Skjermbruk, algoritmer og læring: Hvordan KI påvirker fremtidens skole

Teknologikritikk: Vi er omgitt av digitale dingser og trådløst internett som blir stadig kraftigere. Generativ KI har gjort inntog i skolen og samfunnet. Hvordan endrer teknologien måten vi lever, jobber og samhandler på? Er KI i skolen en trussel mot kritisk tenkning?

Av Martin Johannessen - illustrasjon: ETG

Mens mange mener at KI vil revolusjonere utdanningen, advarer andre om at digitaliseringen kan forverre læringsresultatene i norsk skole. De etiske utfordringene knyttet til digital teknologi påvirker både enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

I boka Stjålet fokus (Cappelen Damm, 2023) dokumenterer Johann Hari hvordan den digitale teknologien forstyrrer vår evne til konsentrasjon og oppmerksomhet.

Maja Lundes Skjerm barna (Kagge forlag, 2024) fremhever hvordan barnas skjermbruk truer lek, søvn og sosial interaksjon. Algoritmene som styrer digitale plattformer "stjeler" tid fra de aktivitetene barna virkelig trenger: å leke, sove, bevege seg, lese, dagdrømme og være sammen med andre.

- Ungenes overdrevne skjermbruk er et samfunnsproblem, og samfunnsproblemer løses av oss i fellesskap, gjennom politikk og normendringer, skriver Lunde.

Utfordringene står i kø

Vår digitale hverdag er fylt av både muligheter, utfordringer og begrensninger. Mens teknologi har endret måten vi lever på, reiser den også en rekke etiske spørsmål. Fra personvern og desinformasjon til avhengighet og miljøproblemer, står vi overfor en rekke utfordringer som krever at vi er våkne og nysgjerrige. Går det an å sikre at teknologi brukes på en måte som gagner både oss selv og samfunnet vi lever i?

Personvern: Våre data blir samlet inn og brukt på flere måter. Dette reiser spørsmål om overvåkning, profilering og manipulering. Mange er ikke klar over omfanget av data som samles inn om dem, eller hvordan disse dataene brukes til profilering og målrettet påvirkning. Dette truer personvernet og kan potensielt misbrukes til uetisk manipulasjon.

Desinformasjon og ekko-kamre: Algoritmene som styrer innholdet vi eksponeres for på sosiale medier og andre digitale plattformer, kan bidra til å spre falske nyheter og forsterke polarisering i samfunnet.

Falske nyheter ofte spres raskere og når flere mennesker enn sann informasjon. Brukere blir i stor grad eksponert for politiske ytringer de allerede er enige i. Og ekkokamre forsterker gruppetenkning og "oss mot dem"-mentalitet. Dette utfordrer grunnlaget for en felles virkelighetsforståelse og en sunn demokratisk debatt.

Medieavhengighet og mental helse: Den konstante tilgjengeligheten til teknologi kan føre til avhengighet og negative konsekvenser for vår mentale helse. De kommer til syne som avhengighetslignende atferd og negative konsekvenser for mental helse og velvære. Men også redusert evne til konsentrasjon, dybdefokus og søvnproblemer.

Ulike former for digital ulikhet: Ikke alle har lik tilgang til eller kompetanse i bruk av digital teknologi. Dette kan forsterke eksisterende sosiale og økonomiske ulikheter ved at ved at noen grupper faller utenfor viktige digitale arenaer. Manglende digital kompetanse kan også begrense muligheten til utdanning og arbeidsliv.

Miljøpåvirkning: Produksjon og bruk av digitale enheter har betydelige miljømessige konsekvenser.

• Høyt energiforbruk knyttet til datasentre og nettverk.
• Utvinning av sjeldne jordmetaller til elektronikk.
• Problemer med elektronisk avfall.

For å møte disse utfordringene kreves det en kombinasjon av økt bevissthet og digital kompetanse blant brukerne, ansvarlig utvikling og bruk av teknologi fra selskapenes side, samt regulering og klare retningslinjer fra myndighetene. I tillegg er forskning på teknologiens konsekvenser for samfunnet helt nødvendig.

En trussel mot kritisk tenkning?

Bruken av generativ KI i skolen risikerer å gjøre elevene til passive mottakere av informasjon, i stedet for aktive deltakere i egen læring. Dessuten kan det føre til en overfladisk forståelse av fagstoffet, da elevene kan få svar uten å ha forstått svaret. Dette undergraver målet om å utvikle kritisk tenkning og dybdelæring.

Generativ KI truer den dype læringen. Ved å gi elevene raske og enkle løsninger, undergraver vi deres behov for å tenke selvstendig og kreativt. Elevene kan bli avhengige av teknologien, og miste evnen til å løse problemer på egen hånd. Dessuten reiser bruken av KI en rekke etiske spørsmål, som juks og urettferdighet. Vi risikerer å skape en generasjon elever som er flinke til å bruke verktøy, men som mangler grunnleggende ferdigheter i å tenke kritisk og løse problemer.

Hvordan kan vi sikre at bruken av KI ikke fører til en overfladisk forståelse av fagstoffet? Og hva skjer med elevenes evne til å løse problemer på egen hånd når de blir for avhengige av teknologien? Disse spørsmålene må vi stille oss før vi innfører generativ KI i større grad i skolen.

Balansen mellom innovasjon og ansvar
Teknologiutviklingen, særlig innen kunstig intelligens og sosiale medier, skjer i et kappløp som utfordrer vår evne til å regulere og forstå konsekvensene. Teknologietiker og tidligere Google-ingeniør Tristan Harris, belyser denne utfordringen i et tankevekkende foredrag

Harris understreker viktigheten av å finne en balanse mellom teknologiutviklernes makt og samfunnets ansvar for å regulere bruken av denne teknologien. Han peker på hvordan vårt økende avhengighetsforhold til sosiale medier krever en dypere forståelse av de etiske spørsmålene som oppstår, og hvordan vi som samfunn kan sikre at teknologien tjener menneskeheten på en ansvarlig måte.

