Hvem skal tenke i klasserommet: elevene eller ChatGPT?

Det handler om å beskytte elevenes evne til å tenke selv. Generativ KI er maskiner som suger ut hjerneaktiviteten fra læringsprosessen, polerer skallene og leverer dem tilbake blanke, men tomme.

Av Martin Johannessen

Jeg har lenge vært positiv til teknologi i undervisningen. Jeg har til og med forsvart bruk av KI – så lenge det ble gjort med omtanke. Men etter å ha sett hva ChatGPT-5 kan gjøre, er jeg ikke i tvil: Dette hører ikke hjemme i skriveopplæringen.

ChatGPT-5 er ikke et hjelpemiddel – det er en hjerneprotese som overtar hele jobben. Jeg er ferdig med å late som dette er et verktøy for læring.

Med noen få tidligere tekster fra en elev kan ChatGPT-5 gjenskape stilen deres ned til minste komma, produsere en perfekt oppgave – komplett med kilder – på sekunder. Den kan til og med hente og integrere innhold fra obskure kilder. Det betyr at enhver hjemmeoppgave kan leveres ferdig uten at eleven har tenkt en eneste selvstendig tanke.

Klikk, ferdig. Resultatet ser ut som hardt arbeid. Det er bare ikke deres arbeid.

Dette er ikke som da kalkulatoren kom. Kalkulatoren tok én del av prosessen – utregningen. Eleven måtte fortsatt forstå oppgaven og tolke svaret. ChatGPT-5 tar hele prosessen: idéutvikling, struktur, språk og revisjon. Da er det ikke lenger et verktøy – det er en erstatning for hjernen.

Derfor er det ikke lenger noe poeng med store hjemmeoppgaver i skriftlige fag. All vesentlig skriving må skje i klasserommet, under tilsyn, i små, synlige trinn. Det handler ikke om å være teknologifiendtlig. Det handler om å beskytte elevenes evne til å tenke selv. Jeg vil heller dekke færre temaer enn å se en hel generasjon outsource dømmekraften sin til Silicon Valley.

For når vi overlater tenkingen til maskinene, mister vi ikke bare faglig integritet. Vi risikerer å oppdra en generasjon som stoler mer på algoritmer enn på sin egen dømmekraft.

Generativ KI handler ikke om å jobbe smartere. Det handler om å slippe å jobbe – og kalle det læring. Fortsetter vi sånn, ender vi opp med elever som kan levere perfekte tekster, men ikke kan forklare ett eneste av poengene sine uten en skjerm foran seg.

Det er ikke bare en krise for skolen. Det er en krise for tenkningen. Og når vi mister evnen til å tenke selv, mister vi alt.

Les mer:

What Happened When I Tried to Replace Myself with ChatGPT in My English Classroom

🎧 Kunnskap og fakta er byggesteiner for tenkning. - Lærerens jobb er å lære elevene å tenkte så dypt som mulig, sier Martin Farstad Jenssen.

Hva slags skole får vi med kunstig intelligens?

Kunstig intelligens – og spesielt generativ KI som ChatGPT – har på kort tid funnet veien inn i klasserommene. For noen er dette en revolusjon, for andre en trussel. Hva slags skole og hva slags læring ønsker vi egentlig i møtet med disse teknologiene?

Av Martin Johannessen - illustrasjon: flickr

Vi står midt i en teknologisk utvikling som reiser store spørsmål – ikke bare om vurdering og juks, men om menneskesyn, kunnskapssyn og verdier i utdanning. Derfor er det viktig å se nærmere på de store fortellingene, eller narrativene, som preger samtalen om KI i skolen. Her er en oversikt over seks narrativer om KI i skole og utdanning:

1. KI som revolusjon og verktøykasse
Det første narrativet er optimistisk: Generativ KI er et verktøy som kan gjøre undervisning mer effektiv, læring mer tilpasset og skole mer relevant. Elever kan få hjelp til å skrive, forklare, oppsummere og utforske. Lærere kan spare tid og gi bedre tilbakemeldinger. Fremtidens arbeidsliv krever KI-kompetanse, og skolen må henge med.

Dette er fortellingen om fremtidsrettet teknologi og smart læring. Den treffer spesielt godt i diskusjoner om tilpasset opplæring og digital kompetanse.

Narrativet forteller at generativ KI representerer en revolusjon i måten vi lærer og underviser på. Teknologien kan forbedre undervisningen radikalt, gjøre læringen mer tilpasset den enkelte elev og skape en mer engasjerende skolehverdag. Det skapes et bilde av KI som et verktøy som kan løse skolens store utfordringer, fra tilpasset undervisning til mangel på ressurser og lærere som lever under et konstant tidspress.

2. KI som trussel mot faglighet og kritisk tenkning
Det andre narrativet er mer kritisk: Når elevene lar en chatbot skrive teksten for dem, hva lærer de da? Når vurdering ikke lenger kan skille mellom menneske og maskin, hva skjer med fagets integritet?

Det handler ikke bare om juks, men om en dypere bekymring: At friksjonen i læring forsvinner – det som gjør at kunnskap fester seg og utvikler elevens evne til refleksjon. For å lære noe trenger vi både refleksjon og innsats.

Dette advarer mot farene ved å slippe løs KI i utdanningssystemet. Denne historien handler om frykten for at generativ KI svekker elevenes kritiske tenkning, svekker troverdigheten i elevens egne prestasjoner og fører til mer plagiering, mer KI-genererte tekster og mindre originalitet. Frykten gjelder også at KI erstatter viktige menneskelige relasjoner i klasserommet, og at skolen blir mer mekanisk og mindre menneskelig.

Debatten om KI i utdanningen kretser mye rundt om KI er en muliggjører eller en trussel mot elevenes kritiske tenkning og selvstendighet. Én side i fortellingen hevder at KI, særlig generativ KI som ChatGPT, kan bli et effektivt verktøy for å styrke elevenes forståelse, evne til refleksjon og kreativitet. Den andre siden argumenterer for at slike verktøy potensielt fratar elever muligheten til å bygge opp egne tankemønstre og ferdigheter, og at man risikerer å utdanne passive forbrukere fremfor aktive og kritiske borgere.

Dette er fortellingen om overfladisk læring og tap av dybde. Den treffer lærere som er opptatt av kritisk tenkning, vurdering og kunnskapens verdi i seg selv.

3. KI som etisk og demokratisk utfordring
Det tredje narrativet handler ikke bare om hva KI gjør, men hvem som styrer og hvem som tjener på det. Hvilke verdier bygges inn i KI-systemene? Hvem eier dataene elevene genererer? Skapes det økende forskjeller i skolen basert på hvem som kan bruke teknologien best?

Dette er fortellingen om makt, kontroll og samfunnsansvar. Den stiller spørsmål ved om utdanningen skal formes av pedagogikk eller plattformøkonomi.

4. KI som utfordring for profesjonen
Det fjerde narrativet er pragmatisk: Mange lærere kjenner på usikkerhet. Hva kan jeg bruke dette til? Hva bør jeg gjøre – og hva må jeg holde meg unna?

Er det teknologiselskapene med interesse av å selge og utbre sine løsninger, eller er det lærerne og skolelederne som skal forme hvordan teknologien skal brukes pedagogisk? Denne fortellingen handler om økonomiske interesser og hvem som vinner definisjonsmakten over skolens utvikling.

Dette er fortellingen om en skole i endring, men uten kart. Den etterlyser tid, støtte og retning. Ikke revolusjon, men utforskning.

5. Behovet for en balansert forståelse
Et mer nyansert narrativ som nå begynner å vokse frem, handler om nødvendigheten av å finne en mellomvei. Det innebærer å erkjenne potensialet i KI samtidig som man adresserer risikoene. Her kan vi understreke hvor viktig det er med en bevisst, kritisk og pedagogisk informert bruk av KI, der lærerrollen styrkes fremfor svekkes, og der elevenes læring og utvikling står i sentrum fremfor teknologien selv.

