Lys lyktemann, lys: Halloween uten knask eller knep

Hvorfor feirer vi Halloween egentlig? Kan man pynte andre ting enn gresskar? Må det være skummelt? Finnes det lyktemenn på ordentlig? Jeg skriver om måter du kan feire Halloween på uten kommersielle krefter. Du får også noen forslag til høytlesning på mørke høstdager, og noen tips til aktiviteter.

Av Martin Johannessen

Det går an å feire Halloween uten knask eller knep. Det går an å feire uten skrekk og gru. Halloween kan være en anledning til å utforske motsetningene mellom lys og mørke på en meningsfull måte. For eksempel kan man arrangere en lysfest med levende lys, sang og dans. Man kan også fortelle historier eller lese dikt om lys og mørke.

Å feire Halloween med en steinerpedagogisk tilnærming kan bety å sette fokus på en dypere forståelse av årstidene, naturens syklus, og menneskets forbindelse til både det levende og det som har gått bort.

Festen handler også om de døde, de vi har mistet og vil minnes. På allehelgensaften er det vanlig skikk å minnes de som har falt bort. Selv pleier jeg å fortelle om pappaen min som døde da jeg var 8 år. Det gjør inntrykk og munner ut i gode samtaler om liv, død og savn.

Lange tradisjoner: Fra vår til høst

Den tidlige kristne kirken feiret allehelgensdag om våren, første søndag etter pinse. Men på 800- og 900-tallet ble den katolske feiringen av de døde gradvis en høstfest.

Det er sannsynlig at kirken flyttet feiringen til høsten for å bringe nordeuropeisk førkristen fedrekult i tettere kontakt med katolske feiringer av de døde (dødekult). Allehelgensdag ble flyttet til 1. november, en dato som ligger noenlunde midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv.

Halloween er en feiring som har røtter i keltisk kultur, men som har utviklet seg til en sekulær fest i mange land, inkludert Norge.

I keltisk kultur var samhain en feiring av sommerens slutt og vinterens begynnelse. På denne tiden ble det antatt at døde sjeler og ånder kunne trenge inn i de levendes verden. Sentrale skikker var å oppvarte sjelene med mat, å beskytte de levende med lykter og bål, samt bruk av magi.

I Irland ble det sagt at irske helter som kom ut av alveporten om natten, måtte være inne igjen til hanegal. For å være på den trygge siden ble det dekket på til flere og ekstra stoler ble satt frem rundt bordet.

I Storbritannia blandet samhain-tradisjonen seg med den katolske allehelgensaften. Skikken med å gå omkring utkledd fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland.

Halloween kom til USA med innvandringen på 1800-tallet. Her smeltet de europeiske allehelgensskikkene sammen med den katolske tradisjonen fra Mexico. Utover på 1900-tallet utviklet det seg en særegen sammenblandet og sekulær versjon av allehelgensaften i USA. Det var nå gresskarlyktene begynte å lyse opp høstmørket.

Halloween har lenge vært kjent i Norge gjennom en generell kjennskap til amerikansk kultur. Ved inngangen til 2000-tallet fikk halloweenfeiringen imidlertid et gjennombrudd i Norge.

Litteratur og høytlesing på mørke høstkvelder

Høytlesing burde uansett være noen du holder på med i klasserommet. Her er noen forslag til bøker du kan lese i høsttiden. Bøkene handler nødvendigvis ikke om halloween, men om store spørsmål som opptar elevene.

Bak den svarte porten (Gyldendal, 2021) av Anders Marius Bortne med illustrasjoner av Marianne Gretteberg Engedal ble vinner av gull i konkurransen Årets vakreste bøker da den kom ut. Og det er en vakker bok!

Fortellingen handler om Olivia, en jente som ikke liker å feire halloween fordi dette er dagen alle kan se at hun ikke har venner. Denne boka passer for elever på mellomtrinnet.

Gjenferdet på Heimvik gods av Lars Mæhle (Cappelen Damm, 2016). I den tredje boken om Krimteam Siri og Max dykker vi rett inn i en gåtefull hendelse i et storslått gods.

En uvurderlig kunstgjenstand forsvinner sporløst under en samling i festsalen – og den skyldige må være en av gjestene. Siri og Max tar selvfølgelig saken. Men denne saken viser seg å være deres mest skremmende til nå, fylt med overnaturlige hendelser, skjulte passasjer og en krypt hvor det hender uforklarlige ting. Vil de klare å håndtere det mest overraskende av alt – et ekte gjenferd?

Dunkle fortellinger (Vigmostad & Bjørke) av Rebecca Wexelsen med illustrasjoner av Jens Ivar Kristensen er en nifs samling noveller. Historiene foregår i byen Dunkel. Den ligner på en vanlig by, men er noe helt annet.