Harris foreslår at når vi utvikler denne teknologien, må vi må balansere maktfordelingen mellom teknologiutviklere og vårt ansvar for å regulere og forstå teknologien.

Tristan Harris er også medgründer av Center for Humane Technology. De undersøker de farlige drivkreftene som definerer dagens KI-paradigme i teknologi. Ved å dekonstruere det iboende løftet og farene ved KI, gir  Harris en nyansert ramme for hvordan vi kan møte dette øyeblikket med klokhet – som individer og som et samfunn.

👉Les også:

Læreren har kommet for å bli - det har teknologien også

Fem utfordringer ved bruk av AI-verktøy i skolen

I en tid der teknologien har inntatt klasserommene, står lærere overfor en ny utfordring med kunstig intelligens. Den teknologiske utviklingen byr på en rekke dilemmaer og potensielle fallgruver. Med løfter om å tilpasse undervisningen og revolusjonere læring, bringer AI med seg både fordeler og utfordringer.

Av Martin Johannessen / AmberBlog

Den raske utviklingen av teknologi og kunstig intelligens stiller større krav til læring i skolen. Elevene må lære å tenke kritisk, løse problemer og samarbeide. De må lære å bruke teknologien på en trygg og ansvarlig måte.

Det er mye som er er morsomt, frustrerende og fantastisk med skolen. Kunstig intelligens er alt dette og mye mer.

ChatGPT er ikke ny type Google, og det er ikke Alexa eller Siri, men det er heller ikke et menneske du gir beskjeder til. Det er en maskin du programmerer med ord. Akkurat som alle klasserom er 1:1-klasserom, der alle elevene har eget nettbrett eller pc, vil alle klasserom også være AI-klasserom. De er det faktisk allerede nå.

I den digitale tidsalderen er bruken av teknologi i skolen blitt uunngåelig. Kunstig intelligens lover å revolusjonere undervisningen med verktøy som kan tilpasse seg hver enkelt elevs behov. Men som med all teknologi kommer det også utfordringer. Under finner du noen av de mest presserende problemene lærere står overfor ved bruk av AI-verktøy i klasserommet.

1. Personvern og datasikkerhet

Med økt innsamling av elevdata er det bekymringer knyttet til hvordan disse dataene lagres, brukes og deles. Det er risiko for misbruk, spesielt med systemer som opererer utenfor skolens kontroll. En mulig løsning er å velge AI-verktøy som er GDPR-kompatible, med klare retningslinjer for datalagring. Skolene kan også sørge for å holde personlige data lokalt, i stedet for i skyen, og gi opplæring til både lærere og studenter om digital sikkerhet.

Problemet er bare at verken ChatGPT eller Googles Bard oppfyller kravene til personvern. Og det er ikke bare å sende avgårde en epost til OpenAI og få det fikset heller.

Mange skoler planlegger for tiden å undervise elevene i og om ChatGPT. Men dette kan være problematisk siden elevene må ha en konto hos OpenAI. På grunn av GDPR har vi imidlertid ikke mulighet til å bruke tjenesten i undervisningen, siden vi videreformidler elevenes informasjon til et amerikansk selskap uten databehandleravtale. Men det er noen gode prosjekter på gang.

AI i Randabergskolen har allerede fått en del oppmerksomhet. Der får alle, både lærere og elever, i Randabergskolen tilgang til ulike kunstige intelligenser, som de kan bruke i undervisningen. Målet er at AI skal være lett tilgjengelig på en positiv måte i skolehverdagen. Tjenesten bruker eller lagrer ingen personopplysninger.

Både Universitetet i Oslo og Osloskolen skal også sette opp en lignende modell i løpet av høsten. Vestfold og Telemark fylkeskommune har også utviklet en lokal ChatVTFK basert på OpenAI sitt API.

ChatVTFK er en samtalerobot og et pågående utviklingsprosjekt som utforsker mulighetsrommet for store språkmodeller (LLM) i offentlig forvaltning og videregående opplæring. Store språkmodeller (LLM), utviklet gjennom maskinlæring på store mengder tekst, danner grunnlaget for samtaleroboter, slik som ChatVTFK.

Det er ikke så vanskelig å sette opp en helt lovlig chatbot som bruker OpenAI eller Azure OpenAI sine APIer. Denne løsningen https://github.com/mckaywrigley/chatbot-ui er enkel å sette opp for store og små organisasjoner, om det bare er en chatbot dere trenger.

Det er også større prosjekter på gang. Den norske versjonen av ChatGPT er på vei. AI-en skal ta hensyn til personvern og datasikkerhet. NorGPT er utviklet av NorwAI, et forskningssenter på NTNU.

NorGPT skal være Norges egen språkmodell. Den er for det meste trent på norske data og skal være en modell tilpasset en norsk virkelighet. I tillegg er den trent på noen beslektede språk som svensk, dansk, nederlandsk og tysk.

I Danmark er de i også ferd med å utvikle sin egen versjon. Prosjektleder Martin Exner og Future Classroom Lab Denmark, en del av CFU ved Københavns Professionshøjskole, har nettopp utviklet en prototype på det de kaller SkoleGPT.

SkoleGPT er gratis, sikker, i samsvar med GDPR, og rettet mot lærere og elever. Den logger ikke data og krever ikke innlogging.

Formålet med SkoleGPT er å gi lærere og elever et generativt AI-verktøy som kan brukes uten å være bekymret. De er en offentlig aktør og har derfor ingen kommersielle interesser i brukerne av verktøyet. Men de har en interesse i at elever i den danske grunnskolen får muligheten til å bruke, analysere og reflektere kritisk over teknologiens muligheter og begrensninger.

2. Skjevheter og fordommer i AI-systemer

AI-systemer kan ha iboende skjevheter basert på de dataene de er trent på, noe som kan føre til diskriminerende eller upresise resultater. Hvis dataene inneholder skjevheter, kan AI-ene utilsiktet formidle og til og med forsterke disse skjevhetene, noe som kan føre til diskriminerende resultater i alt fra ansettelsespraksis til straffeutmåling.

