Leselyst: Kunstig intelligens som leselærer

Lesing er viktig for læring, språkutvikling, kritisk tenkning. Lesing er en nøkkel til kunnskap og forståelse. Lærere som er engasjerte lesere, inspirerer elevene sine. Slik kan du inspirere elevene dine til å lese mer.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Public Domain Vectors

Lesing er en viktig ferdighet som har en rekke fordeler, både for læring og personlig utvikling. Gjennom lesing tilegner vi oss ny kunnskap, utvikler språkferdigheter, lærer å tenke kritisk, utforsker fantasien og kreativiteten.

Videre i teksten gir jeg deg to eksempler på hvordan du kan bruke kunstig intelligens som en skrivelærer. Til slutt skriver jeg noen ord om hvordan du kan lykkes med leseundervisningen.

💡 Kunnskapsoppbygging: Lesing gir oss tilgang til et bredt spekter av informasjon og kunnskap. Gjennom lesing lærer vi om ulike emner, oppdager nye ideer og utvider vår forståelse av verden. Enten det er gjennom skjønnlitteratur, faglitteratur, nyhetsartikler eller annet skriftlig materiale, gir lesing oss muligheten til å tilegne oss ny kunnskap.

📖 Språkferdigheter: Lesing bidrar til å utvikle og forbedre språkferdigheter. Når vi leser, eksponeres vi for riktig grammatikk, ordforråd og setningsstrukturer. Vi får også innsikt i forskjellige skrivestiler og uttrykksformer, som kan inspirere og berike vårt eget skriftlige og muntlige uttrykk.

🔍 Kritisk tenkning: Lesing fremmer kritisk tenkning ved å utfordre oss til å analysere, evaluere og tolke informasjonen vi kommer over. Gjennom lesing kan vi utvikle evnen til å tenke logisk, trekke konklusjoner, og forstå ulike perspektiver. Dette er viktige ferdigheter som kan hjelpe oss med å ta informerte beslutninger og være mer reflekterte individer.

⭐ Fantasi og kreativitet: Lesing av skjønnlitteratur, som romaner, noveller og dikt, gir oss muligheten til å bruke fantasien og kreativiteten vår. Når vi leser, blir vi transportert til forskjellige verdener, møter forskjellige karakterer og opplever deres virkelighet. Dette kan inspirere oss til å tenke utenfor boksen, drømme stort og utvikle vår egen kreativitet.

❤ Emosjonell vekst: Lesing kan ha en dyp innvirkning på følelser og emosjonelt velvære. Gjennom litteraturen kan vi bli kjent med ulike menneskers erfaringer, følelser og utfordringer. Dette kan hjelpe oss med å utvikle empati og øke forståelsen for andre og til selvrefleksjon. Bøker kan også fungere som en kilde til trøst, inspirasjon og underholdning.

Kunstig intelligens som leselærer

Teknologien seg utvikler hele tiden, og det blir det stadig vanligere å se på nye metoder for pedagogisk læring. ChatGPT er intet unntak. Det er flere måter du kan la ChatGPT fungere som en effektiv leselærer i timene dine. Kunstig intelligens åpner for muligheten med en mer interaktiv læringsopplevelse. 

Hver elev har sitt eget tempo og sett med utfordringer når det gjelder lesing. ChatGPT kan engasjere hver elev individuelt, gi dem umiddelbar tilbakemelding, og tilby forklaringer tilpasset deres behov. ChatGPT har tilgang til et enormt mangfold av tekster og kan derfor anbefale relevante tekster basert på interesser og ferdighetsnivå, noe som kan øke motivasjonen for lesing. Å forstå en tekst handler ikke bare om å lese ordene. Det krever også refleksjon og diskusjon. ChatGPT kan fungere som en diskusjonspartner og oppfordre elever til å tenke kritisk om hva de leser.

Her er to eksempler på oppgaver laget av ChatGPT og meg. Du kan enkelt lage dine egne tilpasset elevene og behovene du har.

Oppgave 1: Dybdelesning med ChatGPT

Mål: Forbedre leseforståelsen og analytiske ferdigheter ved hjelp av interaktiv diskusjon.

Instruksjoner:

Velg en tekst: Begynn med å velge en kort tekst eller et utdrag fra en bok du ønsker å lese. Dette kan være en novelle, et kapittel fra en roman, et dikt, eller en avisartikkel.

Førstegangslesning: Les teksten grundig på egen hånd. Noter ned eventuelle ord du ikke forstår, setninger som virker forvirrende, eller temaer du vil utforske dypere.

Interaksjon med ChatGPT: Begynn en samtale med ChatGPT ved å diskutere teksten. Dette kan inkludere:

• Å spørre om forklaringer på ukjente ord eller begreper.
• Diskutere hovedtemaene eller budskapene i teksten.
• Be om en oppsummering for å sjekke din egen forståelse.

Analytiske Spørsmål: Stil dypere spørsmål til ChatGPT, for eksempel:

• "Hva mener du er forfatterens hovedbudskap i denne teksten?"
• "Hvordan bruker forfatteren språket for å formidle følelser?"
• "Er det noen motstridende synspunkter eller ideer i teksten?"

Refleksjon: Etter diskusjonen med ChatGPT, ta deg tid til å reflektere over din forståelse av teksten. Har den endret seg? Har du fått nye perspektiver? Noter ned dine tanker.

Deltagelse i gruppediskusjon: Om mulig, diskuter teksten med klassekameratene dine. Del innsiktene du har fått fra samtalen din med ChatGPT og lytt til deres tolkninger.

Vurdering: Til slutt, skriv en kort refleksjon om hva du lærte fra denne øvelsen. Hvordan hjalp interaksjonen med ChatGPT deg med å forstå teksten dypere? Har din evne til å analysere og forstå tekster forbedret seg?

Denne oppgaven oppfordrer til dybdelesning, et kritisk skritt for å utvikle gode leseferdigheter. Ved å kombinere selvstudium med interaktivitet, oppmuntrer det elever til aktivt å engasjere seg med teksten og utforske dens betydning på et dypere nivå.

Oppgave 2: Reiseliv i tekstlandet
Mål: Utvikle dyptgående leseferdigheter, kritisk tenkning og forståelse ved å utforske forskjellige sjangere og skrivestiler.

Instruksjoner:

Valg av tekster: Velg tre forskjellige korte tekster, helst fra forskjellige sjangere – for eksempel en nyhetsartikkel, et dikt, og et utdrag fra en roman.

Første gjennomlesning: Les hver tekst nøye. Noter dine førsteinntrykk uten å gå dypere inn i analysen.

Dybdelesning med ChatGPT: Start en samtale med ChatGPT for hver tekst:

• Nyhetsartikkel: Diskuter objektivitet, kilder, og hvordan informasjonen er presentert. Spør ChatGPT: "Hva tror du er den viktigste meldingen i denne artikkelen?"
• Dikt: Prøv å identifisere og diskutere poetiske virkemidler, følelser, og temaer. Spør ChatGPT: "Hvilke teknikker bruker forfatteren for å formidle sitt budskap?"
• Romanutdrag: Fokus på karakterutvikling, setting, og skrivestil. Spør ChatGPT: "Hvordan bygger forfatteren atmosfære i dette utdraget?"

