Ny podcast: Supernytt forklarer

Dette høres lovende ut: Supernytt forklarer er en ny podcast for barn og unge ledet av Maria Pedko Lindbäck.

Av Martin Johannessen

Supernytt forklarer er en ny podcast for barn og unge ledet av Maria Pedko Lindbäck. Dette er en historiefortellende podcast om mennesker og ting som har formet samfunnet rundt 10-14-åringer i dag: drapet på George Floyd, MeToo-bevegelsen, Greta Thunbergs skolestreik, smarttelefoner og 9/11.

🎧 Du finner alle episodene av Supernytt forklarer her.

✏ NRK Skole har laget undervisningsopplegg du kan bruke når du lytter til podcasten sammen med elevene dine.

Rekk opp hånda! ep. 305: Anna Rogstad og kampen for en mer praktisk skole - med Willy Aagre

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvem var Anna Rogstad, og hvordan bidro hun til både norsk skolehistorie og kvinners rettigheter? Willy Aagre gir oss et innblikk i denne pionerens liv og kamp i sin nye bok "Kampen for en mer praktisk skole".

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Fremskrittet kommer ikke av seg selv. Det trengs modige folk som tør ta kampen for at ting skal bli bedre for alle. Ofte hører vi om djerve menn - men det er selvfølgelig mange damer som er minst like tøffe.

Willy Aagre er professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold. Han drevet med en hel del gjennom et langt yrkesliv. Blant annet skrevet bøker om damer som har satt dype spor etter seg, med bøker om “Folkeopplyseren Anna Sethne og den norske reformpedagogikken” og “Hurra for deg, Margrethe Munthe - sanger, liv og samtid”. Og nå er det en ny bok på gang. Denne gangen om Anna Rogstad og "Kampen for en mer praktisk skole".

Før 1910 var det utenkelig at kvinner kunne bli skoleledere. Takket være Anna Rogstads evne til å organisere lærerinnene til kamp for denne retten ble dette mulig. Hun var en pioner på mange områder, blant annet som landets første kvinnelige stortingsrepresentant, en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter, og en sentral skikkelse i kampen for en mer praktisk skole.

Hvordan klarte Anna Rogstad å balansere sitt arbeid som en seriøs profesjonsutøver, skolepolitisk stemme, og en aktiv kvinnesakskvinne gjennom en periode preget av store samfunnsmessige endringer? Boka kaster lys over Anna Rogstads bidrag til norsk skolehistorie og kvinners rettigheter.

👉 Flere episoder med Willy Aagre:

🎧 Ungdomskunnskap - med Willy Aagre og Camilla Wiig

🎧 Hva skal til for å lykkes med skolen? Med Simon Malkenes og Willy Aagre

Rekk opp hånda! ep. 304: Å skape leseglede hos barn og unge - med Merete Lie

Ny episode av Rekk opp hånda: Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Jeg elsker å lese bøker. Mest skjønnlitteratur, men også sakprosa hvis jeg er ekstra nysgjerrig på noe. Derfor er det en glede å snakke med Merete Lie om lesing.

Merete Lie er bibliotekssjef i Oslo, det vil si for Deichman som er Oslo kommunes bibliotek og Norges største folkebibliotek. Det har hun vært siden 2018. Deichman Bjørvika ble i 2021 kåret til verdens beste folkebibliotek. Tidligere har Lie vært administrerende direktør for Litteraturhuset i Fredrikstad. Med andre ord et bokmenneske.

Hvorfor er det viktig å starte lesefremmende tiltak allerede i barnehagealder? Hvordan kan foreldre spille en rolle i å skape en kultur for lesing hjemme? Hvordan jobber Deichman for å gjøre biblioteket og lesing attraktivt for ungdommer? Hvilken rolle spiller bibliotekene med å utvikle seg for å fortsatt være en sentral aktør i å fremme leseglede?

Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.

Rekk opp hånda! ep. 303: - Hvordan vet vi at noe er bullshit? med Martin Farstad Jenssen

Ny episode av Rekk opp hånda: - Hvordan vet vi at noe er bullshit? spør lektor Martin Farstad Jenssen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Martin Farstad Jenssen er kritisk til det han mener er en innføring av språkmodeller i skolen som er basert på floskler og tomme fraser, men ikke på vitenskap.

Kunnskap og fakta er byggesteiner for tenkning. - Lærerens jobb er å lære elevene å tenke så dypt som mulig, sier Martin Farstad Jenssen.