ChatGPT og Bard er såkalte store språkmodeller (LLMs). De er trent på et massivt datasett av tekst og kode, og kan generere tekst, oversette språk, skrive forskjellige typer kreativt innhold og svare på spørsmålene dine på en informativ måte.

Språkmodellene kan brukes i en rekke sammenhenger i skole og utdanning. De kan brukes til å gi elevene tilgang til informasjon og ressurser, hjelpe elevene med å lære nye ferdigheter, skape mer interaktive og engasjerende undervisningsopplegg og tilby individuelle tilpasninger for hvert elev.

Modellene kan være et verdifullt verktøy for lærere og elever, men det er viktig å være klar over de potensielle utfordringene. For eksempel kan de brukes til å generere feil eller villedende informasjon. Det er derfor viktig at lærere og elever er kritiske til den informasjonen språkmodellen gir. Eller som Inga Strümke skriver i boka "Maskiner som tenker": "ChatGPT er fabelaktig flink til å formulere seg, men den har ingen måte å undersøke om det den sier er sant. Kort sagt er den god til å kommunisere, men elendig til å informere."

3. Mangel på opplæring for lærere

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske verktøy som ChatGPT og Bard. Det er viktig at lærere tilegner seg den nødvendige kompetansen for å bruke AI-verktøy på en effektiv og ansvarlig måte. Ved å gjøre dette får vi større oversikt over pluss- og minussider.

Mange lærere føler seg usikre på bruk av AI-verktøy på grunn av mangel på opplæring. Systematisk opplæring bør tilbys for lærere, med vekt på praktisk bruk av verktøyene i klasserommet, samt forståelse av teknologiens begrensninger og potensial. Lærerutdanningen må også bli bedre på å ruste fremtidige lærere på et digitalt klasserom.

Mens bruken av AI-verktøy i skolen gir løfter om forbedret læring, er det viktig å nærme seg teknologien med kritiske briller. Gjennom bevissthet om potensielle utfordringer og aktivt søk etter løsninger, kan lærere maksimere fordelene mens de minimerer ulempene.

Det er bare gjennom aktiv utforskning, refleksjon og kunnskapsdeling at vi kan utvikle en dypere forståelse av AI-teknologiens potensial og de beste måtene å utnytte det på til fordel for elevene og utdanningssystemet som helhet.

Lærere må være nysgjerrige, prøve og feile, teste ut, prøve på nytt, og dele det de lærer. På den måten kan vi finne ut hvem som ikke får hjelp, og hvem som får hjelp, når vi tar i bruk AI i klasserommet. Potensialet kan nemlig være en skole der AI tilpasser læringen til alle elever, uansett evner og bakgrunn.

Alle skoler overfor spørsmålet om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere. Tilnærmingene går fra totalt forbud til åpen bruk. Ved å diskutere disse tilnærmingene i lærer-teamet får du et mer bevisst forhold til hvordan og når AI kan brukes i undervisningen.

Opplæring i tradisjonelle metoder er fortsatt er hjørnestein i lærerutdanningen. Nå blir det imidlertid nødvendig å inkludere moderne teknologiske verktøy og metoder. Dette vil sikre at nye lærere ikke bare er kjent med de nyeste verktøyene, men også komfortable med å integrere dem i undervisningen.

Lærere bør oppmuntres til å delta i etterutdanning og workshops dedikert til AI og digitale verktøy. Skoleledere spiller også en viktig rolle her. De må tilrettelegge for en kultur der kontinuerlig læring og tilpasning til det digitale landskapet blir prioritert. Dette inkluderer ikke bare tilgang til ressurser, men også tid til eksperimentering og refleksjon.

Som skoleleder må du forholde deg til kunstig intelligens. Skoleledere må tørre å ta sjanser, prøve ut nye metoder og akseptere forandringer. De må være klar for å utfordre det etablerte, stille spørsmål ved tidligere undervisningsmetoder og være åpen for nye tanker.

Vi trenger mot og nytenkning for å ta imot disse nye teknologiene og endringene de medfører. Og vi trenger en plan. Innovasjon kommer ikke av seg selv. Men med en plan og strategi kan en god skoleleder hjelpe lærerne og elevene med å utvikle ferdighetene og kunnskapen de trenger for å lykkes i den revolusjonen som kunstig intelligens er.

Alle må forberede seg på en fremtid der AI ikke bare er et verktøy, men en integrert del av hverdagen.

Som skoleleder er det ikke nødvendigvis du som er eksperten, men du har ekspertene i kollegiet. Eller som Sam Altman, leder av OpenAI, sier i dette intervjuet: "- Jeg er ikke så god på å skrive prompts, men jeg kjenner folk som er det."

Du har helt sikkert mye digital kompetanse i kollegiet og lærergruppa på skolen din allerede. Disse burde få tid til å diskutere både utfordringer og nytteverdien av å ta i bruk AI-baserte verktøy på skolen. En god skoleleder tar på seg oppgaven med å veilede lærerne og elevene gjennom den endringen som AI på skolen og i klasserommet innebærer.

4. Mangel på forståelse av digital læringsanalyse

- Læringsanalyse handler om å bruk data vi samler inn fra elevenes læring på en sånn måte at de får enda bedre læring, sier professor Marte Blikstad-Balas i en debatt under Arendalsuka som handler om hvordan vi sikrer kvalitet på læring i et digitalt samfunn.

Blikstad-Balas er leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som blant annet tar for seg hvordan læringsanalyse påvirker balansegangen mellom læring i samspill og læring som individualisert prosess, og spennet mellom kravene læringsanalyse stiller til lærernes og undervisernes kompetanse og den reelle kompetansen i utdanningssektoren.

Anbefaler at du leser rapporten: Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? — Bruk av elev- og studentdata for å fremme læring (NOU 2023: 19).

Situasjonen i dag er at vi samler inn masse data som ikke blir brukt til noe som helst. Dermed går vi glipp av mye informasjon som kunne hjulpet oss i arbeidet med å skape en bedre tilpasset undervisning. Omtrent alt som gjøres på en datamaskin kan registreres og samles inn som data, og det gjøres i stor grad i dag.

