Lærlingplassgaranti er en investering i fremtiden

Yrkesfagelevene fortjener en læreplassgaranti. Det er viktig å sikre at alle elever på yrkesfag har muligheten til å fullføre utdanningen sin og få en god jobb i fremtiden. En læreplassgaranti vil bidra til å gjøre dette mulig.

Av Martin Johannessen / Bilde: Wikimedia Commons

Læreplassgaranti er en nødvendig investering i fremtiden. Norge trenger fagarbeidere i alle bransjer, og en læreplassgaranti vil bidra til å sikre at vi har nok fagarbeidere i fremtiden. Dette vil være positivt for både økonomien og samfunnet.

Du får fagbrev eller svennebrev når du har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram og vært lærling i en bedrift. Du går først på skole, og deretter har du (kanskje) opplæring i bedrift. 

Det vanligste er å ta to år på skole og to år i bedrift, men dette varierer avhengig av hvilken utdanning du tar. Etter endt opplæring i bedrift tar du en svenneprøve eller fagprøve. Når du har bestått denne, får du fag- eller svennebrev.

Men bare hvis du er så heldig å få en lærlingplass. Det er nemlig ingen garanti. At ikke alle elever på yrkesfag er garantert en lærlingplass, er urettferdig sammenlignet med andre utdanninger.

Det er lite motiverende å begynne på et utdanningsløp uten å ha en garanti for å kunne fullføre den.

Vi trenger fagfolk

Vi trenger å utdanne sveisere, mekanikere, platearbeidere, helsefagarbeidere, tømrere, frisører, malere, murere, flisleggere, rørleggere og elektrikere. Vi trenger rett og slett flere fagarbeidere, men for å utdanne disse trenger vi flere lærlingeplasser. Det må være førsteprioritet. Elevene på yrkesfag må garanteres en lærlingplass.

Ønsker vi folk med fagbrev må vi gjøre noe med muligheten for lærlingplass. Jeg har selv en her i huset som ikke fikk plass til tross for høye karakterer. Er det ikke lærlingplass å få, blir det heller ikke noe fagbrev.

Da er det alternativet å ta påbygg og gå via universitetet, den såkalte y-veien. Men opptak til disse studiene forutsetter også at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Du kan riktignok få deg en ingeniørutdanning, men da må du skille deg ut og ta en master. Master-syken kan derfor bli en trussel mot differensiert yrkesutdanning.

- Hvis akademisk utdanning bare blir en silingsmekanisme på arbeidsmarkedet, da er vi ille ute. Folk skal jo helst studere enten fordi de vil lære noe, eller fordi samfunnet trenger en viss kompetanse. Ikke for å hevde seg i kampen mot andre, skriver Mímir Kristjánsson (Rødt) på Facebook.

Vil vi har et mastersykt arbeidsliv eller fagfolk som kan gjøre jobben sin også i fremtiden?

Jeg har et forslag til tema for valgkampen: Lærlingplassgaranti nå!

Alle fortjener en sjanse til å lykkes. En læreplassgaranti er en måte å gi alle elever på yrkesfag en sjanse til å lykkes. Det er viktig at vi gir alle muligheten til å fullføre utdanningen sin og få en god jobb, uavhengig av bakgrunn eller forutsetninger.

Samfunnskontrakten

Hvert år står flere tusen søkere uten læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. Tall fra 2020 viser at hele 25 prosent av dem som søkte læreplass ikke fikk lærekontrakt. Det betyr at nesten 7000 søkere sto uten læreplass, og av disse var over 4000 ungdommer.

Samtidig som mange ungdom står uten læreplass, er det bransjer som oppgir at de mangler lærlinger og lærebedrifter som ikke får tak i de lærlingene de har behov for, skriver NHO i kompetansebarometer 2019.

I 2021–22 var det 28 100 godkjente lærebedrifter i Norge. Likevel, i skoleåret 2019-2020 var det cirka 8000 som ikke ikke hadde tatt inn lærlinger.

– Det er et problem for den enkelte elev, men også et samfunnsproblem når mange elever begynner på en yrkesfaglig utdanning de i realiteten ikke kan fullføre på grunn av mangel på læreplasser. Derfor foreslår regjeringen at fylkeskommunene skal få 370 millioner kroner for å opprette læreplassgarantier og kvalifisere og yrkesfagelever til læreplass, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i 2021.