6. Utdanningssystemets ansvar og etiske dilemmaer
Det siste narrativet handler også om utdanningssystemets ansvar for å navigere i de etiske og moralske utfordringene knyttet til generativ KI. Hvordan skal vi håndtere spørsmål rundt overvåkning, personvern, bias og diskriminering? Skolens oppgave blir ikke bare å bruke KI klokt, men også å utdanne elevene til å forstå og kritisk utfordre teknologien.

Kunstig intelligens tvinger oss til å stille de store spørsmålene på nytt:

• Hva betyr det å lære?
• Hva skal skolen være – et sted for kunnskap, for karakterdannelse, for fellesskap?
• Hvordan sikrer vi at teknologien tjener pedagogikken, og ikke motsatt?

Det er vi, som lærere, skolefolk og samfunn, som må formulere dette. Hvis vi overlater utviklingen til teknologene alene, risikerer vi å miste noe dyrebart: en skole der mennesker vokser i samspill med hverandre, ikke i konkurranse med maskiner.

Da er det lurt å huske hva norsklektor Liv Cathrine Krogh skriver: "Språkmodeller skriver ikke. Det gjør heller ikke elever som bruker språkmodeller til å generere tekst. Skriving handler ikke om sannsynlighetsberegning. Skriving handler om skriving."

Hva betyr EUs KI-forordning for skole og utdanning?

Alle skoler i EU må forholde seg til nye regler for kunstig intelligens. Skoler som bruker KI må sikre at systemene overholder loven. Det innebærer blant annet å risikovurdere KI-verktøy, sikre menneskelig kontroll og gi ansatte KI-opplæring. Her er de ti viktigste tiltakene skoleledere må iverksette nå.

Av Martin Johannessen

EUs KI-forordning er en omfattende regulering som skal sikre at kunstig intelligens utvikles og brukes på en måte som beskytter menneskerettigheter og samfunnssikkerhet. Loven bruker en risikobasert tilnærming og deler KI-systemer inn i fire kategorier:

1. Uakseptabel risiko: Systemer som utgjør alvorlige farer (f.eks. manipulerende algoritmer eller sosial poengscore) er helt forbudt.
2. Høy risiko: Systemer som påvirker kritiske sektorer som utdanning, må følge strenge krav til risikohåndtering, dokumentasjon og tilsyn.
3. Begrenset risiko: KI-applikasjoner i denne kategorien må være transparente, for eksempel ved å varsle brukere om at de samhandler med KI.
4. Minimal risiko: De fleste KI-applikasjoner faller inn her, med få reguleringer. Eksempler er KI i videospill og spamfiltre.

Nå trer de første delene av EUs KI-forordning i kraft. Det betyr mye for skole og utdanning. For alle som bruker KI-systemer i EU, eller tilbyr KI-tjenester til EU, trer del 1 og 2 av denne reguleringen i kraft 2. februar 2025. Dette betyr at systemer med uakseptabel risiko blir forbudt, høy-risiko systemer må risikovurderes og nødvendige tiltak settes inn, og alle ansatte må få opplæring i trygg bruk av KI.

Viktig for skoler
Alle KI-systemer som blir brukt i skolen, særlig med elever under 18 år, kan klassifiseres som høy risiko – selv systemer som vanligvis er lav- eller begrenset risiko, som chatboter. Skoler i EU må derfor umiddelbart iverksette tiltak for å sikre at de overholder KI-loven.

Loven handler ikke om å hindre skolene i å bruke KI til fordel for undervisningen, men om å sikre trygg og ansvarlig innovasjon innenfor klare rammer. De første årene med generativ KI har vært uten tilsyn – nå er det på tide å regulere teknologien for en tryggere og mer balansert bruk.

Ti tiltak for skoleledere

Darren Coxon i Kompass Education har laget en liste over ti tiltak skoleledere trenger for å forberede skolen på KI-forordningen:

1. Kartlegg hvilke KI-systemer som brukes: Gå gjennom alle KI-systemer i skolen – fra læringsanalyseverktøy til systemer for elevoppfølging – og vurder hvilken risikokategori de faller inn under.

2. Sikre åpenhet om KI-interaksjoner: Alle som bruker KI i skolen (elever, lærere og foreldre) må informeres om når de samhandler med en KI, f.eks. hvis KI brukes til karaktersetting eller rapportskriving. Dette skaper tillit og er et krav i loven.

3. Sørg for at høy-risiko KI-systemer følger lovens krav: Systemer som påvirker skoleplassering, karakterer eller atferdsanalyse må ha dokumentert risikovurdering og kvalitetssikring.

4. Etabler retningslinjer for databehandling: Sørg for at KI-systemer som bruker elevdata, behandler informasjonen på en korrekt og sikker måte, i tråd med GDPR og KI-lovens krav. Skolen har et medansvar for dette, ikke bare KI-leverandørene.

5. Dokumenter og overvåk bruken av KI: Skolen må kunne vise hvordan KI brukes og sikre sporbarhet i tilfelle klager eller gransking.

6. Sikre menneskelig kontroll over KI-beslutninger: Selv om KI brukes til vurderinger av elever, må sluttbeslutningen alltid tas av et menneske.

7. Tilpass skolens regler for automatiserte avgjørelser: Hvis KI brukes til å overvåke atferd eller elevprestasjoner, må det være klare retningslinjer for klageprosesser.

8. Gi ansatte, elever og foreldre opplæring i KI: Alle må forstå hvordan KI brukes i skolen og kjenne til sine rettigheter. Opplæring må starte i februar og være fullført innen august 2025.

9. Utpek en ansvarlig for KI-styring: Skolen bør ha en person med ansvar for å følge opp KI-bruken og sikre at skolen overholder loven.

10. Følg med på frister og nye retningslinjer: Loven har ulike tidsfrister for ulike systemer – hold deg oppdatert for å sikre etterlevelse.

Skoleledere må handle nå. Start med KI-opplæring for ansatte og utpek en ansvarlig for KI-styring. Dette kan ikke utsettes – alle skoler må ta KI-styring på alvor.

Les mer:

EU: Implementation Timeline

EU: The EU Artificial Intelligence Act

Regjeringen: Forordning om kunstig intelligens

Universitetet i Stavanger: KI-forordninga enkelt forklart

Fra Danmark: KI-ens ABC

Kunstig intelligens får stadig større innflytelse i våre liv. Den nye teknologien bringer med seg store muligheter, men også utfordringer og fallgruver. Dette krever at vi forholder oss nysgjerrige og kritiske til kunstig intelligens – spesielt når det gjelder barn.

ENIGMA – museum for post, tele og kommunikasjon – vil, med støtte fra TrygFonden, tilby gratis undervisning til tusenvis av skoleelever over hele Danmark de kommende årene under navnet "KI-ens ABC".

Barn og unge i Danmark må i langt større grad enn i dag lære å bruke kunstig intelligens og forholde seg kritisk til den. Dette skjer ikke av seg selv, men krever undervisning, samtaler og øving. Dette er budskapet fra ENIGMA, som med støtte fra TrygFonden utvikler et nytt undervisningstilbud for ungdomsskoleelever om KI og digital kommunikasjon.

Prosjektet, "KI-ens ABC", vil være et gratis tilbud til skoleklasser via biblioteker og museet selv.

Undervisningen har som mål å gjøre elever til bevisste brukere av KI-teknologi. Den skal også styrke deres kritiske sans gjennom undervisning, praktiske øvelser og innsikt i teknologien bak KI. ENIGMA påpeker at det er avgjørende å ikke bare overlate læringen til barnas egne erfaringer, men å gi dem verktøy, kunnskap og undervisning om kunstig intelligens.

"Barn er fremtidens voktere av demokratiet, og de må inviteres til å forstå teknologien bak kunstig intelligens og hvordan den påvirker dagliglivet, vår omgang med hverandre og demokratiets fremtid," sier museumsdirektør Magnus Restofte. Han mener at prosjektet vil bidra til bedre utnyttelse av ny teknologi og til å fremme nysgjerrige samtaler om fremtiden.