Med innføringen av AI-verktøy følger ofte avanserte systemer for nettopp læringsanalyse. Men mange lærere kan føle seg overveldet av de store mengdene med data og hvordan de skal tolke dem.

Opplæring i digital læringsanalyse bør være en integrert del av profesjonell utvikling. Lærere bør få hjelp til å forstå hvordan de kan bruke dataene effektivt for å forbedre undervisningen.

Her er noen eksempler på hvordan læringsanalyse kan brukes:

• For å identifisere elever som trenger ekstra støtte
• For å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev
• For å vurdere effekten av undervisningsoppleggene

Læringsanalyse er et nyttig verktøy som kan brukes til å forbedre kvaliteten på læringen i skolen. Det er viktig at lærere får opplæring i hvordan de kan bruke dataene effektivt for å forbedre undervisningen. Lærerutdanningen må også styrkes på dette feltet.

5. Overforbruk av teknologi
AI-verktøy blir stadig mer brukt i skolen, og de har et stort potensial når det gjelder undervisning. AI-verktøy kan brukes til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, gi real-time tilbakemelding og automatisere oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på, og mye mer.

Det er imidlertid også en fare for at lærere blir for "avhengige" av teknologi, noe som kan skade den menneskelige interaksjonen som er avgjørende for god læring. AI-verktøy kan ikke erstatte lærerens rolle som mentor, veileder og støttespiller. Lærere må være forsiktige med å ikke la teknologien overta undervisningen, og de må sørge for at elevene får den menneskelige relasjonen de trenger for å lære og vokse.

Den opplagte løsningen på denne utfordringen er å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder. Dette vil gi elevene en helhetlig læringsopplevelse som kombinerer fordelene med teknologi med kraften i menneskelig tilstedeværelse.

Her er tre tips til lærere som ønsker å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder:

• Bruk AI-verktøy til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. AI-verktøy kan brukes til å identifisere elevenes individuelle behov og styrker, og de kan brukes til å gi elevene tilpasset undervisning som er skreddersydd for deres spesifikke behov.
• Bruk AI-verktøy til å gi real-time tilbakemelding. AI-verktøy kan brukes til å gi elevene real-time tilbakemelding om deres arbeid, noe som kan hjelpe dem til å lære og forbedre seg raskere.
• Automatiser oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på. AI-verktøy kan brukes til å automatisere oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på, slik som å rette elevarbeid, gi tilbakemelding og administrere elevdata. Dette kan frigjøre lærerens tid slik at de kan fokusere på mer viktige oppgaver, som å bygge relasjoner med elevene og gi dem veiledning.

Ved å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder kan lærere skape et klasserom som er både effektiv og givende for elevene.

Veien videre
Mens utfordringene med bruk av AI-verktøy i undervisningen er mange, er det viktig å huske at teknologien også kan være en verdifull ressurs for lærere og elever. Gjennom systematisk opplæring, bevissthet om personvern, kombinasjon av tradisjonelle undervisningsmetoder med AI og forståelse av digital læringsanalyse, kan lærere navigere den komplekse veien mot en vellykket integrering av teknologi i klasserommet.

Det er klart at lærerens rolle som veileder, mentor og tilrettelegger for læring forblir uerstattelig. Teknologien kan være en støtte, men den kan aldri erstatte den menneskelige interaksjonen som er så avgjørende for en helhetlig og meningsfull utdanning. Ved å omfavne både muligheter og utfordringer som følger med bruk av AI-verktøy, kan lærere lede elevene mot en fremtid hvor teknologi og pedagogikk smelter sammen på en måte som beriker undervisningen og forbereder elevene på en stadig mer digitalisert verden.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.

*** *** *** *** ***

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

👉 Les også:

ChatGPT som skrivelærer: 10 forslag

Slik kan elevene kan bruke ChatGPT - sortert etter fag

De 5 største risikoene ved kunstig intelligens alle bør være klar over

Når skolene blir digitale gisler

Rekk opp hånda! ep. 279: Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning? Gjest: Marte Blikstad-Balas

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Hvis Marte Blikstad-Balas ser inn i spåkula og ett år frem i tid, håper hun å se tilpasset undervisning basert på data som samles inn.

Blikstad-Balas er professor på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og professor II ved NTNU. Hun er dessuten leder av ekspertgruppa for digital læringsanalyse. De overleverte nylig sin rapport til Tonje Brenna og Kunnskapsdepartementet.

👉 Les rapporten her: NOU 2023: 19 - Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? Bruk av elev- og studentdata for å fremme læring

Digital læringsanalyse vil spille en enda større rolle i å tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev og forbedre kvaliteten på undervisningen.

Hvorfor er digital læringsanalyse viktig? Hva handler alle de digitale dataene vi samler inn fra elevenes digitale aktiviteter om?

- Hensikten er å gjøre det lettere for å tilpasse opplæringen, sier Blikstad-Balas. Du får fort oversikt over det du trenger.

Men det finnes ingen felles mal fra hva de ulike verktøyene samler inn. Det kan bli et problem.

Digital læringsanalyse spiller en avgjørende rolle i å forstå elevenes digitale data og bruke denne innsikten til å tilpasse undervisningen. Ved å samle inn informasjon om elevenes prestasjoner og progresjon kan lærerne og skolene lettere identifisere styrker, svakheter og behovene til hver enkelt elev. 

I ukens episode av Rekk opp hånda snakker vi om hvilke data det er hensiktsmessig å samle inn fra elevens aktiviteter og gjøremål. Hvilke data er nyttig for læreren? Hvilke data sier faktisk noe om hva eleven kan, hva de forstår og hvordan de jobber?

- Det korte svaret på dette er data læreren kan bruke til noe fornuftig, sier Blikstad-Balas.

Og ikke minst: hva skjer når kunstig intelligens blir en del av miksen? Det får du høre mer om i ukens episode.

