Rekk opp hånda! ep. 272: Demokrati starter i skolen: Lærere som pådrivere for elevmedvirkning - med Nora Elise Hesby Mathé

I en tid der demokratiet utfordres globalt, er det viktigere enn noen gang å styrke demokratisk deltakelse blant barn og unge. I ukas episode av Rekk opp hånda utforsker vi hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som oppmuntrer til elevmedvirkning og engasjement.

Av Martin Johannessen

Demokratisk deltakelse blant barn og unge er alltid et aktuelt tema. Men hvordan kan vi gjøre det i praksis? Hvordan kan lærere bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning? Husk at elevdemokrati og elevmedvirkning er mer enn et elevråd.

Demokratiet svekkes over hele verden, både i land som har hatt demokrati lenge og i land som nettopp har startet med det. I vår del av verden er det kanskje lett å ta demokratiet for gitt.

Når vi snakker om regimer og hvordan land styres bruker man fire kategorier:

Liberale demokratier: Dette er demokratier der folk stemmer på hvem som skal styre landet gjennom rettferdige valg. De tar vare på rettighetene til hver person. Domstolene er uavhengige. "Liberal" betyr her at rettighetene til folk blir beskyttet.

Valgte demokratier: Her er det også rettferdige valg, men folk har ikke like god beskyttelse av sine rettigheter som i liberale demokratier.

Valgte autokratier: Folk kan stemme i valg, men de har ikke frihet til å samles og si hva de mener. Derfor kan ikke valgene her regnes som helt frie og rettferdige.

Lukkede autokratier: Her kan ikke folk stemme på politiske ledere i det hele tatt.

Regimes of the world er et internasjonalt forskningsprosjekt som holder oversikt over land som er demokratier og land som ikke er det.

Den siste oversikten fra prosjektet er fra 2022 og viser at kun 29 prosent av alle mennesker bor i demokratier, og 71 prosent av alle mennesker bor i autokratier.

Elev med virkning

Elevmedvirkning er viktig for å fremme demokratisk deltakelse blant barn og unge. Elevrådet er en del av dette, men ikke alt. En skole med et sunt elevdemokrati er alltid i dialog med elevene om vurdering, undervisning og andre saker som angår dem.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det endringer som inkluderer lovfestet rett for elever til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter loven, samt tydeliggjøring av elevenes selvråderett fra de er 15 år. Dette er gode nyheter og et skritt i riktig retning for å styrke elevmedvirkningen i skolen.

Elevens rett til medvirkning i skolen er en demokratisk rettighet og samtidig en utdannelse i det å bli en deltagende demokratisk medborger. Demokratiet begynner ikke når elevene får stemmerett, men når de begynner på skolen.

I ukens episode snakker jeg med Nora Elise Hesby Mathé, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av elevmedvirkning og hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktige for dem på skolen.

Lærere kan bidra til elevmedvirkning på skolen ved å oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning og skape et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet. Lærer-elev-relasjonen er også viktig.

Nora Elise Hesby Mathé har flere forslag til hvordan lærere kan bidra til å skape et skolemiljø som støtter og oppmuntrer til elevmedvirkning, blant annet å bruke pedagogiske metoder og teknikker som øker elevmedvirkningen.

Du kan dessuten integrere digitale verktøy og teknologi i klasserommet for å styrke elevmedvirkningen og tilpasse oss det stadig skiftende utdanningslandskapet.

Les også:

Rekk opp hånda! ep. 262: Reell elevmedvirkning - med Sunniva Sandanger

Rekk opp hånda! ep. 266: Grønt flagg og elevmedvirkning - med Lene Jeanette Øverby Haakonsen

Slik kan du som lærar bidra til elevmedverking i skulen (Universitetet i Oslo)

Forslag til ny opplæringslov (Udir)

Hvor mange av oss bor nå i et demokratisk land? (Forskning.no)

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen

Bilde: Magnus Andersen/Både Og

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen

Det er veldig gøy å annonsere denne boka som Sunniva Sandanger og jeg har skrevet om elevmedvirkning og elevdemokrati: Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).

Av: Martin Johannessen

Du kan lese innholdsfortegnelsen og bla i boka her.

Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.

Dette arbeidet kan være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil du oppdage at å arbeide sammen med elevene om reell elevmedvirkning er givende, inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Her kan du lese forordet til boka:

Ordet "medvirke" er på en og samme tid et enkelt og et komplisert begrep. Det ligger i ordet hva det betyr – at man skal være med på å virke eller delta i noe. Det sier derimot ikke noe om hvordan eller hvor mye, og dessuten brukes ikke "medvirke" så rent sjelden i stedet for uttrykket "bestemme selv", og da begynner det å bli rotete. Elever i
norsk skole skal ha reell medvirkning. Hva menes med det, og hvordan skal vi få det til i
praksis?

Medvirkning henger tett sammen med demokrati. Det er fort gjort å tro at
demokrati går ut på å få lov til å bestemme selv, noe det også gjør, men bare å
bestemme selv innenfor visse rammer. Demokrati er ikke å få lov til å velge hva som
helst, når som helst, men å kunne tenke, mene og handle med selvstendighet og frihet
innenfor faste og lovgitte rammer. Til dette trenger vi det vi kan kalle valgkompetanse,
altså ferdigheter innenfor det å undersøke, reflektere og deretter ta de valgene vi
ønsker. Vi er ikke født med en ferdig utviklet valgkompetanse som kan anvendes i alle
deler av livet og samfunnet, dette er noe vi må lære. Med andre ord noe vi må jobbe
med i skolen. Vi må kjenne til hvilken enorm verden av kunnskap som finnes der ute og
som kan gi oss grunnlag for å ta gode valg, og vi må trene på å være undersøkende,
reflekterende og deltakende.

Alle elever i norsk skole skal ha reell innflytelse og kunne påvirke det som angår
dem. Dette er en viktig verdi som det er politisk enighet om, og som vi har fått nedfelt i
lovverket. Og det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om det kan selges
sjokolademelk i kantina, eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som har
reell betydning for elevene, er hva de skal lære, og hvordan arbeidet deres skal
vurderes. Det er hvordan skoledagen skal struktureres og organiseres, hvordan de kan
være trygge, bli motivert og kunne gjøre seg erfaringer som oppleves som relevante for
dem. Med andre ord ikke bare enkelte detaljer, men helheten rundt hvordan skolen
fungerer. Lærere og skoleledere leder et enormt, pågående demokratiseringsprosjekt
som hvert skoleår skal fornyes og videreutvikles.

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevdemokrati. Siden oppstarten i 2004
har alle elever hatt individuell stemmerett i ukentlige møter som tar opp det elever og
lærere synes er viktig for skolehverdagen. Med 100 elever og rundt 20 ansatte har
elevene som fellesskap hatt majoritet gjennom alle år. Både elever, foreldre og lærere
har fått mange spørsmål om ikke det fører til at elevene bare bestemmer masse tull mot
lærernes vilje. Men skolen er jo elevens samfunn, et sted de skal være og lære hver
dag, og de har ingen interesse av å ødelegge den. Tvert imot viser Nyskolens erfaring
at elevene tar dette på alvor og at fellesskapet av barn, ungdom og voksne tar kloke
avgjørelser etter gode dialoger. elevdemokrati der elevene er like aktive deltakere som
lærerne. Med utgangspunkt i denne erfaringen har vi samlet konkrete og praktiske
eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Dette arbeidet kan
være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil
du oppdage at å arbeide sammen med elevene på denne måten er givende,
inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Demokrati på timeplanen

Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Udir som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis: