Viser innlegg med etiketten Skjermbruk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Skjermbruk. Vis alle innlegg

tirsdag 20. juni 2023

Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn



Å begrense skjermtid vil ikke nødvendigvis føre til at barna leser mer. I stedet må vi oppmuntre til lesing som en meningsfylt aktivitet, og integrere bøker i undervisningen. Vi må også tenke over hvordan vi kan bruke teknologi på en måte som støtter leseferdigheter og leselyst.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Wallpaper Flare

I den digitale tidsalderen har vi blitt mer oppmerksomme på barnas økende skjermtid. Mange foreldre og pedagoger tror at begrensning av skjermtid naturlig vil oppmuntre barna til å lese mer. Men, det er ikke så enkelt. Faktisk kan en tvangsmessig reduksjon av skjermtid potensielt føre til motstand mot leseaktiviteter. Derfor er det viktig at vi oppmuntrer til lesing som en meningsfylt aktivitet og integrerer bøker i undervisningen på nye og spennende måter. Vi må også tenke over hvordan vi kan bruke teknologi på en måte som støtter leseferdigheter og leselyst.

En måte å gjøre dette på er å opprette en lesevennlig atmosfære, med en innbydende, komfortabel lesekrok med tilgang til et bredt utvalg av bøker kan stimulere barns interesse for lesing. Tillat barna å velge sine egne bøker basert på deres interesser. Dette kan bidra til å fremme en følelse av autonomi og gjøre lesing til en mer personlig og meningsfull aktivitet.

Å omgjøre begrensningen av skjermtid til økt lesing er ikke en prosess som går rett fram. Tvang kan ofte føre til motvilje, spesielt når det kommer til lesing. Derfor er det viktig å engasjere barn på en meningsfylt og givende måte. Bøker bør ikke fremstilles som et alternativ til teknologi, men heller som en kilde til kunnskap, eventyr, og fantasi.

En annen måte å fremme leselyst på er å bruke teknologi på en kreativ måte for å gjøre lesing mer engasjerende. Dette kan omfatte e-bøker, lydbøker, og leseapper som inneholder interaktive elementer. Slike verktøy kan bidra til å skape en mer dynamisk og tilpasset leseopplevelse, og kan være spesielt nyttig for motvillige lesere eller de som har lesevansker.

Å integrere bøker i undervisningen kan også hjelpe til med å fremme leseferdighetene. Dette kan oppnås ved å tilby en rekke bøker på forskjellige ferdighetsnivåer og emner, samt å inkludere bokdiskusjoner i undervisningen. I tillegg kan lærere bruke bøker til å supplere og utdype undervisningsmateriell, noe som kan bidra til å skape en dypere forståelse og interesse for lesestoffet.

Det er også viktig å huske på at teknologi ikke er en fiende av lesing, men snarere et verktøy som kan brukes til å styrke leseferdigheter og leselyst. E-bøker, lydbøker, og pedagogiske applikasjoner kan alle tilby interaktive og engasjerende leseopplevelser.

For eksempel kan e-bøker og leseapper gi tilpassede leseopplevelser, der barn kan justere skriftstørrelsen, bakgrunnsfargen, eller bruke innebygd ordbok for å forbedre forståelsen. Lydbøker kan hjelpe barn med å utvikle lytteferdigheter, forbedre vokabular, og bygge en sterkere tilknytning til litteraturens verden.

Selvfølgelig er det viktig å sørge for en balanse mellom teknologi og tradisjonell lesing. Å ha fysiske bøker kan gi barn en annerledes taktil opplevelse, som kan være avgjørende for å skape en varig kjærlighet til lesing.

Det er klart at det ikke er tilstrekkelig å bare begrense skjermtiden for å fremme lesing. I stedet trenger vi å utnytte det beste fra både bøker og teknologi, og skape en læringsmiljø som oppmuntrer til leselyst og utvikler leseferdigheter. Ved å gjøre dette kan vi hjelpe barna å oppdage gleden av å lese og sette dem på en sti mot livslang læring.

