mandag 27. februar 2023

Rekk opp hånda! ep. 264: En samtale med samtaleroboten alle snakker om



Chat GPT og kunstig intelligens har vel vært noe av den mest omtalte teknologien siden den debuterte før jul. Ikke alle er glade for det. Noen roper på forbud og frykter at teknologien fører til juks på eksamen. Andre mener at ChatGPT er et nyttig verktøy både for undervisning og læring,

Derfor er det på sin plass med en samtale med samtaleroboten alle snakker om: Om Lærerrollen, skole og teknologi. ChatGPT er ukens gjest i Rekk opp hånda!

mandag 20. februar 2023

Rekk opp hånda! ep. 263: Systematisk begrepsundervisning med EnTo



Begrepsopplæring er viktig - men kan også være vrient å få til på en god måte. Læringsappen EnTo skal hjelpe oss med dette.


Sigurd Nyborg er utdannet pedagog fra Universitetet i Agder, med tilleggsutdanning i systematisk begrepsundervisning og ledelse, og daglig leder i EnTo.

Hva er et begrep? Hva mener vi med grunnleggende begreper? Hva er det viktigste å begynne med? Hvordan gjennomfører vi god begrepsundervisning?

Det får du vite mer om i ukens episode av Rekk opp hånda!


Les også:

Ny begrepstest: Nødvendige begreper er ikke ferdig utviklet ved skolestart

Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 13. februar 2023

Rekk opp hånda! ep. 262: Reell elevmedvirkning - med Sunniva Sandanger

 


Retten til elevmedvirkning er nedfelt lover og forskrifter. Likevel er det ofte litt tilfeldig hvordan det blir håndtert.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo og sammen har vi gitt ut boka Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).

Vi slår fast at elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Men hva er egentlig elevmedvirkning?

Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.

Her kan du lese forordet til boka.

Hvordan har det seg at Nyskolen i Oslo er landets eneste demokratiske grunnskole? Det får du høre mer om i ukens episode av Rekk opp hånda.

Jeg har også rådført meg med ChatGPT når det gjelder elevmedvirkning - og svarene jeg fikk var slett ikke verst. Her er et av dem:

Elevmedvirkning bidrar til å øke læringseffekten. Når elever får mulighet til å uttrykke sine egne meninger og delta i diskusjoner om læringsprosessen, kan dette føre til at de lærer mer effektivt og husker stoffet lenger.


Foto: Magnus Andersen/Både Og

tirsdag 7. februar 2023

Sånn var jeg som elev!



"Hvordan var du som elev?" er noe vi ofte spør gjestene om på Rekk opp hånda. Da vi får alltid interessant og noen ganger overraskende svar.

Som for eksempel at Marte Gerhardsen var mest glad i friminutt og gym, og strevde med å sitte stille. Nå er hun direktør for Utdanningsetaten i Oslo.

Eller Nina Sandberg som prøvde å komme til orde mest mulig, men på en beskjeden måte. Nå er hun stortingspolitiker for Arbeiderpartiet.

Til sammenligning vokste Emil fra Lønneberget opp å ble ordfører i Småland. Vi vet jo alle hvordan han var som barn.

Hvordan var du som elev? Hvordan var jeg som elev? Det er gode spørsmål du kan stille deg selv. Hvis du i tillegg har spart på dine egne tilbakemeldinger fra barneskolen er jeg helt sikker på at du vil finne noe som overrasker deg. Det gjorde hvert fall jeg.

Da jeg ryddet i gamle saker og ting dukket mine tilbakemeldinger fra lærerne mine på barneskolen opp. Først ble jeg litt nervøs, men etter å ha skumlest meg gjennom de tolv korte tekstene ble jeg ganske fornøyd. Det var morsom lesning og samtidig fine minnebilder fra skolegangen på 70- og 80-tallet. Kanskje sier de også noe om hva som var utdanningspolitiske prioriteringer på den tiden?

I første klasse hadde jeg Bodil Haug som lærer. Det var hennes siste år før hun gikk av med pensjon. Året etter fikk vi derfor Vilgunn Falch som kontaktlærer. Eller frøken, som vi sa på den tiden. Vi var hennes aller første klasse.

Vi gikk i B-klassen. Det gikk nemlig et geografisk skille i Åsgårdstrand, hvor jeg gikk på Åsgården skole fra 1976 til 1982. Og skillet gikk ved det som heter Åsgården. Vi som bodde nedenfor gikk i B-klasse, de som bodde ovenfor gikk i A-klassen.

Men det var et annet skille også. Vi som gikk i B-klassen bodde stort sett i villaer, i store hus med hage og utsikt. De som bodde på oversiden bodde også i villaer, men de aller fleste bodde i rekkehus eller blokkleiligheter. Det var derfor et klasseskille mellom A- og B-klassene.

Jeg flytta fra B-land til A-land da jeg gikk i tredje klasse, uten å bytte klasse (i dobbel forstand).

Når folk spør meg om hvordan jeg var som elev, må jeg ofte bruke lang tid på å svare. Som regel kommer jeg fram til noe sånt som at jeg prata alt for mye, forstyrra de andre rundt meg, men var ellers skoleflink og mestret det aller meste. Jeg likte å gå på skolen. Jeg kunne lese, skrive og regne lenge før jeg begynte. Men det var likevel et nervepirrende gjensyn med tilbakemeldingene jeg faktisk fikk på barneskolen.



Første klasse
Jeg gledet meg til å begynne på skolen. Første skoledag fikk vi en is hver av lærerinnen vår. Jeg husker godt en kompis som brast i gråt andre skoledag da han skjønte at det var slutt på utlevering av is. Det er ikke like lett for alle å ta fatt på utdanningen.

Den første tilbakemeldingen kom i februar 1977:

"Martin er meget flink i norsk og matematikk. Han er meget selvstendig og vil helst arbeide alene. Men han er alltid blid og hjelper gjerne de andre i klassen når de synes noe er vanskelig. Han har utpreget rettferdighetssans, og er meget godt likt av alle i klassen. Martin slurver med skrivingen, det kan sikkert bli penere."

