Fem utfordringer ved bruk av AI-verktøy i skolen

I en tid der teknologien har inntatt klasserommene, står lærere overfor en ny utfordring med kunstig intelligens. Den teknologiske utviklingen byr på en rekke dilemmaer og potensielle fallgruver. Med løfter om å tilpasse undervisningen og revolusjonere læring, bringer AI med seg både fordeler og utfordringer.

Av Martin Johannessen / AmberBlog

Den raske utviklingen av teknologi og kunstig intelligens stiller større krav til læring i skolen. Elevene må lære å tenke kritisk, løse problemer og samarbeide. De må lære å bruke teknologien på en trygg og ansvarlig måte.

Det er mye som er er morsomt, frustrerende og fantastisk med skolen. Kunstig intelligens er alt dette og mye mer.

ChatGPT er ikke ny type Google, og det er ikke Alexa eller Siri, men det er heller ikke et menneske du gir beskjeder til. Det er en maskin du programmerer med ord. Akkurat som alle klasserom er 1:1-klasserom, der alle elevene har eget nettbrett eller pc, vil alle klasserom også være AI-klasserom. De er det faktisk allerede nå.

I den digitale tidsalderen er bruken av teknologi i skolen blitt uunngåelig. Kunstig intelligens lover å revolusjonere undervisningen med verktøy som kan tilpasse seg hver enkelt elevs behov. Men som med all teknologi kommer det også utfordringer. Under finner du noen av de mest presserende problemene lærere står overfor ved bruk av AI-verktøy i klasserommet.

1. Personvern og datasikkerhet

Med økt innsamling av elevdata er det bekymringer knyttet til hvordan disse dataene lagres, brukes og deles. Det er risiko for misbruk, spesielt med systemer som opererer utenfor skolens kontroll. En mulig løsning er å velge AI-verktøy som er GDPR-kompatible, med klare retningslinjer for datalagring. Skolene kan også sørge for å holde personlige data lokalt, i stedet for i skyen, og gi opplæring til både lærere og studenter om digital sikkerhet.

Problemet er bare at verken ChatGPT eller Googles Bard oppfyller kravene til personvern. Og det er ikke bare å sende avgårde en epost til OpenAI og få det fikset heller.

Mange skoler planlegger for tiden å undervise elevene i og om ChatGPT. Men dette kan være problematisk siden elevene må ha en konto hos OpenAI. På grunn av GDPR har vi imidlertid ikke mulighet til å bruke tjenesten i undervisningen, siden vi videreformidler elevenes informasjon til et amerikansk selskap uten databehandleravtale. Men det er noen gode prosjekter på gang.

AI i Randabergskolen har allerede fått en del oppmerksomhet. Der får alle, både lærere og elever, i Randabergskolen tilgang til ulike kunstige intelligenser, som de kan bruke i undervisningen. Målet er at AI skal være lett tilgjengelig på en positiv måte i skolehverdagen. Tjenesten bruker eller lagrer ingen personopplysninger.

Både Universitetet i Oslo og Osloskolen skal også sette opp en lignende modell i løpet av høsten. Vestfold og Telemark fylkeskommune har også utviklet en lokal ChatVTFK basert på OpenAI sitt API.

ChatVTFK er en samtalerobot og et pågående utviklingsprosjekt som utforsker mulighetsrommet for store språkmodeller (LLM) i offentlig forvaltning og videregående opplæring. Store språkmodeller (LLM), utviklet gjennom maskinlæring på store mengder tekst, danner grunnlaget for samtaleroboter, slik som ChatVTFK.

Det er ikke så vanskelig å sette opp en helt lovlig chatbot som bruker OpenAI eller Azure OpenAI sine APIer. Denne løsningen https://github.com/mckaywrigley/chatbot-ui er enkel å sette opp for store og små organisasjoner, om det bare er en chatbot dere trenger.

Det er også større prosjekter på gang. Den norske versjonen av ChatGPT er på vei. AI-en skal ta hensyn til personvern og datasikkerhet. NorGPT er utviklet av NorwAI, et forskningssenter på NTNU.