Få meg deg disse sakene også:

👉 Advarer mot ny vurderingsteknologi i skolen

👉 – Vil vi at det skal være rom for å prøve og feile i norsk skole?

👉 Mer kunstig intelligens i skolen

Kunstig intelligens i skolen

Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Her er de andre episodene:

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen

Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker

Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene. - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning

Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.

Hvordan skal kunstig intelligens reguleres?

I en verden som forandres raskt av AI-teknologi, er det et viktig spørsmål som trenger et svar: Hvem skal regulere AI og hvordan? Dette innlegget tar for seg de forskjellige tilnærmingene som er foreslått av sentrale aktører som EU, OpenAI, Det hvite hus og Kina. Hvordan kunstig intelligens skal reguleres er en global utfordring.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Pixabay

En gruppe ledende teknologieksperter fra hele verden har advart om at teknologi basert på kunstig intelligens bør betraktes som en samfunnsrisiko og prioriteres på samme nivå som pandemier og atomkrig.

Uttalelsen, undertegnet av hundrevis av ledere og akademikere, ble utgitt av Center for AI Safety i slutten av mai (2023) i lys av økende bekymringer rundt regulering og risikoer teknologien utgjør for menneskeheten.

"Å redusere risikoen for utryddelse fra AI bør være en global prioritet sammen med andre samfunnsmessige risikoer som pandemier og atomkrig," sier uttalelsen. Underskriverne inkluderte administrerende direktører i Google's DeepMind, OpenAI, og AI-startupen Anthropic.

Kunstig intelligens må reguleres på en eller annen måte, men av hvem, og hvordan skal det formuleres? AI skaper bølger over hele verden. Men hvem skal regulere dens utbredelse og bruk? Fra EUs foreslåtte lovgivning til OpenAIs demokratiske tilnærming, Det hvite hus sin satsning på ansvarlig AI-utvikling og Kinas strenge reguleringer, er det et globalt kappløp for å forme framtiden til AI.

Hvem styrer kursen for kunstig intelligens?
Mens bedrifter og myndigheter haster med å forstå konsekvensene av nye, kraftfulle AI-systemer og AI-verktøy, kappes regjeringer rundt om i verden om å ta ledelsen på regulering.

Bedriftsledere bør fokusere mer på hvem som sannsynligvis vil vinne dette kappløpet, snarere enn spørsmålene om hvordan eller til og med når AI vil bli regulert.

Om det er Kongressen, EU-kommisjonen, Kina, eller til og med amerikanske stater eller domstoler som tar ledelsen, vil det bestemme både farten og retningen for AIs transformasjon av den globale økonomien.

Det kan potensielt beskytte noen næringer eller begrense evnen til alle selskaper til å bruke teknologien til å kommunisere direkte med forbrukere.

Med lanseringen av ChatGPT, gikk vi rett og slett inn i en ny epoke med kunstig intelligens. Nå har myndighetene plutselig fått dårlig tid med å prøve å følge utviklingen og finne ut hvordan i all verden de skal takle denne teknologien.

OpenAI: Verdensregjering for kunstig intelligens
Akkurat som vi alle kan bidra til en Wikipedia-artikkel, ser OpenAI på måter å inkludere så mange stemmer som mulig i beslutningsprosessen rundt hvordan deres AI fungerer.

OpenAI stopper ikke ved å inkludere - de snakker om at hele verden skal gå sammen for å gjøre AI trygg. Det er som om de ser for seg en verdensregjering for kunstig intelligens - noe som viser at de tar innvirkningene AI kan ha på fremtiden på alvor.

Åpenhet og demokratisk styring av teknologisk utvikling står sentralt i dette arbeidet. Alle skal ha en stemme når det gjelder hvordan kunstig intelligens utformes og anvendes (aka medvirkning). Ulike perspektiver er viktig for å sikre at teknologien som utvikles gagner så mange som mulig og unngår potensielle skjevheter eller urettferdige utfall.

OpenAI ser potensielle farer og utfordringer med utvikling og bruk av avansert AI, og de mener det er essensielt at vi tar et kollektivt ansvar for å adressere disse. De ser for seg en fremtid der internasjonale samarbeid og reguleringsorganer jobber sammen for å sikre at AI utvikles på en sikker og etisk måte.

EU: Overregulering eller nødvendig forsiktighet?
Midt opp i det hele har vi EU. De er i full gang med å meisle ut et slags "superforslag" for å regulere kunstig intelligens, også kjent som AI Act (AIA). Det har allerede møtt kraftig kritikk fra en av de sentrale AI-aktørene, skriver Time.

– Utkastet av EU AI Act vil være overregulering, men vi har hørt at det skal tones ned, sier Sam Altman.

Han er ikke fornøyd med EUs foreløpige reguleringsplaner, men avviser at OpenAI vil trekke seg ut av Europa. Det var det vel ingen som ventet heller.

Sam Altman er for tiden på en turné i Europa, hvor han har møtt flere av EU-representantene som jobber med å utforme de nye reguleringene. I den forbindelse deltok han nylig i en paneldebatt ved University College London i Storbritannia.

– Enten vil vi være i stand til å løse disse kravene, eller ikke. Dersom vi kan etterkomme dem, vil vi gjøre det, og hvis ikke vil vi avslutte virksomheten. Vi vil forsøke, men det er tekniske begrensninger på hva som er mulig, sa OpenAI-sjefen under diskusjonen.

Per i dag finnes det ikke et lovverk som forhindrer misbruk av data og informasjon, eller en klar strategi for å beskytte forbrukere. Det er dette EU-kommisjonen søker å gjøre noe med, gjennom AI Act.

I kjernen av EU AU Act finner vi en risikobasert tilnærming. Dette innebærer at hvor strengt noe regulerers beror på risikoen. Forordningen definerer fire nivåer for risiko:

• Uakseptabel risiko
• Høy risiko
• Begrenset risiko
• Minimal eller ingen risiko

Kilde: Ny forordning for kunstig intelligens/Digdir

Det hvite hus: Fokus på AI-forskning og regulering
Det hvite hus har gjort ansvarlig AI-utvikling til et fokus for denne administrasjonen i de siste månedene, ved å utgi en Blueprint AI Bill of Rights, utvikle et risikostyringsrammeverk, forplikte seg til $140 millioner for å grunnlegge syv nye nasjonale akademier dedikert til AI-forskning, og veie inn på hvordan private foretak utnytter teknologien.

Det hvite hus tar skritt mot ansvarlig utvikling av AI. De oppdaterer den nasjonale AI R&D strategiske planen og ber om offentlige innspill på kritiske AI-problemer. Den nye planen fokuserer på å fremme ansvarlig innovasjon som tjener publikum uten å kompromittere sikkerhet og demokratiske verdier. Oppdateringen legger til en niende strategi for internasjonalt samarbeid innen AI-forskning.

OSTP inviterer offentlighetens meninger som en del av denne innsatsen, med svar som må leveres innen kl. 17:00 ET den 7. juli 2023. Utdanningsdepartementet har også utgitt en rapport om virkningene og risikoene av AI for studenter.

Dette økte fokuset på ansvarlig AI-utvikling kan føre til flere reguleringer og politiske endringer i fremtiden. I tillegg kan internasjonalt samarbeid bidra til å takle overordnede problemer og potensielle skjevheter i AI mer effektivt på tvers av grenser.

Kina: Multifasetterte tilnærming til AI-regulering

Ifølge en ny Cullen International Global Trends rapport, har Kina regulert kunstig intelligens på forskjellige fronter. I sin AI-politikk og reguleringer, forfølger Kina vanligvis minst ett av følgende mål:

1. sikre sikkerheten ved bruk av AI, inkludert statens interesser

2. regulere e-handel, med hensyn til både forretning-til-forbruker (B2C), og forretning-til-forretning (B2B) transaksjonsaktiviteter

3. beskytte enkeltpersoners personvern

Blant de mest nylige reguleringene på AI i Kina, dekker noen spesifikke funksjonaliteter muliggjort av AI-teknologi. Målet er å adressere visse risikoer mens de fremmer en "ønskelig" bruk, av mennesker og av teknologien.

For eksempel vedtok Kina nylig nye regler for anbefalinger drevet av algoritmer. Det har også utstedt spesifikke regler og standarder som gjelder for tilkoblede og automatiserte kjøretøy (CAVs).

Kina foreslår nå også å regulere bruken av dyp synteseteknologi (teknologi som kan generere eller reprodusere data, som bilder, videoer, eller tekst, på en veldig realistisk måte). Denne teknologien brukes for tiden i aktiviteter som automatisk generering av artikler, oppretting av dype falske bilder eller videoer, eller konvertering av tekst til lyd.

Tre perspektiver på AI-regulering
Grunnleggerne av OpenAI sier at en internasjonal autoritet er nødvendig for å regulere kunstig intelligens i selskapets siste oppfordring til en regelbok for å styre den raskt voksende teknologien.

Sam Altman har tidligere etterlyst behovet for å regulere AI, og oppfordret lovgivere til å gjøre det på en senatshøring i mai. I et blogginnlegg, medforfattet med OpenAIs president og medgrunnlegger Greg Brockman, og sjefsforsker Ilya Sutskever, skrev Altman at AI kan bli smartere enn menneskelige eksperter innen de neste 10 årene.

Altman, Brockman, og Sutskever argumenterer for at AI er på vei til å bli den mest kraftfulle teknologien menneskene noensinne har skapt. Grunnleggerne av OpenAI oppfordrer til samarbeid blant utviklere av kunstig intelligens, og skriver at "enkeltforetak bør holdes til en ekstremt høy standard for ansvarlig opptreden."

De foreslår et tilsynsorgan likt Det internasjonale atomenergibyrået, som skulle overvåke teknologien og ha myndighet til å sjekke eller revidere selskaper som utvikler AI.

"Det ville være viktig at et slikt byrå fokuserer på å redusere eksistensiell risiko og ikke problemer som bør overlates til individuelle land, slik som å definere hva en AI skal få lov til å si," skrev de.

OpenAI sa også at mennesker fra hele verden må demokratisk bestemme hvordan AI skal operere: "Vi vet ennå ikke hvordan vi skal utforme en slik mekanisme, men vi planlegger å eksperimentere med utviklingen av den."

Google CEO Sundar Pichai skrev nylig i Financial Times at mer viktig enn kappløpet for å utvikle AI-teknologi, er "kappløpet for å bygge AI ansvarlig". Pichai sa at med AI "på et vendepunkt", er det viktig å ikke bare regulere industrien, men sørge for at den reguleres ordentlig.

For å gjøre det bør regjeringene utvikle politiske rammeverk som både forutser mulige skader fra teknologien og også tar en fremtidsrettet tilnærming til fordelene deres. Han sa at fortsatt AI-forskning ville være nødvendig ettersom teknologien utvikler seg, og oppfordret til et partnerskap mellom regjeringene i USA og Europa.

Tidligere Google CEO Eric Schmidt har en annen tone enn Pichai og Altman. Da han snakket til NBCs Meet the Press-program argumenterte Schmidt for at industrien skulle selvregulere, og argumenterte for at ingen utenfor sektoren var godt nok kjent med hvordan teknologien fungerer til å administrere den. "Min bekymring med enhver form for for tidlig regulering, spesielt fra regjeringen, er at den alltid er skrevet på en restriktiv måte," sa han.

I stedet ønsker Schmidt å se en "enighet blant nøkkelspillerne om at vi ikke skal ha et kappløp mot bunnen." Problemet, sa han, er å få industrien til å bli enig om hvilke retningslinjer som skal installeres for å unngå de "verste atferdene" til AI - og global enighet om hva disse atferdene er.

Balanseringen mellom muligheter og ansvar
Som vi navigerer i det ukjente farvannet av kunstig intelligens, er det avgjørende å definere de globale reglene for AI. Fra OpenAIs visjon om en verdensregjering for AI, til EUs strengere lovverk, Det hvite hus sin fremming av ansvarlig AI-utvikling, og Kinas målrettede reguleringer, er det klart at veien framover vil bli bestemt av et komplekst sett av faktorer. Det som er klart, er at det vil kreve et internasjonalt samarbeid for å sikre at AI blir en teknologi som er til fordel for alle.

