
helst, når som helst, men å kunne tenke, mene og handle med selvstendighet og frihet
innenfor faste og lovgitte rammer. Til dette trenger vi det vi kan kalle valgkompetanse,
altså ferdigheter innenfor det å undersøke, reflektere og deretter ta de valgene vi
ønsker. Vi er ikke født med en ferdig utviklet valgkompetanse som kan anvendes i alle
deler av livet og samfunnet, dette er noe vi må lære. Med andre ord noe vi må jobbe
med i skolen. Vi må kjenne til hvilken enorm verden av kunnskap som finnes der ute og
som kan gi oss grunnlag for å ta gode valg, og vi må trene på å være undersøkende,
reflekterende og deltakende.

Alle elever i norsk skole skal ha reell innflytelse og kunne påvirke det som angår
dem. Dette er en viktig verdi som det er politisk enighet om, og som vi har fått nedfelt i
lovverket. Og det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om det kan selges
sjokolademelk i kantina, eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som har
reell betydning for elevene, er hva de skal lære, og hvordan arbeidet deres skal
vurderes. Det er hvordan skoledagen skal struktureres og organiseres, hvordan de kan
være trygge, bli motivert og kunne gjøre seg erfaringer som oppleves som relevante for
dem. Med andre ord ikke bare enkelte detaljer, men helheten rundt hvordan skolen
fungerer. Lærere og skoleledere leder et enormt, pågående demokratiseringsprosjekt
som hvert skoleår skal fornyes og videreutvikles.

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevdemokrati. Siden oppstarten i 2004
har alle elever hatt individuell stemmerett i ukentlige møter som tar opp det elever og
lærere synes er viktig for skolehverdagen. Med 100 elever og rundt 20 ansatte har
elevene som fellesskap hatt majoritet gjennom alle år. Både elever, foreldre og lærere
har fått mange spørsmål om ikke det fører til at elevene bare bestemmer masse tull mot
lærernes vilje. Men skolen er jo elevens samfunn, et sted de skal være og lære hver
dag, og de har ingen interesse av å ødelegge den. Tvert imot viser Nyskolens erfaring
at elevene tar dette på alvor og at fellesskapet av barn, ungdom og voksne tar kloke
avgjørelser etter gode dialoger. elevdemokrati der elevene er like aktive deltakere som
lærerne. Med utgangspunkt i denne erfaringen har vi samlet konkrete og praktiske
eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Dette arbeidet kan
være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil
du oppdage at å arbeide sammen med elevene på denne måten er givende,
inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Demokrati på timeplanen

Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Udir som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis: