Hastverk er lastverk når det gjelder kunstig intelligens i skolen

Hastverk er lastverk når det gjelder kunstig intelligens i skolen. Styreleder i Landslaget for norskundervisning, Liv Cathrine Krogh, advarer mot ukritisk innføring av KI i skolen. Mens politikere krangler om tempoet i innføringen av KI i skolen, etterlyser lærere en grundigere diskusjon.

Av Martin Johannessen / Illustrasjon: Get Archive

Før vi implementerer KI i stor skala i skolen, må vi ha gode svar på en rekke spørsmål. Hvilke fag og årstrinn er best egnet? Hvordan kan vi sikre pedagogisk forsvarlig bruk? Hvilke etiske dilemmaer må vi ta hensyn til?

- Og igjen skal det gå så fort som mulig når generativ KI skal inn i skolen, helst overalt med en gang, uten å se til hvilke fag som kan bruke det til hva og på hvilke årstrinn, skriver Liv Cathrine Krogh. Hun er styreleder i Landslaget for norskundervisning (LNU).

Sju av ti studenter som bruker KI, bruker det til å få forklart tema og pensum, mens bare to av ti bruker det til å generere tekst, viser Studiebarometeret for 2023. 12% oppgir at de bruker KI ofte, 25% oppgir at de bruker det av og til.

- Nesten halvparten bruker det ikke. Tygg på den, du som gjentar til det kjedsommelige at fordi dette er kommet for å bli, må det inn i den stappa fulle skolen med en forbanna gang, skriver Krogh.

Martin Farstad Jenssen er lektor ved Lillehammer vgs og styremedlem av Norsk lektorlag Innlandet. Han mener også at “KI er kommet for å bli” er en floskel. Han er kritisk til det han mener er en innføring av språkmodeller i skolen som er basert på floskler og tomme fraser, men ikke på vitenskap.

Høyre mener Ap og regjeringen er en KI-sinke i skolen. Ap mener Høyre går for fort frem - og vil forby rene skjerm-skoler. Hva med å snakke med lærerne som faktisk bruker generative verktøy i undervisningen. Kanskje de har noen gode råd?

At politikerne velger en polariserende og konfronterende debatt er synd. Det vi trenger er en nyansert debatt, der alle sider av saken blir diskutert og analysert. En sak har alltid mer enn to sider. Å skynde seg er ikke en særlig smart løsning.

– Altså, regjeringen tar ikke lederskap. De kan ikke lukke øynene for at kunstig intelligens har blitt en del av skolehverdagen, sier Linda Hofstad Helleland (H) til VG. Hun er engstelig for å havne bakpå.

– Oslo har jo greid dette selv. Fordi de ikke har tid til å vente på staten. Der har de utarbeidet retningslinjer etter en pilotering på bruk av KI som de har hatt på noen skoler.

Elise Waagen (Ap) har merket seg Osloskolens raske KI-grep, og tror ikke at å skynde seg er det rette å gjøre.

– Jeg er skeptisk til det, det må jeg si. Jeg ser jo at dette er noe av det som sikkert kommer til å prege skolehverdagen i årene som kommer, og at elevene må lære seg det. Men når jeg ser at det tas i bruk såpass raskt og i så lav alder, så tror jeg det er grunn til å skynde seg langsomt og være kritiske.

Det er viktig å involvere lærere i diskusjonen og lytte til deres erfaringer med bruk av KI i undervisningen. En nyansert debatt med fokus på alle sider av saken er nødvendig for å finne en hensiktsmessig vei videre. Å skynde seg for fort er risikabelt, men å ignorere potensialet til KI i utdanningssystemet er heller ikke et alternativ.

Før vi implementerer KI i stor skala, må vi blant annet ha gode svar på følgende spørsmål:

• Hvilke fag og årstrinn er best egnet for bruk av KI?
• Hvordan kan vi sikre at KI brukes på en pedagogisk forsvarlig måte?
• Hvilke etiske dilemmaer må vi ta hensyn til?

Det er også en rekke andre spørsmål som må besvares når vi vurderer å bruke KI-verktøy i vår virksomhet:

• Hvordan ville dette påvirke læreres eller lederes ansvar og beslutningstaking?
• Hvilke sekundære og tertiære effekter kan vi oppleve?
• Hvis vi bestemmer oss for å bruke et KI-verktøy, hvilken verdi vil det tilføre?
• I hvilken grad kunne vi fortsatt ha større nytte av menneskelig samarbeid?
• Hvordan kan vi forbedre verdien av denne oppgaven gjennom teamarbeid?
• Hvordan kan implementeringen av dette KI-verktøyet ha en positiv innvirkning på vår egen handlingskraft?

En viktig refleksjon er dessuten: Hvis en lærer bruker språkmodeller for å komme frem til et resultat raskere, selv om resultatet er av høyere kvalitet enn å gjøre det uten KI-samarbeidet, tar vi da mindre eierskap til det som har blitt generert? Føler vi oss mindre tilknyttet hvis det ikke er lagt noe arbeid bak?

Nytteverdi, hastighet og bekvemmelighet kan potensielt senke dømmekraften.Jeg tror det er smart å senke tempoet, reflektere over disse spørsmålene og utforske dem med teamet ditt, før du implementerer KI-verktøy i større skala.

----------------------------------------------------------

👉 Kunstig intelligens i skolen: Hold deg oppdatert på de siste trendene og diskusjonene om kunstig intelligens i skoleperspektiv. Tips gjerne en venn eller kollega!