Et tredje forslag er å oppmuntre foresatte til lesing hjemme. Det kan spille en viktig rolle i å fremme leselyst. Ved å lese høyt for barna, diskutere bøker og dele sin egen glede av lesing, kan foreldre skape en positiv lesekultur hjemme.

Husk at en av de beste måtene å fremme leselyst blant barn er å bygge en sterk lesekultur både hjemme og på skolen. Dette kan inkludere høytlesing, bokklubber, lesestunder, og regelmessige turer til biblioteket. Når barn ser at de voksne rundt dem setter pris på og engasjerer seg i lesing, vil de også være mer sannsynlig å utvikle en egen interesse for det.

søndag 18. juni 2023

Rekk opp hånda! ep. 282: Elevenes oppmerksomhet i det digitale klasserommet - med Siv Sørås Valand



Med en digital verden som stadig presser på, er fristelsene og forstyrrelsene mange i klasserommet. Lektor Siv Sørås Valand deler sine tanker om hvordan teknologi og kunstig intelligens påvirker oppmerksomheten til elever.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Umiddelbar tilgang til digitale distraksjoner er blitt en del av skolehverdagen. 
Skjermer og kunstig intelligens, fristelser og forstyrrelser. Det er mange elementer som kan trekke oppmerksomheten bort fra læring i et klasserom. Hvordan håndterer vi fristelser og forstyrrelser som kommer med digitaliseringen?

Ukens gjest i Rekk opp hånda er Siv Sørås Valand, leder av Landslaget for norskundervisning og lektor ved Sandvika videregående skole. 

Selv var en sånn elev som tittet mye ut av vinduet, men likevel fikk med meg det meste som skjedde i klasserommet.

I en kronikk i Morgenbladet påpeker hun at det ikke er "noe nytt at elever tyr til mental tankeflukt eller distraheres bort fra skolefaglige gjøremål. Men å fristes av umiddelbar tilgang til 'kjøpesentre, spillehaller og dyrehager', det er noe helt annet.”

Kunstig intelligens er en realitet vi må forholde oss til på en eller annen måte. Verktøy som ChatGPT er allerede tilgjengelig og i bruk til skolearbeid hos mange unge voksne.

Blant et representativt uvalg av unge mellom 15 og 24 år svarer 1 av 5 (18 %), at de bruker ChatGPT til skolearbeid ukentlig.

Det kommer fram av rapporten Medietrender Ung 2023, som nylig ble lagt fram av Kantar media.

- Jeg er bekymret for at elevene ikke får nok trening i å utvikle selvstendige skriveferdigheter, hvis de bruker ChatGPT når det ikke er meningen at de skal bruke det, sier Valand i en kommentar.

Jeg ser for meg at kunstig intelligens integreres i digitale fagressurser som allerede er på plass (for eksempel læremiddelforlagene), og der kan elever trene i enkeltferdigheter som inngår i den samlede kompetanse, for eksempel skriving.

Men hvordan har teknologi endret dynamikken i klasserommet, spesielt når det gjelder elevenes oppmerksomhet? Og fra Valands perspektiv som norsklektor, hvilke strategier finnes for å håndtere fristelser og forstyrrelser som følge av teknologi i klasserommet?

Selv håndterer Valand fristelser og distraksjoner i sin egen undervisning med en rekke lærertips hun gjerne deler. Hun ser på fremtiden for teknologi i skolen med et kritisk blikk, spesielt når det gjelder å finne balansen mellom å utnytte teknologiens fordeler og håndtere distraksjonene som oppstår.