Språkmodeller som ChatGPT og Gemini setter denne oppgaven på prøve. Nå kan enhver med tilgang til språkmodeller levere en maskingenerert tekst. Det er ikke alltid lett å avsløre om det er eleven eller maskinen som har skrevet teksten.

Kunstig intelligens og særlig språkmodeller har gjort inntog i skolen. Det er det ikke alle som er like begeistret for. Nå jukses det i stort omfang, skrev Farstad Jenssen i en kronikk i januar.

Farstad Jenssen er lektor ved Lillehammer videregående skole og styremedlem av Norsk lektorlag Innlandet, og sier at mange lærere fortviler over AI-genererte robotsvar fra elever.

Rekk opp hånda! ep. 302: Inkludering i skolen - med Elin Eika Bringa og Peder Haug

Ny episode av Rekk opp hånda: Inkludering er åpenbart viktig for at elevene skal trives på skolen. Hva skal til for å skape en inkluderende skole? Hva skal til for at elevene skal oppleve gode skoledager?

Av Martin Johannessen / Foto: Knut Ivar Aarstein

Denne episoden er spilt inn på konferansen Spesialundervisning som virker i regi av Fagfokus.

Den perfekte skolen, med perfekte lærere og ledelse finnes ikke. Det vi må prøve å få til, er en god skole for elevene våre; barna og ungdommen. Uavhengig av spesialpedagogiske eller andre behov.

Vi snakker om inkludering i skolen, alternative læringsarenaer og om stillesitting, uro og en overakademisk skole.

Elin Eika Bringa er PP-rådgiver. Hun skrev kronikken Vi må gripe for å begripe på slutten av fjoråret til stor begeistring blant oss skolefolk. Eller “gikk som en skogbrann gjennom fagfeltet” som det står i programmet.

Peder Haug er professor emeritus i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Han bør være kjent for alle som driver med spesialundervisning. Han har deltatt og ledet en rekke forskningsprosjekter og gitt ut flere bøker.

Inkludering er åpenbart viktig for at elevene skal trives på skolen. Hvordan er dagens tilnærming til inkludering i skolen?

Rekk opp hånda! ep. 301: Elevmedvirkning som endrer skolen - med Endre Helsem

Ny episode av Rekk opp hånda: Kan elevmedvirkning føre til store endringer på en skole? På Akademiet i Drammen blir elevenes stemme hørt og tatt på alvor.

Av Martin Johannessen / Foto: Joachim Sandvik

Endre Helsem er lærer i bånn og rektor på Akademiet Drammen Sundland. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda.

“Vi tror at elever som får være en aktiv medskaper av læring er mer motiverte, og gjør gode personlige valg”, skriver de på sine nettsider.

Skolen har latt elevene være med på å bestemme hvordan skolehverdagen skal se ut. Dette er en interessant prosess du får høre mer om i denne episoden.

På Akademiet deltar nemlig elevene aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Men hvordan jobber de? Hvordan organiserer skolen dette i praksis?

👉 Les mer om elevmedvirkning her!

Rekk opp hånda! ep. 300: AI-verktøy: Muligheter eller en trussel mot læringen? Med Elin Måge

Ny episode av Rekk opp hånda: AI-verktøyene florerer, men skolens ressurser er begrenset. Hva må gjøres for å holde tritt?

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Nytt år og ny sesong - vi feirer begivenheten med episode nummer 300!

Hver måned kommer det tusen nye AI-verktøy. Det sier seg selv at det ikke er mulig verken å teste alle sammen eller å ha full oversikt. Hva må skolen gjøre for å henge med i denne utviklingen?

Elin Måge er lærer ved Rud videregående skole i Bærum. Hun kommer rett fra en time der elevene har brukt ChatGPT for å få hjelp til å skrive et essay.

Hun forteller om elever som ønsker seg tilgang til ChatGPT, men som blir hindret av lokale retningslinjer. Hun mener likevel at elever må lære å være kritisk til kunstig intelligens. Og at lærere må få tid til å bli kjent med de nye verktøyene.

Rekk opp hånda! ep. 299: Hva kan språkmodeller lære oss om å skrive? Med Terje Pedersen og Kim Aarberg

Ny episode av Rekk opp hånda: Kunstig intelligens som læringspartner: Hva kan språkmodeller lære oss om å skrive?