Sammenligning: Etter diskusjoner med ChatGPT om hver tekst, sammenlign de tre tekstene. Hvordan varierer skrivestilene? Hvilke sjangere gir deg mest utfordring, og hvorfor?

Selvrefleksjon: Skriv en kort tekst om din opplevelse med disse tekstene. Hvordan hjalp samspillet med ChatGPT deg i å forstå og sette pris på forskjellene og likhetene mellom sjangrene?

Deltagelse i gruppediskusjon: Diskuter dine funn med klassekameratene dine. Hvordan var deres tolkninger forskjellige fra dine? Hvordan kan dere dra nytte av å diskutere tekster i en gruppe sammenlignet med individuell analyse med ChatGPT?

Vurdering: Reflekter over hvordan denne oppgaven har påvirket din lesekompetanse. Har din evne til å analysere og forstå varierte tekster endret seg? Hvilke sjangere finner du nå mer tiltrekkende eller utfordrende, og hvorfor?

Denne oppgaven fokuserer på dyptgående lesning og analytiske ferdigheter, med en vekt på å forstå forskjellige skrivestiler og sjangere. Samspillet med ChatGPT gir en ekstra dimensjon av forståelse, mens gruppediskusjonen sikrer at elevene reflekterer over ulike perspektiver.

Vis at du leser

Skal du lykkes med leseundervisningen, må du selv vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser. Ta med deg bøker i klasserommet. Snakk om saker fra nyhetsbildet. Snakk om forfattere du liker. Snakk om bøker du likte som barn.

Dette er viktig fordi elever lærer av lærerne sine. Når du er engasjert og nysgjerrig på lesing, er det mer sannsynlig at elevene også blir det.

Når du tar med seg bøker i klasserommet, viser det elevene at du er interessert i å dele dine leseopplevelser med dem. Dette kan føre til at elevene blir mer interessert i å lese bøker selv.

Når du snakker om saker fra nyhetsbildet, viser det elevene at du er opptatt av verden rundt deg. Kanskje blir elevene mer interessert i å følge med på det som skjer i verden, og også å lese om det?

Når du snakker om forfattere du liker, viser det elevene at du er en del av en større lesekultur. Dette kan inspirere elevene til å finne sine egne favorittforfattere.

En enkel måte å vise at du er en engasjert og nysgjerrig leser, er å dele dine egne leseropplevelser med elevene. Du kan gjøre dette ved å fortelle dem om bøker du har lest nylig, og hvorfor du likte dem.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:Velg bøker som du tror elevene vil være interessert i.

• Fortell elevene om hva du likte med boken.
• Del noen av dine favorittsitater eller scener fra boken.
• Oppfordre elevene til å stille spørsmål.

Diskusjon er en viktig del av leselæring. Ved å diskutere bøker og litteratur med elevene, kan du hjelpe dem til å forstå og reflektere over det de har lest.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Still åpne spørsmål som oppfordrer elevene til å tenke kritisk.
• Lytt til elevenes svar og oppfølg med spørsmål.
• Gi elevene mulighet til å dele sine egne tanker og meninger.

Å invitere forfattere og andre lesere til å besøke klassen er en fin måte å inspirere elevene til å lese mer. DKS pleier å ha gode tilbud. Ellers er det lurt å følge med på det lokale biblioteket og hva de har å tilby. Forfattere kan dele sine historier og erfaringer, og gi elevene et innblikk i hvordan de lager bøker.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• Ta kontakt med lokale biblioteker, bokhandlere eller andre litteraturorganisasjoner for å finne forfattere eller andre lesere som er interessert i å besøke klassen.
• Gi elevene en mulighet til å stille spørsmål til forfatteren eller leseren.
• Følg opp besøket med en diskusjon eller oppgave som utforsker temaene som ble diskutert.

En leseklubb eller et leseforum er en fin måte for elevene å dele sine leseropplevelser med hverandre. Dette kan bidra til å skape en positiv og støttende atmosfære rundt lesing.

Her er noen tips til hvordan du kan gjennomføre dette:

• La elevene velge bøkene de vil lese.
• Møt regelmessig for å diskutere bøkene som elevene har lest.
• Oppfordre elevene til å dele sine tanker og meninger.
• Gi elevene mulighet til å dele sine favorittsitater eller scener fra bøkene.

Jeg håper disse disse tipsene kan inspirere deg til å spre leseglade og leselyst blant elevene dine. Og at de er med på å skape gode og positive leseopplevelser for både deg og dem.

Evnen til å lese og tolke informasjon blir stadig viktigere. Det er ikke bare et vindu til kunnskap, men også en bro til empati, kreativitet, og kritisk tenkning. Teknologiske fremskritt, spesielt innen kunstig intelligens, gir oss nye verktøy for å styrke og variere læringen, slik at den blir tilpasset hver enkelt elevs behov. Men i kjernen av denne pedagogiske reisen, står læreren som en modell og inspirasjon. Å være en engasjert leser betyr ikke bare å konsumere bøker; det betyr å fordype seg i verden av ideer, følelser og fortellinger, og deretter dele den magien med elevene. Når vi som lærere viser en lidenskap for lesing, planter vi frøene for en livslang kjærlighet til læring i hjertene til våre elever.

👉 Les også:

ChatGPT som skrivelærer: 10 forslag

Rekk opp hånda! ep. 286: Skolen er ikke for alle - med Andreas Stien-Leenderts

Omtale

Ny episode av Rekk opp hånda: Andreas Stien-Leenderts ønsker å forklare hvordan vi har fått den skolen vi har i dag, og hva vi må gjøre for å forandre den.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

- Norsk skole har blitt en konkurranseskole hvor kun det som kan telles, teller. Konsekvensene av mer enn 20 år med en skole drevet som en bedrift, er nå klare. Skolestresset og de psykiske problemene har økt, trivselen synker, bruken av ADHD-medisiner har skutt i været og mange elever utvikler ufrivillig skolefravær.

Det skriver Andreas Stien-Leenderts i boka "Skolen er ikke for alle" (Cappelen Damm, 2023). Han etterlyser et systemskifte i skolen.

Etter det såkalte PISA-sjokket i 2001 har skolen vært dominert av et fokus på resultater, testing og vurdering. Den politiske ledelsen i Norge bærer hovedansvaret for dette. En begrenset skolepolitisk tilnærming har ført til et usunt konkurransebasert vurderingssystem, som har overskygget viktigheten av praktisk-estetiske fag og helhetlig læring.

- Mange elever stresses av vurderingsregimet, sier Stien-Leenderts. Innføringen av nasjonale prøver har vært en tabbe.

Å skape en mer praktisk og variert skole utfordres av det nåværende vurderings- og målingssystemet, hvor resultater blir offentlige og skoler blir rangert. Det er en usunn hverdag både for elever og lærere.

Andreas Stien-Leenderts håper på en forandring i norsk skole. Lærere bør føle seg frie til å uttrykke sine opplevelser av skolesystemet. Historisk sett har det vært en manglende kultur for å verdsette lærernes kritiske tilbakemeldinger.