I takt med den raske utviklingen innen kunstig intelligens, beskrives dette som en teknologisk revolusjon som vil ha stor betydning for hvordan mennesker samhandler, tar vare på hverandre og styrker det demokratiske samfunnet. Derfor trengs mer kunnskap og dialog om KI for å hjelpe flere med å navigere i den nye teknologien.

Restofte legger til: "Kunstig intelligens har blitt en del av hverdagspråket vårt, men mange føler seg forvirret og overveldet av teknologien. Dermed mister vi evnen til å stille krav til utviklingen, eller enda verre, evnen til å ta stilling til hvordan vi selv mener KI bør brukes i fremtiden. Dette er noe prosjektet 'KI-ens ABC' ønsker å endre. Vi ønsker spesielt å rette innsatsen mot barn, slik at de får de beste verktøyene til å navigere i en verden full av digital kommunikasjon."

Prosjektet har mottatt en donasjon på 3,97 millioner danske kroner fra TrygFonden, som har høye forventninger til hva prosjektet kan oppnå. "Et trygt og tillitsfullt samfunn bygger på at vi kan stole på informasjonen vi mottar og skille mellom hva som er sant og falskt. Dette er blitt mer utfordrende med bruk av KI, som gjør manipulasjon og desinformasjon vanskeligere å avsløre. ENIGMAs prosjekt kan bidra til å styrke barns og unges kritiske sans og gi dem verktøyene de trenger for å navigere trygt i en verden der KI spiller en stadig større rolle," sier prosjektleder Peter G.H. Madsen fra TrygFonden.

Hovedfokuset for "KI-ens ABC" er nasjonale undervisningsprogrammer om kunstig intelligens. Programmene vil reise rundt i Danmark de neste to skoleårene og være tilgjengelige gratis for skoleklasser i samarbeid med lokale biblioteker. Undervisningen vil bli ledet av en ekspert på teknologi og undervisning, og målgruppen er elever og lærere på ungdomstrinnet.

I tillegg til undervisningen vil bibliotekene som deltar, også tilby en mindre KI-utstilling og arrangere debatter om kunstig intelligens. Utvelgelsen av de aktuelle bibliotekene starter tidlig i 2025. ENIGMA, som har nesten 20 års erfaring med undervisning av barn og unge om digital dannelse og utvikling, har allerede suksessfulle undervisningsopplegg om kildekritikk. Donasjonen gjør det nå mulig å utvide disse til også å inkludere fokus på kunstig intelligens.

Prosjektet vil vare fra tidlig 2025 til midten av 2027 og består av tre hovedelementer: undervisningsopplegg, utstillinger og debatter. Undervisningen vil nå opptil 4 000 elever årlig, og det estimeres at rundt 10 000 årlige besøkende vil delta i utstillingene og debattene. Prosjektet vil også foregå på museet i København. Dette omfattende initiativet har som mål å utruste barn og unge med den kritiske sansen og kunnskapen de trenger for å møte fremtidens teknologiske utfordringer.

Jeg sender med dette ballen videre til Teknisk Museum, Tenk.Faktisk og andre vitensentre i Norge.

--- --- --- --- --- 

Denne teksten er oversatt fra dansk ved hjelp av ChatGPT 4o.

Filmtips: Alphaville (1965) - Jean-Luc Godard

Filmen Alphaville (1965) er regissert av Jean-Luc Godard, og er en banebrytende film som kombinerer science fiction, film noir og den politiske radikalismen fra den franske nybølgen.

Av Martin Johannessen

Filmen utspiller seg i en dystopisk fremtid og skildrer en by styrt av en kunstig intelligens kalt Alpha 60, som kontrollerer innbyggernes liv med kald logikk, og eliminerer både følelser og fri vilje.

Historien følger hemmelig agent Lemmy Caution som infiltrerer byen for å styrte regimet. Godards unike tilnærming blander stilistisk eksperimentering med en utforskning av totalitarisme, noe som gjør filmen både visuelt og filosofisk engasjerende.

Utgitt i en tid preget av betydelige sosiale og politiske omveltninger, ble Alphaville en kritisk utforskning av spenningen mellom individualitet og kollektivisme. Godard, en sentral skikkelse i den franske nybølgen, brukte filmen til å undersøke teknologiens rolle i samfunnet, språkets makt og farene ved en fremtid der menneskelige følelser undertrykkes.

Lemmy Caution er en hemmelig agent med kode-nummer 003 fra The Outlands. Han reiser til Alphaville, hvor han skal fremstå som en journalist ved navn Ivan Johnson. Han påstår at han arbeider for avisen Figaro-Pravda. Først begynner han å lete etter den savnede agenten Henri Dickson og deretter skal han fange eller drepe skaperen av Alphaville: professor von Braun.

Til slutt planlegger han å ødelegge hele Alphaville og dens diktatoriske datamaskin. Alpha 60 er et sansende datasystem produsert av von Braun, og som har full kontroll over hele Alphaville. Alpha 60 har forbudt alle frie tanker og individualistiske konsepter som kjærlighet, poesi eller følelser over hele byen. Navnet "professor von Braun" skal ha vært en referanse til den tyske rakett-forskeren Wernher von Braun, som regnes som månerakettenes far.

Les også: 10 filmer med kunstig intelligens i hovedrollen

Ny rapport fra EU: Etiske retningslinjer for anvendelse av kunstig intelligens i skolen

EU har lansert en rapport for etiske retningslinjer for bruk av KI og data innen undervisning og læring for oss som underviser. Den gir en grundig innføring i hvordan KI kan brukes på en etisk og ansvarlig måte innen utdanningssektoren. 

Av Martin Johannessen

Her er et sammendrag av hovedpunktene. Sammendraget er skrevet i samarbeid med ChatGPT 4o.

Formål: Retningslinjene er utviklet for å hjelpe lærere med å forstå KI-teknologiens potensial i undervisning og læring, samtidig som de øker bevisstheten rundt risikoer og etiske utfordringer. De legger vekt på en kritisk og positiv tilnærming til KI-bruk i skolen.

Utvikling og regulering: Rapporten bygger på EU-kommisjonens digitale handlingsplan (2021–2027), som fremmer utviklingen av digitale ferdigheter og implementeringen av KI på en inkluderende og trygg måte i utdanningen. Retningslinjene forholder seg til eksisterende lover, som GDPR og forslag til lovgivning rundt kunstig intelligens.

Etiske prinsipper:

• Menneskelig handlekraft: Fokus på autonomi, selvbestemmelse og ansvar.
• Rettferdighet: Sikre lik tilgang og behandling uten diskriminering.
• Medmenneskelighet: Ivareta menneskelig verdighet, trivsel og respekt.
• Begrunnet valg: Fremme transparens og kunnskapsbaserte beslutninger.

Anbefalte praksiser:

• Involvering av lokalsamfunnet: Skoler bør engasjere foreldre, elever og lærere i beslutninger om KI-bruk.
• Samarbeid mellom skoler: Deler erfaringer og beste praksis for å sikre effektiv implementering.
• Intern vurdering: Skoler oppfordres til å evaluere hvordan KI påvirker læring, og om nødvendig justere strategiene.

Praktiske anvendelser av KI:

• KI brukes i klasserommet for å støtte individualisert læring, gi tilpasset tilbakemelding og analysere elevenes fremgang.
• Skoleledere kan bruke KI til å forbedre ressursfordeling, diagnostisere læringsvansker og optimalisere administrasjon.
• Eksempler inkluderer chatbots for administrasjon, automatisert karaktersetting og adaptive læringssystemer.

Risikoer og tiltak:

• KI kan føre til fordommer eller diskriminering dersom dataene er skjeve (bias).
• Det understrekes viktigheten av datasikkerhet og beskyttelse av personvern.
• Lærere må få opplæring for å bruke systemene effektivt og kritisk.