Av Martin Johannessen

Kunstig intelligens og språkmodeller som ChatGPT og Googles Bard har gjort sitt inntog i samfunnet og skolen. Mange er bekymret, mange er begeistret. Hvordan kan vi bruke disse nye AI-verktøyene på en hensiktsmessig måte?

Kan språkmodeller være til hjelp til å komme i gang med skriveprosessen? Terje Pedersen lot en gruppe elever jobbe med et skriftlig arbeid der de brukte Googles Bard som læringspartner i et prosessorientert skrivearbeid. De har brukt modellen til å generere ideer, brainstorme og få tilbakemelding på arbeidet sitt.

Her finner du malen som elevene brukte i arbeidet sitt.

Språkmodeller kan være et verdifullt verktøy for elever som ønsker å forbedre skriveferdighetene sine. Terje Pedersen og Kim Aarberg er ukens gjester i Rekk opp hånda.

Terje Pedersen er lærer ved Kleppestø ungdomsskole i Askøy kommune. Han har fokus på nytenkende undervisning innenfor områder som teknologi, dataspill og VR - og nå kunstig intelligens. Han har sammen med teamet sitt blitt tildelt Senter for IKT sin innovasjonspris i 2014, Vitenskapsakademiet lærerpris i 2017 og Gullepleprisen for 2022.

Kim Aarberg har jobbet som lærer i Askøy kommune siden 2009. Han startet som IKT-ansvarlig på en skole og er nå IT-Rådgiver for kommunen.

Hør episoden for å lære mer om hvordan språkmodeller kan brukes som læringspartner i skrivearbeid.

Rekk opp hånda! ep. 298: Kan en krokodille hoppe på trampoline på Pluto? Med Per Kristian Bjørkeng

ChatGPT fyller ett år i disse dager. Er språkmodellene de mest nyttige digitale verktøyene noensinne? Ja, mener teknologijournalist i Aftenposten.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

ChatGPT fyller ett år i disse dager. Og mye har skjedd siden da, for å si det forsiktig. Etter lanseringen har det haglet både med begeistring og bekymring. Hva vil disse språkmodellene ha å si for undervisningen? Er de til å stole på? Må vi tenke helt nytt?

Per Kristian Bjørkeng er teknologijournalist i Aftenposten og forfatter av boka Knekk ChatGPT-koden (Kagge forlag, 2023) med undertittel: Lær å tenke nytt og ta i bruk tidenes kraftigste dataverktøy.

Med boka ønsker han å hjelpe deg å ta i bruk ChatGPT som et nyttig verktøy i din egen arbeids- eller studiehverdag.

- Språkmodeller som ChatGPT er blant de mest nyttige og anvendelige verktøy menneskeheten har skapt, hevder Bjørkeng.

Denne høsten har jeg besøkt flere skoler for å snakke om ChatGPT, språkmodeller og kunstig intelligens. Felles for alle skoler er at de etterspør retningslinjer, enten lokalt eller nasjonalt.

Lærerne lurer også på hvordan vi kan utforme gode oppgaver hvor AI kan være et hjelpemiddel og hvordan vi kan lære elevene å anvende AI på en hensiktsmessig måte? Hvordan kan vi lage gode oppgaver som lar elevene bruke AI for å lære og hvordan kan vi som lærere bruke AI i egne forberedelser og til etterarbeid?

Lærere lurer også på vurderingsarbeidet og og faren for juks og maskingenererte "arbeider". Felles for alle disse spørsmålene er at du som lærer må ta i bruk AI-verktøy. Bare på den måten kan du ta en kvalifisert beslutning om du skal tillate ChatGPT og andre AI-verktøy i din undervisning.

Hvis du lurer på hva overskriften skal bety, får du svar på dette i løpet av ukens episode av Rekk opp hånda.

👉 Les også:

Per Kristian Bjørkeng ga råd om hvordan skrive gode instruksjoner til KI-chatbot-er

Etter 25 år har jeg nå byttet ut Google med noe bedre: – Perplexity slår ChatGPT

Rekk opp hånda! ep. 297: Regjeringen må lytte til friskolene - med Sunniva Sandanger ved Nyskolen i Oslo

Ny episode av Rekk opp hånda: Friskolene har vært under kraftig press den siste tiden etter at regjeringen har foreslått kutt i finansieringen. Spesielt vil dette gå utover 1 til 10-skoler. 