"Slurver med skrivingen" var sikkert en presis formulering på 70-tallet. Kanskje ikke like presis i dag. Med litt omformulering kan jeg fortsatt bruke noe av tilbakemeldingen på CV-en min i dag.

Den andre kom i juni 1977 og jeg slurver fremdeles:

"Martin er meget flink i norsk og matematikk. Han arbeider selvstendig og rolig. Han slurver fremdeles, men er selv godt fornøyd med det han gjør. Han glemmer sjelden lekser."

"Meget flink" og godt fornøyd med det jeg gjør. Slett ikke verst tilbakemelding! Og sånn fortsatte det egentlig gjennom hele barneskolen, med noen variasjoner. Meldingene var korte og konsise, ikke noe snikk-snakk.

Som yngst av fire hadde skolen nesten antatt en mytisk form, en fortelling og virkelighet som bare angikk mine eldre søsken. Nå skulle jeg være en del av det selv.

Andre klasse
I sommerferien mellom første og andre klasse døde pappa av hjerteinfarkt og mamma ble enke, bare 38 år gammel, med fire barn.

Pappas død er noe av det jeg husker aller best fra barndommen. Mamma vekket med tidlig om morgenen og jeg viste at noe var galt. "Pappa er død", sa hun. Kvelden før hadde jeg sett at pappa ble løftet ut på en båre. Dagen etter var han død. Jeg gråt hele sommeren.

Det var tøft for alle sammen, men skolegangen fortsatte likevel. På en måte var det fint å starte opp igjen i august og gjøre noe annet enn å grine.

Vi fikk ny frøken som skulle starte sin karriere med oss som sine første elever. Hun var fra Nord-Norge et sted, streng og tydelig. Nyutdannet og klar i toppen.

I andre klasse lød tilbakemeldingene slik fra vår nye frøken:

"Martin arbeider godt i timene og er meget selvstendig. Han leser godt og det går fint i både matematikk og i norsk skriftlig. Han har pen oppførsel og god orden."

Akkurat det med pen oppførsel og god orden skulle forandre seg ganske kraftig på ungdomsskolen. Men i andre klasse var det fortsatt pent og godt.

"Martin er en kjekk og grei elev. Han arbeider godt med gode resultater både i norsk og matematikk. Han oppfører seg pent og har god orden."

Ikke verst å gå til sommerferie som kjekk og grei.

Tredje klasse
En stor begivenhet dette året var at vi kanskje skulle få fotgjengerfelt over den trafikkerte gata som skilte villaområdet og skolen. Vi pratet mye om det på skolen. Det var en ganske farlig vei å krysse. Biler og busser kjørte fort og stoppet ikke når det kom en gjeng skoleunger som skulle over og dermed stanse trafikkflyten.

Frøken sa at å få til sånne saker som et fotgjengerfelt var vanskelig. Hun forventet nærmest at vi leste lokalavisa. Det var viktig å følge med. "En eller annen må bli overkjørt og drept før de skjønner alvoret", sa hun. Sånt gjorde inntrykk. Vi fikk fotgjengerfelt den samme høsten uten at noen døde.

I tredje klasse var jeg tydeligvis fortsatt grei:

"Martin arbeider fortsatt meget godt i alle fag. Han er positiv og grei og ser ut til å trives i klassen. Han har god orden, men kunne kanskje arbeide litt mere med skrifta, som i blant er noe uklar. Han oppfører seg pent."

Den skrifta var tydeligvis fortsatt slurvete.

Innen sommerferien var i gang, hadde vi flyttet fra det store huset med hage og utsikt over Oslofjorden til en rekkehusleilighet i A-land. Jeg likte det egentlig ganske godt, selv om det var trist å flytte fra det fine huset som pappa hadde tegnet og bygd med signe egne never. Det hender fremdeles at jeg drømmer om huset vårt.

Livet gikk videre. På skolen gikk det fortsatt fint med gode resultater i alle fag (unntatt det med skrifta, da):

"Martin er fortsatt en kjekk og grei elev. Han arbeider godt og selvstendig. og har gode resultater i alle fag. Skulle jeg pirke på noe, kan jeg jo mene at skrifta fortsatt kunne vært penere. Martin har god orden og pen oppførsel."

Fjerde klasse
På den skolen jeg gikk på byttet vi klasserom hvert år. Og det aller gjeveste og største rommet fikk vi da vi kom til fjerde klasse. I tillegg til å være stort og flott var det også der Åsgården skolekorps hadde sine øvinger tirsdag og torsdag hver uke. Jeg spilte klarinett. Alle i familien min spilte i korpset, og pappa hadde tidligere vært formann.

Nytt av året var at vi begynte med engelsk. Da passet det fint at det begynte en gutt fra Amerika i klassen. Han het Lane og kom fra Connecticut, litt nord for New York.

Det var spennende. Jeg følte at jeg kunne mye om Amerika allerede. Jeg hadde en tante og onkel som bodde i USA. De hadde åtte barn. Onkel var broren til pappa og jeg tenkte alltid på ham som en slags forlengelse, en som fortsatt hadde en liten bit av pappa i seg. Uansett måtte hele klassen snakke engelsk sånn at Lane skulle forstå hva vi snakket om.

"Martin arbeider godt i alle fag. Det ser ut til å gå fint i engelsk også. Martin har god orden, men han har lett for å prate for mye i timene - når han burde tie stille! Ellers er alt vel!"

"Når han burde tie still" var sikkert nok en presis formulering. Det var vel egentlig første gang jeg fikk en negativ tilbakemelding, hvis vi ser bort fra håndskrifta. Men hun hadde vel rett. Jeg pratet ganske mye.

Under er en tekst jeg skrev om Moses. Ikke så lett å lese, litt dårlig tegnsetting, slurvete håndskrift, men ellers helt på høyde med det beste fra bibelen:



Fortell om Moses
Moses var en profet han prøvde og få med seg alle. Isralittene han ga god. jord til isralittene. Han prövde og skremme FARAO. Da han tok med dem i ørkenen klaget de på MOSES. Og han ble funnet i elva da kom han til Farao og vokste opp der han tyda drömmene til Farao.

Jeg vet ikke helt hvor de svenske ö-ene kom fra. Sannsynligvis fordi de var kulere. Dessuten så vi jo på svensk TV på den tiden.