Er du nysgjerrig på kunstig intelligens i undervisning? Jeg har spilt inn en serie podcast-episoder med kunstig intelligens i skolen som tema. Hensikten er å belyse problemstillinger og muligheter fra ulike perspektiver. Jeg har vært så heldig å få med meg kloke fagfolk med kunnskap og ekspertise. Tusen takk til dere alle sammen: Morten Goodwin, Marte Blikstad-Balas, Øystein Gilje, Marie Olafsen, Odin Hetland Nøsen, Carl Andreas Myrland og ChatGPT.

onsdag 14. juni 2023

Rekk opp hånda! ep. 281: Kunstig intelligens er et nytt verktøy i pedagogens verktøykasse - med Carl Andreas Myrland



Rekk opp hånda: en tid med økende bruk av teknologi i undervisning, gir Carl Andreas Myrland i denne episoden et innblikk i hvordan han ser for seg at AI kan endre lærerens rolle og berike læring for elevene.

Av Martin Johannessen / Foto: @cmyrland - selfie fra NKUL 2023

Forrige gang jeg snakket med Carl Andreas Myrland, hadde vi en diskusjon om bruken av skjermer. Myrland argumenterte sterkt den gangen: "Å hevde at 'skjermen' er den store stygge ulven, enten du er pedagog eller forelder, er en fallitterklæring,". Siden den gang har skjermdebatten på ingen måte stilnet i den norske offentligheten.

- Det er min jobb å finne ut når elevene skal bruke blyanten i boka si, når skal dem skrive med tastaturet, når skal vi lage film, når skal vi lage skuespill, når skal vi bygge roboter.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om nye perspektiver som er kommet med utviklingen av kunstig intelligens og dens økende tilgjengelighet. Myrland mener at AI har potensial til å revolusjonere jobben til lærere, og gir noen innblikk i hans tanker rundt bruk av AI som assistent i læreryrket.

Ifølge Myrland, kan AI spille en sentral rolle i å generere pedagogiske rapporter, og overta andre tidkrevende oppgaver. På denne måten kan lærere frigjøre mer tid til å fokusere på pedagogiske aktiviteter. Han har også erfaring med å bruke AI som en sparringspartner når han planlegger undervisning, noe han sier har vært nyttig.

Som lærer på mellomtrinnet ser Myrland flere potensielle bruksområder for AI. Han mener likevel at bruk av AI må gjøres bevisst, og fremhever behovet for kildekritikk spesielt i fag som historie og samfunnsfag. Når det gjelder elevers alder og bruk av AI, ser ikke Myrland dette som en hindring, men som en mulighet til å lære og tilpasse seg teknologi fra en ung alder.

På spørsmål om elever lærer mer av å lese på papir, avslører Myrland at han mener utvikling av kritisk sans og fagkompetanse er det som er mest viktig for lærere, uavhengig av medium.

Når jeg ber Myrland om en titt inn spåkula ser han mye av det samme, men med flere tjenester tilpasset skolebruk. Med en slik fremtidsvisjon er det klart at Myrland står i forreste rekke når det kommer til å integrere teknologi i skolen.



🎤 Serie: Kunstig intelligens i skolen
Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Gjester i denne serien er Morten Goodwin, Marte Blikstad-Balas, Øystein Gilje, Marie Olafsen, Odin Nøsen, Carl Andreas Myrland og ChatGPT.

🎧 AI i Randabergskolen: Et strålende eksempel på digital innovasjon i skolen
Innovasjon i praksis: Randabergskolen går foran som et forbilde ved å ta i bruk kunstig intelligens i skolen. Med lanseringen av en egen AI-side gir kommunen lærere og elever en unik mulighet til å dra nytte av kunstig intelligens i undervisningen.

- Skolen må få et forhold til språkmodeller. Mer enn bare å snakke om det, men ved å teste det ut og bruke det, sier Odin Hetland Nøsen.

🎧 Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning?
Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen
Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.
 
🎧 Er vi forberedt på AIs inntog i skolen?
Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene.

- Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning
Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.

lørdag 27. mai 2023

En halv bok per elev: Er dette virkelig regjeringens satsing på dybdelæring?