Rapporten fremhever at en etisk tilnærming til kunstig intelligens i utdanning er avgjørende for å balansere teknologiens muligheter med dens utfordringer. Målet er å støtte lærere og elever i å utnytte KI på en måte som fremmer læring og samtidig sikrer rettferdighet og trygghet.

👉 Les rapporten her: Etiske retningslinjer for anvendelse av kunstig intelligens i skolen

10 filmer med kunstig intelligens i hovedrollen

Kan maskiner ha et hjerte? Kan en robot ha mer empati enn ett menneske! Kan androider og menneske leve sammen i sus og dus? Filmhistorien har gitt oss mange eksempler på det motsatte.

Av Martin Johannessen

“The mediator between head and hands must be the heart!” heter det i åpningen av Fritz Lang sin klassiker fra 1927, Metropolis. Lang argumenterer for at mangel på "hjerte" betyr at kunstige mennesker alltid vil være onde. Dette er en idé Ridley Scott utfordrer i Blade Runner (1982), hvor han ikke bare antyder at androider kan utvikle empati, men også at de kan lære mennesker noe om medmenneskelighet. Metropolis startet en lang tradisjon med upålitelige KI-er som erklærer krig mot mennesket

Scott var imidlertid ikke den første filmskaperen som foreslo at KI-enheter kan utvikle "hjerte". Over 30 år tidligere introduserte The Day the Earth Stood Still (1951) en velvillig KI kalt Gort, som beskytter sine skapere. Rainer Werner Fassbinders miniserie World on a Wire (1973) ga oss en kunstig protagonist som overgår sin skaper i vennlighet. Andre filmer med empatiske KI-er fulgte, som Short Circuit (1986), Bicentennial Man (1999), AI (2001) og Wall-E (2008).

Selvfølgelig har langt flere sci-fi-filmer vært negative eller ambivalente til KI, men i nyere tid har det vært tegn på en oppmykning. Ghost in the Shell (1995) skildrer en verden der androider og mennesker ikke bare lever sammen, men også kombinerer sine evner gjennom reproduksjon. På 2010-tallet ble synet enda varmere med Her (2013), en film om en mann som forelsker seg i operativsystemet sitt – en maskin som lærer ham å omfavne menneskelige følelser og kompleksitet. Maria Schraders I’m Your Man (2021) følger en lignende vei, men fra perspektivet til en hovedperson som først må lære å forstå hva det vil si å åpne seg.

Vil denne positiviteten vare? Det virker lite sannsynlig ettersom KI blir stadig mer tilstedeværende – og i noen tilfeller påtrengende. The Creator (2023), Gareth Edwards’ sci-fi-thriller om en krig mellom mennesker og KI, advarer om overdrevet makt og teknologisk arroganse.

Metropolis (Fritz Lang, 1927)
I den futuristiske storbyen Metropolis forsøker diktatoren Fredersen å hisse opp arbeiderne til revolusjon og selvutslettelse ved hjelp av den gale vitenskapsmannen Rotwang, som gjerne vil bytte dem ut med roboter. Rotwang kidnapper arbeidernes lederskikkelse Maria og erstatter henne med en identisk utseende robot som skaper splittelse blant arbeiderne under jorden. Men Fredersens sønn er blitt forelsket i Maria og begir seg ned i det underjordiske Metropolis for å finne henne.

Filmen er basert på en bok skrevet av Fritz Langs kone, Thea Gabriele von Harbou, og startet en lang tradisjon med upålitelige androider. Disse blir enten brukt til å undertrykke andre, blir selv undertrykt, eller tar makten uavhengig av sine menneskelige skapere. Uansett er det dårlige nyheter for dem som befinner seg nederst i hierarkiet.

Colossus: The Forbin Project (Joseph Sargeant, 1970)

Stanley Kubricks selvbevisste HAL 9000 kastet en lang skygge over denne filmen. Colossus: The Forbin Project er nemlig en annen film om en selvbevisst superdatamaskin som tar full kontroll. Basert på Dennis Feltham Jones’ thriller fra 1966 med samme navn, kom Joseph Sergeants sci-fi-film ut to år etter 2001: A Space Odyssey. Overskygget av Kubricks mesterverk, ble Colossus dessverre ganske ukjent, noe som er synd: Det er en underholdende, godt spilt og solid filmet satire, og en sterk sci-fi-historie.

Kan mennesker stole på å styre planeten? Dette er et sentralt spørsmål i filmen, og svaret avhenger nok av hvor stor tro du har på menneskeheten.

World on a Wire (Rainer Werner Fassbinder, 1973)
I World on a Wire forestilte den tyske regissøren Rainer Werner Fassbinder seg hvordan det ville være å leve i en virtuell verden inne i en annen verden. Filmen er basert på Daniel F. Galouyes roman Simulacron-3 fra 1964. I både romanen og filmen er hovedpersonen en kybernetikkingeniør som har skapt en slags Sim City bebodd av kunstige mennesker for å forutsi fremtiden. Men når merkelige ting begynner å skje med ham og andre som jobbet på prosjektet, vikler han seg inn i en bedriftskonspirasjon.

Ideen om en verden inne i en verden var ikke ny. Foruten Galouye, hadde Isaac Asimov utforsket konseptet i sin novelle Jokester fra 1956, og Philip K. Dick tok det opp i sin novelle We Can Remember It for You Wholesale fra 1966. Fassbinder tilfører imidlertid sin særegne teatralske og tørt komiske stil, samtidig som han utvider ideen til å inkludere regissøren som en gal vitenskapsmann og seeren som en uvitende deltaker i en simulering.

Westworld (Michael Crichton, 1973)

Samme år som World on a Wire kom på kino, skrev og regisserte Michael Crichton, skaperen av Jurassic Park, filmen Westworld (1973). Dette er en underholdende sci-fi-thriller om en fornøyelsespark for voksne, fylt med androider som begynner å oppføre seg feil. Høres kjent ut?

Selv om Westworld ikke fremstiller androidene som overlegne eller likestilte med mennesker, holder den opp et speil til menneskets vilje til å nedvurdere en simulering i jakten på billig underholdning. Yul Brynner skinner i rollen som en iskald android som går amok, og spiller på sitt image fra The Magnificent Seven. Ifølge legenden var han en av bare to skuespillere som kunne skyte med pistol uten å blunke – den andre var Clint Eastwood.

RoboCop (Paul Verhoeven, 1987)

Paul Verhoevens tolkning av Judge Dredd-historien utforsker menneskelig identitet gjennom en messiansk KI-skikkelse. Filmen ble en umiddelbar suksess og ga opphav til en tegneserieserie, flere oppfølgere, en TV-serie og en nyinnspilling, samt en 11-fots statue av RoboCop, finansiert gjennom crowdfunding, som skal stilles ut i Detroit. Med temaer som kybernetiske forbedringer, samfunnsmessig forfall og militær tyranni, regnes filmen som et klassisk eksempel på cyberpunk-sjangeren.

Historien følger politibetjent Murray, som blir skutt og drept, men senere gjenopplivet som en kybernetisk politirobot. Mens Blade Runner stiller spørsmål ved etikken rundt å fremmedgjøre androider, fokuserer RoboCop på kapitalismens dehumaniserende effekter. Filmen sentrale kamp handler om Murrays forsøk på å gjenvinne sin menneskelighet i en verden som villig fratar ham den, enten han er menneske eller maskin.

Ghost in the Shell (Mamoru Oshii, 1995)

Mamoru Oshiis anime Ghost in the Shell gir en balansert fremstilling av KI, der høyoktan action fungerer som en ramme for en universell utforskning av bevissthet, menneskelighet og identitet. Historien følger Motoko Kusanagi, en kyborg-menneske-hybrid som jakter på en KI-hacker kalt The Puppet Master. Etter å ha vandret gjennom ulike systemer blir denne KI-en selvbevisst og oppnår eksistensiell forståelse. Etter en voldsom konfrontasjon blir kyborgen og KI-en enige om å slå seg sammen, og skaper et helt nytt techno-menneske.