👉 Les også:

Kronikk: Kan skolen bli for alle? (Andreas Stien-Leenderts i Dagsavisen)

Fem utfordringer ved bruk av AI-verktøy i skolen

I en tid der teknologien har inntatt klasserommene, står lærere overfor en ny utfordring med kunstig intelligens. Den teknologiske utviklingen byr på en rekke dilemmaer og potensielle fallgruver. Med løfter om å tilpasse undervisningen og revolusjonere læring, bringer AI med seg både fordeler og utfordringer.

Av Martin Johannessen / AmberBlog

Den raske utviklingen av teknologi og kunstig intelligens stiller større krav til læring i skolen. Elevene må lære å tenke kritisk, løse problemer og samarbeide. De må lære å bruke teknologien på en trygg og ansvarlig måte.

Det er mye som er er morsomt, frustrerende og fantastisk med skolen. Kunstig intelligens er alt dette og mye mer.

ChatGPT er ikke ny type Google, og det er ikke Alexa eller Siri, men det er heller ikke et menneske du gir beskjeder til. Det er en maskin du programmerer med ord. Akkurat som alle klasserom er 1:1-klasserom, der alle elevene har eget nettbrett eller pc, vil alle klasserom også være AI-klasserom. De er det faktisk allerede nå.

I den digitale tidsalderen er bruken av teknologi i skolen blitt uunngåelig. Kunstig intelligens lover å revolusjonere undervisningen med verktøy som kan tilpasse seg hver enkelt elevs behov. Men som med all teknologi kommer det også utfordringer. Under finner du noen av de mest presserende problemene lærere står overfor ved bruk av AI-verktøy i klasserommet.

1. Personvern og datasikkerhet

Med økt innsamling av elevdata er det bekymringer knyttet til hvordan disse dataene lagres, brukes og deles. Det er risiko for misbruk, spesielt med systemer som opererer utenfor skolens kontroll. En mulig løsning er å velge AI-verktøy som er GDPR-kompatible, med klare retningslinjer for datalagring. Skolene kan også sørge for å holde personlige data lokalt, i stedet for i skyen, og gi opplæring til både lærere og studenter om digital sikkerhet.

Problemet er bare at verken ChatGPT eller Googles Bard oppfyller kravene til personvern. Og det er ikke bare å sende avgårde en epost til OpenAI og få det fikset heller.

Mange skoler planlegger for tiden å undervise elevene i og om ChatGPT. Men dette kan være problematisk siden elevene må ha en konto hos OpenAI. På grunn av GDPR har vi imidlertid ikke mulighet til å bruke tjenesten i undervisningen, siden vi videreformidler elevenes informasjon til et amerikansk selskap uten databehandleravtale. Men det er noen gode prosjekter på gang.

AI i Randabergskolen har allerede fått en del oppmerksomhet. Der får alle, både lærere og elever, i Randabergskolen tilgang til ulike kunstige intelligenser, som de kan bruke i undervisningen. Målet er at AI skal være lett tilgjengelig på en positiv måte i skolehverdagen. Tjenesten bruker eller lagrer ingen personopplysninger.

Både Universitetet i Oslo og Osloskolen skal også sette opp en lignende modell i løpet av høsten. Vestfold og Telemark fylkeskommune har også utviklet en lokal ChatVTFK basert på OpenAI sitt API.

ChatVTFK er en samtalerobot og et pågående utviklingsprosjekt som utforsker mulighetsrommet for store språkmodeller (LLM) i offentlig forvaltning og videregående opplæring. Store språkmodeller (LLM), utviklet gjennom maskinlæring på store mengder tekst, danner grunnlaget for samtaleroboter, slik som ChatVTFK.

Det er ikke så vanskelig å sette opp en helt lovlig chatbot som bruker OpenAI eller Azure OpenAI sine APIer. Denne løsningen https://github.com/mckaywrigley/chatbot-ui er enkel å sette opp for store og små organisasjoner, om det bare er en chatbot dere trenger.

Det er også større prosjekter på gang. Den norske versjonen av ChatGPT er på vei. AI-en skal ta hensyn til personvern og datasikkerhet. NorGPT er utviklet av NorwAI, et forskningssenter på NTNU.

NorGPT skal være Norges egen språkmodell. Den er for det meste trent på norske data og skal være en modell tilpasset en norsk virkelighet. I tillegg er den trent på noen beslektede språk som svensk, dansk, nederlandsk og tysk.

I Danmark er de i også ferd med å utvikle sin egen versjon. Prosjektleder Martin Exner og Future Classroom Lab Denmark, en del av CFU ved Københavns Professionshøjskole, har nettopp utviklet en prototype på det de kaller SkoleGPT.

SkoleGPT er gratis, sikker, i samsvar med GDPR, og rettet mot lærere og elever. Den logger ikke data og krever ikke innlogging.

Formålet med SkoleGPT er å gi lærere og elever et generativt AI-verktøy som kan brukes uten å være bekymret. De er en offentlig aktør og har derfor ingen kommersielle interesser i brukerne av verktøyet. Men de har en interesse i at elever i den danske grunnskolen får muligheten til å bruke, analysere og reflektere kritisk over teknologiens muligheter og begrensninger.

2. Skjevheter og fordommer i AI-systemer

AI-systemer kan ha iboende skjevheter basert på de dataene de er trent på, noe som kan føre til diskriminerende eller upresise resultater. Hvis dataene inneholder skjevheter, kan AI-ene utilsiktet formidle og til og med forsterke disse skjevhetene, noe som kan føre til diskriminerende resultater i alt fra ansettelsespraksis til straffeutmåling.

ChatGPT og Bard er såkalte store språkmodeller (LLMs). De er trent på et massivt datasett av tekst og kode, og kan generere tekst, oversette språk, skrive forskjellige typer kreativt innhold og svare på spørsmålene dine på en informativ måte.

Språkmodellene kan brukes i en rekke sammenhenger i skole og utdanning. De kan brukes til å gi elevene tilgang til informasjon og ressurser, hjelpe elevene med å lære nye ferdigheter, skape mer interaktive og engasjerende undervisningsopplegg og tilby individuelle tilpasninger for hvert elev.

Modellene kan være et verdifullt verktøy for lærere og elever, men det er viktig å være klar over de potensielle utfordringene. For eksempel kan de brukes til å generere feil eller villedende informasjon. Det er derfor viktig at lærere og elever er kritiske til den informasjonen språkmodellen gir. Eller som Inga Strümke skriver i boka "Maskiner som tenker": "ChatGPT er fabelaktig flink til å formulere seg, men den har ingen måte å undersøke om det den sier er sant. Kort sagt er den god til å kommunisere, men elendig til å informere."

3. Mangel på opplæring for lærere

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske verktøy som ChatGPT og Bard. Det er viktig at lærere tilegner seg den nødvendige kompetansen for å bruke AI-verktøy på en effektiv og ansvarlig måte. Ved å gjøre dette får vi større oversikt over pluss- og minussider.

