LeseMagi: Hvordan lesing kan være den mest kreative handlingen du foretar deg

I en tid med mye digital støy er det viktigere enn noen gang å ta seg tid til å lese bøker. Lesing er ikke bare en måte å slappe av på. Det er en kreativ handling som kan berike oss på mange måter. Når vi leser, bruker vi fantasien vår til å skape bilder, stemninger og følelser. Vi får også muligheten til å lære om andre kulturer og perspektiver.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Wallpaper Flare

I en verden hvor mange av oss er innhyllet i skjermer, streamingtjenester og konstant informasjonsstrøm, kan det virke som om lesing av bøker er blitt noe som tar alt for lang tid. Men hva om jeg fortalte deg at å dykke ned i en bok kan være en av de mest kreative handlingene du kan gjøre?

Blir du ikke lei av å stirre på skjermen? Lengter du etter et nytt eventyr uten å forlate rommet? Det finnes  faktisk en portal til uendelige verdener, og alt du trenger å gjøre er å åpne en bok. Du trenger verken strøm eller tilgang til internett.

Nå for tiden har vi tilgang til spill, apper og videoer som tar oss med til fjerne steder. Men hva skjer når skjermen forteller deg nøyaktig hvordan alt ser ut, hvordan karakterene føler seg, og hva som kommer til å skje videre? Din egen fantasi får liten plass til å utfolde seg. Når du leser en bok, derimot, er det DU som bestemmer hvordan hovedpersonen ser ut, føler og handler. Din egen fantasi får jobbe på høygir, og eventyret blir så unikt som du er.

Hvorfor lesing er kreativitet
Når du leser, blir hjernen din en aktiv deltaker i å forme historien. Selv om forfatteren gir deg en beskrivelse, er det ditt sinn som maler bildet av karakterene, stedene og handlingen. Ditt indre landskap blir et lerret der ord blir til levende bilder, stemninger og følelser.

I en episode av Rekk opp hånda snakket jeg med litteraturviter Kari Spjeldnæs. Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering. Hun sa at lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre.

I motsetning til visuelle medier, hvor alt blir presentert ferdiglaget for øynene dine, krever lesing en form for kreativ samarbeid mellom forfatteren og leseren. Hver leser vil ha sin unike tolkning av en historie, formet av egne erfaringer, verdier og fantasier.

Tenk på bøker som dører til nye dimensjoner. Du kan bli en ridder som kjemper mot drager, en detektiv som løser de mest mystiske sakene, eller til og med en utforsker i verdensrommet! Alt dette mens du ligger komfortabelt i sengen eller koser deg i sofaen. Bøker kan utvide horisonten din, lære deg om andre kulturer, tider og steder, og la deg oppleve liv du aldri hadde forestilt deg.

Den kognitive vinklingen
Ifølge kognitive psykologer kan lesing stimulere flere deler av hjernen samtidig. Det er ikke bare det språklige området som blir aktivert; vårt emosjonelle, visuelle og til og med motoriske system kan bli engasjert når vi leser. Tenk på den siste gangen du leste en gripende scene i en bok, og hjertet ditt banket raskere!

Liker du å tegne, male eller skape dine egne historier? Lesing kan hjelpe deg med det! Når du lar fantasien din vandre gjennom sidene av en bok, blir den trent som en muskel. Jo mer du leser, jo sterkere blir fantasien din. Kanskje en dag kan du selv skrive din egen bok og dele din unike verden med andre.

Litteraturens evne til å utvide horisonter
Bøker gir oss muligheten til å leve tusenvis av liv, besøke utallige verdener og utforske utallige perspektiver, alt fra komforten av vår egen stol. Denne evnen til å "leve" gjennom bøkene kan hjelpe oss til å utvikle empati, forståelse og, viktigst av alt, en dypere forståelse av vår egen plass i universet.

Selv om det kan virke fristende å tilbringe all fritid foran skjermen, er det viktig å huske på den utrolige kraften og magien i bøker. De gir deg sjansen til å oppdage, lære og drømme på en måte ingen app eller spill kan tilby. Så neste gang du kjeder deg eller trenger et eventyr, hvorfor ikke ta en pause fra skjermen og dykke ned i en bok? Du vet aldri hvilken utrolig verden som venter på deg på den neste siden!

Lesing gir ikke bare leseglede, men utvikler også evnen til kritiske tenkning, språkforståelse og kulturelle bevissthet. I en tid med skiftende medier og teknologiske distraksjoner, bør skolene være et nav som fremmer litteraturens verdier og fordeler. Skjønnlitteraturens kraft er uomtvistelig, og dens plass i skolen er nødvendig for å dyrke undrende, kritisk tenkende individer i samfunnet.