Av Martin Johannessen / Foto: Joachim Sandvik

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet. Imidlertid vil regjeringen fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt. 

Sunniva Sandanger har sjekket tallene og undrer seg over hvor "det doble tilskuddet" kommer fra. Hun har ikke funnet det i skolens budsjetter.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Det er en friskole, en liten 1 til 10-skole med i overkant av 100 elever fordelt på 10 trinn. Nyskolen har fokus på fokus elevmedvirkning og har en egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse. 

Nyskolen er et eksempel på en skole som tilbyr et unikt pedagogisk tilbud. Nyskolen legger stor vekt på at elevene skal lære å ta ansvar og delta aktivt i samfunnet. Det er unikt i norsk sammenheng.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

👉 Les også:

📣 Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

🎧 I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Sunniva Sandanger om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i praksis.

Rekk opp hånda! ep. 296: Forutsigbarhet for friskolene - med Ivar Smit i Steinerskoleforbundet

Ny episode av Rekk opp hånda: Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet.

Av Martin Johannessen / Foto: Joachim Sandvik

Friskolene har vært under kraftig press den siste tiden etter at regjeringen har foreslått kutt i finansieringen. Spesielt vil dette gå utover 1. til 10.-skoler. Regjeringen har nå satt prosessen på pause - foreløpig.

Ivar Smit er lærer og daglig leder i Steinerskoleforbundet. Det finnes 34 steinerskoler i Norge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, med over 5000 elever og rundt 800 lærere. Og ganske mange foreldre.

– Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker, sier Smit.

Ivar Smit og Steinerskoleforbundet har et klart budskap til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Det får du høre i ukens episode.

Elever, lærere og foresatte trenger forutsigbarhet. Derfor må regjeringen lytte til sektoren. Det håper jeg de gjør i prosessen videre. Å ha en sterk offentlig skole inkluderer solide pedagogiske alternativer.

👉 Les også:

Friskolekuttene: Kampen er ikke over!

Steinerskolen: En annen måte å lære på - livslang motivasjon for læring

Rekk opp hånda! ep. 295: Å bygge bro mellom skole og lærerutdanning - med Maiken Risan

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvordan skal vi brygge broen mellom teori og praksis? Jeg snakker med Maiken Risan om hennes forskning på lærere i kombinasjonsstillinger. Risan har funnet at disse lærerne har en unik kompetanse som kan bidra til å forbedre lærerutdanningen.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

I denne episoden skal vi snakke om hvordan vi kan bygge broer mellom skolen og den høyere utdanningen, mellom teori og praksis.

Vi skal høre om en studie som har undersøkt arbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger - lærerne som jobber både i skolen og i lærerutdanningen - og som derfor er i en unik posisjon til å bygge bro mellom de to kunnskapsområdene.

Maiken Risan er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun har forsket på disse lærerne i kombinerte stillinger - lærere som jobber både i skolen og i lærerutdanninga med en intensjon om å “bygge bro” mellom teori og praksis. Hun er ukens gjest.

Hva er de viktigste funnene dine fra studien? Hva kan gjøres for å gjøre forventningene til lærerutdannere som jobber på tvers av og i skolen mer tydelig? Hva er det potensialet i å framheve den unike ekspertisen slike kombinasjonsstillinger bringer til lærerutdanningen? Det snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda.



💡 Ressurser:

Å "bygge bro" mellom skole og lærerutdanning. Det epistemiske grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger av Maiken Risan (2023)

Samskapt kunnskap i skole og lærerutdanning. Der praksis og teori møtes (Fagbokforlaget, 2023) av Anne Berit Emstad (red.)

Knytter teori og praksis tettere sammen gjennom universitetsskolesamarbeidet

Rekk opp hånda! ep. 294: Ett minutts stillhet

Ny episode av Rekk opp hånda: Ett minutts stillhet

Av Martin Johannessen / Tegning: Pablo Picasso

Denne episoden av Rekk opp hånda er viet krigsofre på begge sider av alle konflikter i verden. Til ukrainere og russere, til palestinere og israelere. Og til alle andre ofre for krigens meningsløshet - og særlig til barna, som ikke er skyld i noe som helst.

Dette vil jeg gjøre på to måter: Første lese diktet Kvarandre av Jon Fosse og så ett minutts stillhet.

Når alt kommer til alt, er hverandre alt vi har.