Mange lærere føler seg usikre på bruk av AI-verktøy på grunn av mangel på opplæring. Systematisk opplæring bør tilbys for lærere, med vekt på praktisk bruk av verktøyene i klasserommet, samt forståelse av teknologiens begrensninger og potensial. Lærerutdanningen må også bli bedre på å ruste fremtidige lærere på et digitalt klasserom.

Mens bruken av AI-verktøy i skolen gir løfter om forbedret læring, er det viktig å nærme seg teknologien med kritiske briller. Gjennom bevissthet om potensielle utfordringer og aktivt søk etter løsninger, kan lærere maksimere fordelene mens de minimerer ulempene.

Det er bare gjennom aktiv utforskning, refleksjon og kunnskapsdeling at vi kan utvikle en dypere forståelse av AI-teknologiens potensial og de beste måtene å utnytte det på til fordel for elevene og utdanningssystemet som helhet.

Lærere må være nysgjerrige, prøve og feile, teste ut, prøve på nytt, og dele det de lærer. På den måten kan vi finne ut hvem som ikke får hjelp, og hvem som får hjelp, når vi tar i bruk AI i klasserommet. Potensialet kan nemlig være en skole der AI tilpasser læringen til alle elever, uansett evner og bakgrunn.

Alle skoler overfor spørsmålet om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere. Tilnærmingene går fra totalt forbud til åpen bruk. Ved å diskutere disse tilnærmingene i lærer-teamet får du et mer bevisst forhold til hvordan og når AI kan brukes i undervisningen.

Opplæring i tradisjonelle metoder er fortsatt er hjørnestein i lærerutdanningen. Nå blir det imidlertid nødvendig å inkludere moderne teknologiske verktøy og metoder. Dette vil sikre at nye lærere ikke bare er kjent med de nyeste verktøyene, men også komfortable med å integrere dem i undervisningen.

Lærere bør oppmuntres til å delta i etterutdanning og workshops dedikert til AI og digitale verktøy. Skoleledere spiller også en viktig rolle her. De må tilrettelegge for en kultur der kontinuerlig læring og tilpasning til det digitale landskapet blir prioritert. Dette inkluderer ikke bare tilgang til ressurser, men også tid til eksperimentering og refleksjon.

Som skoleleder må du forholde deg til kunstig intelligens. Skoleledere må tørre å ta sjanser, prøve ut nye metoder og akseptere forandringer. De må være klar for å utfordre det etablerte, stille spørsmål ved tidligere undervisningsmetoder og være åpen for nye tanker.

Vi trenger mot og nytenkning for å ta imot disse nye teknologiene og endringene de medfører. Og vi trenger en plan. Innovasjon kommer ikke av seg selv. Men med en plan og strategi kan en god skoleleder hjelpe lærerne og elevene med å utvikle ferdighetene og kunnskapen de trenger for å lykkes i den revolusjonen som kunstig intelligens er.

Alle må forberede seg på en fremtid der AI ikke bare er et verktøy, men en integrert del av hverdagen.

Som skoleleder er det ikke nødvendigvis du som er eksperten, men du har ekspertene i kollegiet. Eller som Sam Altman, leder av OpenAI, sier i dette intervjuet: "- Jeg er ikke så god på å skrive prompts, men jeg kjenner folk som er det."

Du har helt sikkert mye digital kompetanse i kollegiet og lærergruppa på skolen din allerede. Disse burde få tid til å diskutere både utfordringer og nytteverdien av å ta i bruk AI-baserte verktøy på skolen. En god skoleleder tar på seg oppgaven med å veilede lærerne og elevene gjennom den endringen som AI på skolen og i klasserommet innebærer.

4. Mangel på forståelse av digital læringsanalyse

- Læringsanalyse handler om å bruk data vi samler inn fra elevenes læring på en sånn måte at de får enda bedre læring, sier professor Marte Blikstad-Balas i en debatt under Arendalsuka som handler om hvordan vi sikrer kvalitet på læring i et digitalt samfunn.

Blikstad-Balas er leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som blant annet tar for seg hvordan læringsanalyse påvirker balansegangen mellom læring i samspill og læring som individualisert prosess, og spennet mellom kravene læringsanalyse stiller til lærernes og undervisernes kompetanse og den reelle kompetansen i utdanningssektoren.

Anbefaler at du leser rapporten: Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? — Bruk av elev- og studentdata for å fremme læring (NOU 2023: 19).

Situasjonen i dag er at vi samler inn masse data som ikke blir brukt til noe som helst. Dermed går vi glipp av mye informasjon som kunne hjulpet oss i arbeidet med å skape en bedre tilpasset undervisning. Omtrent alt som gjøres på en datamaskin kan registreres og samles inn som data, og det gjøres i stor grad i dag.

Med innføringen av AI-verktøy følger ofte avanserte systemer for nettopp læringsanalyse. Men mange lærere kan føle seg overveldet av de store mengdene med data og hvordan de skal tolke dem.

Opplæring i digital læringsanalyse bør være en integrert del av profesjonell utvikling. Lærere bør få hjelp til å forstå hvordan de kan bruke dataene effektivt for å forbedre undervisningen.

Her er noen eksempler på hvordan læringsanalyse kan brukes:

• For å identifisere elever som trenger ekstra støtte
• For å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev
• For å vurdere effekten av undervisningsoppleggene

Læringsanalyse er et nyttig verktøy som kan brukes til å forbedre kvaliteten på læringen i skolen. Det er viktig at lærere får opplæring i hvordan de kan bruke dataene effektivt for å forbedre undervisningen. Lærerutdanningen må også styrkes på dette feltet.

5. Overforbruk av teknologi
AI-verktøy blir stadig mer brukt i skolen, og de har et stort potensial når det gjelder undervisning. AI-verktøy kan brukes til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, gi real-time tilbakemelding og automatisere oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på, og mye mer.

Det er imidlertid også en fare for at lærere blir for "avhengige" av teknologi, noe som kan skade den menneskelige interaksjonen som er avgjørende for god læring. AI-verktøy kan ikke erstatte lærerens rolle som mentor, veileder og støttespiller. Lærere må være forsiktige med å ikke la teknologien overta undervisningen, og de må sørge for at elevene får den menneskelige relasjonen de trenger for å lære og vokse.

Den opplagte løsningen på denne utfordringen er å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder. Dette vil gi elevene en helhetlig læringsopplevelse som kombinerer fordelene med teknologi med kraften i menneskelig tilstedeværelse.

Her er tre tips til lærere som ønsker å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder:

• Bruk AI-verktøy til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. AI-verktøy kan brukes til å identifisere elevenes individuelle behov og styrker, og de kan brukes til å gi elevene tilpasset undervisning som er skreddersydd for deres spesifikke behov.
• Bruk AI-verktøy til å gi real-time tilbakemelding. AI-verktøy kan brukes til å gi elevene real-time tilbakemelding om deres arbeid, noe som kan hjelpe dem til å lære og forbedre seg raskere.
• Automatiser oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på. AI-verktøy kan brukes til å automatisere oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på, slik som å rette elevarbeid, gi tilbakemelding og administrere elevdata. Dette kan frigjøre lærerens tid slik at de kan fokusere på mer viktige oppgaver, som å bygge relasjoner med elevene og gi dem veiledning.