NorGPT skal være Norges egen språkmodell. Den er for det meste trent på norske data og skal være en modell tilpasset en norsk virkelighet. I tillegg er den trent på noen beslektede språk som svensk, dansk, nederlandsk og tysk.

I Danmark er de i også ferd med å utvikle sin egen versjon. Prosjektleder Martin Exner og Future Classroom Lab Denmark, en del av CFU ved Københavns Professionshøjskole, har nettopp utviklet en prototype på det de kaller SkoleGPT.

SkoleGPT er gratis, sikker, i samsvar med GDPR, og rettet mot lærere og elever. Den logger ikke data og krever ikke innlogging.

Formålet med SkoleGPT er å gi lærere og elever et generativt AI-verktøy som kan brukes uten å være bekymret. De er en offentlig aktør og har derfor ingen kommersielle interesser i brukerne av verktøyet. Men de har en interesse i at elever i den danske grunnskolen får muligheten til å bruke, analysere og reflektere kritisk over teknologiens muligheter og begrensninger.

2. Skjevheter og fordommer i AI-systemer

AI-systemer kan ha iboende skjevheter basert på de dataene de er trent på, noe som kan føre til diskriminerende eller upresise resultater. Hvis dataene inneholder skjevheter, kan AI-ene utilsiktet formidle og til og med forsterke disse skjevhetene, noe som kan føre til diskriminerende resultater i alt fra ansettelsespraksis til straffeutmåling.

ChatGPT og Bard er såkalte store språkmodeller (LLMs). De er trent på et massivt datasett av tekst og kode, og kan generere tekst, oversette språk, skrive forskjellige typer kreativt innhold og svare på spørsmålene dine på en informativ måte.

Språkmodellene kan brukes i en rekke sammenhenger i skole og utdanning. De kan brukes til å gi elevene tilgang til informasjon og ressurser, hjelpe elevene med å lære nye ferdigheter, skape mer interaktive og engasjerende undervisningsopplegg og tilby individuelle tilpasninger for hvert elev.

Modellene kan være et verdifullt verktøy for lærere og elever, men det er viktig å være klar over de potensielle utfordringene. For eksempel kan de brukes til å generere feil eller villedende informasjon. Det er derfor viktig at lærere og elever er kritiske til den informasjonen språkmodellen gir. Eller som Inga Strümke skriver i boka "Maskiner som tenker": "ChatGPT er fabelaktig flink til å formulere seg, men den har ingen måte å undersøke om det den sier er sant. Kort sagt er den god til å kommunisere, men elendig til å informere."

3. Mangel på opplæring for lærere

Det er avgjørende at lærere tar på seg oppgaven med å utforske verktøy som ChatGPT og Bard. Det er viktig at lærere tilegner seg den nødvendige kompetansen for å bruke AI-verktøy på en effektiv og ansvarlig måte. Ved å gjøre dette får vi større oversikt over pluss- og minussider.

Mange lærere føler seg usikre på bruk av AI-verktøy på grunn av mangel på opplæring. Systematisk opplæring bør tilbys for lærere, med vekt på praktisk bruk av verktøyene i klasserommet, samt forståelse av teknologiens begrensninger og potensial. Lærerutdanningen må også bli bedre på å ruste fremtidige lærere på et digitalt klasserom.

Mens bruken av AI-verktøy i skolen gir løfter om forbedret læring, er det viktig å nærme seg teknologien med kritiske briller. Gjennom bevissthet om potensielle utfordringer og aktivt søk etter løsninger, kan lærere maksimere fordelene mens de minimerer ulempene.

Det er bare gjennom aktiv utforskning, refleksjon og kunnskapsdeling at vi kan utvikle en dypere forståelse av AI-teknologiens potensial og de beste måtene å utnytte det på til fordel for elevene og utdanningssystemet som helhet.

Lærere må være nysgjerrige, prøve og feile, teste ut, prøve på nytt, og dele det de lærer. På den måten kan vi finne ut hvem som ikke får hjelp, og hvem som får hjelp, når vi tar i bruk AI i klasserommet. Potensialet kan nemlig være en skole der AI tilpasser læringen til alle elever, uansett evner og bakgrunn.