Til sommerferien i fjerde klasse kunne jeg ennå en gang ta med meg frøkens vurdering om at jeg jobbet selvstendig og godt;

"Martin arbeider fortsatt selvstendig og godt i alle fag. Han har det litt for travelt i blant, men er meget flink i alle fag. Engelsk faller lett for ham. Han er positiv og grei, og har meget god orden og oppførsel."

Det med god orden husker jeg godt. Jeg hadde nemlig alltid alle skolebøkene i ranselen. På den måten var det umulig å glemme noe som helst. Jeg var kanskje ikke så flink, men bare litt lur.

Femte klasse
I femte klasse flytta vi over skolegården og til den andre enden av bygget. Åsgården skole var formet som en hestesko, med skolegård i midten og med idrettsbane og fotballbane på nedsiden.

Jeg tror det var i femte klasse at vi fikk diverse turnapparater og klatrestativ installert i skolegården. Og da var det jo bare klatre og hoppe og sprette så mye som mulig. Men egentlig spilte jeg mest fotball i pausene.

Den største begivenheten denne høsten var noe jeg ikke opplevde selv. En kompis (han med isen i første klasse) var nemlig på KISS-konsert i Drammenshallen. Han holdt et flammende foredrag dagen etter for alle oss andre som ikke var til stede. Jeg var bare litt misunnelig.

Selv gikk jeg gjennom denne høsten som kjekk og grei, men litt skravlete.

"Martin er en kjekk og grei elev. Han arbeider godt i alle fag og oppnår gode resultater. Martin sitter bakerst i klassen, og det er kanskje derfor han er blitt litt skravlete i timene, og må få tilsnakk i blant. Men ellers oppfører han seg pent og har meget god orden."

Jeg lurer på om det hadde vært greit å skrive "kjekk og grei" i dag? Da jeg gikk på skole var det ingenting som het ukebrev. De gangene foreldrene våre fikk noen tilbakemeldinger var disse to årlige, korte tekstene, og et foreldremøte eller to som gjaldt. Ellers kunne man jo bare prate sammen.

Ordet "resultater" dukker opp for første gang. Lurer på hvor det kom fra. Kanskje hadde vi prøver?

Jeg ble tydeligvis roligere frem mot sommerferien og var fortsatt grei. Dessuten var det ingen kommentarer om håndskrifta:

"Martin arbeider fortsatt godt i alle fag. Han er en grei og positiv elev. Han er roligere i timene enn han var før. Han har god orden i sakene sine."



Sjette klasse
Jeg gledet meg til sjette klasse. Da var det nemlig sjette mot røkla på fotballbanen som gjaldt. Nesten alle pauser gikk med til et kaos på fotballbanen, der det var nesten umulig å score et mål på grunn av alle barna. Gleden var desto større da du klarte sparke ballen i mål.

Men den største begivenheten dette året var en stav som brakk.

Jeg gikk nemlig i sjette klasse da Oddvar Brå brakk staven. I anledning ski-VM i Oslo så vi stafetten på en enorm TV plassert på en tralle i klasserommet. Det var ulidelig spennende!

"Martin arbeider fortsatt bra. Han har over middels resultater i alle fag og arbeider lett og selvstendig. Han har det kanskje litt for travelt i blant. Om han gir seg bedre tid, vil han kanskje unngå endel slurvefeil. Martin oppfører seg seg pent og har god orden."

Å ha det "litt for travelt" var ganske typisk for meg på den tiden. Jeg hadde liksom alltid dårlig tid, selv om det ikke var noe jeg skulle rekke. Jeg var førstemann på skolen hver dag.

"Martin er fortsatt sikker i alle fag med resultater godt over middels. Han arbeider fort, men metodisk. Martin glemmer lite og har god orden og oppførsel. Han har vært en kjekk elev i disse årene! Jeg ønsker lykke til videre!"

Akkurat det med glemming var ubehagelig. Det var derfor jeg aldri glemte noe som helst. Man opererte nemlig glemmkryss på den tiden. En slags offentlig glemme-gapestokk der de med flest kryss ble plassert. Der ville ikke jeg være. Derfor hadde jeg alltid alle bøkene i sekken og gjorde de leksene jeg ble bedt om.

Mine seks år på barneskolen var over og bare en sommerferie ventet før det nye livet på ungdomsskolen startet. Men det får bli en annen historie.

Etterpå
Skolen min ble bygget i 1971 og var et moderne bygg med store klasserom, stor-kjøkken, håndverkssal, sløydsal og en stor gymsal. Jeg likte skolen min godt og vi brukte fasilitetene til mye mer enn skole. Vi spilte fotball på fotballbanen om sommeren, spilte i skolekorpset eller gikk på turn. På 17. mai var det stor fest og om vinteren var det skøytebane der.

I 2010 brant skolen ned til grunnen. Det var fire ungdommer hadde satt fyr på den. Alle hadde vært tidligere elever ved skolen. Jeg husker det som skikkelig tragisk. Hva som var grunnen til at de fire ungdommene satte fyr på den, vet jeg ikke nok om. Men det virker som om det var en lek med flammer som gikk skikkelig galt.

Elevene ble busset til nabokommunene og gikk først på skole i Tønsberg og så i Horten, til skolen ble bygget opp igjen i 2013 og sto klar til skolestart. Rektor Ingo Wesche var bokstavelig talt hoppende glad:

– Dette har jeg gledet meg så mye til at ... at jeg får lyst til å hoppe! sier han og gjør et kjempebyks.


Foto: Martin Johannessen. Tilbakemeldingen fra frøken var rettet til mamma, som fru Aase Johannessen. Man var litt mer høytidelig på 70-tallet.


mandag 6. februar 2023

Rekk opp hånda! ep. 261: - Å lage video er mitt strikketøy, sier Elin Måge



Å lage undervisningsvideoer er etter hvert blitt ganske vanlig. Mange lærere legger ned mye tid og arbeid i å lage gode videoer de kan bruke i undervisningen sammen med elevene. For noen er det også en hobby.

- Å lage video er mitt strikketøy. Det er en hobby som jeg koser meg og kobler av med, skrev Elin Måge på Facebook i januar.