Ved å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder kan lærere skape et klasserom som er både effektiv og givende for elevene.

Veien videre
Mens utfordringene med bruk av AI-verktøy i undervisningen er mange, er det viktig å huske at teknologien også kan være en verdifull ressurs for lærere og elever. Gjennom systematisk opplæring, bevissthet om personvern, kombinasjon av tradisjonelle undervisningsmetoder med AI og forståelse av digital læringsanalyse, kan lærere navigere den komplekse veien mot en vellykket integrering av teknologi i klasserommet.

Det er klart at lærerens rolle som veileder, mentor og tilrettelegger for læring forblir uerstattelig. Teknologien kan være en støtte, men den kan aldri erstatte den menneskelige interaksjonen som er så avgjørende for en helhetlig og meningsfull utdanning. Ved å omfavne både muligheter og utfordringer som følger med bruk av AI-verktøy, kan lærere lede elevene mot en fremtid hvor teknologi og pedagogikk smelter sammen på en måte som beriker undervisningen og forbereder elevene på en stadig mer digitalisert verden.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.

*** *** *** *** ***

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

👉 Les også:

ChatGPT som skrivelærer: 10 forslag

Slik kan elevene kan bruke ChatGPT - sortert etter fag

De 5 største risikoene ved kunstig intelligens alle bør være klar over

Når skolene blir digitale gisler

NorGPT: En norsk språkmodell, trent på norske data

NorGPT er utviklet av forskningssenteret NorwAI ved NTNU. Modellen tar hensyn til norsk virkelighet og sikter mot å styrke det norske språket i den digitale tidsalderen.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Ink

Den norske versjonen av ChatGPT er på vei. AI-en skal ta hensyn til personvern og datasikkerhet. NorGPT er utviklet av NorwAI, et forskningssenter på NTNU.

NorGPT skal være Norges egen språkmodell. Den er utviklet i samarbeid med selskaper som Schibsted og DnB. Den er for det meste trent på norske data og skal være en modell tilpasset en norsk virkelighet. I tillegg er den trent på noen beslektede språk som svensk, dansk, nederlandsk og tysk.

Jon Atle Gulla er direktør for NorwAI og professor ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU. Han viste fram den norske språkmodellen for offentligheten for første gang på Arendalsuka i forrige uke.

NorGPT finnes i ulike utgaver, hvorav den mest omfattende har 23 milliarder parametere. Til sammenligning har ChatGPT-3 har 175 milliarder parametere. Både ChatGPT-4 og Bard er trent på betydelig flere parametere. Det ligger noen begrensninger i hvor mange parametre man kan putte inn i NorGPT – rett og slett for at det fordres flere GPU-er - “hestekrefter” i supercomputer Idun, hvor språkmodellen trenes. Mer penger må på bordet, med andre ord.

Modellen prøver å forutsi det neste ordet i en gitt setning. Selv om det finnes mange potensielle svar, brukes sannsynlighetsberegninger og diverse teknikker for å avgjøre hvor passende svaret er.

Dette fører til utviklingen av intrikate språkstrukturer. Etter dette følger en "alignment"-fase der modellen blir justert for upassende svar. Dette steget er tidkrevende og behøver mange ressurser.

NorGPT blir sett som en viktig del av det norske språkets fremtid, og en alternativ infrastruktur til store amerikanske modeller for offentlige virksomheter og tjenester på internett.

Modellen som ble presentert under Arendalsuka har ikke gjennomgått denne “alignment”-fasen, hvor den lærer seg alminnelig folkeskikk.

- Dermed vil vi få en del giftig språk, fordommer, tabuord og mer til, sier Jon Atle Gulla.

NorGPT er en grunnmodell. Det er et fundament som andre leverandører kan bygge sine tjenester på. Modellen fungerer både på bokmål og nynorsk. Den er svært fleksibel på hva den kan brukes til.

- Jeg tror det er et stort behov for å utvikle en modell med norsk språk, som vil kunne treffe bedre på norske problemstillinger. Disse modellene er ikke bedre enn de dataene som legges inn i dem, sier direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Visjonen med NorGPT er:

• Store, sikre norske språkmodeller med full åpenhet bygd på norske verdier
• Språkmodellene skal sikre forretningsmessige, kulturelle og beredskapsmessige interesser for Norge.

👉 Les også:

Alt om NorGPT: Den første norske språkmodellen

Rekk opp hånda! ep. 285: Bli med på Barnas Valg: Hvordan ser lokalpolitikken ut hvis barn fikk bestemme?

Barnas Valg gir barn og unge en unik mulighet til å engasjere seg i demokratiet, lære om politikk og til og med avgi sin egen stemme. Bli kjent med dette prosjektet i ukas episode av Rekk opp hånda med Mette Bjerkaas fra Redd Barna.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Følg meg på Facebook, X/Twitter og LinkedIn

Barnas Valg er et av Norges største demokratiprosjekter for barn, og inneholder et helt univers av kunnskap om politikk og demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda møter du Mette Bjerkaas, tidligere lærer og nåværende seniorrådgiver for utdanning i Redd Barna.

Her kan barn og unge bli bedre kjent med partiene og partilederne, de kan ta en helt egen valgomat for barn. De kan lese barnevennlige partiprogrammer fra alle de politiske partiene som stiller til valg i kommune- og fylkestingsvalget. Og så kan de selvfølgelig stemme.

Målet er å styrke barnas kunnskap, deltakelse, engasjement og forståelse for demokratiet.

Gjennom Barnas Valg skal elevene utforske eget engasjement, bli kjent med kommunestyre- og fylkestingsvalg gjennom barnevennlige partiprogrammer, filmer, tekster, utforskeroppgaver og valgomat som er laget på barns premisser.

Barnas Valg ble arrangert for første gang i 2017, og årets utgave er den fjerde i rekken. I 2021 var det hele 70 000 barn og unge som avga sin stemme.

Gjennom Barnas Valg får barn fra femte til tiende trinn over hele Norge muligheten til å sette sitt preg på lokalpolitikken. De går til valgurnene for å gi sin stemme og viser hvordan politikken ville sett ut om barn hadde vært med å bestemme.

7. september avsluttes Barnas Valg, og dagen etter, den 8. september, vil vinnerne bli kunngjort.

ChatGPT som skrivelærer: 10 forslag

ChatGPT som skrivelærer: Å bruke ChatGPT kan definitivt hjelpe deg med å forbedre skriveferdighetene dine på forskjellige måter. Her er noen forslag til hvordan du kan gjøre dette. Hvert forslag kommer med et tips, argument og metode.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Free-Vectors

Følg meg på Facebook, X/Twitter og LinkedIn

1. Grammatikk og staving: Når du skriver setninger eller avsnitt, kan du be ChatGPT om å korrigere dem for deg. Dette gir deg direkte tilbakemelding og hjelper deg med å se vanlige feil.

• Tips: Lær deg vanlige grammatikkregler ved å stille spørsmål til ChatGPT.
• Argument: Å forstå hvorfor en setningsstruktur er korrekt kan hjelpe deg med å unngå lignende feil i fremtiden.
• Metode: Skriv setninger bevisst med feil, og be ChatGPT rette dem. Dette kan være en aktiv læringsmetode.