Her blandes det hverdagslige med det uforklarlige, og resultatet er mørkt, litt ubehagelig og helt særegent. Forbryterne kan vise seg å være et dyr – eller for den saks skyld en gnarr – noen utrivelige, nøkklignende og slimete vesener, som vokser opp som muldvarper i menneskefamilier.

Det usynlige barnet (Cappelen Damm, 2022) av Tove Jansson egner seg også godt. Dette er fortellingen om Ninni som er blitt gjennomsiktig etter at noen har behandlet henne veldig dårlig. Hun trenger å bli sett av andre for å bli synlig. Med varme og omsorg fra Mummifamilien kommer hun sakte, men sikkert til syne igjen.

Mitt siste forslag er Et sprang i tiden (Cappelen Damm, 2018) av Madeleine L'Engle, fra 1962. Historien handler blant annet om hvordan mennesket i møte med ondskap kan overkomme egne begrensninger og redsler for å nedkjempe de mørke kreftene. Dette er en spennende og engasjerende fortelling om nødvendigheten av å stole på, respektere og elske seg selv.

Tips til aktiviteter

Halloween er en tid for å feire naturens skiftende årstider. I steinerpedagogiken er det en vektlegging på å knytte barna til naturen. 

Det finnes mange hyggelige aktiviteter du kan gjøre med klassen din om høsten. En tur i skog og mark er det enkleste. Elevene kan plukke eikenøtter og kastanjer som de kan pynte med. Gjør elevene oppmerksomme på alle fargene og luktene i skogen. Er de annerledes nå enn fra hvordan det var i sommer? Da får dere garantert en god samtale om naturens livssyklus.

Å lage lanterner er en fin aktivitet. Dette kan gjøres på mange måter. En enkel måte å gjøre det på er å lime fargerikt silkepapir på et syltetøyglass med et te-lys i bunn. Du bruker tapetlim, vann og en pensel til å feste papiret fast. Resultatet blir alltid bra, selv om det blir litt søl.

Mange steder blir det arrangert lysvandringer. Høsten er tiden hvor dagene blir kortere og mørket faller tidlig. En lysvandring med egne lykter kan hjelpe barn å overvinne mørkefrykt og feire lysets kraft i mørketiden.

Halloween kan bli en meningsfull feiring med tid for refleksjon, takknemlighet og en dypere forståelse av livets syklus. Det kan også bli en feiring for for knask og knep og kommersielle krefter.

Ikke bare gresskar

Gresskaret har blitt selve symbolet på Halloween. Men i tidligere tider var det ikke denne grønnsaken som ble pyntet. På slutten av 1800-tallet pyntet man gjerne utskårne kålhoder, såkalte Jack-o'-lantern (se bildet under). Kålroten er mye skumlere enn noe gresskar jeg har sett.

Utskåret kålrothode fra begynnelsen av 1900-tallet
(rannpáirtí anaítnid/The Museum of Country Life, Irland.)

I Europa var det vanlig å bruker, neper, beter og kålrot, mens gresskaret ble brukt i USA. Men i USA var uthulede gresskar opprinnelig assosiert med innhøstingstiden generelt, ikke nødvendigvis bare halloween. På slutten 1800-tallet ble gjerne en tent jack-o'-lantern brukt som dekorasjon for Thanksgiving-festen.

Gresskarlyktene har opprinnelse i myten om lyktemenn. Lyktemenn har dukket opp i myter og legender i flere hundre år.

Navnet "jack-o'-lantern" var opprinnelig en betegnelse for nettopp fenomenet lyktemann eller narreild (ignis fatuus), som man kan se nær myrer. Dette uttrykket er kjent fra Øst-England fra 1660-tallet.

Det finnes flere vitenskapelige forklaringer, som at lysene kommer fra sumpgass fra forråtnelsesprosesser i myr, fra fosforiserende gasser, eller fra selvlysende insekter. Men de er ikke like nifse og spennende som forklaringene vi finner i mytene.

På engelsk kalles dette Will o' the wisp. Navnet spiller både på naturfenomenet Will o' the wisp, men også på irske legender om lurendreieren Jack. Felles for disse fortellingene er at Jack etter sin død hverken slipper inn i himmelen eller i helvete, og nå streifer rundt med en lykt gjort av en uthulet bete og litt kull han har fått med seg fra djevelen.

Ifølge folketroen var lyktemenn barn som var døde uten å ha blitt døpt, og som siden streifet omkring for å lokke folk på villspor.

Men lyktemannen kan også vise deg vei selve skatten, som i sangen nedenfor.