I dette landskapet er hovedspørsmålet ikke lenger "hvis" AI skal reguleres, men "hvordan" og "av hvem". Hver aktør bringer unike perspektiver og prioriteringer til bordet - OpenAI insisterer på inkluderende og demokratisk styring, EU fokuserer på et strengt lovverk som adresserer potensielle trusler, Det hvite hus fremmer ansvarlig innovasjon, og Kina beskytter statens interesser og borgernes personvern (?). Forståelse og sammenstilling av disse ulike synspunktene vil være en enorm utfordring, men det er en utfordring som er avgjørende for en rettferdig og bærekraftig fremtid for AI.

Det er ingen enkel oppgave å balansere behovet for regulering med de uendelige mulighetene som AI bringer. Men om vi skal være i stand til å møte de formidable utfordringene og mulighetene som denne teknologien presenterer, er det viktig at vi ikke glemmer målet: å sikre at AI blir utviklet og anvendt på en måte som respekterer menneskelige rettigheter, fremmer inkludering og forhindrer misbruk. Vi er på kanten av en ny æra, og tiden er inne for å formulere en global tilnærming til AI-regulering som er verdig tiden vi lever i.

AI som er bra for menneskeheten
Prioriter etiske hensyn: Al bør utvikles med et sett etiske prinsipper som prioriterer menneskelig velvære, sikkerhet og personvern.

Fremme samarbeid: Oppmuntre til samarbeid mellom forskere, praktikere, beslutningstakere og andre interessenter for å utvikle Al som er i tråd med samfunnsmål.

Sikre åpenhet: Sikre åpenheten til Al-systemer ved å gjøre indre funksjoner synlige for brukere og regulatorer.

Oppmuntre til mangfold i utviklingsteam: Oppmuntre til mangfoldige team for å jobbe med å utvikle Al-systemer slik at de gjenspeiler verdiene og behovene til samfunnet for øvrig.

Fremme utdanning om Al: Lær folk om evnene og begrensningene til Al slik at de kan ta informerte beslutninger om bruken av det.

Invester i forskning for samfunnsnytte: Støtt forskning på utvikling av samfunnsnyttige applikasjoner for kunstig intelligens-teknologi.

Lage reguleringsrammer: Etablere regulatoriske rammer som fremmer ansvarlig bruk av kunstig intelligensteknologi samtidig som det oppmuntrer til innovasjon og vekst på dette feltet.

Fremme offentlig-private partnerskap: Oppmuntre offentlig-private partnerskap for å bidra til å sikre bred tilgang til fordelene fra fremskritt innen kunstig intelligens-teknologi, samtidig som de sikrer at ansvarlig utviklingspraksis følges

Vis et konsistent mønster som gjenspeiler hva det å være menneske handler om: oppfør deg slik du ønsker å se maskinene oppføre seg.

(Kilde: Scary Smart av Mo Gawdat)

💡 Ressurser:

What is the EU AI Act?

Blueprint AI Bill of Rights

Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Regulering: Dette må du vite om kunstig intelligens

Disclaimer: Alle oversettelser er gjort med støtte fra ChatGPT-4

En halv bok per elev: Er dette virkelig regjeringens satsing på dybdelæring?

Er det nok å gi 190 kroner per elev for å sikre dybdelæring i en digital tid? Eller noen skarve nye lærebøker? Statsminister Jonas Gahr Støre har kanskje oversett det potensielle i et moderne skolebibliotek som kombinerer det beste fra både den analoge og digitale verden. Er vi på vei til å miste fokus i den digitale skoledebatten? Med et moderne skolebibliotek kan vi få både dybdelæring og digitale ferdigheter, noe som kanskje går tapt i dagens diskusjon om skjermer i skolen.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Freepik

Skjermbrenning er ikke stort bedre enn bokbrenning: - Digitaliseringen av skolen fungerer ikke godt nok. Løsningen er ikke å reversere den, skriver Aftenposten på lederplass.

- Når verdens dyktigste teknologer vil gjøre barn avhengige av teknologien, så er det egentlig et rått parti, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i sin tale til landsmøtet i mai.

Det er mulig sitter på annen informasjon enn meg, men jeg tror ikke tek-gigantene nøyer seg med å "gjøre barn avhengige av teknologien". Jeg tror faktisk de satser bredere enn som så. Men det er faktisk en annen diskusjon.

Støre er bekymret for hvor mye tid barn og unge bruker på skjerm. Han vil ha “mindre skjerm, mer konsentrasjon og dybdelæring”, og kunngjorde at regjeringen vil gi skolene 120 millioner kroner til å kjøpe inn bøker.

Disse såkalte "friske midlene" skal gå til innkjøp av lærebøker, spesielt for de minste barna på alle språk, også på samisk.

Pussig utsagn. Puslete satsing. Det var vært politisk (betalings)vilje til å utstyre norske klasserom med digitale enheter, såkalt 1:1 dekning der alle elever har et nettbrett (les iPad) eller en PC. Dette har vi betalt for. Men nå skal vi plutselig ha mindre av dét (skjermene) og mer av bøkene.

Som leseglad bokentusiast med stappfulle bokhyller heier jeg selvfølgelig på flere bøker i klasserommet og på skolebiblioteket, men da må det faktisk være fungerende skolebibliotek på alle skoler.

Dette skoleåret var det 635 000 elever i grunnskolen. Et kjapt regnestykke (foretatt på “skjerm”) viser at 120 millioner kroner delt på antall elever i grunnskolen tilsvarer ca. 190 kroner. Ta en titt på hva bøker faktisk koster, så finner du fort ut at summen fra Støre & co tilsvarer ca. en halv bok per elev, og da er ikke elevene på videregående regnet med. Det er litt av en satsing!