Alle skoler overfor spørsmålet om hvordan de skal integrere kunstig intelligens i undervisningen. Her er seks tilnærminger skoler kan vurdere. Tilnærmingene går fra totalt forbud til åpen bruk. Ved å diskutere disse tilnærmingene i lærer-teamet får du et mer bevisst forhold til hvordan og når AI kan brukes i undervisningen.

Opplæring i tradisjonelle metoder er fortsatt er hjørnestein i lærerutdanningen. Nå blir det imidlertid nødvendig å inkludere moderne teknologiske verktøy og metoder. Dette vil sikre at nye lærere ikke bare er kjent med de nyeste verktøyene, men også komfortable med å integrere dem i undervisningen.

Lærere bør oppmuntres til å delta i etterutdanning og workshops dedikert til AI og digitale verktøy. Skoleledere spiller også en viktig rolle her. De må tilrettelegge for en kultur der kontinuerlig læring og tilpasning til det digitale landskapet blir prioritert. Dette inkluderer ikke bare tilgang til ressurser, men også tid til eksperimentering og refleksjon.

Som skoleleder må du forholde deg til kunstig intelligens. Skoleledere må tørre å ta sjanser, prøve ut nye metoder og akseptere forandringer. De må være klar for å utfordre det etablerte, stille spørsmål ved tidligere undervisningsmetoder og være åpen for nye tanker.

Vi trenger mot og nytenkning for å ta imot disse nye teknologiene og endringene de medfører. Og vi trenger en plan. Innovasjon kommer ikke av seg selv. Men med en plan og strategi kan en god skoleleder hjelpe lærerne og elevene med å utvikle ferdighetene og kunnskapen de trenger for å lykkes i den revolusjonen som kunstig intelligens er.

Alle må forberede seg på en fremtid der AI ikke bare er et verktøy, men en integrert del av hverdagen.

Som skoleleder er det ikke nødvendigvis du som er eksperten, men du har ekspertene i kollegiet. Eller som Sam Altman, leder av OpenAI, sier i dette intervjuet: "- Jeg er ikke så god på å skrive prompts, men jeg kjenner folk som er det."

Du har helt sikkert mye digital kompetanse i kollegiet og lærergruppa på skolen din allerede. Disse burde få tid til å diskutere både utfordringer og nytteverdien av å ta i bruk AI-baserte verktøy på skolen. En god skoleleder tar på seg oppgaven med å veilede lærerne og elevene gjennom den endringen som AI på skolen og i klasserommet innebærer.

4. Mangel på forståelse av digital læringsanalyse

- Læringsanalyse handler om å bruk data vi samler inn fra elevenes læring på en sånn måte at de får enda bedre læring, sier professor Marte Blikstad-Balas i en debatt under Arendalsuka som handler om hvordan vi sikrer kvalitet på læring i et digitalt samfunn.

Blikstad-Balas er leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som blant annet tar for seg hvordan læringsanalyse påvirker balansegangen mellom læring i samspill og læring som individualisert prosess, og spennet mellom kravene læringsanalyse stiller til lærernes og undervisernes kompetanse og den reelle kompetansen i utdanningssektoren.

Anbefaler at du leser rapporten: Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? — Bruk av elev- og studentdata for å fremme læring (NOU 2023: 19).

Situasjonen i dag er at vi samler inn masse data som ikke blir brukt til noe som helst. Dermed går vi glipp av mye informasjon som kunne hjulpet oss i arbeidet med å skape en bedre tilpasset undervisning. Omtrent alt som gjøres på en datamaskin kan registreres og samles inn som data, og det gjøres i stor grad i dag.

Med innføringen av AI-verktøy følger ofte avanserte systemer for nettopp læringsanalyse. Men mange lærere kan føle seg overveldet av de store mengdene med data og hvordan de skal tolke dem.

Opplæring i digital læringsanalyse bør være en integrert del av profesjonell utvikling. Lærere bør få hjelp til å forstå hvordan de kan bruke dataene effektivt for å forbedre undervisningen.