I en tid der øyeblikkelig tilfredsstillelse ofte er bare et klikk unna, er det kanskje på tide å gjenoppdage gleden ved å miste seg selv i en god bok. Ikke bare som en flukt fra virkeligheten, men som en kreativ handling som kan berike vår forståelse av oss selv og verden rundt oss. Eller som forfatteren Jorge Luis Borges en gang sa: "Jeg har alltid forestilt meg at paradiset vil være en slags bibliotek."

Lesing er en kreativ handling som kan ta oss med til nye verdener og perspektiver. Bøker er en portal til uendelige muligheter, og de kan hjelpe oss til å utvide horisonten vår, utvikle fantasien og til å bli mer kreative selv. I en tid med mye digital støy, er det viktigere enn noen gang å ta seg tid til å lese bøker.

👉 Mer om lesing:

📗 Hvor ble det av romanen i alt myldret?

🎧 Rekk opp hånda! Ungdom og lesing - med David Kvamme Høvik

🤖 Leselyst: Kunstig intelligens som leselærer

📚 Denboka: Ny bokbase for ungdom

✴ Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

Hvor ble det av romanen i alt myldret?

Lærere står fritt til å velge, men lærebøker overskygger ofte tekstene fra litteraturens verden. Vi argumenterer for skjønnlitteraturens plass i skolen. Med elever som leser stadig mindre, er det på tide å spørre hvor skjønnlitteraturen tok veien. Mens lærebøker har sin plass, er skjønnlitteraturens rikdom essensiell for en helhetlig utdanning.

Av Christine Reier-Røberg og Martin Johannessen / Illustrasjon: PickPik)

Det er egentlig ikke så rart at elever i snitt leser kun en bok i året på ungdomsskolen, når de ikke har møtt litteratur i barneskolen. Hvor ble det av romanene, novellene og diktene i alt myldret? Hvor ble det av skjønnlitteraturen? Vi slår et slag for litteraturens naturlige plass i skolen.

Når vi selv liker og mestrer noe, har vi en tendens til å oppfordre andre til å gjøre det samme med god intensjon. Men dette kan til tider bli overveldende for andre. De kan tenke "Enda en oppgave jeg må utføre. Supert..." Dette er ikke den responsen vi håper på.

Likevel: Det er en utfordring at skjønnlitteraturen nærmest har blitt utvist fra klasserommet og bare er å finne på skolebiblioteket, hvis skolen din er så heldig å ha et. Både folkebibliotek og skolebibliotek er nødvendig for å skape leseglede.

Skjønnlitteraturen har druknet i et hav av mer eller mindre gode lærebøker. Forskerne Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe skriver i boka “Hva foregår i norsktimene” (Universitetsforlaget, 2020) at selv om lærere står fritt til å velge litteratur til sine elever, er det gjennomgående lærebøkenes teksteksempler som blir tatt i bruk. Dette er ikke nødvendigvis galt, men det finnes så mye litteratur man kan, og bør introdusere elevene for. Gjør det! Vi mener at man skal være modige, velge verk man selv har et forhold til, som beskriver temaet man ønsker å fordype på en god måte, eller som man rett og slett tror vil fenge den bestemte klassen, og om det ikke fenger, har ingen skade skjedd. Sanger, dikt, noveller, naturskildringer… litt er bedre enn ikke noe, men mer er alltid bedre.

Når vi blar gjennom sidene i en bok, blar vi også gjennom sidene i vårt eget sinn, oppdager nye verdener og utfordrer våre egne perspektiver.

Skjønnlitteratur som grunnleggende ferdighet
Skjønnlitteratur burde være en grunnleggende ferdighet. Det er for lite litteratur i skolen som det er, og det kan derfor virke naivt å hevde at litteratur må inn i alle fag. Vi mener det i fullt alvor. Litteratur er ikke bare språklærerens anliggende. Vi mener at romaner, noveller og dikt er like viktig som fagprosa og fagtekster. Poesi kan fordype og berike både naturfag og matematikk, utdrag av romaner kan gi nye og viktige dimensjoner både i samfunnsfag og religion. Lesing av skjønnlitteratur kan berike og utdype den kulturelle, historiske og sosiale bevisstheten til elevene. Samtidig kan det føre til økt ordforråd og bedre språkforståelse. Å lese skjønnlitteratur kan også hjelpe elevene med å forstå seg selv og verden rundt seg bedre. Gjennom å lese lærer du om hvordan det er å være menneske i relasjon med verden. Litteratur burde være en grunnleggende ferdighet som er like naturlig i norsk som i alle andre fag. La kidsa lese!