Er det nok å gi 190 kroner per elev for å sikre dybdelæring i en digital tid? Eller noen skarve nye lærebøker? Statsminister Jonas Gahr Støre har kanskje oversett det potensielle i et moderne skolebibliotek som kombinerer det beste fra både den analoge og digitale verden. Er vi på vei til å miste fokus i den digitale skoledebatten? Med et moderne skolebibliotek kan vi få både dybdelæring og digitale ferdigheter, noe som kanskje går tapt i dagens diskusjon om skjermer i skolen.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Freepik

Skjermbrenning er ikke stort bedre enn bokbrenning: - Digitaliseringen av skolen fungerer ikke godt nok. Løsningen er ikke å reversere den, skriver Aftenposten på lederplass.

- Når verdens dyktigste teknologer vil gjøre barn avhengige av teknologien, så er det egentlig et rått parti, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i sin tale til landsmøtet i mai.

Det er mulig sitter på annen informasjon enn meg, men jeg tror ikke tek-gigantene nøyer seg med å "gjøre barn avhengige av teknologien". Jeg tror faktisk de satser bredere enn som så. Men det er faktisk en annen diskusjon.

Støre er bekymret for hvor mye tid barn og unge bruker på skjerm. Han vil ha “mindre skjerm, mer konsentrasjon og dybdelæring”, og kunngjorde at regjeringen vil gi skolene 120 millioner kroner til å kjøpe inn bøker.

Disse såkalte "friske midlene" skal gå til innkjøp av lærebøker, spesielt for de minste barna på alle språk, også på samisk.

Pussig utsagn. Puslete satsing. Det var vært politisk (betalings)vilje til å utstyre norske klasserom med digitale enheter, såkalt 1:1 dekning der alle elever har et nettbrett (les iPad) eller en PC. Dette har vi betalt for. Men nå skal vi plutselig ha mindre av dét (skjermene) og mer av bøkene.

Som leseglad bokentusiast med stappfulle bokhyller heier jeg selvfølgelig på flere bøker i klasserommet og på skolebiblioteket, men da må det faktisk være fungerende skolebibliotek på alle skoler.

Dette skoleåret var det 635 000 elever i grunnskolen. Et kjapt regnestykke (foretatt på “skjerm”) viser at 120 millioner kroner delt på antall elever i grunnskolen tilsvarer ca. 190 kroner. Ta en titt på hva bøker faktisk koster, så finner du fort ut at summen fra Støre & co tilsvarer ca. en halv bok per elev, og da er ikke elevene på videregående regnet med. Det er litt av en satsing!

At en halv bok skal føre til mer konsentrasjon og dybdelæring er selvfølgelig bare vrøvl. Og det vet Støre godt. Skal det være en reell satsing på mer bøker i skolen må myndighetene mangedoble lovnadene fra Arbeiderpartiet.

Summen på 190 kroner per elev er ubrukelig dersom man skal kalle det en satsing. En skikkelig satsing på bøker i skolen betyr gode lærebøker og et skikkelig skolebibliotek med utdannede bibliotekarer. En satsing på skolebøker og litteratur i skolen krever mye mer enn 190 kroner per elev eller 87 bøker per skole.

Hvis du lurer på om det er lovpålagt å ha skolebibliotek, er svaret JA. Opplæringslovas §9.2 sier at: Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifer.

Forskrift til Opplæringslova §21-1 forteller oss at: Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.

Skal vi nå målene i LK20, er det viktig å ha et moderne skolebibliotek i ryggen. I dagens verden er skolebiblioteket nemlig mye mer enn bare en samling av bøker. Litt enkel hoderegning forteller meg at det koster mer enn 120 millioner kroner.

Skolebibliotek er faktisk en super arena hvor skolen jobber aktivt med digital kompetanse, kildekritikk, og effektiv informasjonssøk. Her får vi se på tekster på nye og spennende måter, samtidig som vi utforsker lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Skjerm og bok hånd i hånd. Slik det bør være i klasserommet også.