Elin Måge har vært lærer i 16 år i fagene i norsk, krle og musikk. Hun har laget mange undervisningsvideoer, og har tidligere jobbet for TV2 Skole - Elevkanalen. Nå er hun tilbake i klasserommet og jobber på Hundsund ungdomsskole på Fornebu.

Som lærer som er oppdatert på det digitale, har hun selvfølgelig testet ut ChatGPT og ba den om å analysere novellen Karen av Alexander Kielland. Resultatet ble katastrofalt. Det får du høre mer om i ukens episode av Rekk opp hånda.



Foto: Elin Måge

søndag 5. februar 2023

Safer Internet Day 2023


 
Tirsdag 7. februar markerer vi årets Safer Internet Day 2023. Tema i år er tidlig mobilbruk.

Av Martin Johannessen

I forbindelse med #SID2023 inviterer Medietilsynet til frokostseminar på Kulturhuset i Oslo. Der presenterer de funnene knyttet til tidlig mobilbruk fra Barn og medier 2022.

- Når barnet har fått mobil blir det enklere for foreldre å ta kontakt og vite hvor barnet er. Når smarttelefon er på plass befinner de seg plutselig i en digital verden full av muligheter og risikoer. Hvilke utfordringer innebærer det at barn og unge stadig tidligere får tilgang på digital teknologi? Hva innebærer et digitalt foreldreskap?


Om Safer Internet Day
I løpet av årene har Safer Internet Day blitt et landemerke for de som jobber med teknologi og digital trygghet, særlig for barn. Det startet som et initiativ fra EU SafeBorders-prosjektet i 2004, og ble tatt opp av Insafe-nettverket som en av de tidligste tiltakene i 2005. Siden har Safer Internet Day vokst utenfor sin tradisjonelle geografiske sone,og feires nå i omtrent 180 land og territorier over hele verden.

Illustrasjon: Medietilsynet

torsdag 2. februar 2023

Boktips: "Reell elevmedvirkning!" av Sunniva Sandanger og Martin Johannessen



Det er veldig gøy å annonsere denne boka som Sunniva Sandanger og jeg har skrevet om elevmedvirkning og elevdemokrati: Reell elevmedvirkning! (Fagbokforlaget, 2021).

Av: Martin Johannessen

Du kan lese innholdsfortegnelsen og bla i boka her.

Elevmedvirkning er mer enn elevaktivitet. Boka inneholder konkrete og praktiske eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Anbefales alle som ønsker å utforske det demokratiske handlingsrommet som ligger i klassen og på skolen din.

Dette arbeidet kan være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil du oppdage at å arbeide sammen med elevene om reell elevmedvirkning er givende, inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Her kan du lese forordet til boka:
Ordet "medvirke" er på en og samme tid et enkelt og et komplisert begrep. Det ligger i ordet hva det betyr – at man skal være med på å virke eller delta i noe. Det sier derimot ikke noe om hvordan eller hvor mye, og dessuten brukes ikke "medvirke" så rent sjelden i stedet for uttrykket "bestemme selv", og da begynner det å bli rotete. Elever i
norsk skole skal ha reell medvirkning. Hva menes med det, og hvordan skal vi få det til i
praksis?

Medvirkning henger tett sammen med demokrati. Det er fort gjort å tro at
demokrati går ut på å få lov til å bestemme selv, noe det også gjør, men bare å
bestemme selv innenfor visse rammer. Demokrati er ikke å få lov til å velge hva som
helst, når som helst, men å kunne tenke, mene og handle med selvstendighet og frihet
innenfor faste og lovgitte rammer. Til dette trenger vi det vi kan kalle valgkompetanse,
altså ferdigheter innenfor det å undersøke, reflektere og deretter ta de valgene vi
ønsker. Vi er ikke født med en ferdig utviklet valgkompetanse som kan anvendes i alle
deler av livet og samfunnet, dette er noe vi må lære. Med andre ord noe vi må jobbe
med i skolen. Vi må kjenne til hvilken enorm verden av kunnskap som finnes der ute og
som kan gi oss grunnlag for å ta gode valg, og vi må trene på å være undersøkende,
reflekterende og deltakende.

Alle elever i norsk skole skal ha reell innflytelse og kunne påvirke det som angår
dem. Dette er en viktig verdi som det er politisk enighet om, og som vi har fått nedfelt i
lovverket. Og det som virkelig angår elevene i skoletiden, er ikke om det kan selges
sjokolademelk i kantina, eller hvor aktivitetsdagen skal foregå. Nei, noe av det som har
reell betydning for elevene, er hva de skal lære, og hvordan arbeidet deres skal
vurderes. Det er hvordan skoledagen skal struktureres og organiseres, hvordan de kan
være trygge, bli motivert og kunne gjøre seg erfaringer som oppleves som relevante for
dem. Med andre ord ikke bare enkelte detaljer, men helheten rundt hvordan skolen
fungerer. Lærere og skoleledere leder et enormt, pågående demokratiseringsprosjekt
som hvert skoleår skal fornyes og videreutvikles.

Nyskolen i Oslo har 16 års erfaring med elevdemokrati. Siden oppstarten i 2004
har alle elever hatt individuell stemmerett i ukentlige møter som tar opp det elever og
lærere synes er viktig for skolehverdagen. Med 100 elever og rundt 20 ansatte har
elevene som fellesskap hatt majoritet gjennom alle år. Både elever, foreldre og lærere
har fått mange spørsmål om ikke det fører til at elevene bare bestemmer masse tull mot
lærernes vilje. Men skolen er jo elevens samfunn, et sted de skal være og lære hver
dag, og de har ingen interesse av å ødelegge den. Tvert imot viser Nyskolens erfaring
at elevene tar dette på alvor og at fellesskapet av barn, ungdom og voksne tar kloke
avgjørelser etter gode dialoger. elevdemokrati der elevene er like aktive deltakere som
lærerne. Med utgangspunkt i denne erfaringen har vi samlet konkrete og praktiske
eksempler på reell elevmedvirkning som din skole kan ta i bruk. Dette arbeidet kan
være krevende, men som regel er det mye enklere enn man først tror. Og dessuten vil
du oppdage at å arbeide sammen med elevene på denne måten er givende,
inspirerende og et viktig bidrag til å ta vare på et demokratisk samfunn.