2. Utvidelse av vokabularet: Når du føler at du bruker samme ord for ofte, kan du be ChatGPT om synonymer eller alternative formuleringer.

• Tips: Be om definisjoner av nye ord du kommer over.
• Argument: Et større vokabular gir deg evnen til å uttrykke deg mer presist og nyansert.
• Metode: Skriv en setning, og be ChatGPT om å omskrive den med mer komplekse ord.

3. Skriveøvelser: Be ChatGPT om å gi deg skriveoppgaver. Etter å ha fullført oppgaven, kan du sammenligne det du skrev med et svar fra ChatGPT for å få perspektiv og inspirasjon.

• Tips: Be om ulike skriveøvelser hver dag, for eksempel dagbokinnlegg, brev, eller korte fortellinger.
• Argument: Variert praksis kan styrke forskjellige aspekter av skriveferdighetene dine.
• Metode: Be ChatGPT om en tilfeldig skriveutfordring daglig.

4. Strukturering av tekst: Hvis du skriver en oppgave, artikkel eller annen lengre tekst, kan du be ChatGPT om råd om struktur, organisering og flyt.

• Tips: Lær å skille mellom introduksjon, kropp, og konklusjon.
• Argument: En klar struktur gjør teksten din mer forståelig og overbevisende.
• Metode: Skriv en kort tekst, og be ChatGPT om å markere hvert avsnitt med hva det representerer i strukturen.

5. Tilbakemelding på arbeidet: Selv om ChatGPT ikke kan erstatte en menneskelig redaktør, kan du fremdeles be om generell tilbakemelding på det du har skrevet for å få en idé om hvordan du kan forbedre deg.

• Tips: Be alltid om konstruktiv kritikk.
• Argument: Å vite hva du gjør riktig og hva du kan forbedre, gir deg en klar retning for forbedring.
• Metode: Etter å ha mottatt tilbakemelding fra ChatGPT, skriv teksten på nytt med de foreslåtte endringene.

6. Stilistiske tips: Be ChatGPT om tips for å skrive i bestemte stiler eller sjangere. Dette kan hjelpe deg med å utvide skriveferdighetene dine til nye områder.

• Tips: Prøv å etterligne forskjellige skrivestiler.
• Argument: Å kunne skrive i ulike stiler gjør deg til en mer allsidig skribent.
• Metode: Velg en kjent forfatter og be ChatGPT om å hjelpe deg med å skrive i deres stil.

7. Forslag til fortsettelser: Hvis du står fast mens du skriver, kan du legge inn det du har skrevet så langt og be ChatGPT om å foreslå en fortsettelse. Dette kan hjelpe deg med å overvinne skrivesperre.

• Tips: Ikke vær redd for å be om hjelp når du har skrivesperre.
• Argument: En ny vinkel eller idé kan ofte kickstarte kreativiteten din igjen.
• Metode: Legg inn begynnelsen av en historie i ChatGPT, og be om forskjellige veier den kan gå.

8. Lær fra eksempler: Be ChatGPT om å vise deg eksempler på god skriving basert på et bestemt tema eller stil.

• Tips: Analyser eksempler for å forstå hva som gjør dem effektive.
• Argument: Å se prinsippene i praksis kan forsterke det du har lært teoretisk.
• Metode: Be ChatGPT om å gi deg en tekst og deretter bryte den ned for deg, forklare valgene som er tatt.

9. Kritisk tenkning: Utfordre deg selv ved å be ChatGPT om å argumentere mot en påstand du har skrevet. Dette kan hjelpe deg med å se ulike perspektiver og forbedre argumentene dine.

• Tips: Still spørsmål ved egne argumenter.
• Argument: Å forstå motargumenter styrker dine egne argumenter.
• Metode: Presentere en påstand for ChatGPT og be om motargumenter.

10. Kontinuerlig praksis: Som med enhver ferdighet, jo mer du praktiserer skriving, desto bedre blir du. ChatGPT gir deg en enkel og tilgjengelig måte å øve på skriving hver dag.

• Tips: Dediker en fast tid hver dag til å skrive.
• Argument: Regelmessighet bygger vaner og forsterker læring over tid.
• Metode: Bruk ChatGPT som en daglig skrivepartner, der du kan øve, få tilbakemeldinger, og utfordre deg selv.

Husk, mens ChatGPT kan være et fantastisk verktøy for å forbedre skriveferdighetene dine, er det også viktig å lese mye, få tilbakemelding fra menneskelige lesere, og være tålmodig med deg selv. Skriveutvikling er en kontinuerlig prosess!

👉 Les også:

How to Use Chat GPT for Writers

Skriveopplæring og vurderinger: Når AI møter pedagogikk

Lær et nytt språk med ChatGPT og Bard

Slik vil ekspertene at KI skal brukes i skolen: – Kunstig intell­igens er mye mer enn juks

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI i skolen med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen!

🎧 Lytt til Rekk opp hånda for å holde deg oppdatert på saker som angår oss skolefolk. I hver episode møter du gjester med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle kriker og kroker.

Disclaimer: Jeg har brukte flere av tipsene ovenfor for å skrive dette innlegget.

Denboka: Ny bokbase for ungdom

Denboka er en ny nettside laget for ungdom. Det er en nettside som skal hjelpe deg med å finne din neste favorittbok. Alle har en bok som passer til dem, men det kan være vanskelig å finne den fordi det er så utrolig mange bøker å velge mellom.

Av Martin Johannessen

Foreningen !les lanserer i disse dager denboka.no. Nettsiden henvender seg til ungdom og vil inneholde bøker, lydfiler, artikler, videoer med mer. Denboka.no er utviklet av Try Dig i samarbeid med Foreningen !les og ungdom.

– Vi ønsker å forene våre prosjekter for ungdom bedre ved å koble tXt, Uprisen og Faktafyk sammen til en nettside. På denboka.no kan ungdom lese tekstutdrag og lytte til lydfiler, de kan skrive anmeldelser av norske ungdomsbøker, finne lesende rollemodeller og fordype seg i artikler og historier fra virkeligheten, sier Vibeke Røgler, daglig eder i Foreningen !les.

Alle lærerressursene finner du nettsidene til Foreningen !les.

Målet med prosjektet er å lage en nettside der ungdom kan finne sine favorittbøker innen ulike sjangere, si hva de mener om bøkene, lese om forskjellige temaer og finne et lesende fellesskap.

Jeg benytter anledningen til å tipse om Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger. På anbefalingssidene deres finner du en menge boktips, ofte sortert etter tema. Du kan også google "boktips for barn og unge" for flere forslag til den neste boka du skal lese.

👉 Les også:

Fra skjermtid til boktid: Hvordan vi kan fremme leselyst blant barn

🎧 Podcaster om lesing

Årstad leser

David Kvamme Høvik er litteraturformidler på Årstad videregående skole i Bergen, eller skolebibliotekar som det også blir kalt. Nå har han satt i gang podcasten "Årstad leser" der man snakker om nye og gamle bøker, og det er elevene som bestemmer hvilken bok vi snakker om.

