Pedagogisk idé eller byråkratisk maskineri?

For mer enn 70 år siden advarte forfatteren Jens Bjørneboe mot at skolen kunne forvandles til en kunnskapsfabrikk. Er dette nettopp det som har skjedd? I dagens skole står stadig mer på spill: dokumentasjon, standardiserte prøver og et økende byråkrati tar stadig større plass.

Av Martin Johannessen - foto: Wikimedia Commons

"For at en levende skole skal kunne eksistere, kreves der fire forskjellige ting: barn, foreldre, lærere og en pedagogisk idé. Hvis én av delene mangler, da kan man lage en kunnskapsfabrikk, men aldri i livet noen skole."

Dette skrev forfatter og daværende steinerskolelærer Jens Bjørneboe, i tidsskriftet Ny skole i 1952.

Bekymringen for at skolen kan forvandles til en "kunnskapsfabrikk" hvor den pedagogiske idéen blir underordnet byråkrati og standardisering, er en problemstilling som fortsatt er aktuell. Kanskje mer enn noen gang.

Det mest interessante her er den pedagogiske idéen. Kan vi hevde at den offentlige skolen har sine røtter i en pedagogisk idé? Eller har dette blitt erstattet av et stadig voksende skolebyråkrati med mer dokumentasjonsplikt og flere standardiserte prøver og skjemaer?

Kan vi hevde at den offentlige skolen er blitt et samlebånd, der kunnskap blir servert i et jevnt tempo, testene gjennomføres til faste tider, og det er lite rom for fleksibilitet og eksperimentering? Eller blir det for drøyt?

Steinerskolen

Jens Bjørneboe peker på Steinerskolen når han etterlyser en pedagogisk idé i den offentlige skolen. Tre sentrale idéer i steinerpedagogikken er helhetlig utvikling av barnet, lære gjennom erfaring og elevens indre motivasjon og personlig utvikling. All læring skal bearbeides kunstnerisk.

Steinerpedagogikken fokuserer på barnets utvikling som en helhet – fysisk, følelsesmessig, intellektuelt og åndelig. Undervisningen er tilpasset barnets ulike utviklingsstadier, med vekt på å nære kreativitet, kunstnerisk uttrykk, sosialt samspill og praktiske ferdigheter i tillegg til akademiske fag.

I steinerpedagogikken legges det vekt på erfaringsbasert læring, der elevene utforsker og lærer gjennom konkrete opplevelser, praktisk arbeid og kreativ aktivitet. Dette inkluderer bruk av kunst, musikk, håndverk og bevegelse som en del av den daglige undervisningen, for å stimulere elevenes fantasi og forståelse på en dyptgående måte.

Steinerpedagogikken vektlegger å støtte elevenes indre motivasjon og individuelle vekst. I stedet for standardiserte tester og karakterer, tilrettelegges undervisningen slik at hver elev kan utvikle seg i sitt eget tempo og oppdage sin egen vei, med læreren som veileder snarere enn instruktør.

Disse idéene er ikke tilstede i den offentlige skolen.

Hva "normal" progresjon?

Historisk sett har den norske skolen vært inspirert av opplysningstiden og idealer om likhet, demokrati og dannelse. Men i takt med at samfunnet har endret seg og kravene til skolen har økt, har det også blitt mer fokus på målbare resultater og standardisering. De siste årenes skoledebatt befrefter dette.

En faktor som har påvirket den pedagogiske idéen i skolen er PISA-undersøkelser og internasjonale sammenlikninger. Et økt fokus på rangeringer og sammenlikninger med andre land har ført til mer vekt på standardiserte tester og målbare resultater.

Noe som er mer sjokkerende enn det såkalte PISA-sjokket er konsekvensene det fikk for norsk skole.  Etter PISA-undersøkelsen i 2001 skjedde det flere negative ting med norsk skole.