Skjønnlitteraturen skal ha en viktig plass i skolen, og kan hjelpe elevene med å utvikle språkferdigheter, lære om forskjellige kulturer og perspektiver, og forstå seg selv og verden rundt seg bedre. I norskfaget skal elevene utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på norsk og i tekster som er oversatt fra samisk og andre språk:

"Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. (...) De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid."

For å få til disse kravene i læreplanene må elevene oppleve og utsettes for litteratur i klasserommet.

Høytlesing for liten og stor
Å lese høyt for elevene, selv høyt opp i klassene kan gi pust, ro og en sterk felleskapsfølelse. Elever liker ofte å bli lest for, og slett ikke alle barn blir lest for hjemme. Linn Skåbers tekster i boka “Til ungdommen” er velegnet for høytlesning og kan danne grunnlag for svært gode samtaler med elever på ungdomstrinnet. Til jul har vi lest Dickens “En julefortelling” fra 4.klasse og ut ungdomstrinnet.

Klassiske barnebøker som “Den hemmelige hagen” og nyere klassikere som "Kurt blir grusom” er sikre vinnere på barneskolen. På ungdomstrinnet er “Hermann”, “Snøsøsteren” og utdrag fra “Leksikon om lys og mørke” godt egnet for hormonelle ører, men også klassikere som “Fiskerjenten” og “Karen” kan fenge, om det blir presentert med begeistring og engasjement.

Høytlesing er ikke bare forbeholdt de yngre barna. Denne metoden kan hjelpe elever på ungdomstrinnet med å forbedre lytteferdigheter, utvide ordforråd og bedre forståelsesevnen. I tillegg kan høytlesing stimulere til diskusjoner rundt teksten som blir lest. Det gir også elever en mulighet til å oppleve litteratur på en annen måte, og kan tenne en interesse for lesing hos de som kanskje ikke alltid velger å lese selv. Lærerens engasjement for lesing er vesentlig, da det kan smitte over på elevene og ha betydning for livslang leseglede (Henning Fjørtoft, “Norskdidaktikk”, Fagbokforlaget 2014).

– Vi vet fra forskning at den store forskjellen i ferdigheter er mellom dem som aldri leser på fritiden, og dem som leser av og til. Derfor er vi så opptatt av å få frem at bare litt lesing har enormt stor verdi. Da må vi gjøre det vi kan for å vekke interessen for lesing hos elevene, sier leseforsker Monica Gundersen Mitchell.

Hun mener at det er ekstra viktig å jobbe for å skape et lesestimulerende miljø på skolen. Et lesestimulerende miljø handler om å ha positive holdninger til lesing, og jobbe langsiktig, ved å prioritere lesing over tid.

Det samme mener vi. Les for kidsa, og la kidsa lese!

Nå for tiden har vi tilgang til spill, apper og videoer som tar oss med til fjerne steder. Men hva skjer når skjermen forteller deg nøyaktig hvordan alt ser ut, hvordan karakterene føler seg, og hva som kommer til å skje videre? Din egen fantasi får liten plass til å utfolde seg. Når du leser en bok, derimot, er det du som bestemmer hvordan hovedpersonen ser ut, føler og handler. Din egen fantasi får jobbe på høygir, og fortellingen blir like unik som deg.

Å kunne lese godt betyr blant annet å finne detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Målet er ikke bare å opprettholde lesegleden, men også å sørge for at dagens unge forstår viktigheten av kritisk tenkning, uavhengig av medium. Det er tross alt ikke bare det å lese som er viktig, men hva man tar med seg fra det man leser.

Skjønnlitteratur gir ikke bare leseglede, men utvikler også elevenes kritiske tenkning, språkforståelse og kulturelle bevissthet. I en tid med skiftende medier og teknologiske distraksjoner, bør skolene være et nav som fremmer litteraturens verdier og fordeler. Skjønnlitteraturens kraft er uomtvistelig, og dens plass i skolen er nødvendig for å dyrke undrende, kritisk tenkende individer i samfunnet.

👉 Mer om lesing:

🎧 Rekk opp hånda! Ungdom og lesing - med David Kvamme Høvik

🤖 Leselyst: Kunstig intelligens som leselærer

📚 Denboka: Ny bokbase for ungdom

✴ Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

💪 Vi trenger et felles løft for norske barns leseferdigheter