Mens de fleste filmer om KI definerer menneskelighet som noe motsatt av KI, utforsker Ghost in the Shell dualiteten mellom gammelt og nytt, organisk og syntetisk, kropp og sinn. Filmen viser balanse som noe som oppnås når to motstridende former regulerer hverandre og deler sine evner.

Til tross for at Ghost in the Shell ikke gjorde det bra på kino, har den senere blitt hyllet som et mesterverk. Den har påvirket filmer som Spielbergs AI (2001) og James Camerons Avatar (2009).

Summer Wars (Mamoru Hosada, 2009)

Filmen kombinerer hyperaktiv videospillestetikk med en meditativ Miyazaki-aktig familiedrama. Filmen handler om en sjenert 11.-klasse-elev som er flink i matematikk og jobber deltid som moderator i OZ, en global virtuell verden. Han blir tatt med til landlige Ueda av den eldre Natsuki for å feire oldemorens 90-årsdag, men blir feilaktig anklaget for et massivt hack som får hele OZ-systemet til å kollapse.

Summer Wars er på sitt beste når den reflekterer over verdien av familieliv. Historien flettes sammen med temaer som fremmedgjøring og død, samt en KI som blir ond etter at eieren forlater den. I den virkelige verden lærer vi at KI-ens skaper var et utenomekteskapelig barn som vokste opp som en outsider. I denne konteksten virker det naturlig at en plaget person ville skape et plaget vesen.

Computer Chess (Andrew Bujalski, 2013)

Andrew Bujalskis uvanlige komedie tar oss med inn i det nerdete miljøet på en datashack-konferanse som finner sted på et hotell en gang på 1980-tallet. Hotellet huser også en gruppe med new age-par, som prøver å få de sosialt klønete nerdene til å delta i menneskelig samhandling – med forutsigbart pinlige resultater.

Dette er ikke en film som gjør narr av sine karakterer. Bujalskis varme film blander mild komedie (tenk mer klipp og innramming enn høylytte vitser) med en rørende idealisme, både typisk for 1980-tallet og for sosialt tilbaketrukne spesialister som er så opptatt av sitt eget arbeid at de ikke ser hvordan det kan få global betydning. Filmen blir stadig mer kaotisk (hvorfor er det så mange katter?) mens de velmenende nerdene går fra sjakk til å ved et uhell skape KI. Det som starter som en tilsynelatende dokumentar om smertefullt sjenerte folk, utvikler seg til en tankefull refleksjon over gapet mellom KI og menneskelig kontakt.

I’m Your Man (Maria Schrader, 2021)

I’m Your Man (original: Ich bin dein Mensch) utforsker de etiske sidene ved å la KI få tilgang til våre mest personlige følelser, spesielt de fremmedgjørende effektene av emosjonell avhengighet.

Historien følger arkeologen Alma, som går med på å leve sammen med Tom, en kunstig mann designet for å ligne hennes "ideelle partner". Tidlig oppdager hun at hans manglende friksjon og feil gjør ham altfor tydelig "ikke-menneskelig", noe som gjør henne ukomfortabel. Senere møter hun en mann med en kvinnelig KI-partner som ikke deler de samme bekymringene. Filmen er mer subtilt uhyggelig enn sensasjonell, med en underfundig pekefinger mot hvor lett menn objektifiserer kvinner – selv når det pakkes inn som en feelgood-historie om en mann som finner "kjærlighet".

After Yang (Kogonada, 2021)

Filmskaperen Kogonada er mindre opptatt av etikken rundt kunstige mennesker som følgesvenner, og mer interessert i temaer som tap, omsorg og hva det vil si å være i live. Filmen begynner med dødsfallet til Yang , en kinesisk-inspirert "teknosapien" kjøpt av Jake og Kyra for å hjelpe Mika, deres adopterte kinesiske datter, med å knytte bånd til sitt opprinnelsesland.

Yangs "død" sender bølger gjennom familieenheten, spesielt hos Mika, som hadde blitt avhengig av ham som sin primære omsorgsperson, ettersom hennes foreldre ofte var distraherte.

Filmen er fylt med mysterier, i en verden der fordommer, overvåkning og eksistensielle kriser svever like utenfor synsrekkevidden. Glidende biler, hjem fylt med glass og dempede lyder skaper en mykhet som gradvis føles urovekkende undertrykkende, og holder både seerne og karakterene på avstand fra en truende mørkhet. Kogonada lokker oss inn i en friksjonsfri verden der menneskelige behov som kjærlighet, skjønnhet, trygghet og fellesskap utnyttes med foruroligende letthet.

👉 Les også:

10 tips til bøker med KI hovedrollen

Gjennom litteraturhistorien har forfattere utforsket temaet menneskeskapte, menneskelignende maskiner, ofte med fokus på kunstig intelligens og det komplekse forholdet til menneskeheten.

How AI has been portrayed in movies from past to present

A Brief History of AI Representation in Film and TV

9 tips til bruk av KI i undervisningen

Språkmodeller som ChatGPT tilbyr nye metoder for å gjennomføre undervisningen og engasjere elever på andre måter enn før. For å utnytte potensialet fullt ut, er det avgjørende å integrere slike verktøy gradvis og strategisk i klasserommet. I denne saken får du 9 tips til bruk av ChatGPT i klasserommet - både for læreren og elevene.

Av Martin Johannessen - illustrasjon: Creazilla

Når du skal introdusere språkmodeller som ChatGPT som et ekstra verktøy i undervisningen, er det lurt å gå sakte frem.

Å introdusere ChatGPT bør starte med enkle oppgaver, slik at både lærere og elever kan bli komfortable med teknologien. Etter hvert kan man gå over til mer komplekse aktiviteter, alltid med tydelige instruksjoner om hvordan verktøyet skal brukes og hva man kan forvente av det.

★ Seks forslag til hvordan du kommer i gang med KI i klassen

Flere av tipsene under er oversatt fra Rebecca Braun. Hun er en sertifisert Google for Education-innovatør og underviser i svensk ved Innovitaskolen i Helsingborg. Jeg har utvidet tipsene og lagt til noen for egen hånd. Til hvert tips finner du forslag til ledetekster og lenker som støtter tipsene.

1. Generer kreative ideer
Har du kjørt deg fast i planleggingen? Bruk ChatGPT for å få nye ideer til opplegg, prosjekter eller aktiviteter. For eksempel kan du be KI om å generere morsomme og engasjerende spørsmål eller skape ulike scenarioer for rollespill.

Ledetekst: "Beskriv et rollespillscenario der elevene skal løse en konflikt mellom to historiske figurer fra [historisk periode]."

Du be KI lage forslag til skrivestartere for elevenes tekster, for eksempel til en novelle.

Ledetekst: "Gi meg tre ulike innledninger til en novelle som begynner med setningen: 'På en mørk og stormfull natt oppdaget Alex en hemmelig dør i kjelleren...'"

I emner som litteratur, historie, eller samfunnsfag, kan du bruke ChatGPT til å simulere historiske figurer eller litterære karakterer, og skape engasjerende rollespillaktiviteter.

Ledetekst: "Utvikle et rollespill der elevene simulerer en FN-debatt om [aktuell global sak]."

ChatGPT kan simulere en rekke synspunkter i en gruppediskusjon, hjelpe med å formulere argumenter og motargumenter, og på den måten bli bedre til å skrive argumenterende tekster.

Ledetekst: "Foreslå fem åpne spørsmål som oppmuntrer til diskusjon om [tema]."

★ NDLA: Hva er kunstig intelligens?

2. Forbedre tilbakemeldinger
KI kan hjelpe med å forenkle deler av vurderingsprosessen, slik at du får mer tid til å gi personlig og konstruktiv tilbakemelding. For eksempel kan KI identifisere vanlige feil eller foreslå forbedringer i elevenes tekster. KI kan oppdage grammatiske feil og stavefeil i språkfagene eller feil i matematiske beregninger. Du kan også be KI lage oppgaver som støtter både enkeltelever og hele klassen.