Deicman - podcast

Deichmans bibliotek i Oslo lager flere podkaster, om leseopplevelser for både barn og voksne.

- Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre (Rekk opp hånda)
Kari Spjeldnæs er doktorgradsstipendiat ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Hun er litteraturviter med mer enn tretti års arbeidserfaring fra norsk bokbransje. Hun hevder at lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre.

Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering for litteraturlesere og -utgivere.

Lesing - hvordan få gutta til å lese mer (Utforsk)

Guttene leser fortsatt mindre enn jentene og leseresultatene er svakere. I denne episoden møter vi tidligere kultur- og likestillingsminister Abid Raja som er aktuell med "Min skyld". Han forteller om sin rystende barndom og om hvorfor bøkene ble så viktig for ham. De har også med Terje Krogsrud Fjeld, lærer på Jar skole med bakgrunn som journalist fra Aftenposten Junior.

Rekk opp hånda! ep. 284: NAOB: Mer enn bare en ordbok - med Hanne Lauvstad

 

Det Norske Akademis ordbok, NAOB, mer enn bare en bok med ord. Den er en portal til språkets rikdom, kultur og historie. Vi dykker dypere inn i denne digitale skatten i en samtale med Hanne Lauvstad, hovedredaktør for NAOB, for å forstå ordbokas betydning og hvordan den kan brukes i skolen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Det Norske Akademis ordbok, kjent som NAOB, har blitt en uunnværlig ressurs for norsklærere, språkentusiaster og elever som har en forkjærlighet for ord. Denne digitale ordboken ville ha fylt hele 12 bind hvis den skulle blitt publisert i bokform.

Med språket som stadig utvikler seg, sørger NAOB-teamet for at ordboken forblir oppdatert og relevant. NAOB legger til nye ord og uttrykk hver eneste måned.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Hanne Lauvstad, leksikograf og hovedredaktør for NAOB. Hun er for tiden dypt involvert i prosjektet "NAOB i skolen".

Lauvstad gir oss et innblikk i prosjektet, "NAOB i skolen". Hva er målene, og hvordan planlegger de å nå dem? Hvis du vil vite mer om prosjektet, sender du en e-post til redaksjonen@naob.no.

En unik egenskap ved NAOB er de litterære sitatene som gir leserne et glimt av ord i deres naturlige habitat - den norske litteraturen. Men hvordan klarer de å samle og kuratere disse sitatene?

Hvordan kan denne ordboken bli et kraftfullt verktøy i undervisningen? Lauvstad deler sin visjon for hvordan NAOB kan forbedre norskopplæringen, spesielt når det gjelder å lære nye ord og uttrykk.

Fikk du med deg denne?

🎧 Hvem eier språket?
- Det er en stor utfordring knyttet til at elever i den norske skolen mangler tilgang til digitale verktøy og ressurser på sitt eget opplæringsspråk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Seks tilnærminger til bruk av kunstig intelligens

I en verden hvor teknologi stadig utvikler seg, står skoler overfor valget om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere.

Av Martin Johannessen / Bilde: Barbara Anna Zielonka

Et viktig spørsmål ved skolestart er å finne ut hvordan du skal forholde deg til kunstig intelligens og AI-verktøy i jobben din. Vi kan dele det opp i 6 kategorier:

🚫 Totalt forbud: Ingen bruk av AI-verktøy er tillatt. For eksempel kan en skole bestemme at ChatGPT eller andre AI-verktøy ikke skal brukes i det hele tatt for å forhindre juks eller plagiering.

⛔ Begrenset bruk: AI kan brukes, men bare i bestemte situasjoner eller for bestemte oppgaver. For eksempel kan lærere bruke AI for å rette flervalgsoppgaver, men ikke for å vurdere tekster.

🧪 Forsiktig eksperimentering: Lærere og elever oppfordres til å utforske AI-verktøy, men med veiledning og tilsyn. For eksempel kan en klasse prøve en ny AI-basert læringsapp i et bestemt fag, men med lærerens veiledning.

⌛ Gradvis integrering: AI-verktøy blir sakte integrert i undervisningen. For eksempel kan en skole begynne med å bruke AI for leksehjelp og deretter utvide til andre områder som planlegging av undervisning.

⚖️ Balansert bruk: AI-verktøy brukes regelmessig, men sammen med tradisjonelle undervisningsmetoder. For eksempel kan en lærer bruke AI for å gi tilpassede anbefalinger til elever, men fortsatt ha gruppediskusjoner og tradisjonelle undervisning.

🌐 Åpen bruk: Det er ingen begrensninger på hvordan AI kan brukes, og både lærere og elever oppfordres til å bruke AI-verktøy så mye som mulig. For eksempel kan elevene bruke AI for å hjelpe med forskningsprosjekter, presentasjoner, og til og med for å skape nytt innhold.

I dagens digitale tidsalder er integreringen av kunstig intelligens i utdanningen blitt et sentralt tema. Fra totalt forbud til åpen bruk, skoler og lærere står overfor valget om hvordan de best kan utnytte AI-verktøy for å forbedre læringsopplevelsen.

Mens noen skoler velger en konservativ tilnærming av frykt for misbruk eller avhengighet, ser andre mulighetene AI tilbyr for å skape en mer personlig og engasjerende læringsopplevelse.

Det viktigste er å finne en balanse som sikrer at teknologien tjener elevenes behov, samtidig som den opprettholder integriteten til den pedagogiske prosessen. Uansett tilnærming, er det klart at AI har en plass i fremtidens klasserom, og det er opp til hver institusjon å bestemme hvordan de vil navigere i dette nye utdanningslandskapet.

... ... ... ... ... ...

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI i skolen med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

Hvordan forberede seg på skolestart

Skolestart er en milepæl for både barn og foreldre. Det markerer begynnelsen på et nytt kapittel i livet, fylt med nye opplevelser, vennskap og utfordringer. Her er noen tips for å sikre en god start på skoleåret.

Av Martin Johannessen / Bilde: Pxhere

Skolestart er en spennende tid for både barn og foreldre. For barna er det en tid for nye venner, nye lærere og nye utfordringer. For foreldrene er det en tid for å hjelpe barna med å bli klare for skoleåret, både fysisk og psykisk.

Skolestart er mer enn nytt pennal og ny ransel. Det er begynnelsen på et nytt kapittel i livet, fylt med nye opplevelser, nye vennskap og nye utfordringer. Det er en tid for utforsking, utvikle nye ferdigheter og oppdage nye interesser.

Første skoledag handler om å skape trygghet og ta imot barna med varme og omsorg, og ikke minst skape forventninger, slik at de gleder seg til å komme neste dag også.

Skolestart er også en tid for å lære om samarbeid, ansvar og selvstendighet. Det er en tid for å lære å håndtere både seier og nederlag, og for å forstå verdien av hardt arbeid og utholdenhet.

Det er en tid for å bygge relasjoner med lærere og medelever, og for å lære å respektere og verdsette forskjellene mellom oss. Det er en tid for å utvikle en forståelse for verden rundt oss, og for å begynne å forme vår egen plass i den. Det er begynnelsen på en reise av vekst, oppdagelse og læring som vil forme oss som individer og som medlemmer av samfunnet.