Her er noen eksempler på hvordan læringsanalyse kan brukes:

• For å identifisere elever som trenger ekstra støtte
• For å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev
• For å vurdere effekten av undervisningsoppleggene

Læringsanalyse er et nyttig verktøy som kan brukes til å forbedre kvaliteten på læringen i skolen. Det er viktig at lærere får opplæring i hvordan de kan bruke dataene effektivt for å forbedre undervisningen. Lærerutdanningen må også styrkes på dette feltet.

5. Overforbruk av teknologi
AI-verktøy blir stadig mer brukt i skolen, og de har et stort potensial når det gjelder undervisning. AI-verktøy kan brukes til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, gi real-time tilbakemelding og automatisere oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på, og mye mer.

Det er imidlertid også en fare for at lærere blir for "avhengige" av teknologi, noe som kan skade den menneskelige interaksjonen som er avgjørende for god læring. AI-verktøy kan ikke erstatte lærerens rolle som mentor, veileder og støttespiller. Lærere må være forsiktige med å ikke la teknologien overta undervisningen, og de må sørge for at elevene får den menneskelige relasjonen de trenger for å lære og vokse.

Den opplagte løsningen på denne utfordringen er å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder. Dette vil gi elevene en helhetlig læringsopplevelse som kombinerer fordelene med teknologi med kraften i menneskelig tilstedeværelse.

Her er tre tips til lærere som ønsker å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder:

• Bruk AI-verktøy til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. AI-verktøy kan brukes til å identifisere elevenes individuelle behov og styrker, og de kan brukes til å gi elevene tilpasset undervisning som er skreddersydd for deres spesifikke behov.
• Bruk AI-verktøy til å gi real-time tilbakemelding. AI-verktøy kan brukes til å gi elevene real-time tilbakemelding om deres arbeid, noe som kan hjelpe dem til å lære og forbedre seg raskere.
• Automatiser oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på. AI-verktøy kan brukes til å automatisere oppgaver som lærere vanligvis bruker mye tid på, slik som å rette elevarbeid, gi tilbakemelding og administrere elevdata. Dette kan frigjøre lærerens tid slik at de kan fokusere på mer viktige oppgaver, som å bygge relasjoner med elevene og gi dem veiledning.

Ved å kombinere AI-verktøy med tradisjonelle undervisningsmetoder kan lærere skape et klasserom som er både effektiv og givende for elevene.

Veien videre
Mens utfordringene med bruk av AI-verktøy i undervisningen er mange, er det viktig å huske at teknologien også kan være en verdifull ressurs for lærere og elever. Gjennom systematisk opplæring, bevissthet om personvern, kombinasjon av tradisjonelle undervisningsmetoder med AI og forståelse av digital læringsanalyse, kan lærere navigere den komplekse veien mot en vellykket integrering av teknologi i klasserommet.

Det er klart at lærerens rolle som veileder, mentor og tilrettelegger for læring forblir uerstattelig. Teknologien kan være en støtte, men den kan aldri erstatte den menneskelige interaksjonen som er så avgjørende for en helhetlig og meningsfull utdanning. Ved å omfavne både muligheter og utfordringer som følger med bruk av AI-verktøy, kan lærere lede elevene mot en fremtid hvor teknologi og pedagogikk smelter sammen på en måte som beriker undervisningen og forbereder elevene på en stadig mer digitalisert verden.

Det er et påtrengende behov for en balansert diskusjon om teknologi i skolen. Jeg håper debatten om AI i klasserommet blir mer konstruktiv enn den om skjermer.

Den neste etappen blir å bestemme hvordan vi best kan integrere AI-teknologien for å forbedre og berike læringen for våre elever. Jeg ser frem til et sunt ordskifte og de innovative løsningene som venter oss i tiden som kommer.

*** *** *** *** ***

Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om AI med nyhetsbrevet Kunstig intelligens i skolen.

