Rekk opp hånda! ep. 288: Hva skal til for å lykkes med skolen? Med Simon Malkenes og Willy Aagre

Ny episode av Rekk opp hånda: Skoledebatten er ofte mer opptatt av å kjempe om ideologiske posisjoner enn av å finne ut hva som er best for elevene. Hva slags debatt ønsker vi?

Av Martin Johannessen / Foto: Magnus Andersen

Debatten om norsk skole er en viktig debatt, men den er også ofte preget av ideologisk polarisering og retorisk boksekamp. Dette gjør det vanskelig å finne frem til konstruktive løsninger som er til det beste for elevene og lærerne.

- Når politikere på borgerlig side og sentrum-venstresiden møtes til dyst om hva slags skole de ønsker å ha, får ordskiftet ofte karakter av rituelt spillfekteri, skriver Willy Aagre i Forskerforum.

Willy Aagre er professor emeritus i pedagogikk og underviser i faget Ungdomskunnskap, på masterstudiene i pedagogikk og karriereveiledning og i doktorgradsemnet "Barne- og ungdomskultur, medvirkning og demokrati" ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Simon Malkenes er lærer og forfatter og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og stipendiat ved NTNU. Han er kritisk til overstyring av læreren:

- Styringen av læreren ligger som geologiske lag i norsk skolehistorie: Mål- og resultatstyring, byråkratisering, og skjemavelde fra 1990-tallet, juridifisering og teststyring fra 2000-tallet og senterstyring med påstått evidensbasering og "det som virker" på 2010-tallet. Det har laget en skole der rektor er byråkrat og/eller entreprenør, der skolen er en kunnskapsbedrift i et marked, der eleven er en kunde, skriver han i en kronikk i Khrono.

- Jeg vil hevde at dette overstyrer og kommer imellom det viktigste i skolen, de gylne øyeblikk i relasjonen mellom lærer og elev, og at det går ut over elevene.

Hva slags skoledebatt ønsker vi? Hvilken debatt er mest konstruktiv og til det beste for elever og lærere? Vi snakker om tre mulige retninger i ukens episode av Rekk opp hånda:

• Å skape en kultur for bred og allsidig folkeopplysning om det som angår skole- og samfunnsspørsmål.
• Å legge til rette for å sette seg inn i og dele internasjonale skoleimpulser.
• At lokal skoleledelse og skoleeier er åpne for å gjennomføre skoleforsøk som grupper av lærere tar initiativ til.

Skolenes og lærernes autonomi er viktige stikkord. Det er likevel viktig å huske at skolen er en kompleks institusjon, og at det ikke finnes noe enkelt svar på spørsmålet om hvilken debatt som er mest konstruktiv. Det viktige er at vi prater sammen og at læreren får all den tilliten de trenger som fagpersoner.

👉 Les også:

Debatten om norsk skole er preget av berøringsangst (Willy Aagre/Forskerforum)

Gylne øyeblikk (Simon Malkenes/Khrono)