Dette er ikke bare en ekstra "bonusarena" for læring, men en integrert del av undervisningen på tvers av fag og studieretninger, helt i tråd med læreplanene og skolens virksomhetsplan. Så, det er ikke bare å stable opp med bøker som teller, vi må også sikre at vi har engasjerte og kvalifiserte folk som kan drive dette viktige arbeidet.

I Danmark finnes det en egne stilling for lesemotivatorer. Bare nevner det.

Et Plus-abonnement på ChatGPT koster 200 kroner i måneden. Bare for å ha nevnt det også.

- Jeg har en hemmelig fantasi: Sette tennene i nettbrettet og knuse det mellom kjevene, skriver skuespiller Ane Dahl Torp på NRK Ytring. Så er det sagt også.

Et moderne skolebibliotek består altså av begge deler: bøker og digitale verktøy. Akkurat som det moderne klasserommet. De dyktige lærerne vet hvilke verktøy som fungerer best til oppgavene de skal utføre. De som ikke vet det, må ta videreutdanning.

Men det er altså flere lærebøker regjeringen vil ha inn i skolen. På Twitter blir jeg minnet på av Kjetil Solem om at 120 millioner kroner fordelt på 2 761 skoler (skoleåret 2021/2022) gir skolene i snitt 43 462,51 til innkjøp av lærebøker. Det blir i så fall 87 nye lærebøker á 500 kr per skole. Det er jo også ganske stusselig.

Regjeringa lover i tillegg å sette ned et utvalg for å utvikle ny politikk for skjermbruk, kunstig intelligens og digitalisering i skolen. De er selvfølge ikke de eneste utvalgshissige partiet i den politiske buketten. Høyre har bedt Inga Strümke, Silvija Seres og Torgeir Waterhouse om hjelp til å svare på politiske spørsmål om kunstig intelligens.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Debatten om skjermbruk i skolen går for fulle mugger. Polarisering er dessverre fellesnevneren. Jeg ønsker meg mer variasjon og pedagogisk kløkt i det offentlige ordskiftet. Men; noen nyanser er det heldigvis. Ikke overraskende kommer disse nyanseringene fra folk i klasserommet som innehar nettopp pedagogisk kløkt: lærerne som bruker digitale verktøy på en god og pedagogisk måte.

Jeg nevner i fleng: Carl Andreas Myrland, Ingvild Vikingsen Skogestad og Mari Lura Elvedahl. Og så er det alltid lurt å lytte til forskere som Cathrine E. Tømte (Universitetet i Agder), Cathrine Pedersen (Nifu) og Frida F. Vennerød-Diesen (Nifu).

Hvis du både lurer på hvordan det står til i norske klasserom og har en Twitter-konto, foreslår jeg at du tar en tur innom #mittklasserom og sjekker.

I en tid der debatten om skjermbruk går på høygir, trenger vi mer enn polariserte argumenter. La oss ta et steg tilbake, lytte til våre dyktige lærere og forskere, og se på hvordan vi kan utnytte både bøker og digitale verktøy for å gi våre elever en rikere og mer meningsfull utdanning.

Den digitale tidsalder krever både fleksibilitet og nytenkning. Skal vi møte fremtidens utfordringer, er det på tide å revurdere vår tilnærming til skolebiblioteket og erkjenne at det er både rom og behov for både bøker og skjermer i moderne utdanning.


Les også:

👉 Derfor er skjermen viktig i skolen


👉 Økt tilgang til bøker økte leselysten

👉 Uvitenhet og usaklighet i læremiddeldebatten

Fra tidlig på 2000-tallet markerte skole-Norge seg internasjonalt med innovativ forskning, kompetanseheving, utrulling av digitale verktøy og en klar tro på digitaliseringens problemløsende potensial. Troen vedvarte og har foreløpig kulminert med 1:1 iPad i svært mange norske klasserom. Nå kan det virke som trenden snur, og at skepsisen overtar.