ChatGPT kan effektivisere vurderingsprosessen ved å identifisere vanlige feil og foreslå forbedringer i elevenes arbeider. Dette gir lærere mer tid til personlige og konstruktive tilbakemeldinger.

Ledetekst: Identifisere vanlige feil i elevenes tekster

"Analyser denne elevteksten og identifiser vanlige grammatiske feil og stavefeil."

"Gjennomgå denne teksten og påpek områder hvor argumentasjonen kan styrkes."

Ledetekst: Foreslå forbedringer i elevenes arbeider

"Gi konkrete forslag til hvordan denne teksten kan forbedres med hensyn til struktur og klarhet."

"Foreslå alternative formuleringer for setninger som kan være uklare eller tvetydige i denne elevbesvarelsen."

Ledetekst: Oppdage feil i matematiske beregninger

"Gjennomgå disse matematiske utregningene og identifiser eventuelle feil i beregningene."

"Analyser denne elevens løsning på en matematikkoppgave og påpek trinn hvor feil kan ha oppstått."

★ Tilpasset språkopplæring med KI

3. Tilpass læringen til alle
Med KI kan du enkelt tilpasse undervisningsmaterialet til elevenes ulike behov. For eksempel kan du generere alternative versjoner av tekster med forskjellige vanskelighetsgrader, enten for å forenkle eller utfordre basert på elevenes nivå. Bruk KI til å skreddersy oppgaver og øvelser for hver elev. Ved å analysere elevenes styrker og svakheter kan KI lage materiale som er akkurat passe utfordrende.

ChatGPT kan være en utmerket skriveassistent som hjelper elever med å organisere tanker, sjekke grammatikk og struktur, og foreslå bedre måter å formulere ideene deres på. For å utnytte disse funksjonene på en god måte, kan du bruke disse ledetekster. Husk at ledetekstene kan brukes både av deg og elevene dine.

Ledetekst: Organisere tanker

"Hjelp meg med å lage en disposisjon for en tekst om [emne], inkludert hovedpunkter og underpunkter."

"Hvordan kan jeg strukturere et argumenterende essay som diskuterer [tema]?"

Ledetekst: Sjekke grammatikk og struktur

"Kan du korrekturlese denne teksten for grammatiske feil og foreslå forbedringer i setningsstrukturen?"

"Vennligst gjennomgå følgende avsnitt og påpek eventuelle stavefeil eller syntaksfeil."

Ledetekst: Forbedre formuleringer

"Hvordan kan jeg omformulere denne setningen for å gjøre den mer presis: '[sett inn setning]'?"

"Foreslå alternative måter å uttrykke følgende idé på en mer engasjerende måte: '[beskrivelse av idé]'."

Ledetekst: Generere ideer

"Gi meg noen kreative innfallsvinkler for å skrive en historie om [tema]."

"Hvilke interessante perspektiver kan jeg inkludere i en artikkel om [emne]?"

Ledetekst: Forbedre flyt og sammenheng

"Hvordan kan jeg forbedre overgangen mellom disse to avsnittene for å sikre en jevn flyt?"

"Foreslå sammenhengende setninger som kan binde sammen følgende ideer: '[beskrivelse av ideer]'."

★ Slik kan ChatGPT brukes ved lese- og skrivevansker

4. Skap variert innhold
KI kan raskt generere ulike typer innhold, som tekster, bilder, korte videoer, quiz og presentasjoner. Dette gjør det enkelt å lage varierte og engasjerende undervisningsopplegg som passer ulike situasjoner og elevgrupper. Hvorfor ikke la elevene delta i å generere materialet basert på deres egne behov?

Ved å involvere elevene i genereringen av dette materialet, kan man skreddersy læringsressursene etter deres egne behov og interesser. Her noen forslag til ledetekster.

Ledetekst: Generere tilpassede tekster

"Lag en artikkel på 500 ord om [emne] tilpasset [klassetrinn] med fokus på [spesifikke læringsmål]."

Ledetekst: Skape relevante bilder

"Generer et bilde som representerer [historisk hendelse/tema] for bruk i en presentasjon for [klassetrinn]."

"Lag en illustrasjon som forklarer [vitenskapelig konsept] på en enkel måte for [aldersgruppe]."

Ledetekst: Quiz

"Utform en quiz med 10 spørsmål om [emne], inkludert flervalgssvar og forklaringer, rettet mot [klassetrinn]."

"Lag en interaktiv quiz som tester elevenes kunnskap om [tema] med umiddelbar tilbakemelding."

"Lag en liste med 10 morsomme og engasjerende spørsmål om [emne] som kan brukes i en klassequiz."

Ledetekst: Presentasjoner

"Sett sammen en PowerPoint med 10 lysbilder om [emne], inkludert bilder og korte beskrivelser, tilpasset [klassetrinn]."

"Lag en presentasjon som oppsummerer hovedpunktene i [tema] for bruk i undervisning av [aldersgruppe]."

★ Bruk av generativ kunstig intelligens i grunnskolen − hvordan utforme undervisningsopplegg

5. En læringspartner for elevene
Med KI har elevene alltid tilgang til en personlig læringspartner. Tenk deg en digital ressurs eller "venn" som alltid har tid til å hjelpe. Når eleven lærer seg å stille spørsmål til KI, frigjøres tid i klasserommet til å se og støtte elevene bak behovene.

Elevene kan stille spørsmål, få forklaringer og motta tilbakemelding underveis i arbeidet, noe som hjelper dem videre i læringsprosessen. Ved å bruke disse ledetekstene kan elevene dra nytte av KI som en personlig læringspartner.

Ledetekst: Stille fagspesifikke spørsmål

"Hva er hovedtrekkene ved fotosyntesen?"

"Kan du forklare Pytagoras' læresetning med et eksempel?"

Ledetekst: Få forklaringer på konsepter

"Hva menes med 'økosystem' i biologi?"

"Hvordan fungerer tilbud og etterspørsel i økonomi?"

Ledetekst: Motta tilbakemelding på oppgaver

"Kan du gjennomgå denne teksten for grammatiske feil og gi forslag til forbedringer?"

"Vennligst vurder mine matematiske beregninger og påpek eventuelle feil."

Ledetekst: Få hjelp til problemløsning

"Hvordan løser jeg denne ligningen: 2x + 3 = 7?"

"Hva er de beste strategiene for å analysere en novelle?"

Ledetekst: Utvikle studieteknikker

"Hva er effektive metoder for å huske historiske datoer?"

"Hvordan kan jeg forbedre mine notatteknikker for bedre forståelse?"

★ 10 forslag til ChatGPT som skrivelærer

6. Språkstøtte i klasserommet
Trenger elevene hjelp med et annet språk? KI kan fungere som en virtuell språkpartner! Elevene kan oversette tekster, få forklaringer på ord og uttrykk eller øve på samtaler. Hver elev kan lære i sitt eget tempo. KI kan generere språkøvelser med ulik vanskelighetsgrad, gi personlig tilbakemelding og tilpasse innholdet etter elevens interesser. Dette kan også være til stor hjelp for nyankomne elever som trenger støtte på sitt eget språk.

For elever som lærer et nytt språk, kan ChatGPT være en utmerket praksispartner, hjelpe dem med uttale, grammatikk, og forståelse

Elevene kan lage en strukturert plan for å lære et nytt språk. Det er den enkleste måten å vite hva du skal gjøre og når du skal gjøre det.

Ledetekst: "Jeg er nybegynner i tysk/fransk/spansk/norsk/engelsk. Jeg ønsker å lære meg språket i løpet av 6 måneder. Jeg skal studere 1 time hver dag. Kan du lage en strukturert læringsplan som bruker Pareto-prinsippet for å hjelpe meg med å lære tysk/fransk/spansk/norsk/engelsk?"

★ Using ChatGPT to Design Language Material and Exercises

7. Støtte ved oppstart
Vil du gi elevene en trygg og effektiv start på nye oppgaver? KI kan være en støtte ved oppstart og er alltid tilgjengelig for å hjelpe med å lage en innledning til en tekst eller foreslå nyttige begreper. I stedet for at eleven blir sittende fast i hvordan de skal begynne, kan KI gi forslag som gjør det lettere å komme i gang. Dette gir elevene større selvstendighet og selvtillit i læringen.

Ledetekst: Foreslå nyttige begreper og ordforråd

"Hvilke nøkkelbegreper bør jeg inkludere i en tekst om [fagområde]?"
"Kan du liste opp viktige termer relatert til [spesifikt tema] som kan berike min artikkel?"

Ledetekst: Hjelp til å overvinne skrivesperre

"Jeg sliter med å starte min oppgave om [emne]. Kan du gi meg noen ideer til hvordan jeg kan begynne?"
"Hva er noen kreative måter å åpne en fortelling som handler om [scenario]?"

Ledetekst: Strukturering av tekster

"Hvordan kan jeg organisere hovedpunktene i en rapport om [tema] for å sikre en logisk flyt?"
"Kan du hjelpe meg med å lage en disposisjon for en presentasjon om [emne]?"

★ The Myth of the AI First Draft

8. Gruppearbeid
KI kan bidra til å organisere og strukturere gruppearbeid. For eksempel kan den foreslå hvordan oppgaver fordeles, gi veiledning til gruppen underveis, eller opprette felles notatdokumenter med forslag til temaer eller arbeidsmetoder. Ved å bruke KI som en støttespiller kan elevene fokusere mer på samarbeid og mindre på å strukturere arbeidet selv.

KI-verktøy kan analysere komplekse oppgaver og foreslå effektive måter å dele opp arbeidet på, basert på elevenes styrker og interesser. Her er noen forslag til ledetekster for å utnytte KI i gruppearbeid.

Ledetekst: Fordeling av oppgaver
"Foreslå en plan for tildeling av roller i gruppen for prosjektet om [emne]."

Ledetekst: Veiledning underveis

Hvordan kan vi håndtere uenigheter som oppstår under gruppearbeidet?"

Ledetekst: Opprette felles notatdokumenter

"Kan du hjelpe oss med å lage en mal for et felles notatdokument for prosjektet vårt?"

Ledetekst: Tidsstyring og delmål

"Hvordan kan vi lage en tidsplan med delmål for å sikre at prosjektet vårt fullføres i tide?"
"Hva er noen strategier for å holde gruppen på sporet og unngå forsinkelser?"

★ ChatGPT i klasserommet: Hvordan bruke KI effektivt for læring

9. Bygg opp digitale ferdigheter
Hjelp elevene med å utvikle kritisk forståelse for teknologi ved å integrere KI-verktøy i undervisningen. Du kan for eksempel la elevene evaluere KI-genererte tekster for å identifisere styrker og svakheter, eller analysere hvordan KI henter informasjon. Dette gir dem ikke bare digitale ferdigheter, men også forståelse for hvordan de kan bruke teknologi ansvarlig og effektivt i tiden som kommer.

Ved å bruke disse ledetekstene kan elever utvikle en dypere forståelse av KI-teknologier, potensialet og begrensningene, samt lære å bruke dem på en ansvarlig måte

Ledetekst: Evaluere KI-genererte tekster

"Analyser denne teksten generert av en KI-modell. Hvilke styrker og svakheter kan du identifisere i innholdet og språkbruken?"
"Sammenlign denne KI-genererte artikkelen med en menneskeskrevet versjon om samme emne. Hva er de mest merkbare forskjellene i stil, nøyaktighet og dybde?"

Ledetekst: Analysere KIs informasjonskilder

"Undersøk hvordan KI-verktøyet samlet informasjon for å generere denne teksten. Hvilke kilder ble brukt, og hvordan påvirker det kvaliteten på informasjonen?"
"Diskuter hvordan KI-modeller velger og prioriterer informasjon fra ulike databaser og internettkilder. Hva er potensielle biaser som kan oppstå?"

Ledetekst: Reflektere over KIs begrensninger

"Identifiser situasjoner der bruk av KI kan føre til misforståelser eller feilinformasjon. Hvordan kan vi som brukere oppdage og korrigere dette?"
"Vurder et scenario der KI gir upassende eller uetiske råd. Hva er årsakene til dette, og hvordan kan slike situasjoner unngås?"

Ledetekst: Utforske etiske aspekter ved KI

"Diskuter de etiske implikasjonene av å bruke KI i beslutningsprosesser som påvirker menneskers liv, som ansettelser eller rettsavgjørelser."

"Analyser hvordan KI kan forsterke eksisterende sosiale biaser. Hva kan gjøres for å minimere slike effekter?"

Ledetekst: Utvikle ansvarlig bruk av KI

"Lag retningslinjer for ansvarlig bruk av KI-verktøy i skolearbeid. Hvilke faktorer bør tas i betraktning for å sikre etisk bruk?"
"Design et undervisningsopplegg som lærer medelever om kritisk vurdering av KI-generert innhold. Hvilke nøkkelpunkter bør inkluderes?"

Ved å bruke disse forslagene kan ChatGPT bli en verdifull ressurs i undervisningen, som fremmer kreativitet, tilpasset læring og kritisk tenkning. Gjennom nøye planlegging og implementering kan vi forberede elevene på en fremtid hvor teknologi og læring går hånd i hånd.

★ KI i klasserommet: En undervisningspakke om KI og kildebevissthet

★ Nyhetsbrev: For ukentlig påfyll om KI i skole og utdanning

Fra Sverige: Én av seks lærere tillater KI i undervisningen

Én av seks lærere i Sverige tillater nå elevene å bruke KI i undervisningen, og to av fem bruker selv KI-verktøy i arbeidet, viser en ny rapport. Mens KI hjelper med oppgaver som tilpasning av undervisning og trening i kildekritikk, peker mange lærere på usikkerhet, juks og vanskeligheter med vurdering av elevenes kunnskaper som store utfordringer. Nå etterspør de mer støtte og tydelige retningslinjer.

Av Martin Johannessen

Én av seks lærere har tillatt elever å bruke KI i undervisningen. Det viser oversikten over læreres bruk og håndtering av KI i 2024. To av fem spurte lærere i grunnskolen, førskoleklasser og skolefritidsordning har brukt KI-tjenester i en del av arbeidet sitt eller i undervisningen. De fleste av de spurte lærerne bruker KI i liten grad, hovedsakelig som støtte til planlegging av undervisning eller for å hjelpe elever med informasjonssøk og idégenerering.

Rapporten viser at bruken av KI er høyere i de øvre trinnene på grunnskolen, mens den er lavere i de lavere trinnene, i førskoleklasser og skolefritidsordninger. Lærere ser flere fordeler med KI, blant annet:

• Raskere oppstart av oppgaver
• Trening i kildekritikk
• Mulighet for å tilpasse undervisningen individuelt

Juks, ureflektert bruk og elevers utfordringer med å forstå KI-genererte svar er noen av utfordringene lærerne beskriver. Mange oppgir også at det har blitt vanskeligere å vurdere elevenes kunnskaper, noe som har ført til økt bruk av kontrollerte prøvesituasjoner.

Mange lærere føler seg usikre på hvordan KI best kan brukes i undervisningen og etterspør etterutdanning og tydelige retningslinjer.

– Vi står i en tidlig fase av bruken av KI i skolene. Lærere er nysgjerrige, men etterspør mer støtte og veiledning for å bruke teknologien på en måte som gagner både dem selv og elevene, sier Niklas Leide, virksomhetsutvikler og ansvarlig for KI-spørsmål i Skolverket i Sverige.

👉 Les rapporten her: Begränsad användning av AI-tjänster i grundskolan, fritidshem och förskoleklass

Grammatikkmaskinen som kunne skrive egne bøker på 15 minutter

Roald Dahls novelle "The Great Automatic Grammatizator" fra 1954 handler om en ingeniør som finner opp en maskin som kan skrive en prisvinnende roman på bare et kvarter. 70 år senere har over millioner av mennesker tatt i bruk språkmodeller som ChatGPT. Hvordan vil kreative mennesker bruke kunstig intelligens?

Av Martin Johannessen

Kanskje blir arbeidsdagen kortere når repeterende oppgaver blir automatisert og overtatt av maskiner? Men dette betyr ikke nødvendigvis at maskinene vil ta over alt. Mennesker vil fortsatt ha et fortrinn innen kreativitet og ulike typer intelligens.

Hva vil den nye kunstig intelligens ha å si for menneskelig intelligens? Hva vil den gjøre med kreativiteten vår? Den italiensk-britiske filosofen Luciano Floridi hevder at vi ikke må tenke at dette er slutten på menneskelig kreativitet.

- Jeg tror det er motsatt, sier han i et intervju med Morgenbladet.

- Disse verktøyene vil frigjøre enda mer kreativitet. Da mennesker begynte med oljemalerier, var det en revolusjon i maleriets historie. Vi fikk Rembrandt. Jeg synes oljemalerier er interessant i dette perspektivet. Nye teknologier og teknikker fører til en eksplosjon av menneskelig kreativitet.

Floridi er sjef for digital etikk ved Internett-instituttet til Oxford-universitetet i England. Han tror det vil oppstå en helt ny jobb som følge av de nye teknologiene: Den som kan gi best mulig instrukser (ledetekster/prompt) til verktøyene for best mulig resultat.

Grammatikkmaskinen fra 1954

I 1950 stilte Alan Turing det viktige spørsmålet om maskiner kan tenke og oppfant dermed Turing-testen.

Turing-testen er en metode for å vurdere en maskins evne til å vise intelligent adferd som er sammenlignbar med, eller ikke kan skilles fra, et menneske. I testen kommuniserer en person med både et menneske og en maskin uten å vite hvilken de snakker med, og dersom personen ikke kan skille mellom dem, anses maskinen for å ha bestått testen.

Fire år senere skrev Roald Dahl novellen "The Great Automatic Grammatizator" (Puffin Books, 1954). Den handler om ingeniøren Adolph Knipe som tenker seg at grammatikkens regler følger matematiske prinsipper, og dermed lager en diger maskin som skriver en prisvinnende roman på bare et kvarter.

Da novellen ble publisert tok det ennå ett år før begrepet kunstig intelligens ble formulert av den amerikanske forskeren John McCarthy i 1955. Tanken om at maskiner kunne tenke og lære var sådd. Det er denne tilsynelatende enkle tanken som danner utgangspunkt for Roald Dahl sine fabuleringer:

"Then suddenly, he was struck by a powerful but simple little truth, and it was this: that English grammar is governed by rules that are almost mathematical in their strictness! Given the words, and given the sense of what is to be said, then there is only one correct order in which those words can be arranged."

Ideen tar altså utgangspunkt i at siden en kalkulator er en maskin som kan regne med tall, burde det være mulig for en maskin å skrive med ord. Grammatikken er like streng som matematikken, tenker hovedpersonen Adolph Knipe.

"Therefore, it stands to reason that an engine built along the lines of the electric computer could be adjusted to arrange words (instead of numbers) in their right order according to the rules of grammar. Give it the verbs, the nouns, the adjectives, the pronouns, store them in the memory section as a vocabulary, and arrange for them to be extracted as required. Then feed it with plots and leave it to write the sentences."

God litteratur har alltid vært forut sin tid, samtidig som den tar samtiden på pulsen. Groff Conklin, som var redaktør av en rekke science fiction-bøker, skrev at novellen var "an awe-inspiring fantasy-satire ... an unforgettable bit of biting nonsense". Åpenbart "nonsense" da, men kanskje ikke nå lenger?

Dagens store språkmodeller (LLM) som ChatGPT har allerede bevist at den kan brukes til avansert skriving, selv om det ikke foreløpig har vært noen som har vunnet gjeve litteratur-priser med tekst generert av kunstig intelligens. Men det kan skje en vakker dag (eller mørk, alt etter som).

Mr. Knipe har fått to ukers ferie etter at bedriften hans hadde lansert et annet verktøy; en enorm kalkulator. Det var når han satt hjemme at ideen begynte å blomstre. Etter 15 dager drar han tilbake på jobb. Hans sjef, Mr. Bohlen, er ikke synlig fornøyd med hva hans ansatte hadde brukt ferien til, for å si det sånn.

"‘You know what I think, Knipe? I think you’re nuts.’ Careful now, Mr Bohlen told himself."

Knipe bærer på en drøm, og det er å bli forfatter. Han forteller at han de ti siste årene har skrevet hundrevis av fortellinger (562 for å være presis). Men det er ingen som vil publisere fortellingene hans, alt kommer i retur. Han er likevel overbevist om at tekstene hans har litterær kvalitet.

Knipe har studert magasinene nøye og funnet ut at det virker som om hvert magasin har en tendens til å ha sin egen spesielle type historie. Forfatterne som forholder seg til dette får fortellingene sine på trykk.

‘So you see, on my machine, by having an adjustable coordinator between the “plot-memory” section and the “word-memory” section I am able to produce any type of story I desire simply by pressing the required button.’

Det er her oppfinnelsen hans viser sin kommersielle verdi, den kan tilpasse seg de ulike typene historier. Mr. Bohlen stiller seg tvilende.

"You mean to sit there and tell me that these magazines pay out money like that to a man for … just for scribbling off a story! Good heavens, Knipe! Whatever next! Writers must all be millionaires!’"

Fortellinger er bare produkter, hevder Knipe, akkurat som møbler, tepper, sko, murstein og servise. Han forklarer hvor mye penger de kan tjene, minst en million pund i året - og kanskje mye mer! Fortellinger er jo tross alt bare produkter.

"And stories – well – they’re just another product, like carpets and chairs, and no one cares how you produce them so long as you deliver the goods. We’ll sell them wholesale, Mr Bohlen! We’ll undercut every writer in the country! We’ll corner the market!’"

Sjefen er nysgjerrig, men ikke overbevist.. Hvordan skal de gå fram? Hvem skal de si har skrevet fortellingene? 

"‘I don’t like it, Knipe. To me, that smacks of trickery, does it not?’"

Det baller på seg, kan man si, i novellen. Knipe legger ut om hvordan de skal gå fram: Opprette et agentur. Finne på navn. Få fortellingene på trykk. Forfatterne blir berømte og kan brukes i reklame. Sjefen sjøl kan bruke navnet sitt på noen av fortellingene. Hvem vil ikke la seg imponere av slikt?

Novellen fremstår som et dystert og underholdende varsel om farene ved å la teknologien ta kontroll over det som er grunnleggende menneskelig – evnen til å skape og uttrykke seg gjennom kunst.

Roald Dahl utforsker selve kreativitetens verdi og spørsmålet om hvorvidt maskinell (eller kunstig) intelligens kan erstatte menneskelig kreativitet. Ved å vise hvordan maskinen produserer litterære verk som er like gode som, om ikke bedre enn, menneskeskapte verk, utfordrer han oss til å tenke over hvorvidt teknologi kan overta den kreative prosessen.

Samtidig kritiserer han det kommersielle presset som gjør at forfatterne er villige til å ofre sin egen kreativitet for økonomisk gevinst.

"This last year – the first full year of the machine’s operation – it was estimated that at least one half of all the novels and stories published in the English language were produced by Adolph Knipe upon the Great Automatic Grammatizator."

Det lanseres stadig nye digitale verktøy som bruker kunstig intelligens. ChatGPT leder kappløpet med god margin og fortsetter å imponere og vokse - spennende og skremmende.

Kunstig intelligens løser oppgaver i et ufattelig høyt tempo, mye raskere enn et menneske kan klare. KI-toget ruller avgårde i høyt tempo og det er mye som skjer.

Når det gjelder novellen til Roald Dahl er den et godt eksempel på at det alltid er lurt å se til kunsten og litteraturen for å forstå historien, samtiden og fremtiden.