Rekk opp hånda! ep. 293: Vurdering og kunstig intelligens

Ny episode av Rekk opp hånda: Hvordan vurdere skriftlig arbeid i skolen når elevene kan bruke språkmodeller i arbeidet? Det er det store spørsmålet som lærere over hele verden stiller seg i disse dager. Vurdering og kunstig intelligens er tema i ukens episode.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

I denne episoden snakker jeg om hvordan du kan vurdere skriftlige arbeider når elevene bruker store språkmodeller som ChatGPT og Bard.

Jeg har tidligere hatt ChatGPT som gjest, i denne episoden er det Googles Bard som får den store æren.

Kunstig intelligens i skolen er nemlig en mulighet for å gjøre læringen bedre, men også en utfordring for vurderingsarbeidet. Kunstig intelligens kan gjøre læring mer personlig, effektiv og mer inkluderende, men det stiller nye krav til undervisning og vurdering og gjennomføring.

- Fokusér på dybde og forståelse, ikke bare på mengde, foreslår Bard. - Lag oppgaver som krever at elevene bruker sin egen kunnskap og forståelse. Bruk en rekke kriterier for å vurdere arbeidet. I tillegg til innhold og struktur, bør lærere også vurdere elevenes bruk av språk, bevissthet om publikum og originalitet.

Sannsynlig eller sant?

De store språkmodellene ChatGPT og Bard kan med noen ganske få tastetrykk generere ferdige tekster om det aller meste. Men svarene fra språkmodeller er basert på sannsynlighet. Språkmodeller gir dermed sannsynlige svar, ikke nødvendigvis sanne svar.

- Den er en mester i å generere tekst, men vet ikke om det den skriver, er sant, skriver Morten Goodwin i Prosa (2023/4).

- ChatGPT er fabelaktig flink til å formulere seg, men den har ingen måte å undersøke om det den sier er sant. Kort sagt er den god til å kommunisere, men elendig til å informere, skriver Inga Strümke i bestselgeren “Maskiner som tenker” (Kagge forlag, 2023, s. 160).

Dette må både lærere og elever være klar over når man tar i bruk de store språkmodellene.

Vurdering av det skriftlige arbeidet i skolen, når elever bruker språkmodeller som hjelpemiddel, er dermed en utfordring. Det kan være vanskelig å skille mellom elevens egne arbeider og språkmodellens svar. Vi må derfor utvikle nye vurderingsmetoder som tar hensyn til bruken av språkmodeller.

I ukens episode får du flere forslag til hvordan du kan fornye vurderingsarbeidet med hensyn til kunstig intelligens.

👉 Les også:

Skriveopplæring og vurderinger: Når AI møter pedagogikk

Secondary School Assessment and Artificial Intelligence

5 Ways Artificial Intelligence Might Transform Assessment Practices

Rekk opp hånda! ep. 292: Hvordan lykkes med tverrfaglige temaer i klasserommet - med Anniken Furberg

Ny episode av Rekk opp hånda: Lær elevene å se sammenhenger gjennom tverrfaglig undervisning. Lær elevene å se sammenhenger mellom ulike fag og samfunnet de lever i. Hvordan lykkes med tverrfaglige temaer i klasserommet er tema i ukens episode.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

For å gjøre tverrfaglig undervisning meningsfull og relevant for elevene, er det viktig å involvere dem aktivt i læringsprosessen. Dette kan gjøres ved å gi dem mulighet til å la elevene dele sine tanker og erfaringer, og koble sammen kunnskap fra flere fag.

Elevene kan dele sine tanker og erfaringer gjennom diskusjoner, gruppearbeid, presentasjoner og andre aktiviteter som gir elevene mulighet til å uttrykke seg og dele sine perspektiver.

Elevene kan koble sammen kunnskap fra ulike fag gjennom oppgaver og aktiviteter som krever at de bruker kunnskap fra ulike fagområder for å løse et problem eller utforske et tema.

Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring: Hvordan skal vi lykkes med dette i klasserommene? Det undersøker vi i denne episoden.

Anniken Furberg er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og leder av studien EVA2020: Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Sammen med andre forskere sett på hvordan lærere underviste i tverrfaglige tema de første årene etter innføringen av LK20. Resultatet finner du i delrapporten Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser: Læreres planlegging og gjennomføring av undervisning om tverrfaglig tema.