Demokrati på timeplanen
Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Udir som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis:


Mange grupper for lærere på Facebook


Det finnes en rekke aktive og velfungerende grupper innenfor de fleste fag og trinn på Facebook. Under følger en liste. Dersom du ikke allerede er medlem foreslår jeg at du finner grupper som passer for dine behov.

Av Martin Johannessen

Realfag
Matematikkdidaktikk : "Dette er en gruppe for personer som ser nytten av å dele og informere om forhold som kan forbedre undervisningen i matematikk. Som medlem vil du til enhver tid være førstehånds informert om hva som skjer med matematikkfagene i norsk skole og få en rekke tips om hva som fungerer ift resultater i matematikk."

GeoGebra. Norsk gruppe med hjelp og tips : "I denne gruppa kan elevar, lærarar og andre interesserte stille spørsmål og få svar på det ein måtte lure på om bruken av gratisprogrammet GeoGebra."

Matematikkside for lærere i grunnskolen - del lær spør : "Her kan du dele gode opplegg, linker og tips. Dette er en gruppe for matematikklærere i grunnskolen. Her kan det undres, spørres, deles solskinnsopplegg og kræsjlandinger, luftes idéer og opplegg."

Matematikktips : "Denne gruppen er for oss som underviser i matematikk. Her kan vi dele gode undervisningsopplegg og ulike tips som kan brukes i undervisningen."

Økonomi- og markedsføringsfag -> VGS : "Deling av undervisningsopplegg, tips og triks for lærere i økonomi- og markedsføringsfagene på VGS."

Samfunnsøkonomi - vgs : "Undervisningsopplegg og diskusjon om samfunnsøkonomi."

Undervisningsopplegg naturfag og matematikk 1-10 trinn : "Gruppen er ment å være en inspirasjonskilde for realfag hvor vi kan dele gode ideer og undervisningsopplegg."

Naturfagdidaktikk : "Dette er en side som raskt og enkelt skal ta for seg spørsmål knyttet til læring og undervisning i naturfag, samt kjemi, biologi og fysikk, slik at vi blir bedre lærere!"

Skaperskolen : "Naturfagsenteret og vitensentrene skal ta skaperkulturen ut i skolen for å nå flere barn og unge. Målet med prosjektet Skaperskolen er å inspirere barn og unge til skapende og utforskende aktiviteter med teknologi, og gi støtte til veiledere som kan legge til rette for dette."

Uteundervisning i realfag og naturbruk : "Denne gruppa er for deg som er interessert i uteundervisning og spesielt tilknyttet realfagene og naturbruksfagene. Friluftsliv blir naturlig en viktig del av dette. Her er det rom for å diskutere ulike utfordringer som den enkelte lærer møter i sin egen praksis. Jeg vil prøve å legge ut relevant informasjon også håper jeg dette blir et sted hvor erfaringer og bilder kan deles. I tillegg gjennomføres det artsquizer som skal bidra til å øke artskunnskapen vår. Det legges også ut informasjon fra nettartikler som omhandler natur."


Språkfag
Norsk på undomstrinnet : "Dette er en gruppe for alle som underviser i norsk på ungdomstrinnet. Her kan man dele opplegg og erfaringer. Inviter gjerne andre som kan bidra."

Norskdidaktikk : "For lærere som underviser i norskfaget i grunnskole og videregående. Tips, ideer, ressurser og litteratur om faget."

Norsklærere 2.0 : "Dette er en faggruppe for norsklærere på alle trinn og eventuelt også i andre profesjoner. Gruppa er ment å være et sted hvor vi kan diskutere faget og faglige opplegg. Det er en selvfølge å vise respekt for hverandre, elever og andre både i innlegg og i kommentarer og svar. Gruppa er offentlig."

Norsk som andrespråk : "Dette er ei gruppe for oss som underviser elevar i norsk som andrespråk i grunnskulen, vgs og andre. Her kan du dela idèar, spørsmål eller råd om undervisningsopplegg med oss andre."

Engelsklærere : "Gruppe for engelsklærere på barne- og ungdomstrinnet, videregående skole og eventuelt andre arenaer. Formålet med denne gruppen er å lage en ressurs for alle som underviser i engelskfaget."

English students : "This is a community for Advanced English students from around the world to share and learn tips and advice to become a better language learner. We share blogs and links from top teachers and educators to help you improve."

English Teachers in Vgs Norway : "This group is for us to share ideas, ask for advice and connect with other English teachers in vgs. If you know English Teachers in vgs feel free to add them; the more the merrier."

Engelsk for minoritetsspråklige / flerspråklige lærere/elever : Denne gruppa for lærere som underviser i engelsk som tredjespråk. "The goal is to share experiences and gain insight into the field. The idea is to share good teaching ideas / lessons, but also to provide academic reading relevant to the job. Academics are encouraged to share their research."

Spansklærere i Norge : "Her kan vi utveksle erfaringer med hverandre. Hva får du bra til i spansktimene dine? Hvordan motiverer du elevene? Har du noen gode linker på nettet du bruker aktivt? Del med oss!"

Fransklærere i Norge : "Gruppe for fransklærere."



Humanistiske fag
Samfunnsfaglærergruppen : "Samfunnsfagslærergruppen er et forsøk på å skape en nasjonal samarbeidsgruppe for norske samfunnsfagslærere."

(K)RLE-lærergruppa : "En gruppe av og for RLE/RE-lærere for å diskutere pedagogiske, didaktiske og kunnskapsmessige spørsmål tilknyttet fagene RLE og Religion & Etikk."

Historielærere : En gruppe for historielærere: Gruppe for å dele undervisningsopplegg i historie og gjerne starte fagdidaktiske diskusjoner."


Estestisk fag og kroppsøving
Kunst og design i skolen : “En gruppe for Kunst og design i skolen, interesseorganisasjon for formgiving, kunst og håndverk. Kunst og design i skolen gir ut bladet FORM.”

Kunst Og Håndverk 1-4 Trinn : "Gruppe som fokuserer mest på kunst- og håndverskoppgaver på småtrinnet."