At en halv bok skal føre til mer konsentrasjon og dybdelæring er selvfølgelig bare vrøvl. Og det vet Støre godt. Skal det være en reell satsing på mer bøker i skolen må myndighetene mangedoble lovnadene fra Arbeiderpartiet.

Summen på 190 kroner per elev er ubrukelig dersom man skal kalle det en satsing. En skikkelig satsing på bøker i skolen betyr gode lærebøker og et skikkelig skolebibliotek med utdannede bibliotekarer. En satsing på skolebøker og litteratur i skolen krever mye mer enn 190 kroner per elev eller 87 bøker per skole.

Hvis du lurer på om det er lovpålagt å ha skolebibliotek, er svaret JA. Opplæringslovas §9.2 sier at: Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifer.

Forskrift til Opplæringslova §21-1 forteller oss at: Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.

Skal vi nå målene i LK20, er det viktig å ha et moderne skolebibliotek i ryggen. I dagens verden er skolebiblioteket nemlig mye mer enn bare en samling av bøker. Litt enkel hoderegning forteller meg at det koster mer enn 120 millioner kroner.

Skolebibliotek er faktisk en super arena hvor skolen jobber aktivt med digital kompetanse, kildekritikk, og effektiv informasjonssøk. Her får vi se på tekster på nye og spennende måter, samtidig som vi utforsker lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Skjerm og bok hånd i hånd. Slik det bør være i klasserommet også.

Dette er ikke bare en ekstra "bonusarena" for læring, men en integrert del av undervisningen på tvers av fag og studieretninger, helt i tråd med læreplanene og skolens virksomhetsplan. Så, det er ikke bare å stable opp med bøker som teller, vi må også sikre at vi har engasjerte og kvalifiserte folk som kan drive dette viktige arbeidet.

I Danmark finnes det en egne stilling for lesemotivatorer. Bare nevner det.

Et Plus-abonnement på ChatGPT koster 200 kroner i måneden. Bare for å ha nevnt det også.

- Jeg har en hemmelig fantasi: Sette tennene i nettbrettet og knuse det mellom kjevene, skriver skuespiller Ane Dahl Torp på NRK Ytring. Så er det sagt også.

Et moderne skolebibliotek består altså av begge deler: bøker og digitale verktøy. Akkurat som det moderne klasserommet. De dyktige lærerne vet hvilke verktøy som fungerer best til oppgavene de skal utføre. De som ikke vet det, må ta videreutdanning.

Men det er altså flere lærebøker regjeringen vil ha inn i skolen. På Twitter blir jeg minnet på av Kjetil Solem om at 120 millioner kroner fordelt på 2 761 skoler (skoleåret 2021/2022) gir skolene i snitt 43 462,51 til innkjøp av lærebøker. Det blir i så fall 87 nye lærebøker á 500 kr per skole. Det er jo også ganske stusselig.

Regjeringa lover i tillegg å sette ned et utvalg for å utvikle ny politikk for skjermbruk, kunstig intelligens og digitalisering i skolen. De er selvfølge ikke de eneste utvalgshissige partiet i den politiske buketten. Høyre har bedt Inga Strümke, Silvija Seres og Torgeir Waterhouse om hjelp til å svare på politiske spørsmål om kunstig intelligens.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Debatten om skjermbruk i skolen går for fulle mugger. Polarisering er dessverre fellesnevneren. Jeg ønsker meg mer variasjon og pedagogisk kløkt i det offentlige ordskiftet. Men; noen nyanser er det heldigvis. Ikke overraskende kommer disse nyanseringene fra folk i klasserommet som innehar nettopp pedagogisk kløkt: lærerne som bruker digitale verktøy på en god og pedagogisk måte.

Jeg nevner i fleng: Carl Andreas Myrland, Ingvild Vikingsen Skogestad og Mari Lura Elvedahl. Og så er det alltid lurt å lytte til forskere som Cathrine E. Tømte (Universitetet i Agder), Cathrine Pedersen (Nifu) og Frida F. Vennerød-Diesen (Nifu).

Hvis du både lurer på hvordan det står til i norske klasserom og har en Twitter-konto, foreslår jeg at du tar en tur innom #mittklasserom og sjekker.

I en tid der debatten om skjermbruk går på høygir, trenger vi mer enn polariserte argumenter. La oss ta et steg tilbake, lytte til våre dyktige lærere og forskere, og se på hvordan vi kan utnytte både bøker og digitale verktøy for å gi våre elever en rikere og mer meningsfull utdanning.

Den digitale tidsalder krever både fleksibilitet og nytenkning. Skal vi møte fremtidens utfordringer, er det på tide å revurdere vår tilnærming til skolebiblioteket og erkjenne at det er både rom og behov for både bøker og skjermer i moderne utdanning.

Les også:

👉 Derfor er skjermen viktig i skolen

👉 Klok bruk av skjerm i skolen

👉 Foreldre som gjør opprør mot skjermbruk i skolen, har selv utstyrt barna med skjerm

👉 Tenk at min minister sier at den jobben jeg gjorde i ni år kan sidestilles med bevisstløshet

👉 "Den litterære identitet er død på mange skoler"

👉 Økt tilgang til bøker økte leselysten

👉 Uvitenhet og usaklighet i læremiddeldebatten

📅 Arrangement: Digitalisering ved en skillevei? Fra storsatsning til skepsis?

Fra tidlig på 2000-tallet markerte skole-Norge seg internasjonalt med innovativ forskning, kompetanseheving, utrulling av digitale verktøy og en klar tro på digitaliseringens problemløsende potensial. Troen vedvarte og har foreløpig kulminert med 1:1 iPad i svært mange norske klasserom. Nå kan det virke som trenden snur, og at skepsisen overtar.

Forum for kritisk tenkning i skole og lærerutdanning har satt temaet på dagsorden på vårens konferanse. De har invitert Morten Søbye, Bård Ketil Engen og Gaute Brochmann.

OsloMet: Pilestredet 44, rom V130 - onsdag 31. mai - kl. 12:30 til 15:00

⚠ Saken er også publisert i Utdanningsnytt (mai, 2023).