I rapporten finner du gode råd til hvordan du kan lykkes med de tverrfaglige temaene:

Start med å planlegge sammen med kollegaer. Diskuter sentrale spørsmål og perspektiver knyttet til samfunnsutfordringen: identitet, sosial ulikhet og inkludering, matvaner og bærekraft.

Gjør elevene til aktive deltakere. Inviter dem til å dele sine tanker og erfaringer.

Hjelp elevene til å se sammenhenger. Vis hvordan de ulike fagenes perspektiver kan bidra til å forstå komplekse problemstillinger.

Test ut ulike måter å støtte elevenes arbeid på. Finn en balanse mellom lærerstyring og elevmedvirkning.

Diskuter vurdering i profesjonsfellesskapet. Hvordan kan dere legge til rette for gode vurderingspraksiser som ivaretar enkeltfagene og en tverrfaglig tilnærming?

Tverrfaglig undervisning krever planlegging og innsats, men det er en verdifull måte å lære på. For å gjøre tverrfaglig undervisning meningsfull og relevant for elevene, er det viktig å involvere dem aktivt i læringsprosessen. Dette kan gjøres ved å gi dem mulighet til å dele sine tanker og erfaringer, og ved å hjelpe dem til å se sammenhenger mellom ulike fag.

👉 Ressurser:

Slik kan lærere og skoleledere lykkes med de tverrfaglige temaene i klasserommet

🎧 Tverrfaglig opplæring i skolen - med Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen

Hva er flerfaglig og tverrfaglig undervisning?

Rekk opp hånda! ep. 291: Kvalitet i læring - utfordrende og meningsfullt!

Ny episode av Rekk opp hånda: I denne episoden diskuterer vi hva kvalitet i læring betyr. Panelet består av en lærer, en rektor, en skoleeier og en forsker. Hva skal til for å lykkes?

Av Martin Johannessen / Foto: Synnøve Ekroll

Hva betyr kvalitet i læring? Hvordan kan vi skape gode læringsopplevelser for alle elever? I ukens episode av Rekk opp hånda diskuterer vi hvordan vi kan lykkes med å skape en praksis med god kvalitet.

- Gøy og utfordrende, aktive og medvirkende elever, og læring som gir mening er stikkord når panelet blir utfordret til å beskrive kvalitet i læring.

Høstens Skoleforum fant sted på Holbergs plass i Oslo forrige uke. Rekk opp hånda var på plass for å snakke om kvalitet i læring og praksisendring med et kompetent panel som representerer hele skoleløpet.

I panelet finner du: lærer Eldar Skjørten, rektor Jarle Blikken fra Åssiden barneskole i Drammen, skoleeier Marianne Mette Stenberg fra Utdanningsetaten i Oslo, og forsker og lærerutdanner Marte Blikstad-Balas fra Universitetet i Oslo.

Hvor er de største pedagogiske mulighetene, og hva skal til for å kunne realisere dem på tvers av norske klasserom? Hvordan kommer dette til syne i klasserommet, for lærerne, for elevene.

Kvalitet i læringsarbeidet er et viktig mål for alle skoler. Det betyr at elevene skal lære det de trenger for å lykkes i livet, og at de skal lære det på en måte som er meningsfull og motiverende.

Endring av praksis er en vrien nøtt. Det tar tid. Relativt ferske læreplaner og nye teknologier krever mye av skoleledere og lærere. Så hva er status og hvordan støtter vi skolene i å utvikle en praksis med god kvalitet?

Panelet er enige om at kvalitet i læring handler om at elevene skal lære det de trenger for å lykkes i livet, og at de skal lære det på en måte som er meningsfull og motiverende. De diskuterer også utfordringene med å endre praksis, og hvordan vi kan støtte skolene i å utvikle en praksis med god kvalitet.

Denne samtalen er et viktig bidrag til diskusjonen om kvalitet i læring. Den gir et godt innblikk i hva som er viktig for å skape gode læringsopplevelser for alle elever.

Rekk opp hånda! ep. 290: Kunstig intelligens for lærere - med Kenneth Bareksten

Ny episode av Rekk opp hånda: Skolen må tilpasse seg en verden i endring for å gi elevene de ferdighetene de trenger i dagens og morgendagens samfunn. Lærere må forberede seg på å undervise i en verden der AI blir stadig mer integrert.

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Kunstig intelligens, ChatGPT, Google Bard, Bing Chat. Den nye AI-teknologien har funnet veien til klasserommet, og vi står overfor en tid med store endringer i måten vi underviser og lærer på. Noen er bekymret, mens andre er begeistret. Uansett må lærere må forberede seg på framtidens klasserom.