Forslaget er blant annet en oppfølging av Samfunnskontrakten for flere læreplasser som partene i arbeidslivet har sluttet seg til. I Samfunnskontrakten forplikter alle seg til å gjøre en ekstra innsats for å få yrkesfagelevene vi vet sliter med å få læreplass ut i læra.

Flere får lærlingplass

Kanskje er det slik at regjeringens millioner har ført til at flere får lærlingplass. Tallene peker hvert fall oppover.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i 2021-2022 ble inngått 25 000 nye lærekontrakter. Det er 400 flere enn året før. 29 000 tok fag- eller svennebrev, det er 500 færre enn året før. 

Det er flest nye lærlinger i teknologi- og industrifag. Fra året før økte tallet på nye lærlinger med nesten 15 prosentpoeng, eller mer enn 700 lærlinger.

81 prosent av søkerne hadde ved utgangen av 2022 fått en lærekontrakt. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra året før og er den høyeste andelen som er registrert siden målingene startet i 2011. Fortsatt er det 19 prosent som står uten lærling plass. Det tilsvarer hver femte elev.

Mer penger i potten
Det er også forskjeller mellom fylkene i hvor stor prosentandel av søkerne som fikk lærekontrakt i 2022. I Rogaland og Agder fikk omkring 85 prosent av søkerne en lærekontrakt, mens 73 prosent fikk lærekontrakt i Vestfold og Telemark. Sammenlignet med 2021 har andelen søkere som har fått læreplass, økt i ti av elleve fylker.

Disse tallene og økningen er vel og bra, men det er fortsatt ingen garanti.

– Regjeringen vil at flere skal få læreplass og fullføre videregående opplæring. Med denne satsningen styrker vi fylkeskommunenes mulighet til å opprette læreplassgarantier og til å følge opp elever som sliter med å få læreplass. Målet er at flere fullfører og består videregående opplæring og kommer ut i arbeid, sier Brenna.

Her skulle jeg ønsket at hun byttet ut "flere skal få" med "alle skal få", og at "flere fullfører" skulle blitt byttet med "alle fullfører".

Også i årets statsbudsjett er det satt av betydelige midler til yrkesfagløftet. 460 millioner kroner, som er en økning på om lag 90 millioner kroner fra året før, skal gå til blant annet å styrke arbeidet for flere læreplasser, bedre formidlingen og kvalifisere flere elever til læreplass.

Lærlingplassgaranti nå!
Alle elever på yrkesfag bør garanteres en lærlingplass. Det er viktig av minst tre grunner.

For det første er det rettferdig. Elevene har jobbet hardt for å komme inn på yrkesfag, og de fortjener å kunne fullføre utdanningen sin.

For det andre er det nødvendig for å sikre at vi har nok fagarbeidere i fremtiden. Norge trenger fagarbeidere i alle bransjer, og vi må gjøre det attraktivt for unge mennesker å velge yrkesfag.

For det tredje er det samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er høy etterspørsel etter fagarbeidere, og de har gode lønninger. Det betyr at de bidrar til å øke skatteinntektene og redusere behovet for sosialhjelp.

Jeg oppfordrer regjeringen til å innføre en læreplassgaranti for alle elever på yrkesfag. Det er en viktig investering i fremtiden.

Her er noen konkrete forslag til hvordan en læreplassgaranti kan gjennomføres:

• Regjeringen ber lærebedrifter om å ta inn flere lærlinger
• Regjeringen styrker den økonomiske støtten til lærebedrifter som tar inn lærlinger
• Regjeringen samarbeider med fylkeskommunene og kommunene for å få flere lærlingplasser
• Regjeringen fortsetter å sette av betydelige midler til yrkesfagløftet på statsbudsjettet
• Regjeringen innfører en garanti som gir alle rett til lærlingplass!

Jeg håper at regjeringen vil ta tak i dette viktige problemet. Lærlingplassgaranti er en god måte å sikre at alle elever på yrkesfag får muligheten til å fullføre utdanningen sin og få en god jobb i fremtiden.

Les også:

Slik søker du lærlingplass i ditt fylke