👉 Les også:

ChatGPT som skrivelærer: 10 forslag

Slik kan elevene kan bruke ChatGPT - sortert etter fag

De 5 største risikoene ved kunstig intelligens alle bør være klar over

Når skolene blir digitale gisler

Rekk opp hånda! ep. 279: Er digital læringsanalyse veien mot en mer skreddersydd undervisning? Gjest: Marte Blikstad-Balas

Digitale data kan være veivisere for bedre undervisning. Men hvilke data samler vi inn, og hva kan de brukes til? Marte Blikstad-Balas, leder av ekspertgruppen for digital læringsanalyse, deler innsikt om betydningen av å forstå og anvende dataene fra elevenes læringsaktiviteter.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen (Både Og)

Hvis Marte Blikstad-Balas ser inn i spåkula og ett år frem i tid, håper hun å se tilpasset undervisning basert på data som samles inn.

Blikstad-Balas er professor på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og professor II ved NTNU. Hun er dessuten leder av ekspertgruppa for digital læringsanalyse. De overleverte nylig sin rapport til Tonje Brenna og Kunnskapsdepartementet.

👉 Les rapporten her: NOU 2023: 19 - Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? Bruk av elev- og studentdata for å fremme læring

Digital læringsanalyse vil spille en enda større rolle i å tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev og forbedre kvaliteten på undervisningen.

Hvorfor er digital læringsanalyse viktig? Hva handler alle de digitale dataene vi samler inn fra elevenes digitale aktiviteter om?

- Hensikten er å gjøre det lettere for å tilpasse opplæringen, sier Blikstad-Balas. Du får fort oversikt over det du trenger.

Men det finnes ingen felles mal fra hva de ulike verktøyene samler inn. Det kan bli et problem.

Digital læringsanalyse spiller en avgjørende rolle i å forstå elevenes digitale data og bruke denne innsikten til å tilpasse undervisningen. Ved å samle inn informasjon om elevenes prestasjoner og progresjon kan lærerne og skolene lettere identifisere styrker, svakheter og behovene til hver enkelt elev. 

I ukens episode av Rekk opp hånda snakker vi om hvilke data det er hensiktsmessig å samle inn fra elevens aktiviteter og gjøremål. Hvilke data er nyttig for læreren? Hvilke data sier faktisk noe om hva eleven kan, hva de forstår og hvordan de jobber?

- Det korte svaret på dette er data læreren kan bruke til noe fornuftig, sier Blikstad-Balas.

Og ikke minst: hva skjer når kunstig intelligens blir en del av miksen? Det får du høre mer om i ukens episode.

Få meg deg disse sakene også:

👉 Advarer mot ny vurderingsteknologi i skolen

👉 – Vil vi at det skal være rom for å prøve og feile i norsk skole?

👉 Mer kunstig intelligens i skolen

Kunstig intelligens i skolen

Dette er en episode i serie som handler om kunstig intelligens i skolen. Her er de andre episodene:

🎧 AI i klasserommet: Endringer og utfordringer i skolen

Øystein Gilje er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi reflekterer over fortiden og spekulerer om fremtiden. Vi snakker om hvilke perspektiver elever og studenter trenger om AI, og hvordan vi kan stimulere nysgjerrighet og forståelse.

🎧 Er vi forberedt på AI's inntog i skolen? Morten Goodwin deler sine tanker

Det begynte med autokorrektur, og bare se hvor vi er nå. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Morten Goodwin om hvordan kunstig intelligens forandrer arbeidsliv, samfunn og utdanning - og hvordan skolen bør tilpasse seg disse endringene. - Ta i bruk AI-teknologien, skjønn hva den kan brukes til og ikke kan brukes til, sier Goodwin.

🎧 AI i klasserommet: En ny æra for læring og undervisning

Kunstig intelligens og digitalisering endrer måten vi lærer på. Læring i algoritmens tid tar for seg utfordringene og mulighetene som følger med digitaliseringen i skolen. Kunstig intelligens kan føre til en ny æra for læring og undervisning. Gjester er Øystein Gilje og Marie Olafsen.

🎧 ChatGPT lager undervisningsopplegg
I diskusjonen som har gått i månedene etter at ChatGPT ble lansert, har mange lagt stor vekt på hvordan man kan unngå juks i arbeidet med oppgaver og eksamener. Men teknologien kan også være en god assistent for læreren - for eksempel ved å generere undervisningsopplegg.