Kunst og håndverk fra 1-7 trinn : "Denne facebookside har mange gode tips og idèer til hva dere kan gjøre i kunst og håndverk timene."


Kunst- og håndverksoppgaver : "Gruppe for erfaringsdeling og veksling av ideer og oppgaver, for lærere i formgivning, kunst og håndverk. Både korte opplegg, ekstraoppgaver og vikaropplegg, og større, mer tidkrevende oppgaver innenfor ulike teknikker og materialgrupper."

Musikklærere : "I denne gruppa er alle musikklærere velkomne. Her kan vi dele opplegg, det være seg relatert til klasserom- eller instrumentalundvisning; eller erfaringer generelt. Inviter gjerne kolleger og bekjente."

Sal og Scene pedagoger : "En gruppe for lærere som jobber med sal og scene."

Kroppsøving i ungdoms- og videregående skole : "Tips, tanker og diskusjoner mellom kroppsøvingslærere i ungdoms- og videregående skole (men kroppsøvingslærere på andre trinn er selvsagt velkommen til gruppa). Ønsker alle kroppsøvingslærere velkommen til denne gruppa! Tips/legg gjerne til kroppsøvingslærer du kjenner."

Lærere i kroppsøving og friluftsliv "Her er gruppen for å dele faglige erfaringer og informasjon for hverandre på alle trinn i skolen."

Fysisk aktiv læring (FAL) : "Del gjerne tips, idear og opplegg til fysisk aktiv læring eller aktuell forskning og nyheiter."

Uteskole : Gruppe som handler om uteskolen og aktiviteter du kan gjøre med elevene dine.


Vurdering
Vurdering for læring - lærende nettverk : “Vurdering for læring er en gruppe for alle lærere, skoleledere og skoler som er med i satsingen Vurdering for læring. Gruppa har som mål å være en arena for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. Her kan du lese og dele undervisningsopplegg, finne og dele linker og aktuelle ressurser om vurdering for læring.”

De yngste elevene
Førsteklasselærere : "Dette er en gruppe for alle som har tilknytning til 1. klasse. Siden er opprettet for å kunne dele tips, ideer, undervisningsopplegg og annen inspirasjon."

Andreklasselærer : "Første trinn er tilbakelagt. Denne siden er ment som et forum for utveksling av opplegg i alle fag. Her kan vi dele tips og ideer slik at flest mulig av elevene våre tilegner seg grunnleggende ferdigheter og dermed er best mulig rustet til det videre skoleløpet."

Det finnes også grupper for tredjeklasselærere - fjerdeklasselærere og femteklasselærere.



Undervisningsopplegg
Undervisningsopplegg : “Er du lærer? Er du lei av å finne opp kruttet selv hver gang du skal i gang med et nytt tema? Har du noen gode minner fra da du selv var elev? Er svaret ja på et eller flere av disse spørsmålene er dette gruppa for deg. Dette er den største gruppa, mend over 60 000 medlemmer."

Undervisningstips : “Her kan vi dele ulike undervisningstips med hverandre.”

Undervisningsopplegg - dele/kjøpe/selge : "Denne gruppen kommer som en frittstående gruppe ved siden av den originale "Undervisningsopplegg". I den originale gruppen er det kun tillatt å dele opplegg, mens i denne gruppen kan man dele opplegg, samt legge ut lenker til opplegg som er betalte."

Undervisningsopplegg ungdomstrinn : "Dette er en gruppe hvor vi deler undervisningstips, tips og triks til undervisningen. Diskusjoner rundt arbeidstid tar vi i andre, mer egnede, fora."

Undervisningsopplegg for VGS : "Gruppen er oppretta for de som underviser på videregående skole. Del dine gode ideer."

UNDERVISNINGSOPPLEGG videregående skole : "Dette er en gruppe hvor vi deler tips, opplegg, linker og triks til undervisningen på videregående skole. Diskusjoner rundt arbeidstid tar vi i andre, mer egnede, fora."

Undervisningsopplegg for vgs, helse- og oppvekstfag : "I denne gruppa kan vi som jobber på videregående skole, primært helse- og oppvekst, kunne hjelpe hverandre med ulike undervisningsopplegg. Og ellers alt annet vi ønsker å tipse hverandre om, eller om det er noe vi lurer på!"



Digital læring - Kunstig intelligens - Spill
Digitale lærere : Gruppa ble startet i forbindelse med at skolene stengte i mars 2020 som følge av koronakrisen. Gruppa fungerer nå som et aktivt og interessant sted å diskutere både analog og digital skole.

ChatGPT Norge - kunstig intelligens i undervisningenMålet med denne gruppen er å bygge vår kollektive kunnskap om ChatGPT og lignende AI-verktøy gjennom å dele erfaringer og utfordringer.

Siden introduksjonen av ChatGPT3 den 30. november 2022 har det vært mye debatt om kunstig intelligens sin betydning for utdanningssektoren. Mange lærere møtte kunstig intelligens for første gang, og ble overrasket over hva kunstig intelligens kunne produsere av innhold.

På kort sikt påvirker kunstig intelligens vurderingspraksis, men det er også viktig å ta inn over seg styrkene til dette verktøyet. Lærere må derfor bli kjent med og lære om hva kunstig intelligens gir av muligheter og utfordringer i sin undervisningspraksis.

Du kan også følge de Skandinaviske gruppene:



This group will explore how artificial intelligence can be used in education. It is more important than ever to identify the role of educators in this changing landscape and how to best prepare students for the future.

Bruk av nettbrett i skulen : "Kan bruk av nettbrett i undervisninga føre til auka læring? Her deler vi våre erfaringar. Gruppa er open for alle typar nettbrett. Det er også lov å dele erfaringar med alle typar digitale læringsressursar. Her er det høg takhøgde."

Brettet : "Brettet et læringsnettverk, hvor vi utveksler erfaring iht nettbrett og nyttige (og seff mindre nyttige, bare gøye) apper, steder, greier."

iPad i skolen : "Her kan du dele dine erfaringer med iPad i undervisning. Og er det noe du lurer på er dette et godt sted å stille spørsmål."

Spillbasert læring : "En gruppe for alle som er interessert i spill og læring. Et sted hvor vi kan dele lenker, erfaringer, utfordringer og ideer."