Kenneth Bareksten er lærer ved Engebråten skole i Oslo. Han er aktuell med e-boka Kunstig intelligens for lærere og er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Kunstig intelligens kan imidlertid gjøre mye av det administrative arbeidet, som å forenkle tidkrevende oppgaver innen idemyldring, oversikt, tekster, lyd og video, i tillegg til matematikk og koding. Det vil skape rom lærere kan bruke på elevene, mener han.

- Med forståelse for teknologiens prinsipper og enkle ledetekster, kan kunstig intelligent programvare skape og tilrettelegge for god læring for elever og tid til å gjøre det for lærere.

Det er liten tvil om at denne teknologien har potensial til å revolusjonere undervisningen. AI kan brukes til å gi elevene mer personlig opplæring, hjelpe dem å utvikle kritisk tenkning og gjøre undervisningen mer effektiv.

Mange er likevel bekymret for at AI kan føre til at lærernes rolle blir mindre viktig, eller at det kan oppmuntre til juks blant elever. Kenneth Bareksten mener at lærerrollen blir viktigere enn noen gang.

AI er ikke en erstatning for lærere. Lærere er fortsatt de som har ansvaret for å planlegge undervisningen, gi veiledning og motivere elevene. AI kan imidlertid være et nyttig verktøy for lærere, og det kan bidra til å frigjøre tid slik at lærerne kan fokusere på andre sider ved undervisningen.

👉 Mer om kunstig intelligens i skolen:

💡 Ressursside: AI i skolen

📧 Nyhetsbrev: Kunstig intelligens i skolen

🎧 Rekk opp hånda spesial: AI i skolen

🔧 Verktøykasse: AI Educator Tools

Rekk opp hånda! ep. 289: OD 2023 - Gi ungdom i Colombia en skuddsikker framtid - med Tobias Dahle

Årets Operasjon Dagsverk skal gi ungdom i Colombia en skuddsikker framtid. OD er en solidaritetsaksjon som jobber for å skape en mer rettferdig verden. Målet er å få ungdommen ut av skuddlinja og inn i tryggheten.

Av: Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Hver høst arrangeres Operasjon Dagsverk og internasjonal uke. OD er mye mer enn en dag der ungdommer jobber inn penger til årets prosjekt. OD er en solidaritetsaksjon og holdningskampanje av og for ungdom der målet er å bevisstgjøre elevene på internasjonale spørsmål.

Tobias Dahle er leder av hovedkomiteen i OD. Den består av 11 frivillige ungdommer, som alle har mye å gjøre for tiden. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda.

OD 2023 går til å støtte ungdommer i Columbia til å stå imot rekruttering til kriminalitet og til å påvirke sin egen fremtid.

- Målet er å få ungdommen ut av skuddlinja, sier Tobias Dahle. Årets aksjon har nemlig overskriften Skuddsikker framtid. Temaene er fellesskap, identitet og urfolk.

OD 2023 går til å støtte ungdommer i Columbia til å stå imot rekruttering til kriminalitet og til å påvirke sin egen fremtid. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

Å være ung i Columbia er ganske annerledes enn å være ung i Norge.

- Colombia er et av verdens farligste land å være menneskerettighetsforkjemper i. Til tross for dette står ungdom sammen i front og kjemper for sine rettigheter. Det handler ikke bare om beskyttelse, men å styrke sin egen framtid og nåtid. Ungdom trenger trygge fellesskap, muligheter og alternativer til vold slik at frykten aldri overgår håpet for framtiden, skriver OD på sine nettsider.

👉 Delta på årets OD!

Rekk opp hånda! ep. 288: Hva skal til for å lykkes med skolen? Med Simon Malkenes og Willy Aagre

Ny episode av Rekk opp hånda: Skoledebatten er ofte mer opptatt av å kjempe om ideologiske posisjoner enn av å finne ut hva som er best for elevene. Hva slags debatt ønsker vi?

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Debatten om norsk skole er en viktig debatt, men den er også ofte preget av ideologisk polarisering og retorisk boksekamp. Dette gjør det vanskelig å finne frem til konstruktive løsninger som er til det beste for elevene og lærerne.

- Når politikere på borgerlig side og sentrum-venstresiden møtes til dyst om hva slags skole de ønsker å ha, får ordskiftet ofte karakter av rituelt spillfekteri, skriver Willy Aagre i Forskerforum.