- Resultatene ble brukt til å legge press på elever. De skulle lære fortere og timetallet skulle opp. Det ble testing, måling av lesehastighet, og forventninger om "normal" progresjon. Læringstrykket flyttet konkurranse og prestasjonsorientering til sentrum i skolen, også for de yngste, sier Simon Malkenes i et intervju med Utdanningsnytt.

Man kan jo undre seg over hva "normal" progresjon er i skolesammenheng (eller menneskesammenheng): Malkenes sier:

– Barn modnes i ulikt tempo og lærer på ulike måter. Lærere vet at noen femåringer er som fireåringer og noen seksåringer er som sjuåringer. Men når læringstrykket betyr mer enn hensynet til barnet, får lærere og elever et problem.

En annen faktor er digitalisering. Den digitale utviklingen har åpnet for nye læringsformer, men har også ført til nye utfordringer knyttet til skjermbruk og digitale verktøy. Overdreven skjermbruk kan dessuten føre til redusert konsentrasjonsevne og søvnproblemer.

Lærerne står overfor en stadig større oppgave med å integrere digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i undervisningen. Samtidig må de være bevisste på de potensielle negative konsekvensene. 

Et stadig voksende byråkrati og flere administrative oppgaver som har ført til at lærerne får mindre tid til å fokusere på undervisningen og elevenes læring er en tredje faktor. Man kan nesten si at dokumentasjon er blitt viktigere enn undervisning.

Er dette en hensiktsmessig skole for barn og ungdom i dag? Lærer elevene mer av flere prøver? Det er ingen enkel fasit på spørsmålet om elever lærer mer av flere prøver. Forskningen forteller oss at prøver kan være et nyttig verktøy for både elever og lærere, men at det er viktig å bruke dem på en hensiktsmessig måte.

Det er både fordeler og ulemper med prøver i skolen. Prøver kan gi verdifull tilbakemelding til elever og lærere om hva som er lært, og hva som fortsatt trenger mer arbeid. De kan også motivere elever til å jobbe mer målrettet, og bidra til at alle elever tilegner seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter.

Samtidig kan for mange prøver ha ulemper. Det kan føre til at elever fokuserer mer på å bestå prøvene enn på å virkelig forstå stoffet. I tillegg kan det øke stressnivået både hos elever og lærere, og begrense lærernes mulighet til å benytte mer varierte undervisningsmetoder.

Hva er en god skole?

En god skole er mer enn bare et sted hvor man lærer fag. En god skole skal også bidra til elevenes personlige utvikling, gi dem mulighet til å utvikle sosiale kompetanser og forberede dem til å være aktive samfunnsborgere.

For å oppnå dette er det viktig å ha en klar pedagogisk idé som vektlegger elevenes aktive medvirkning: Elevene skal være aktive deltakere i sin egen læringsprosess. Alle elever skal føle seg sett og verdsatt, uavhengig av bakgrunn eller evner.

Foreldre og lærere må samarbeide for å gi elevene den beste oppfølgingen. Læring skal ikke bare skje i klasserommet, men også gjennom ulike aktiviteter og prosjekter.

Jens Bjørneboes tanker om skolen er fortsatt relevante i dag. Skolen er ikke bare et sted for å tilegne seg kunnskap, men også et sted for personlig vekst og utvikling. For å sikre at skolen fungerer godt for alle elever, må vi ha en klar pedagogisk idé som vektlegger både kunnskap og dannelse.

👉 Les også:

Hva dagens norsklærere kan lære av "Jonas" - av Knut Hoem
- Den norsklærer som ikke formidler "Jonas" til sine elever, har forsømt sitt oppdrag.

Salamandertesten: om barn, skole og Jens Bjørneboes "Jonas" - av Simon Malkenes

- Det er mulig å tilrettelegge for en skolehverdag som rommer både barndommens egenverdi og barns naturlige livsutfoldelse.

Simon Malkenes tar et oppgjør med læringstrykket i småskolen i ny bok
– "Jonas" handler om oppdragelse og utdanningssystemets rolle i å frembringe lydige og lojale mennesker.