Lær Kidsa Koding lærernettverk : "Dette er en gruppe for lærere og andre som er interessert i programmering i skolen. Her kan vi utveksle erfaringer, dele opplegg og stille spørsmål."

Minecraft Education Edition i klasserommet : "Dette er en gruppe for lærere og andre i skolen, som bruker Minecraft: Education Edition i undervisningen. Her kan man dele tips og triks, undervisningsopplegg og stille spørsmål."

Minecraft i skolen : "Denne gruppa er for alle som er interessert i Minecraft i skolen, og spesielt det som gjelder didaktisk bruk."


Spesialpedagogikk og skolemiljø
Spesialpedagogisk forum : “Spesialpedagogisk forum er ei gruppe der spesialpedagogar kan dele aktuelt fagstoff og reflektere omkring teori, forsking og spesialpedagogisk praksis.”

DIS- data i spesialundervisningen! : "Nettverk for IKT-ansvarlige/interesserte pedagoger/ansatte ved Follo barne-og ungdomsskole, Haug skole og ressurssenter, Skåningsrud skole og ressurssenter, Sofiemyråsen skole og ressurssenter avd. Sofiemyrtoppen, Frydenhaug skole og ressurssenter samt andre samarbeidspartnere!"

DYSLEKSIVENNLIGE SKOLER I NORGE : "Dette er ei lukka gruppe for pedagoger som er interessert i fagstoff om dysleksi, spesifikke språkvansker og dyskalkuli. Denne gruppen startet som ei lukka gruppe for de Dysleksivennlige skolene i Norge. Vi ser behovet for å slippe inn andre interesserte. Del gode fagtips!"

Dyskalkuli : "Mattevansker er et annet litt mer kjent navn på dyskalkuli. Det kan være tall som bytter plass, korttidsminne når man holder på med oppgaver, vansker med å huske på retninger, klokka, vanskelig å forstå verdier av penger, geografi er forvirrende - og mye, mye mer."

Spesifikke språkvansker (SSV) : "Å tilegne seg språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språk gir identitet, felleskap med andre og tilhørighet i det samfunnet vi lever i. Språket er også avgjørende for å tilegne seg ny kunnskap."

IPad i tilpasset opplæring : "Her kan du dele dine erfaringer med bruk av IPad i klasser for tilpasset opplæring."

Skolemiljø : "Hensikten med endringene i Kapittel 9A er at det skal styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, og være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø. Dette innebærer både nye regler og endringer i de eksisterende. I denne gruppa kan du poste saker som har med dette å gjøre. Det kan være saker om mobbing, relevant forskning eller gode artikler som behandler temaet. Nå er det i tillegg en ekstra utfordring så lenge skoler og barnehager holder stengt."



Diskusjon og skoleledelse
Status lærer : “Gruppen er tenkt som et profesjonsfelleskap hvor vi sammen skal kjempe for å bedre lærernes betingelser og status, og for kvalitet i skolen."

Skoleledelse for framtiden : “En arena for å dele faglige refleksjoner, litteraturtips, forelesnings- og konferansetips og ellers ide'er og tanker om det som skoleledere, skoleutviklere og skoleforskere over det ganske land er og kan bli opptatt av.”

Lærerutdanningsgruppa : "Denne gruppen er for alle som er opptatt av lærerutdanning."

Podcaster du kan bruke i klasserommet - sortert etter fag


Podcaster er tilgjengelig overalt og kan være fine å bruke i klasserommet. Det gjelder bare å finne de som egner seg best til dine elever. I dette blogginnlegget finner du podcaster du kan bruke - sortert etter fag.

Av Martin Johannessen

Hvis du trenger å søke opp et emne på en hvilken som helst podcast er søkemotoren Listen Notes suveren. Enkel og gratis å bruke. Søk på nesten hva som helst og du vil få en liste med tips.

Hvis du har lyst til å komme i gang med podcast i med dine elever, kan du ta en titt på denne guiden: Kom i gang med podcast i klasserommet.

Jeg tar veldig gjerne imot tips til andre podcaster som er fagrelaterte!

NORSK
Fra Snorre til Snap
Apple - Spotify
Bli eksamensklar med Mina og Victoria! Om du skal opp i norsk eksamen som elev eller privatist er dette podcasten for deg. Vi går gjennom pensum fra norskfaget på videregående.

Kjente bøker på 4 minutter
NRK - Apple - Spotify
Hvor ofte har du ikke kjent på følelsen av at det var bøker du burde ha lest? Frykt ikke! Radioprogrammet Utakt har fått hjelp av forfatter og litteraturviter Janne Stigen Drangsholt. Nå kan du lære deg en bok på kun få minutter! Etterpå kan du enkelt briljere med kunnskapen i sosiale lag, og ingen vil kunne avsløre at du ikke har lest bøkene.

Snipp Snapp Snute: 
Apple - Spotify
Hver uke leser Snipp Snapp Snute eventyr for barn og store, som du kan lytte til hvor du vil – i bilen, i senga før du legger deg, mens du tegner et troll, hos bestemor.

PodKæst: Apple - Spotify
PodKæst er en podkastserie for ungdom. I hver episode inviterer programleder Felipe "Fela" Orellana en ny gjest for å snakke om bøker, lesing og livet. Det er organisasjonen Leser søker bok som produserer podcasten. De jobber for at alle skal ha tilgang til gode bøker. I denne podkasten blir du bedre kjent med bøkene de jobber med.

Akademisk skrivingApple - Spotify
Bli en bedre student mens du jogger, vasker huset eller sitter på bussen. Podkasten om akademisk skriving er et samarbeid mellom bibliotekene ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Østfold og Nord Universitet. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket.

Unge !leser: Spotify - Apple - Foreningen !les
I podkasten unge !leser snakker unge lesere om bøker med forfattere og hverandre. Hvert år deltar mer enn 400 000 barn og unge i Foreningen !les sine ulike prosjekter. De leser, diskuterer og vurderer årets litteratur, både for barn, ungdom og voksne. I prosjekter som Bokslukerprisen, Uprisen og Ungdommens kritikerpris samtaler de unge leserne med de prisnominerte forfatterne. I podkasten unge !leser publiserer Foreningen !les disse og andre litteratursamtaler.