Willy Aagre er professor emeritus i pedagogikk og underviser i faget Ungdomskunnskap, på masterstudiene i pedagogikk og karriereveiledning og i doktorgradsemnet "Barne- og ungdomskultur, medvirkning og demokrati" ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Simon Malkenes er lærer og forfatter og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og stipendiat ved NTNU. Han er kritisk til overstyring av læreren:

- Styringen av læreren ligger som geologiske lag i norsk skolehistorie: Mål- og resultatstyring, byråkratisering, og skjemavelde fra 1990-tallet, juridifisering og teststyring fra 2000-tallet og senterstyring med påstått evidensbasering og "det som virker" på 2010-tallet. Det har laget en skole der rektor er byråkrat og/eller entreprenør, der skolen er en kunnskapsbedrift i et marked, der eleven er en kunde, skriver han i en kronikk i Khrono.

- Jeg vil hevde at dette overstyrer og kommer imellom det viktigste i skolen, de gylne øyeblikk i relasjonen mellom lærer og elev, og at det går ut over elevene.

Hva slags skoledebatt ønsker vi? Hvilken debatt er mest konstruktiv og til det beste for elever og lærere? Vi snakker om tre mulige retninger i ukens episode av Rekk opp hånda:

• Å skape en kultur for bred og allsidig folkeopplysning om det som angår skole- og samfunnsspørsmål.
• Å legge til rette for å sette seg inn i og dele internasjonale skoleimpulser.
• At lokal skoleledelse og skoleeier er åpne for å gjennomføre skoleforsøk som grupper av lærere tar initiativ til.

Skolenes og lærernes autonomi er viktige stikkord. Det er likevel viktig å huske at skolen er en kompleks institusjon, og at det ikke finnes noe enkelt svar på spørsmålet om hvilken debatt som er mest konstruktiv. Det viktige er at vi prater sammen og at læreren får all den tilliten de trenger som fagpersoner.

👉 Les også:

Debatten om norsk skole er preget av berøringsangst (Willy Aagre/Forskerforum)

Gylne øyeblikk (Simon Malkenes/Khrono)

Rekk opp hånda! ep. 287: Ungdom og lesing - med David Kvamme Høvik

Ny episode av Rekk opp hånda: Det råder en slags dommedagsstemning over barn og unges lesevaner. Flere elever enn før leser ikke bøker frivillig. Samtidig øker tida de bruker på å lese på skjerm. Hva skal vi gjøre med det?

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Det er økende bekymring rundt barn og unges lesevaner. Flere og flere elever velger bort frivillig boklesing, mens tiden de tilbringer foran skjermen øker. Hvordan bør vi forholde oss til dette?

David Kvamme Høvik er litteraturformidler ved Årstad videregående skole i Bergen. Han har nylig startet podcasten Årstad leser, hvor elever diskuterer både nye og gamle bøker.

Målet er ikke bare å opprettholde lesegleden, men også å sørge for at dagens unge forstår viktigheten av kritisk tenkning, uavhengig av medium. Det er tross alt ikke bare det å lese som er viktig, men hva man tar med seg fra det man leser.

I ukens episode av Rekk opp hånda snakker vi om bøker og leselyst, skolebibliotekenes rolle i skolen, og at vi må lytte til ungdommen og gi dem rom til å snakke om bøker og livet.

Som samfunn står vi overfor utfordringen med å tilpasse oss en digital tidsalder, samtidig som vi bevarer viktigheten av lesing og litterær forståelse. Det er klart at tradisjonelle lesevaner endres, men dette betyr ikke nødvendigvis at lesingens verdi minsker. Det krever imidlertid at lærere, foreldre og samfunnet som helhet anerkjenner denne endringen og tar proaktive skritt for å styrke og opprettholde leselysten.

David Kvamme Høviks initiativ og engasjement illustrerer viktigheten av å omfavne nye måter å engasjere unge lesere på. Med riktig støtte og ressurser kan vi håpe på å se en fornyet lidenskap for lesing blant dagens ungdom.

👉 Les også:


Unge leser mindre enn før: – Mange ting som kjemper om oppmerksomheten (NRK)

Regjeringen vil at barn og unge skal lese mer – ber om gode råd og ideer (Utdanningsnytt)

Den internasjonale undersøkelsen PIRLS (Udir)