Forum for kritisk tenkning i skole og lærerutdanning har satt temaet på dagsorden på vårens konferanse. De har invitert Morten Søbye, Bård Ketil Engen og Gaute Brochmann.

OsloMet: Pilestredet 44, rom V130 - onsdag 31. mai - kl. 12:30 til 15:00

⚠ Saken er også publisert i Utdanningsnytt (mai, 2023).

tirsdag 23. mai 2023

ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke AI effektivt for læring



Med ChatGPT har elever fått et kraftig læringsverktøy, men det er ikke alltid like lett å forstå hvordan man best bruker dette AI-systemet. Å bruke ChatGPT kan være en enorm ressurs, men det kommer med sin egen læringskurve. Lær om hvordan du skriver gode ledetekster for å høste fordelene ved denne kraftige språkmodellen.

Av Martin Johannessen (Bilde: Pixabay)

ChatGPT er en kraftig språkmodell som kan hjelpe elever med læring og utvikling. Nøkkelen til å lykkes med ChatGPT er å skrive gode ledetekster (prompts).

Forsøk å holde ledeteksten så konsis som mulig, samtidig som den inneholder nødvendig informasjon. Dette vil hjelpe ChatGPT med å fokusere på det viktigste og gi et mer direkte svar.

Vær klar over modellens begrensninger. Selv om ChatGPT er en avansert AI, har den ingen bevissthet eller selvstendig tankegang. Den forstår heller ikke kontekst på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å sørge for at ledeteksten din er klar, tydelig og ikke åpen for misforståelser. Selv om det kan være fristende å skrive en komplisert eller vag ledetekst, vil dette ofte føre til mindre tilfredsstillende svar fra ChatGPT.

Selv om det er snakk om en samtalerobot fører du ikke egentlig en samtale. Du kommer med oppfordringer og skriver spørsmål, oppgaver og gir instruksjoner og maskinen svarer etter beste evne.

Jeg tror mange som bruker ChatGPT for å hjelpe med skrivingen gjør det feil. Da tenker jeg ikke bare på at noen bruker den til å jukse på skoleoppgaver, prøver og innleveringer (ikke smart) eller fordi de ikke sjekker faktaene som ChatGPT gir (det kan være oppspinn), men fordi de har feil forståelse av hvordan man skal bruke dette systemet.

Så da blir det naturlige spørsmålet: hvordan bruker jeg systemet på best måte?


Rammeverk og metoder
Dr. Sabba Quidwai, som drifter nettsiden Designing Schools, har utarbeidet SPARK-rammeverket for å skrive gode ledetekster med ChatGPT.



S - Beskriv den nåværende SITUASJONEN eller konteksten
P - Identifiser et spesifikt PROBLEM i den situasjonen
A - Del din FORHÅPNING eller visjon om suksess
R - Definer de spesifikke, målbare RESULTATENE du ønsker
K - Legg til: Innfør et element av KISMET - lykketreff

Australske Tom Barrett har utviklet et annet nyttig rammeverk for dette som han kaller CREATE:

C: Clarity
Definér klart oppgaven eller hensikten med oppgaven din, inkludert spesifikke opplysninger om hva du vil oppnå.

R: Relevant
Gi relevante detaljer, inkludert spesifikke nøkkelord og fakta, "stemning", målgruppe, format og struktur.

E: Examples
Bruk eksempler i oppgaven for å gi kontekst og retning for teksten du er ute etter.

A: Avoid ambiguity
Fokuser på nøkkelinformasjonen og slett unødvendige detaljer (sjekk adjektivene)

T: Tinker
Test og finjuster oppgaven med flere repetisjoner og forslag. Sjekk ut ulike formuleringer for å oppnå de beste resultatene.