REALFAG
Abels tårn
NRK - Apple - Spotify
Ditt fyrtårn i den postfaktuelle tåka. Hver uke sender lytterne oss en bunke geniale spørsmål. Tre forskere navigerer gjennom jungelen av alternative fakta i jakten på sannheten om hvordan verden fungerer.. Blir det tidevann i et melkeglass? Suger våte kluter bedre enn tørre? Stopper tiden i et sort hull? Hvor lang blir jorda om den gjøres om til en agurk?

Snakke matte: Spotify 
Aschehoug Undervisning har lansert Snakke matte. Hvordan skaper vi et klasserom der elevene får utforske, snakke matte med hverandre og selv oppdage matematiske sammenhenger?

Podkasten tar for seg matte på 5.–10. trinn, men du vil også finne episoder om utforskende undervisning i hele skoleløpet, metoder for å engasjere elevene uansett alder og hvordan foresatte kan hjelpe med matte hjemme.

Asbjørn Lerø Kongsnes er forfatter for læremiddelet Matemagisk og lærer på Marikollen ungdomsskole. Andreas Stien-Leenderts er lærer på Høyenhall skole og programleder for podkasten Utforsk.

HjernepoddenApple - Spotify
Vi vil gjerne ha en robust og sterk hjerne som tåler en «trøkk». I denne serien møter du hjerneforskere og alminnelige folk med en hjerne (!) som snakker om hvordan vi får god hjernehelse. Hjernen er uerstattelig. Hjernen styrer livet ditt. Hjernen er deg! En podkast av Hjernerådet med programleder Pia Pedersen.

Lørn.Tech
Apple - Spotify
Vi i LØRN.TECH inviterer hele Norge til læringsdugnad for teknologi. Silvija Seres & venner skaper en ny norsk plattform for livslang læring. Dette gjør vi gjennom korte og konkrete podkastepisoder med noen av landets fremste innenfor de ulike teknologikategoriene.

Smartere på 10 minutterNRK - Apple - Spotify
Hvorfor sier vi "hallo"? Er 5G helseskadelig? Finnes det noe som lever evig? Selda Ekiz gir deg vitenskapelige fun facts op en morsom og lærerik måte.

Verdens ekleste podkast: NRK 
Bli med på laboratoriet til Alexander H. Sandtorv og Bæsjemonsteret. De synes alt som er ekkelt er spennende.

SAMFUNNSFAG OG KRLE
Fortell meg om!: 
Apple - Spotify
Fortell meg om er podkasten for alle barn som vil vite mer om hvordan verden henger sammen. Still et spørsmål - og vips - så får du en radioreise inn i det du lurer på. Podkasten er laget av Tine Eide og gis ut i samarbeid med Deichmanske bibliotek

Historiepodden
Apple - Spotify
Verdenshistorien har utrolig mye fascinerende å by på. Her serveres du heftige begivenheter, og møter noen av tidenes mest fengslende helter og skurker, svindlere og bedragere.

Forklart
Aftenposten - Apple - Spotify
En podcast fra Aftenposten. Her får du de største nyhetssakene forklart på 15 minutter. Ypperlig i for eksempel samfunnsfagtimene. De har også en Forklart Junior for de yngre elevene.

JuniorrådetAftenposten - Apple - Spotify
Dette er en podkast for barn, også den produsert av Aftenposten. Den skal hjelpe elevene med å forstå og takle små og store problemer du møter på skolen, hjemme og på nett.

Magefølelsen
Apple - Spotify
Hva betyr det å følge magefølelsen, lytte til hjertet og leve i tråd med egne verdier? I podkasten snakker Therese med inspirerende damer som virkelig har vært modige, åpne, ærlige, engasjerte, sårbare og innovative på veien. De forteller om veien som tidvis har vært humpete og preget av både utfordringer, muligheter, oppturer og nedturer.

KRLEpoddenApple - Spotify
Dette er en podkast om KRLE-faget og religion i skolen. Episodene kan brukes i undervisningen, og fungerer som en plattform hvor de som jobber med faget kan utveksle ideer, argumenter og perspektiver.

Hele historienNRK - Apple - Spotify
En podcast fra NRK med sterke historier fra norsk virkelighet. Fortalt av de som opplevde dem. Podcasten tar for seg hendelser som har gjort inntrykk i offentligheten og media.

Opplysningsvesenet - en podcast om selvkritisk tenkning: Nettsted - Apple - Spotify
I denne podkasten inviterer forfatterparet Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstad en rekke kjente gjester for å diskutere temaer som blant annet kildekritikk, bruk av statistikk, konspirasjonsteorier og kognitive feilslutninger.

KRØ
KrøApple - Spotify
Krø er en podcast om kroppsøving med lærer Ove Østerlie.

ENGELSK
Audio Poem of the DayNettside - Apple - Spotify
Dette er en podcast som legger ut et nytt dikt hver dag. Ypperlig i engelsktimene fordi du får høre den riktige uttalen. De kan være fine å bruke som en del av den digitale undervisningen. Diktene er dessuten tilgjengelige som tekst.

Hardcore HistoryNettsted - 
Apple - Spotify
Mange mener dette er den best epodcasten av dem alle! Episodene er muligens for lange til å spille av i klasserommet, men kvaliteten er skyhøy. Det er journalist Dan Carlin som er ansvarlig for podcasten.

Encyclopedia Womannica
Apple - Spotify
Dette er en podcast med korte episoder om bemerkelsesverdige kvinner gjennom historien. Serien tar deg gjennom forskjellige kulturer, land og århundrer og setter søkelys på kvinner hvis historier ofte har blitt oversett av dominerende historiske fortellinger.

Flere gode tips her:

Listen and Learn: The 40 Best Educational Podcasts in 2021

Edutopia: 8 Podcasts for Learning

Dansk ekspertgruppe klar med anbefalinger for bruk av ChatGPT ved prøver

Denne uka offentliggjorde en dansk ekspertgruppe anbefalinger ved bruk av ChatGPT i skolen. Av Martin Johannessen Ekspertgruppen for ChatGPT...