Jeg hadde tre eldre søsken og gledet meg til å begynne på skolen. På første skoledag fikk vi en is hver av lærerinnen vår. Jeg husker godt en kompis som brast i gråt andre skoledag da han skjønte at det var slutt på utlevering av is.

Her er noen tips til hvordan du og barna kan få en god skolestart:

Snakk med barnet ditt om hva de gleder seg til og er bekymret for ved skolestart. Dette vil hjelpe deg å forstå hvordan de føler seg, og du kan støtte dem på en bedre måte.

Skolestart kan være en spennende tid for både barn og foreldre.

En måte å hjelpe barnet ditt med å forberede seg på skolestart er å snakke med dem om hva de gleder seg til og er bekymret for. Dette vil hjelpe deg å forstå hvordan de føler seg, og du kan støtte dem på en bedre måte.

Her er noen spørsmål du kan stille barnet ditt:

• Hva gleder du deg mest til ved å begynne på skolen?
• Hva er du mest bekymret for ved å begynne på skolen?
• Hva tror du vil være det vanskeligste ved å begynne på skolen?
• Hva tror du vil være det beste ved å begynne på skolen?

La barnet ditt svare på spørsmålene dine uten å forhaste seg. Lytt til dem og vis at du forstår hvordan de føler seg.

Hvis barnet ditt er bekymret for noe, kan du hjelpe dem med å finne en løsning. Det er viktig å være positiv og støttende. Fortell barnet ditt at du tror på dem, og at du vet at de kan klare seg.

Første skoledag er en merkedag. Gjør den første skoledagen til en minneverdig begivenhet! Det er en overgangsfase. Men hvis seksåringen er nervøs, unngå å bygge opp forventningene for mye i forkant. Dette kan forsterke nervøsiteten, men når dagen endelig kommer, er det helt greit å feire med boller og brus.

Oppmuntre barna til selvstendighet. På skolen vil de få mindre voksenhjelp enn i barnehagen. Det er fint at barna kan kle på seg selv, knyte skolissene og gå på toalettet uten hjelp. Det er også nyttig hvis barna har lært å vente til det er deres tur.

Et godt samarbeid mellom hjem og skole. Når barna begynner på skolen starter en lang dialog om hvordan hjemmet og skolen sammen kan sørge for at barnet trives, utvikler seg og lærer. Alle ønsker at skoletiden skal bli trivelig og lærerik. Foreldre kan bidra ved å snakke positivt om skolen hjemme. Hvis det er noe du lurer på, eller noe du er misfornøyd med, er det viktig å ta det opp med skolen umiddelbart.

Å knytte vennskapsbånd. Ikke alle barn har kjente fjes rundt seg når de starter på skolen. Når skolen er i gang, kan det være lurt å etablere en ordning der barna besøker hverandre hjemme etter tur. Mange skoler organiserer også egne vennegrupper.

Disse vennegruppene kan være en utmerket måte for barnet ditt å bli kjent med sine klassekamerater på en strukturert og støttende måte. Det kan også være en god idé å oppmuntre barnet ditt til å delta i ulike aktiviteter. Det gi dem flere muligheter til å bli kjent med andre barn basert på felles interesser.

Aktiviteter utenfor skolen. Ofte er barns sosiale sirkler begrenset til klassekamerater. Men hvis barnet opplever utfordringer på skolen, kan det være nyttig å ha et nettverk av venner fra andre arenaer, som barneteater, svømming, fotball eller speidergruppen.

Disse aktivitetene kan gi barnet ditt en følelse av tilhørighet utenfor skolemiljøet, og kan bidra til å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter. Husk at det viktigste er at barnet ditt trives med aktivitetene, så prøv å finne noe som passer interesser og personlighet.

Skap relasjoner med andre foreldre. Ved å involvere deg i skolen som klassekontakt, eller som representant i SU eller FAU, vil du få en dypere forståelse av skolen og bli kjent med andre foreldre. Du kan også bygge et nettverk og styrke båndene med andre foreldre ved å dele på kjøring til fritidsaktiviteter eller ved å bistå med leksehjelp.

Å ha et sterkt foreldrenettverk er en uvurderlig ressurs. Det gir deg muligheten til å dele erfaringer, råd og støtte med andre som er i samme situasjon. I tillegg kan det bidra til å styrke fellesskapsfølelsen i klassen og på skolen. Husk at det å bygge disse relasjonene, akkurat som med barnas vennskap, kan ta tid. Så vær tålmodig og ta initiativ når du kan.

Sett deg realistiske mål for skoleåret. Når du setter mål for barnet ditt, er det viktig å tenke på alder og modenhetsnivå. Ikke forvent at barnet ditt skal være best i klassen, eller at de skal være den mest populære eleven. Sett heller realistiske mål som du vet at barnet ditt kan oppnå.

Dessuten er det viktig å huske at alle barn lærer i eget tempo. Noen barn lærer raskere enn andre. La barnet ditt lære i sitt eget tempo.

Gi barnet ditt nok tid til å hvile og slappe av. Skoleåret er en travel tid, og det er viktig at barnet ditt får nok tid til å hvile og slappe av. Sørg for at de legger seg og står opp til samme tid hver dag, og at de har nok fritid til å gjøre ting de liker. En god natts søvn gir en god start på neste skoledag.

Det er også viktig å sørge for at barnet ditt får nok fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er viktig for helsen, og det kan hjelpe barnet ditt å slappe og ha det hyggelig. Husk at fritiden skal være fri tid.

Vær positiv og støttende. Skolestart kan være overveldende for både barn og foreldre. Det er viktig å være positiv og støttende for barnet ditt, og å la dem vite at du er der for dem.

Du kan si ting som:

• "Jeg er så stolt av deg!"
• "Jeg er glad i deg!"
• "Jeg er her for deg, hva det enn måtte være."

Lytt til barnet

Det er også viktig å lytte til barnet ditt og vise at du forstår hvordan de føler seg. La dem vite at du er der for dem, og at du tror på dem.

Skolestart kan være overveldende for mange barn, og det kan være nyttig å hjelpe dem med å organisere seg. Sørg for at de har en god ryddeplass for skolesaker, og at de har en rutine for å gjøre skolearbeid

Du kan også hjelpe barnet ditt med å lage en gjøre-liste for hver dag. Dette vil hjelpe dem å holde oversikt over hva de må gjøre, og det vil bidra til å redusere stresset.

Skolestart kan være en tid med mye forandring, og det er viktig å være tålmodig med barnet ditt. La dem vite at du er der for dem, og at du tror på dem.

Skolestart er en tid for vekst, oppdagelse og læring. Det er en tid for å bygge relasjoner, utvikle selvstendighet og forstå verden rundt oss.

Skolestart kan være en spennende og utfordrende tid for både barn og foreldre. Ved å følge disse tipsene håper jeg du kan hjelpe barnet ditt til å ha en god start på skoleåret. Lykke til!

👉 Les også:

🎒 Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

🎧 Hvordan sikre en god skolestart for barn med spesialpedagogiske behov?