E: Evaluate
Evaluér hele tiden resultatet du får og juster oppfordringen/spørsmålet/oppgaven/instruksjonen etter behov for å forbedre kvaliteten.


Den amerikanske læreren Alice Keeler er kjent for mange som en kompetent pedagog med dyp digital kompetanse. Hun har skrevet en liste over 100 Prompts for Teachers to Ask ChatGPT. Lista er sortert etter ulike emner.


En annen metode er PREP, som er utarbeidet av teamet bak boka The AI Classroom (2023), Dan Fitzpatrick, Amanda Fox og Brad Weinstein

The Prompt Engineering Framework for AI
By Amanda Fox, Dan Fitzpatrick and Brad Weinstein https://buff.ly/3J9nhLE


Som du ser av bildet er prosessen todelt: forberedelse (PREP), redigering (EDIT) og i tillegg gjentakelse for flere forslag.

Forberedelse: Gjør maskinen klar
1. Introduser spørsmålet med en oppgave eller instruksjon
2. Gi maskinen en "rolle" eller en "stemme"
3. Vær så nøyaktig som mulig
4. Definer og begrens svaret du er et etter

Redigering: Bearbeide resultatet
1. Sjekk språk, fakta og struktur i svaret du har fått
2. Sjekk nøyaktigheten i svaret og kontroller kilder
3. Sjekk for feilinformasjon og andre skjevheter4. Endre innholdet med justeringer og nye funn

Gjentakelse: Prøv på nytt
Dersom du ikke er fornøyd med resultatene du har fått gjentar du prosessen.

💥 Eksempler og formål
ChatGPT kan brukes til en rekke formål, inkludert:

 Tekstgenerering: Modellen kan generere naturlig tekst, som kan brukes til å skrive artikler, blogginnlegg, noveller og mer.

Samtalegenerator: Modellen kan brukes til å skape en virtuel assistent eller en chatbot som kan svare på spørsmål og utføre oppgaver.

Autocomplete: Modellen kan brukes til å fullføre setninger eller tekster, noe som kan spare tid og øke produktiviteten.

Kreativ skriving: Modellen kan hjelpe forfattere eller kreative skribenter å generere nye ideer og setninger.

Språkoversettelse: Modellen kan brukes til å oversette tekst fra ett språk til et annet.

💡 Her følger 10 eksempler på ledetekster du og elevene kan bruke i ChatGPT:

"Forklar [sett inn tema] med enkle og lettfattelige ord som enhver nybegynner kan forstå."

"Skriv om teksten nedenfor slik at den blir lett for en nybegynner å forstå: [Sett inn tekst]."

"Oppsummer teksten nedenfor og gi meg en liste med punkter som inneholder nøkkelinnsikter og de viktigste faktaene. [Sett inn tekst]."

"Jeg skriver en tekst om [sett inn tema]. Jeg klarer ikke å komme opp med en fengende tittel. Gi meg en liste over 5 forslag til overskrift for denne teksten: [Sett inn tekst]."

"Jeg skriver en tekst om [sett inn tema]. Jeg klarer ikke å komme opp med en god ingress Gi meg en liste over 3 forslag til ingress for denne teksten: [Sett inn tekst]."

"Lag en nybegynnerguide for bruk av ChatGPT. Emner bør inkludere ledetekster, priming (forhåndsinnstilling) og personas (roller eller karakterer). Inkluder eksempler der det er nødvendig. Guiden skal ikke være lenger enn 500 ord."

"Analyser skrivestilen i teksten nedenfor og skriv et avsnitt på 200 ord om [sett inn tema]"

"Du er en AI designet for å hjelpe [sett inn yrke]. Lag en liste over de 10 beste ledetekstene for deg selv. Ledetekstene skal handle om [sett inn tema]."

"Jeg ønsker å lære om [sett inn tema]. Identifiser og del de viktigste 20% av lærdommene fra dette emnet som vil hjelpe meg å forstå 80% av det."

"Korrekturles teksten som følger. Rett opp i grammatikk- og stavefeil. Og kom med forslag som vil forbedre klarheten i teksten min: 
[Sett inn tekst]."

Kunstig intelligens kommer ikke til å forsvinne. Vi kan ikke la elevene våre forlate skolen uten å ha gode kunnskaper om denne teknologien og alle de andre teknologiene som vil komme i fremtiden. Vi kan ikke si fremtidens skole uten å si kunstig intelligens samme slengen. Vi må rett og slett bli skikkelig gode på kunstig intelligens slik at vi kan ta det i bruk i undervisningen og lære elevene våre opp i det samme.

Det er heller ikke alltid det er lurt å bruke ChatGPT. Det er viktig å huske at selv om AI kan generere kreative og informativt innhold, mangler den dybden av menneskelig forståelse og emosjonell intelligens. I tillegg har AI begrensninger når det gjelder å forstå komplekse forespørsler, og kan ikke alltid tolke konteksten korrekt. Så, selv om ChatGPT kan være et verdifullt verktøy i mange situasjoner, bør du alltid vurdere oppgaven og informasjonen det er snakk om før du bestemmer seg for å bruke det. Plansjen under kan være til stor hjelp:

Denne plansjen fra Aleksander Tiulkanov fra The University of Edinburgh.


Ressurser:

🎧 Rekk opp hånda! ep. 277: AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen


🎧 Rekk opp hånda! ep. 267: ChatGPT lager undervisningsopplegg


👉 43 Examples of Artificial Intelligence in Education

mandag 10. april 2023

Rekk opp hånda! ep. 270: Blir barn klossete av for mye skjermbruk? Med Mina Gerhardsen

 


Økt skjermbruk blant barn og unge har ført til bekymringer om potensielle negative effekter på deres fysiske, mentale og sosiale helse. Aktivitetsnivået faller allerede fra fylte seks år, altså når ungene begynner på skolen. Blir barn klossete av for mye skjermbruk?


For mye tid foran skjermen kan føre til en stillesittende livsstil og mangel på fysisk aktivitet, som kan øke risikoen for overvekt, fedme og andre helseproblemer. Skjermbruk før sengetid kan forstyrre søvnen. Barn og unge kan bli utsatt for voldelige eller upassende innhold på nett. Men skjermbruk i seg selv er ikke negativt, det er overdreven skjermbruk og eksponering for upassende innhold som kan ha en negativ innvirkning.

- Norske barn ser stadig mer på skjerm, noe som gir grunn til bekymring. Ikke bare for hva som skjer på skjermen, men også for hva som ikke skjer, skriver Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og lege Ole Petter Hjelle i Bergens Tidende. Barn blir klossete og syke av mye skjermbruk, hevder de.

10 prosent av norske barn sliter med motoriske ferdigheter. Det betyr at de for eksempel har problemer med å hinke, ta imot en ball eller knyte skolissa.

Barn blir rett og slett klossete av å bevege seg lite. Men hva har egentlig skjedd? Er det de skumle skjermene som har all skyld, eller kan vi trekke inn foresatte og skolen som medskyldige? Og hvem skal fikse problemet og hva skal de gjøre?

Ikke alle er enige om for­tellingen om det store "digitaliserings­eksperimentet" i skole og utdanning?

- Narrativet stemmer ikke. Vi underholder oss ikke til døde. Vi doper oss ikke ned, hevder Paolo H. Scarbocci, prosjektleder for Didaktisk digitalt verksted (DDV) ved Universitetet i Stavanger.

- Digitalisering handler om deltakelse, læring og engasjement, både for førsteklassingen, for studenten og for arbeidstakeren.

Motivasjon for tenkning

I skolen snakker vi mye om motivasjon, om karakterer, mestring og vurdering for læring. Men vi snakker sjelden om noe enda mer grunnleggende...